Hvordan finne tilbake til hverandre?

Noen som har erfaringer om hvordan man skal finne sammen igjen etter et brudd? I mitt tilfelle var det han som gjorde det slutt, og jeg savner han MYE!! Vet ikke hva han tenker om dette, men vi har noe kontakt. Dette var et langt forhold, og nå har det gått ca 6 måneder siden bruddet. Og ja, jeg er sikker på at jeg fortsatt vil ha han, og at jeg ikke bare savner en kjæreste.

Og forresten, vær så snill å ikke si at det var en grunn til at det ble slutt osv... dette vet jeg fra før. Det jeg spør om er om det er mulig å finne tilbake til hverandre, og hvordan man eventuelt kan gå frem. kontakt / ikke kontakt osv. Tusen takk alle som svarer :cry:

Det beste rådet jeg kan gi deg er:

1. Sørg for å ha det fint med deg selv. Lær deg å trives i eget selskap (det gjør du sikkert fra før, men kjenn etter at du virkelig koser deg når du gjør ting for deg selv). Begynn kanskje med en ny hobby du har lyst til osv.

2. Tenk for deg selv og se for deg selv at du er lykkelig sammen med en kjæreste. Ikke vær så fokusert på at det skal være akkurat HAM (selvom det egentlig er det du vil akkurat nå), men bare se for deg at du er helt fantastisk lykkelig. Tenk at du er lykkelig, og forsøk å kjenne at du er det. Sammen med en kjæreste, men som sagt uten at fokuset på HVEM kjæresten din er er så veldig viktig.

Konsentrer deg om disse to tingene i første omgang, og still deg så det samme spørsmålet igjen om 2-3 måneder: Hva skal jeg gjøre for å få ham tilbake?

Kanskje du har endret mening da og ikke vil ha ham tilbake, eller om du fremdeles vil ha ham -kanskje du har flyttet fokus litt, fra det "triste utgangspunktet" hvor du er lei deg for å ha mistet ham til det utgangspunktet som er litt mer konstruktivt og mer tar utgangspunkt i dine konkrete behov og ønsker for livet?

Dette er hva jeg ville ha gjort.

Jeg har hatt kjærlighetssorg så mange ganger opp igjennom at jeg ikke har tal på hvor mange ganger, og jeg vet at det er helt jævlig!!! Alltid har jeg villet ha gutten tilbake (hvis det er han som har gjort det slutt), og det er det eneste jeg har tenkt på i perioder -hvordan få ham tilbake.

Det jeg imildertid har lært er at med en gang jeg begynner å konsenterere meg litt mer om meg selv, f.eks gå ut med venninner, begynne med en hobby osv. osv. -da begynner fokuset mitt å endre seg fra litt negativt (det der "sukk -han forlot meg, det er så trist"-fokuset) til et mye mer positivt fokus hvor du selv har hovedrollen!

Jeg tror poenget må være å forsøke å gjøre seg selv lykkelig først, så kan man begynne å innlemme andre i denne lykken når den er etablert.

Min erfaring er at i 90 % av tilfellene etter at jeg hadde jobbet litt med nettopp dette på egenhånd, så kom gutten tilbake og ville være sammen med meg allikevel.

Men gjett hva? I 100% av tilfellene var jeg FULLSTENDIG uinteressert i å bli sammen med ham igjen -jeg følte at jeg forlengst var kommet videre, og at gutten var et forlengst tilbakelagt stadium. Dette til tross for at jeg tidligere tenkte på ham dag og natt og det eneste jeg ville var å bli sammen igjen!

Det kan godt tenkes det vil være anderledes for deg -at du fremdeles vil ha ham tilbake selv etter en liten stund til, men rådet mitt til deg er uansett å følge de to punktene ovenfor.

Håper dette kan hjelpe!

Klem og lykke til :-)

Nelle

Tusen takk for svar, er veldig takknemlig for det!! Nå har det seg sånn at jeg har jobbet utrolig mye med meg selv. Har faktisk fått flere nye hobbyer i løpet av de siste par månedene, og er forholdsvis aktiv. Har det godt med meg selv på alle områder bortsett fra dette. Vet at det finnes mange flotte gutter der ute, har møtt flere av dem da jeg fortsatt var sammen med min kjære, og også etter at det ble slutt. Men...jeg er sikker på at det er han jeg vil ha...!!

Tok det lang tid før de som dumpet deg kom tilbake, og hadde dere mye kontakt i tiden etter at det ble slutt?

Bla i gamle albumer og se sammen på hvor fint dere hadde det!

Husker ikke helt hvor lang tid det tok før disse guttene kom "krypende" tilbake, noen ganger et par måneder, noen ganger et par år. Det varierer :-)

Et annet godt triks er rett og slett og sette seg ned i sofaen, lene seg litt godt tilbake, legge armene bak hodet, smile til seg selv og tenke: Dersom det er meningen at det skal bli oss, da blir det det -hvis det ikke er meningen det blir oss, da blir det noe som er ENDA bedre.

Dette høres ut som en klisje kanskje, men det er sant. Det er sånn livet er. Selvom du har jobbet med deg selv, har det bra på alle måter og har nye hobbier osv. så råder jeg deg allikevel til ikke å fokusere så mye på akkurat HAM, men mer generelt på en kjæreste du er lykkelig sammen med.

Nelle

Min samboer gjorde det slutt da vi hadde vært sammen i akkurat ett år. Jeg var helt knust og trodde ikke det kom til å bli bra igjen. Men etter et par måneder sa han at han ville prøve igjen. Nå har vi prøvd igjen i 1 mnd og jeg er så glad, så glad, og vi har det veldig fint igjen.

MEN: Vi hadde det jo fint før han gjorde det slutt og, og hva er det som tilsier at det blir annerledes denne gangen og han slutter å tvile på forholdet? (Han er en typisk forpliktningsangst-mann og tviler, da det ble slutt begynte han å tvile på om DET var det rette igjen....)

Selv om jeg nyter hver dag og kan endelig begynne å se for meg en FREMTID igjen, så lurer jeg på om jeg ikke har gjort meg selv en bjørnetjeneste, og kanskje forholdet vårt ikke KAN fungere. Og at jeg kanskje blir dumpa igjen om noen måneder, eller verre, noen år?

Det er uansett ikke helt riktig når en person er 100% sikker på hva hun vil, mens den andre tviler. Men det er lov å håpe på det beste!

Det jeg forresten gjorde for å få ham tilbake, var dette: Jeg var lei av å sitte hjemme og gråte og sture, og kjøpte noe nytt og sexy for å føle meg bedre, og så begynte jeg min egen lille "krigføring" for å få ham tilbake. Var litt aggressiv, lot som jeg var sprudlende og glad og selvsikker, flørtet litt med ham. Og DA kom han tilbake!

Kan anbefales på det sterkeste å starte en liten krigføring, uansett gjør det ting litt lettere når man ikke bare sitter med henda i fanget. Lykke til

Høres ut som om du gjør kloke ting. Ta vare på deg selv og fokuser på din egenverdi og å være lykkelig og ha det gøy.

Men jeg synes faktisk at du skal sende ham noen signaler... Du kan behandle ham som en annen mann du var interessert i å sjekke opp. Men uten å bli desperat og ringe hele tiden. Om du husker hvordan dere ble sammen og hva han falt for med deg den gangen, så er det ingenting i veien for å fokusere på det.

Det går an å sende signaler... men uten å bli den desperaten eksen som griner på fest og hulker frem at hun ikke kan leve uten ham. Det viktige er at han ser deg for den personen du er. Og ser at du er en lykkelig, sterk og vakker person som han har all grunn til å savne.

Etter å ha sørget for å sende signaler bør du jo rett og slett ta ham til side. Si at du savner ham og det dere hadde sammen og at du vil at dere skal prøve igjen.

Så får du ta svaret for det det er...

Min samboer gjorde det slutt da vi hadde vært sammen i akkurat ett år. Jeg var helt knust og trodde ikke det kom til å bli bra igjen. Men etter et par måneder sa han at han ville prøve igjen. Nå har vi prøvd igjen i 1 mnd og jeg er så glad, så glad, og vi har det veldig fint igjen.

MEN: Vi hadde det jo fint før han gjorde det slutt og, og hva er det som tilsier at det blir annerledes denne gangen og han slutter å tvile på forholdet? (Han er en typisk forpliktningsangst-mann og tviler, da det ble slutt begynte han å tvile på om DET var det rette igjen....)

Selv om jeg nyter hver dag og kan endelig begynne å se for meg en FREMTID igjen, så lurer jeg på om jeg ikke har gjort meg selv en bjørnetjeneste, og kanskje forholdet vårt ikke KAN fungere. Og at jeg kanskje blir dumpa igjen om noen måneder, eller verre, noen år?

Det er uansett ikke helt riktig når en person er 100% sikker på hva hun vil, mens den andre tviler. Men det er lov å håpe på det beste!

Det at noen virkelig ikke klarer å se for seg en fremtid uten et annet menneske er nok til å få meg til å skygge banen. Dersom kjæresten min hadde sluttet å se for seg en fremtid om jeg gjorde det slutt med ham, da er det bare et jævla godt bevis på at jeg tok den rette avgjørelsen -nemlig å gjøre det slutt. Dersom det at vi eventuelt ble sammen igjen var det som skulle til for at han igjen skulle kunne se for seg en fremtid ville jeg ha gjort det slutt enda en gang. For godt. Vi mennesker er skapt til å klare oss utmerket godt på egenhånd. Vi er ikke skapt til å miste hele vår fremtid bare fordi vi mister en kjæreste.

Det jeg forresten gjorde for å få ham tilbake, var dette: Jeg var lei av å sitte hjemme og gråte og sture, og kjøpte noe nytt og sexy for å føle meg bedre, og så begynte jeg min egen lille "krigføring" for å få ham tilbake. Var litt aggressiv, lot som jeg var sprudlende og glad og selvsikker, flørtet litt med ham. Og DA kom han tilbake!

Kan anbefales på det sterkeste å starte en liten krigføring, uansett gjør det ting litt lettere når man ikke bare sitter med henda i fanget. Lykke til

Jeg er enig i at dette er lurt -droppe å sitte hjemme og sture, og heller gå ut og fornye seg litt. Men jeg tror det er uhyre viktig å gjøre dette for SEG SELV, og ikke se på dette som en "krigføring" kun for å få ham tilbake!! De fleste ville vel si at "ja, da -selvsagt gjør jeg det for meg selv". Men allikevel: det skinner desverre så altfor ofte igjennom at de slett ikke gjør det for seg selv, men kun i den hensikt å få ham tilbake. Og det er IKKE lurt ette min mening!

Nelle