SK 8315 OSL-FARDet absurde.Å sitte i en blytung maskinmed åtte tusen meter ingenting mellom meg og hard, kald jordÅ se ut av et lite vinduog se jordens overflate bue seg svakt langs horisontenÅ iakkta det blåsvarte hav og lyseblå himmelgli over i hverandre når mørket senker segHavet blir himmel og himmel blir hav, flyet er tungt i luften men flyr likevel, klodens omriss ligner støvete globuser i klasserom for mange år sidenVi sveverVi svever i ingentingMangehundre tonn svever i ingentingSolnedgangen er mørkeblå ogmer absurd kan det neppe bli ogen elefant nærmer seg lydmuren hvilende på ingentingmens flyvertinnen byr på GT. Skal det være en hvitvin, sir?Mer absurd kan det neppe blidet rasjonelle menneske lar hemningene fallePappa, er du der?Pappa, kan du høre meg?