Nok en dag er gått - og har lagt meg på kontoret i egen seng (der har jeg sovet siden vi flyttet hit i 2002)....mange syns sikkert det er rart å ikke sove på samme rom, og jeg har vel kommet til den samme konklusjonen selv nå....sent vil kanskje noen si..I morgen er eldstemann 6 år - "pappa, si meg..hva får jeg egentlig til gave i morgen?"...vi skal ha barnebursdag med masse under, familieselskap og middag etterpå...da er det viktig å holde på fasaden..gud hvor jeg er lei av å høre om doble garasjer, herregårdsstein, hytter og nye biler...og INGEN andre har problemer (iallefall ingen som de snakker om)..samfunnet vårt har blitt veeeldig enspora..jo mer en stakkars klarer å presse inn i løpet av en uke jo bedre er det- eller er det det? Vel, vi har problemer så det rekker for hele gjengen. Samlivsproblemer er ikke lett - og jeg er ikke den som gir meg så lett heller, men vi sliter nå ja..og da dreier det seg veldig mye om hvem sin feil det er...men er det noens feil da? eller hva hjelper det at noen får skylda dersom ekteskapet ryker?nei, nå får jeg lese litt i alkymisten (anbefales) - den er god når vanskelige beslutninger skal tas..see u