Dette har jeg utrettet i dag:
Jeg har värt hos legen, gruet meg, var litt utolig for at han ikke skulle ta meg på alvor. Men det gjorde han, han var faktisk veldig tilmöteskommende. Jeg fikk både terapisesjoner og antidepresiva. Jeg forklarte som det var egentlig, at jeg merker at jeg er deprimert igjen og isolerer meg. Jeg sa at det viktigste er for meg nå å bli kvitt spiseforstyrrelsene. At min overvekt förer til at jeg mister selvtilliten totalt og at jeg ikke ser noen mening med noen ting
Det er så mye jeg vil skrive om når jeg setter meg ned nå. Men hver gang jeg setter meg ned for å skrive noe, så stryker jeg det ut igjen, fordi det passer liksom ikke inn i bildet mitt om hvordan bloggen skal väre. Jeg vil liksom ha en kul blogg, som andre vil lese. Og derfor pröver jeg å anpasse det jeg skriver. men jeg tar meg selv på fersken hvertfall. Nei, nå får jeg bare pröve å väre meg selv. Skrive det jeg vil, samme om det er språklig dårlig eller kjedelig å lese. Jeg vet ikke engang om
Jeg har hatt spiseforstyrrelser så lenge jeg kan huske, spiseforstyrrelser da i form av overspising. På gymnasiet ble jeg overvektig, og siden da har det holdt i seg, med et par unntak når jeg har på en eller annen måte gått ned i vekt. Jeg har aldri klart å slanke meg de tusen gangene jeg har prövd, men de gangene jeg har gått ned i vekt har det värt nye hendelser i livet mitt som har tatt fokus bort fra mat.
I kveld har jeg overspist igjen. Nå som jeg er arbeidsledig er det nesten umulig å
Jeg skal visst få tid i morgen allerede. sa at jeg var deprimert og hadde spisefortyrrelser. sa at jeg hadde gått i terapi för og det hadde hjulpet. At det var det jeg ville nå også, men at jeg ikke hadde råd til å gå privat. At jeg eventuellt også ville begynne på antidepressiva om legen syns det var greit. Jeg vet ikke om det funker. jeg har gått på antidepressiva för, men jeg har alltid sluttet med det av en eller annen grunn.
Sånn som nå föler jeg meg ikke lei meg, jeg er liksom på null.
Föler meg mye bedre nå etter at jeg hadde sangtime med den nye eleven min. Han syns det var superinteressant og ville komme tilbake igjen, han ville også at dattera hans skulle gå for meg. Da fikk jeg litt av selvverdien tilbake. Jeg tenkte ikke på hvor tjukk og mislykka jeg var, fordi han var jo tjukkere en meg men like glad fordet. Han har til og med spillejobber. Om han har det så kan vel jeg også klare å få det.
Endelig litt lys i tunellen
