Gå til innhold

Blogger

 

Ny uke :)

Ja, nå er det en ny uke å vi prøver mer. Jeg tørr ikke ta mål idag for å se skaden Har ikke vært særlig flink uken som har vært. Motivasjonen datt i do. Men nå føler jeg den er tilbake. Problemet er bare maten. Det å lage sunn middag er greit. Men når jeg ska spise alene synes jeg det er kjedelig. Tips på rask og sunn lunsj eller frokost?! I går gikk vi hvertfall en tur med vognen. Deilig å komme seg ut litt. Men kjennes jeg har dårlig kondis. Det var tungt. Men godt når vi var ferdige. Idag er det kyllingfilet, karriris med mais og paprika på siden til middag. Mmm

Bubble89

Bubble89

 

pas encore vu

Ein gong iblant kan eg vere i gong med å gjere noko, eller på veg til å gjere noko, og så går det plutseleg opp for meg at eg aldri har gjort akkurat den tingen før. At eg gjer akkurat dette for aller fyrste gong i heile det (nesten) 21 år lange livet mitt akkurat her og no. Som regel er den tanken flyktig. Litt som kjensla av déjà vu forsvinn tanken like brått som den kom, og så har eg gjerne gløymt heile situasjonen nokre minutt etterpå. Men i dag fekk eg fanga tanken og teke vare på den. Og så tenkte eg mykje på det heile dagen. Aller først sto eg og grov potetåker. Ikkje det at det er noko spesielt spesielt med akkurat det, og veldig mange har vel vore med på å setje eller plukke poteter i ein eller annan skala ein eller annan gong, men medan eg sto der og grafsa i jorda gjekk det opp for meg at eg aldri før har vore med på å "starte" ein åker. Javisst, eg har rota litt i jorda og sett potetene og plukka dei seinare, men eg har aldri før forvandla ei attgrodd skråning eller mark til ein fin og flott potetåker. Stått der og jobba med trælete nevar og sol og regn om kvarandre i andletet, heilt til armane kjendest som slappe fiskebollar. Det gjekk opp for meg at det faktisk var ganske fint, når alt kom til alt. Seinare ville tilfeldigheitene ha det til at eg skulle grave ei grav. Før eg visste ordet av det var eg i full gong med å grave grava til ei søye som diverre ikkje fekk leve gjennom sommaren, og medan eg sleit meg nedover i fuktig og tung jord fann eg ut at eg aldri før har grave ei grav til noko større enn ein katt. Eg har ikkje eingong prøvd å grave eit hol som er stort nok til at noko større enn ein katt kan passe nedi. Og så sto eg der plutseleg i ei sjølvgrava grav, og det einaste som sto i hovudet på meg var det gamle ordtaket den som grev ei grav for andre, fell sjølv i den og eg håpte veldig på at det ikkje stemte. Det kan ha vore unnataket som bekrefta regelen, men akkurat i dag var det i alle fall berre sauen som havna i grava eg grov. Og godt var det, for for min del sto det meir graving på programmet. For aller første gong har eg dyrka jordbærplantar heilt frå dei var frø, og i dag fekk dei flytte frå gamle tekanner til gamle ammunisjonskasser. Eg håparhåparhåpar at dei likar seg der og veks seg store og fine, for eg har aldri gjort dette før og anar eigentleg ikkje korleis. Alt det nye som eg har gjort for aller fyrste gong har i dag handla om jord. Og graving. Og eg kan ikkje la vere å tenkje på om kvar dag er like ny som denne. Fins det eigentleg dagar der eg ikkje gjer noko som helst for fyrste gong i livet? Uansett kor smått det er, eller kor ubetydeleg det kjennest, så kan det kanskje vere noko å hugse på. At livet går framover, og at vi gjer nye ting sjølv om vi ikkje lenger er to år og lærer å bruke potte. Eg skal prøve å hugse dette meir framover og til og med fokusere på å gjere heilt nye småting og storting. Det som kan vere heilt daglegdags for andre kan jo vere flunkande nytt for deg og meg, og det synest eg at vi kan glede oss over. For det er jo fint, er det ikkje? Dagdraum

Moscato

Moscato

 

Alkohol - en venn eller fiende?

Helg er for mange synonymt med "fylla". Venner og bekjente samles for å sosialisere seg; flørte, le, opprette nye bekjentskaper og er man riktig heldig(?) ender kvelden med sex. Hva er det som gjør at vi ikke kan gjennomføre dette helgeritualet uten alkoholen som nærmeste holdepunkt? Vi er da sosialt intelligente vesener som er fullt kapable til å sosialisere oss i hverdagen uten å være beruset, så hva er det som gjør at mange av oss absolutt skal ty til alkoholen i helgene? Det verste er at at jeg kunne fint dratt ut på byen eller på fest uten vinflaska, men de gangene jeg gjør dette kommer gruppepresset. Folk insisterer liksom på at jeg også må drikke. Det andre er at man "blir jo så kjedelig" når en selv er edru og de andre er fulle. Eller er det de andre som blir teite, mens jeg bare er meg selv? Det er jo faktisk ikke gøy å være den eneste som er edru på fest. Jeg klarer hvertfall ikke det. Da registrerer jeg hvor ekstremt irrasjonell og bekymringsløs man blir. Ingenting betyr noe, samtidig betyr alt noe. Det jeg mener da er at det finnes ingen bekymringer. Alt er bare fantastisk, samtidig kan den minste lille ting snu alt til det negative. Krangler kan oppstå, en blir mer aggressiv (dette gjelder spesielt menn som også ofte tyr til vold i påvirket tilstand), vi gjør ting vi angrer på senere... Kort sagt; dømmekraften er rett og slett redusert til det minimale. Og for noen det ugjenkjennelige. Noen av oss forandrer nesten personlighet. I tillegg til alt dette må det mest ubehagelige fram i lyset, det vi "glemmer": Det er ikke sunt for kroppen. Alkohol er reinspikka gift, og hver eneste gang kjenner vi hvilken negativ effekt den har på oss. Det er ikke som røyking, som vi VET er farlig, men vi kjenner det ikke. Det er ingen synlige, direkte bivirkninger der og da. Men alkoholen merkes. Den gir deg kvalme, hodepine, svetting, lavt energinivå... Noen merker det mer enn andre, men det er tydelig at den stakkars kroppen jobber for harde livet med å skylle ut det giftige stoffet. I en artikkel på helsedirektoratets hjemmesider står det følgende: Alkoholen passerer lett fra blodet til alle kroppens organer og videre gjennom membranene som omgir enkeltcellene som organet består av. Derfor er alkoholen å finne i hver eneste av kroppens celler kort tid etter at den er drukket. Hver eneste hjernecelle, muskelcelle, hudcelle osv. vil altså inneholde alkohol etter at vi har drukke, og det samme vil være tilfellet for alle cellene til et foster som befinner seg i livmoren til en gravid kvinne som inntar alkohol. Dette er ikke hovedsaklig ment som noe skremselspropaganda fra min side, men noe jeg hadde lyst til å finne ut mer om etter nok en fyllekule, og deretter skrive om som en liten huskelapp til meg selv. Jeg er ikke én av de som rammes hardest av fyllesjuken, men jeg kjenner det på kroppen og jeg merker at det ikke er bra for meg. Sånn som i dag hadde jeg egentlig planlagt å trene, men etter gårsdagens eskapader kunne jeg ikke og orket selvsagt ikke det. Så framover skal jeg prøve å drikke mindre og lære meg å ha det gøy selv om jeg er sammen med folk som drikker. Jeg vil at kroppen min skal holde seg sunn og frisk, og alkohol er ikke noe jeg er fullstendig avhengig av å ha i livet mitt til enhver tid. Jeg har ingen planer om å slutte å drikke, men i mindre doser. I disse tider er "alt" helsefarlig, og vi kan ikke gå rundt og være redde hele tiden. Men å lytte til kroppen er aldri dumt - du skal ha den hele livet! Hvis du lytter til den så vil du kjenne det når noe ikke er bra for deg, og da er det opp til deg selv å gjøre noe med det.

skorpio

skorpio

 

Flytte hjemmefra og er 18 år hjelp!:D

Hei, det har seg sånn at jeg vil flytte hjemmefra, jeg er 18 år, vil flytte til stavanger, men har ikke penger, og vet ikke hvor jeg kan skaffe, og foreldrene mine er gjerrige, så null håp der. er NAV en mulighet. jeg skal ikke gå skole neste år, siden jeg har ikke meldt at jeg skal flytte til folkeregisteret. så det jeg lurer på er da om jeg kan få penger et sted til å komme til stavanger fra oslo/østfold og så få en leilighet der til jeg kan begynne å jobbe evt. siden jeg kan jo ikke få jobb med en gang jeg flytter dit, og selv om jeg gjør det så må jeg gå 1 måned uten å spise lol:D

trolol

trolol

 

Deilig sunn middag :)

I går lagde jeg en deilig sunn middag. Det var helt sykt godt Kyllingkjøttdeig, spinat, snøfrisk, lasagneplater, rødløk og parmesan. Mmmmmm.. Leken ligger nedenfor. Dette må dere virkeig prøve :D http://www.dinmat.no/Finn-oppskrifter/Oppskrifter/Middag/Fj%C3%A6rkre/Kylling/Canelloni-med-kyllingkj%C3%B8ttdeig

Bubble89

Bubble89

 

Orden i sysakene

No som eg endeleg er ferdig med å fikse arveskrinet mitt, har eg omsider fått eit system i alt rotet mitt! Sjå her for detaljar og før- og etter-bilete.

Moscato

Moscato

 

Farlig å være sårbar?

Hvordan har det seg at noen mennesker har vanskeligere for å vise sine sårbare sider enn andre? Jeg forstår såpass at det er selvsagt veldig individuelt og det kan være mange faktorer som spiller inn, men sånn generelt opplever jeg at dette ikke er så uvanlig. Jeg jobber aktivt med å bli flinkere til å våge å vise meg selv som sårbar, men jeg synes det er vanskelig og det er noe jeg har hatt problemer med hele livet. Det har blant annet vært et hinder for meg i jakten på kjærligheten. Som jeg skrev i mitt forrige (og første) innlegg er jeg et menneske med masse sterke følelser; jeg kan bli sint som en okse, bli rørt av de minste ting, betatt ved første øyekast (og like fort miste interessen)..men å vise det har ikke alltid vært like enkelt. Men jeg trives best med å beholde de følelsene på innsiden der ingen kan se dem. Jeg er en kontrollfreak når det kommer til meg selv. Alle andre får gjøre som de vil, men JEG trenger å ha en viss følelse av kontroll av det som skjer i hverdagen min. Jeg er som regel ganske rasjonell. Følelser er irrasjonelt, og uansett hvor fornuftig du måtte være så kan man ikke kontrollere følelser. Men det går an å eie følelsene sine, og det er dét jeg jobber med å bli flinkere til. Istedenfor å forhindre ubehagelige situasjoner der en på sett og vis er nødt til å vise sin sårbarhet, ønsker jeg å eie den følelsen. Godta at "nå er jeg lei meg", "nå er jeg betatt", "nå er jeg glad" osv. Det er nemlig ikke farlig å være noen av delene - det er menneskelig. Og av erfaring har jeg lært at andre liker en bedre når man våger å være sårbar. I tillegg liker jeg meg selv bedre. Jan Vincents Johannessen, forfatter, professor i medisin og tidliere adm. direktør på Radiumhospitalet, har sagt: Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve. Tygg litt på den, og ha en alle tiders nasjonaldag.

skorpio

skorpio

 

Problemer i forholdet?

Ingen forhold er bare lykkelige, det er en illusjon. For mange par er det første barnet det som gjør at ulikheten dem imellom blir synlige og trer fram. God kommunikasjon er i mange tilfeller det som skal til for å endre situasjonen til det bedre. Etter å ha lest mange innlegg av frustrerte nyblitte foreldre og par som har vært sammen over tid, har jeg kommet fram til noen råd som kan være nyttige for mange. Du kan lese rådene her: Råd som gjør at forhold varer Fortell meg gjerne hva du synes om rådene! VELKOMMEN TIL MEG!

Lammelåret

Lammelåret

 

Trenger råd!?

Idag skal vi spise biff til middag. Så etterpå skal vi kose oss med godteri. En dag i uken er låv Kjenner og ser at magen min har blitt slankere. Men det skjer jo ingenting på underkroppen. What to do? Er jo den jeg helst vi klare å slanke så jeg får på meg buksene mine igjen. Hjelp.

Bubble89

Bubble89

 

Tanker rundt blogging

Blogging er i vinden og har vært det i noen år nå. Jeg er ingen "blogger", heller en ordinær jente som liker å skrive. Jeg har begynt på mange dagbøker i livet mitt, men så kommer jeg alltid på hvorfor jeg sluttet; jeg er redd for at noen skal lese den hvis jeg plutselig dør. Negativ, jeg? Neida. Ikke egentlig. Bare realistisk... og privat. Jeg er et følelsesmenneske og kan ha masse følelser rundt en spesifikk ting én dag, som jeg nesten har glemt dagen etter. Jeg har også en dagbok i forumet på KG, men jeg har ikke skrevet i den på et par måneder, og mye har skjedd siden det. Derfor velger jeg å starte med blanke ark med en blogg. Dermed blir det mer fokus på innleggene mine, tankene mine, ordene mine - også kan de som vil kommentere uten at det "tar opp plassen" sånn som det blir i forumet. Ulempen for meg med dette å skrive på nettet er at jeg ikke har mulighet til å være mer privat og skrive om enda mer personlige ting slik jeg ville gjort i en dagbok som ligger trygt og gjemt for allmennheten på rommet mitt. Allikevel; jeg gleder meg til å skrive igjen!

skorpio

skorpio

 

Registrer deg i vår database!

Det finnes utallige rekrutteringsbyråer med utallige databaser, og som jobbsøker må man registrere seg. En stund unngikk jeg bevisst å søke jobber via rekrutteringsfirmaer, fordi jeg ikke hadde spesielt lyst til å ligge og flyte rundt i ulike databaser, og fordi det tok så himla lang tid å registrere seg over alt. En annen ting er at nesten alle opererer med sitt eget system. Men det finnes visst ingen vei utenom: Jeg kaster inn håndkle' og hamrer løs på tastaturet, fyller inn den ene opplysningen etter den andre, mens jeg årvåkent passer på at datoer og tidsrom er i samsvar med hvordan akkurat denne databasen lagrer informasjon, slik kommer forhåpentligvis opplysningene i riktig rekkefølge, altså det ferskeste først og det eldste sist. Hvis akkurat denne databasen lagrer data omvendt, altså det eldste først og begynnelsen til slutt, ja da må jeg gjøre alt om igjen. Man kan gå inn å redigere det meste, men som regel ikke rekkefølgen, noen feil kan man itte rette opp att! Men med nye fargestifter og alt det der, havner også min CV i enda en database med eget brukernavn og eget passord, som jeg selvsagt til en hver tid husker! Heldigvis lover de at alle opplysningene blir behandlet konfidensielt, og de takker så pent for at jeg er stedt til hvile i akkurat deres database. Alt dette skjer med en automatisk e-post som jeg for all del IKKE skal svare på! Les videre her: Marie søker jobb!

Schätzchen

Schätzchen

 

Mai du skjønne milde <3

Mai.... Det er noe spesielt med den mnd for nesten alle, hvertfall i Norge. Vinteren har slippet taket og sola seirer nok en gang! Vi smiler til fremmede og vi lar lykken komme inn.. Enten det er en ny forelskelse, kanskje man blir nyforelsket i den kjærsten man har, og det kan være enkelt og greit, man er bare glad!! Gleden over å ha noe å se frem til gjør hverdagen i vintermørket til et fjernt minne mens mor spør om hun skal stryke bundadskjorta for meg. Jeg gleder meg som en liten unge, hvert år, til musikk, glede og feriring av Norges nasjonal dag!! Barn som løper rundt med is og ballong, dagen er snart her, jeg ser det allerede for meg

SlickLucy

SlickLucy

 

Should I stay or should I go

Så har jeg også startet min helt egen blogg! Jeg hopper i det med dette alt for lange innlegget Her sitter jeg i hvert fall, forvirret, litt sint og hodestups forelsket. Hvordan i all verden klarte jeg å forelske meg i en mann på nesten 40 med ekskone, unge, for stort alkoholinntak og som står uten jobb? Gudene vet… Føler meg helt hjelpeløs her, og jeg HATER det. Han sier selv han har følelser for meg, at han er glad i meg og at han tenker mye på meg. Hadde det ikke vært for at han ”nettopp har funnet seg selv igjen og at ekskonen er vel plagsom”, så hadde han lett blitt sammen med meg. Dagen etter kommer det: Hadde du vært 27-30 hadde jeg bedt deg flytte inn på dagen. Jeg vet aldersforskjellen er stor, jeg er ”bare” 23, han nesten 40, men jeg ser virkelig ikke at det er det store hinderet, merkelig nok. Selv om jeg vet at han har vært notorisk utro i tidligere forhold. Så det er det vel bare et spørsmål om tid før han finner seg noen andre å knulle på, uansett hvor glad han er i meg og hvor god jeg er i sengen. Jeg har jo ikke hatt noen planer om å bli sammen med en som er såpass mye eldre enn meg, hva godt skulle komme ut av det? Jo det er trygt og koselig. Ikke minst er sexen fantastisk. Men hva skjer med drømmene mine om å kjøpe meg hus, få unger og mann? Han kommer ikke til å gifte seg igjen. Ikke kommer jeg til å tørre å introdusere ham for mamma og de heller. Tenk hvor skummelt! Hva med venner? Han er ikke akkurat typen til å passe inn i gjengen. Det kommer ALDRI til å funke i lengden. Så hvorfor er det bare han jeg vil være med? Hvorfor får jeg dårlig samvittighet bare jeg tenker på å ha sex med andre? Jo, jeg er jo en skikkelig forholds jente. Jeg har rotet rundt og styrt på siden jeg ble singel for 6 måneder siden. Nå har jeg ikke lyst å treffe andre lengre. Det var jo en periode da jeg hadde 4-5 stk på listen som ringte meg jevnlig, eller som jeg ringte når jeg ville kose litt eller ha selskap til å se en film. Nå har jeg ikke truffet en eneste av dem på to måneder! Hva i all verden skjedde med jenta som koste seg og nøt singellivet uten å tenke på ting som dette? Alt var så enkelt da. Har mest lyst å knekke sammen og grine her, gjerne i armkroken hans og glemme alt annet. Dessverre funker ikke verden sånn. Hadde vært greit, men nei… Så hva gjør jeg nå? Dumper ham, eller prøver jeg videre og lar ting gå sin gang? Ikke bare går jeg glipp av nye muligheter nå som jeg er så fokusert på noe som aldri kommer til å utvikle seg, jeg graver meg også dypere ned i driten og får meg og mer følelser…

Peachy

Peachy

 

WebCam-date

Jeg lar fingrene løpe over speilet. Dogget gjør så jeg såvidt kan skimte blåveisen fra igår. Bedriftsfotball er ikke bra. Ikke i det hele tatt. Men pokker så morsomt. Jeg er akkurat kommet ut av dusjen og har knyttet håndkledet rundt livet. Dråper av vann renner nedover huden, og jeg grøsser stille. Alltid litt kaldt når døra til badet åpnes. Tankene løper til det som skjedde etter fotballkampen. Etter at jeg hadde vært i dusjen. Videochatten. Den var etterlengtet. Hadde savnet henne stort, enda man tar alt en dag av gangen. Enda man er klar over at man kanskje ikke kommer lenger. Noen gang. Det var noe med øynene hennes. Smilet. Så nydelig. Men denne gangen var det litt annerledes. Hun virket mer frekk og utfordrende. Samtalen gikk allikevel strålende, men det ble hetere og hetere. Det hele begynte med at hun syntes det var så varmt, at hun skiftet. Sånn akkurat utenfor bildekant. Jeg syntes selvsagt dette var veldig dårlig gjort, og kalte henne en tease. Dermed kom hun inn i bildekant for noen sekunder, bare i undertøyet. Så ville hun se undertøyet mitt, så jeg lot henne få viljen sin der. Så der satt hun i bare undertøyet sitt, og jeg i bare undertøyet mitt, og spenningen var å ta og føle på. Det er ikke ofte jeg har tatt av meg på cam, for å si det slik. Hun begynte å kneppe opp BH'n, og viste frem den flotte kroppen hennes, strålende, selvsikkert. Så tok hun av seg trusa også. Og ga meg beskjed om å gjøre det samme. Jeg fikk en sånn småpanisk følelse over meg. Flau og keitete, fikk jeg bort boxeren. Det ble mye stirring på hverandre. Så kom oppfordringen om å tilfredsstille seg foran hverandre. Det ble veldig merkelig. Hun var utrolig deilig, og hun visste hvordan hun skulle pirre meg. Jeg derimot, satt der med pikken i hånda og følte meg flau. For hva? Jeg har ingen problemer med å ta av meg foran ei jente i det virkelige liv, og heller ikke ha problemer med å vite hva jeg skal gjøre, men nå... foran en dataskjerm, fikk jeg plutselig problemer. "Skjerp deg. Dette er da ikke så farlig. Nyt det. Hun er ufattelig deilig, og hun er tydligvis fornøyd med kroppen din". Jeg kom igang, men der hun ble ferdig veldig kjapt, slet jeg med å komme. Det føltes ut som en halv evighet, og jeg fikk presset på meg at jeg må gjøre meg ferdig. At hun bare ventet på meg. Da så jeg smilet hennes. Hun nøt dette. Jeg så henne rett inn i øynene mens eksplosjonen kom. Det ble litt merkelig etterpå, men det ble en fin avslutning uansett. Men her står jeg i dag og kler på meg. Smilet er på plass. Men hvorfor jeg skulle bli så ufattelig flau over dette, aner jeg ikke. Gleder meg allikevel til neste gang...

Stefan

Stefan

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her