Eie leilighet, en utopi?

[Sheherasade]

Leilighetsprisene i Oslo bare stiger og stiger, og lånevilkårene blir dårligere og dårligere. Jeg har vel egentlig innsett at sjansene for at jeg kommer til å kunne kjøpe en leilighet nok ikke er særlig realistisk. I hvert fall den typen leilighet jeg vil ha:

- Ligge innenfor Oslo-ringen

- Ha mer enn ett soverom

Skal jeg bo i Norge kan jeg av jobbmessige og sosiale grunner ikke tenke meg å bo noe annet sted enn i Oslo. Og hvis jeg kjøper en leilighet vil jeg helst ha en hvor jeg kan bo i noen år, også etter en mulig familieforøkelse, eller hvis man får gjester.

Jeg har en ganske bra betalt jobb, men selv om jeg sparer kommer jeg nok ikke til å klare å få spart opp nok til å kjøpe en leilighet som koster nærmere to millioner eller mere. I hvert fall ikke før om ti-tyve år. At foreldrene mine tar opp lån på huset sitt er uaktuelt, og å få støtte til førstehjemslån tjener jeg for mye til.

Så for å bo der jeg vil blir det nok å fortsette å leie. Og er det egentlig så ille? Den store norske, våte drømmen er å kjøpe sin egen bolig. Men i et så presset boligmarked så er det jo nærmest umulig for enslige unge folk å kjøpe leilighet uten hjelp. Så kanskje man bare rett og slett må endre mentaliteten? Innse at det går helt fint å leie også? Hvis man eier en bolig må man jo betale ganske mye tilbake hver måned, pluss fellesutgifter osv. Hvis man leier betaler man ofte mindre per måned enn hvis man eier. Ja, jeg kjenner til alle argumentasjonene om at man "betaler til seg selv" osv, men det er for meg totalt irrelevant. Det viktigste er hvor mye jeg sitter igjen med som jeg faktisk kan leve for.

Jeg vil heller kose meg og unne meg ting, og leie, enn å spinke og spare hver måned, og eie.

Hva synes dere? Er man for besatt av at man skal eie boligen sin, når man helt fint kan leve bra i leid bolig?

[Sola^]

Er ganske vanleg å måtte jobbe seg oppover på boligmarkedet. Det hjelper også vannvittig å vere 2 om å kjøpe. Me kjøpte 2 roms utanvor Stavanger for å komme inn på markedet. Berre på eit år har me fått ein god gevinst i følge ny takst. Det kan me bruke på neste bolig. I tillegg har me begynt å betale ned på lånet i staden for å betale husleie som går i huseiers lomme. Gjester får bu på sovesofaen i stova eller ta med egen madrass.

Ønsker større bolig, men venter på eit godt kjøp. I mellomtida fortsetter me å betale på boliglånet og sparer på BSU.

Trur du kjappere vil nå draumen om 3-4 roms leilighet i Oslo viss du fyrst kjem deg inn på markedet med ein mindre bolig.

[Sheherasade]

Er ganske vanleg å måtte jobbe seg oppover på boligmarkedet. Det hjelper også vannvittig å vere 2 om å kjøpe. Me kjøpte 2 roms utanvor Stavanger for å komme inn på markedet. Berre på eit år har me fått ein god gevinst i følge ny takst. Det kan me bruke på neste bolig. I tillegg har me begynt å betale ned på lånet i staden for å betale husleie som går i huseiers lomme. Gjester får bu på sovesofaen i stova eller ta med egen madrass.

Ønsker større bolig, men venter på eit godt kjøp. I mellomtida fortsetter me å betale på boliglånet og sparer på BSU.

Trur du kjappere vil nå draumen om 3-4 roms leilighet i Oslo viss du fyrst kjem deg inn på markedet med ein mindre bolig.

Ja, hadde man vært to hadde det vært fint. Men sånn er det nå en gang ikke, da. Og jeg er litt usikker på det med å få gevinst, siden de siste prognosene er vel at boligprisene kommer til å stige i Oslo de neste årene fremover eller noe? Hadde det vært et pris-crack hadde det selvsagt vært mere aktuelt, fordi man da kunne kjøpt billig og solgt når prisene øker igjen. Men med dagens situasjon synes jeg det ser ganske dårlig ut.

Men hvordan kan du la være å betale husleien? Må man ikke det, da, ved siden av å betale ned på lånet?

[Sheherasade]

I noen land med en mere presset boligsituasjon enn i Norge er det helt nødvendig for folk å leie for å kunne bo i nærheten av jobben. De som får privilegiet av å leie vil aldri gi fra seg leiekontrakten, men leier heller videre til andre igjen hvis de flytter osv. Er det dit vi er på vei i Norge også? At man faktisk må begynne å skjønne at flere folk faktisk må leie? (snakker vel primært om Oslo, Bergen osv.)

[Sola^]

Men hvordan kan du la være å betale husleien? Må man ikke det, da, ved siden av å betale ned på lånet?

Har ikkje husleige sidan me eiger og bur i eigen bustad. I staden for å fortsette å betale 7000kr (leide rimelig for 7000kr i Stavanger) så kjøpte me ein 2-roms. Nå betaler me litt over 8000kr i avdrag og renter på boliglån i måneden. Ikkje så veldig stor forskjell på 7000 og litt over 8000 når me er to. Men nå betaler me ned på eit boliglån i staden for å betale husleige til ein huseiger.

Me kunne fortsatt å leige for 7000kr og prøvd å spare ved sidan av å leige, men ved å kjøpe liten leilighet litt utanfor byen så sparer me meir i bustad ved å betale avdragene på boliglånet enn ved å fortsette å leige og å spare utanom...

Spørs om du ikkje må kjøpe mindre sentralt enn du ønsker og mindre enn du ønsker for å komme inn på boligmarkedet. Da kan du få med deg eventuelle verdiøkninger og i tillegg betale ned på boliglån slik at du sitter med egenkapital neste gang du vil bytte bolig.

[Sheherasade]

Har ikkje husleige sidan me eiger og bur i eigen bustad. I staden for å fortsette å betale 7000kr (leide rimelig for 7000kr i Stavanger) så kjøpte me ein 2-roms. Nå betaler me litt over 8000kr i avdrag og renter på boliglån i måneden. Ikkje så veldig stor forskjell på 7000 og litt over 8000 når me er to. Men nå betaler me ned på eit boliglån i staden for å betale husleige til ein huseiger.

Me kunne fortsatt å leige for 7000kr og prøvd å spare ved sidan av å leige, men ved å kjøpe liten leilighet litt utanfor byen så sparer me meir i bustad ved å betale avdragene på boliglånet enn ved å fortsette å leige og å spare utanom...

Spørs om du ikkje må kjøpe mindre sentralt enn du ønsker og mindre enn du ønsker for å komme inn på boligmarkedet. Da kan du få med deg eventuelle verdiøkninger og i tillegg betale ned på boliglån slik at du sitter med egenkapital neste gang du vil bytte bolig.

Men jeg har hørt om folk som har kjøpt egen bolig og som likevel må betale leie? Men det er kanskje hvis det er felleseie av boligene, eller noe slikt?

Hvis jeg må velge mellom lite og usentralt må det nok bli lite, tenker jeg. Men som sagt, jeg vet ikke helt om jeg orker bryet med å planlegge å eie i det hele tatt.

[Gjest Lille-pus]

Norge er et land med en noe annerledes innstilling til det å eie egen bolig enn det man finner i resten av Europa.

Den litt typisk Norske innstillingen om verdien ved å eie sin egen bolig står nok kanskje for fall (?)

Et bedret leiemarked, kanskje med litt større aktører enn bare privatpersoner som gjerne leier ut deler av sine egne boliger på privatmarkdedet, tror jeg ville endre situasjonen noe.

Ofte blandes fellesutgifter (renter/avdrag på borettslags-/sameiets lån, kommunale utgifter, strøm i fellesområder, regnskasfører etc.) med begrepet "leie"

[Sheherasade]

Norge er et land med en noe annerledes innstilling til det å eie egen bolig enn det man finner i resten av Europa.

Den litt typisk Norske innstillingen om verdien ved å eie sin egen bolig står nok kanskje for fall (?)

Et bedret leiemarked, kanskje med litt større aktører enn bare privatpersoner som gjerne leier ut deler av sine egne boliger på privatmarkdedet, tror jeg ville endre situasjonen noe.

Det kan nok stemme det du sier om at det pga at det primært er privatpersoner som leier ut, kan være noe av grunnen til at det norske leiemarkedet ikke har samme status/aksept som i andre land. Dog, disse utleiefirmaene kan visse steder være ganske umedgjørlige og vanskelige, og kan nesten sammenlignes som "mafiaer". En mellomting kunne vært bra.

[Sola^]

Ja, har litt å seie. Sa me ikkje betaler husleige...vel det er ikkje heilt riktig. Betaler 300 kr i husleige som dekker bygningsforsikring og litt vedlikehald. Vår husleige dekker ikkje kommunale avgifter så må ut med rundt 6000kr i året ekstra i kommunale avgifter. Hadde me hatt 500 kr høgare husleige men som også dekka kommunale avgifter så hadde det totalt sett vore det same. Nokon leiligheter har fellesavtale på tv og internett slik at husleiga blir litt større, men utgiftene totalt sett ikkje blir større.

Ellers er det forskjellige eigerformer: Sjølveiger, burettslag, og andelsleilighet. Greit å sette seg litt inn i dei forskjellige viss ein skal kjøpe.

Finnes 74 leiligheter i Oslo til mellom 600 000 kr og 1.5 mill på minimum 30 kvm. 38 stykker på over 40kvm. Synes det ikkje virker så håplaust i grunn...har du diskutert med banken kva lån du har mulighet for å få? Kanskje du har betre mulighet for å kjøpe enn du trur? 3 roms i god stand får du nok ikkje. Men ein 2 roms i ok stand finner du sikkert Med litt egenkapital så kan du sette i stand ein til ok stand.

I Stavanger og omegn finnes det 3 stykker under 1.5 mill på minimum 30kvm...Glad eg ikkje er enslig med slike priser her i området :S

[Gjest Lille-pus]

Det kan nok stemme det du sier om at det pga at det primært er privatpersoner som leier ut, kan være noe av grunnen til at det norske leiemarkedet ikke har samme status/aksept som i andre land. Dog, disse utleiefirmaene kan visse steder være ganske umedgjørlige og vanskelige, og kan nesten sammenlignes som "mafiaer". En mellomting kunne vært bra.

Signerer !

Per dato har jeg ennå til gode å se like langvarige leiekontrakter her hjemme som det du f.eks. finner i England.

[Igin]

Problemet med å leie, er for meg hovedsaklig at huseier når som helst kan avslutte leieforholdet. Jeg føler meg ikke trygg nok. Jeg vil ha en plass som er min, som ingen kan kaste meg ut fra når de vil bruke leiligheten til andre ting!

[Rosenrød]

Aner jo ikke hvor gammel du er, men jeg kjøpte en liten leilighet sentralt i Stavanger da jeg var i starten av 20-årene for elleve år siden. Den har jeg betalt ned på og har nettopp solgt med GOD fortjeneste! Har nå råd til å kjøpe drømmeleiligheten på 80 kvadrat og med to soverom, alene. Er veldig glad for at jeg hoppet i det og kom meg inn på boligmarkedet i tidlig alder.

[Blair]

Jeg synes absolutt ikke det er OK å leie, det føles bittert å tenke på at man kaster pengene ut av vinduet hver måned.

Man kan komme seg inn på boligmarkedet, om ikke annet med en andelsleilighet hvor du kjøper deg inn med en andel og deretter betaler fellesutgifter til borettslag (i stedet for å leie en leilighet hvor du aldri ser pengene igjen). Selveier er jo selvsagt best økonomisk, men det forutsetter jo å ha litt mer egenkapital og at man får og kan betjene et lån.

Eier man så har man jo investert i noe som stiger i verdi. Vet ikke hvorfor du mener at månedsutgiftene blir så mye høyere hvis du eier, man kan jo selv velge hvor mange år man vil bruke på å nedbetale lånet, avhengig av om man ønsker mye eller lite penger til annet forbruk. Med de leieprisene som er på markedet nå (spesielt i Oslo) så er det garantert bedre å eie, forutsatt at man har muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet selvsagt.

Og jeg tror ikke mange enslige begynner med å kjøpe seg en 3-roms (to soverom+stue som du sier du vil ha), man må nok satse på en 1- eller 2-roms de første årene, til verdiøkningen gir muligheter til å kjøpe noe større.

[AnonymBruker]

Ja, du er heldig, men ikke alle som er like heldige ... jeg har aldri hatt muligheten pga sykdom i flere år. Har ikke hatt økonomi til det.

Nå er jeg snart 29 år, og skal begynne å studere og få meg et liv. Kommer nok ikke til å kjøpe meg leilighet før om 5-6 år, da er jeg ferdig å studere. Forhåpentligvis har jeg møtt drømmemannen innen da, hvis ikke håper jeg at jeg tjener godt på ykret mitt.

Har heller ingen foreldre eller besteforeldre som kan hjelpe meg økonomisk. Mine eldre søsken kom seg inn på eiemarkedet for flere år siden - heldiggriser!

[AnonymBruker]

Ja, du er heldig, men ikke alle som er like heldige ... jeg har aldri hatt muligheten pga sykdom i flere år. Har ikke hatt økonomi til det.

Nå er jeg snart 29 år, og skal begynne å studere og få meg et liv. Kommer nok ikke til å kjøpe meg leilighet før om 5-6 år, da er jeg ferdig å studere. Forhåpentligvis har jeg møtt drømmemannen innen da, hvis ikke håper jeg at jeg tjener godt på ykret mitt.

Har heller ingen foreldre eller besteforeldre som kan hjelpe meg økonomisk. Mine eldre søsken kom seg inn på eiemarkedet for flere år siden - heldiggriser!

Denne var til Roserød!

[Cata]

Helt OK å leie. Jeg var godt over 30 før jeg kjøpte min første leilighet. Inntil da hadde jeg dels hatt jobb med dårlig lønn, dels studert og dels vært usikker på hvor jeg skulle slå meg ned, så det var uaktuelt for meg å kjøpe.

Da jeg omsider kom så langt som til å kjøpe hadde jeg en helt grei egenandel og fikk kjøpt en fin, men ikke så stor treroms selveier. Må skynde meg å tilføye at dette var 2003 og jeg bor på ingen måte i noen storby, men poenget er at det er helt greit å leie og spare opp penger mens man venter på "den rette" leiligheta.

[AnonymBruker]

Leilighetsprisene i Oslo bare stiger og stiger, og lånevilkårene blir dårligere og dårligere. Jeg har vel egentlig innsett at sjansene for at jeg kommer til å kunne kjøpe en leilighet nok ikke er særlig realistisk. I hvert fall den typen leilighet jeg vil ha:

- Ligge innenfor Oslo-ringen

- Ha mer enn ett soverom

Skal jeg bo i Norge kan jeg av jobbmessige og sosiale grunner ikke tenke meg å bo noe annet sted enn i Oslo. Og hvis jeg kjøper en leilighet vil jeg helst ha en hvor jeg kan bo i noen år, også etter en mulig familieforøkelse, eller hvis man får gjester.

Jeg har en ganske bra betalt jobb, men selv om jeg sparer kommer jeg nok ikke til å klare å få spart opp nok til å kjøpe en leilighet som koster nærmere to millioner eller mere. I hvert fall ikke før om ti-tyve år. At foreldrene mine tar opp lån på huset sitt er uaktuelt, og å få støtte til førstehjemslån tjener jeg for mye til.

Så for å bo der jeg vil blir det nok å fortsette å leie. Og er det egentlig så ille? Den store norske, våte drømmen er å kjøpe sin egen bolig. Men i et så presset boligmarked så er det jo nærmest umulig for enslige unge folk å kjøpe leilighet uten hjelp. Så kanskje man bare rett og slett må endre mentaliteten? Innse at det går helt fint å leie også? Hvis man eier en bolig må man jo betale ganske mye tilbake hver måned, pluss fellesutgifter osv. Hvis man leier betaler man ofte mindre per måned enn hvis man eier. Ja, jeg kjenner til alle argumentasjonene om at man "betaler til seg selv" osv, men det er for meg totalt irrelevant. Det viktigste er hvor mye jeg sitter igjen med som jeg faktisk kan leve for.

Jeg vil heller kose meg og unne meg ting, og leie, enn å spinke og spare hver måned, og eie.

Hva synes dere? Er man for besatt av at man skal eie boligen sin, når man helt fint kan leve bra i leid bolig?

Visste faktisk ikke at det var noen aldersgrense på førstehjemslån, tror du må bytte bank

Forøvrig, har jeg kjøpt en 3-roms i Oslo, for noen år siden, for et par millioner. Med dagens rente ligger selve kostnaden for leiligheten på 6800 kr i måneden. Det inkluderer det jeg må betale i renter (etter skattefratrekket på 28%) og husleien. Jeg sliter å finne noe fornuftig i det hele tatt å leie i Oslo for den prisen. Klart, jeg kunne bodd i hybel, men nå har jeg 65m2 med stor balkong, nyoppusset bad og ganske nytt kjøkken.

I tilegg er det jo selvfølgelig noen 1000-lapper i måneden i avdrag også, men det er jo min måndtlige sparking. Det er jo selvfølgelig en risiko, pga at prisene kan synke, så det er jo ikke akkurat som å sette pengene på høyrentekonto, men leiligheten må synke med 500 000 kr for at jeg skal tape penger på leiligheten, i forhold til å leie. (Slik det ser ut nå).

Så, jeg betaler faktisk bare et par 1000 kr mer nå, enn det jeg gjorde når jeg bodde i kollektiv.

Men når det er sagt, skjønner det du mener, når bryr deg om hvor mye penger du har å bruke. Det er jo ikke alle som har råd til å spare 4-5000 kr i måneden.

Selv har jeg nok aldri hatt bedre råd enn det jeg har nå.

[Sheherasade]

Visste faktisk ikke at det var noen aldersgrense på førstehjemslån, tror du må bytte bank

Forøvrig, har jeg kjøpt en 3-roms i Oslo, for noen år siden, for et par millioner. Med dagens rente ligger selve kostnaden for leiligheten på 6800 kr i måneden. Det inkluderer det jeg må betale i renter (etter skattefratrekket på 28%) og husleien. Jeg sliter å finne noe fornuftig i det hele tatt å leie i Oslo for den prisen. Klart, jeg kunne bodd i hybel, men nå har jeg 65m2 med stor balkong, nyoppusset bad og ganske nytt kjøkken.

I tilegg er det jo selvfølgelig noen 1000-lapper i måneden i avdrag også, men det er jo min måndtlige sparking. Det er jo selvfølgelig en risiko, pga at prisene kan synke, så det er jo ikke akkurat som å sette pengene på høyrentekonto, men leiligheten må synke med 500 000 kr for at jeg skal tape penger på leiligheten, i forhold til å leie. (Slik det ser ut nå).

Så, jeg betaler faktisk bare et par 1000 kr mer nå, enn det jeg gjorde når jeg bodde i kollektiv.

Men når det er sagt, skjønner det du mener, når bryr deg om hvor mye penger du har å bruke. Det er jo ikke alle som har råd til å spare 4-5000 kr i måneden.

Selv har jeg nok aldri hatt bedre råd enn det jeg har nå.

Jeg mente ikke at det er aldersgrense. Jeg snakker om de offentlige støtteordningene for at førstegangskjøpere skal få råd til å kjøpet sin første bolig. Da må man tjene mindre enn en viss sum, slik jeg har forstått det. Men selv de som ligger langt over denne grensen kan likevel slite med å få kjøpt.

[Margrethe86]

Det med at man "må" eie tror jeg nok henger litt igjen fra gammelt av Nå til dags har leietaker utrolig gode rettigheter, og det skal VELDIG mye til før man blir sagt opp (og oppsigelsestiden er jo som regel på 3 måneder, så man har litt tid på å finne noe nytt). Å kaste ut leieboere er nesten umulig (det vet jeg alt om som utleier, dessverre ) Så man er egentlig like trygg leie-messig som eie-messig Det er jo hvis man ikke betaler over flere måneder man kan bli kastet ut, men det samme gjelder jo hvis man eier Men jeg syns denne eie-trenden begynner å snu! Mine venner er iallefall ikke nøye på om de eier eller leier, bare prisen og standarden er rett

[AnonymBruker]

Hadde det være vesentlig rimeligere å leie enn å eie, ville det nok gjort utslag. Jeg har både leid og eid i Trondheim, sentralt, og det var like dyrt - da renta var som lavest, var det billigere å eie.

Når jeg nå eier, føler jeg det betryggende med tanke på at summen jeg betaler hver måned, kommer til å synke etterhvert. (hvis vi ser bort fra en rente som beveger seg litt opp og ned). Og når jeg blir eldre, har jeg da spart penger, både ved å betale ned lånet til meg selv, og med tanke på verdiøkning.

Men hvis man leier rimelig, i en bygning som ikke skal renoveres/rives med det første, men en hyggelig utleier, som ikke legger på leieprisen i tide og utide, og har mulighet til å legge tilside litt hver mnd til sparing, ser jeg ikke noen ulempe med det, heller.