Superkvinnen som har sex to uker etter fødsel...

Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor min kjære mann.

Vi fikk et nydelig barn for et par måneder siden, og samlivet var det dårlig med under svangerskapet. (Fordi han ikke ville...) Nå føler jeg at jeg har mer enn nok med amming og at jeg på en måte står til disposisjon for babyen, og ikke han. Desuten krever storebor sitt. Føler at jeg gir av meg selv hele dagen, og når kvelden kommer har mannen min også lyst på litt kos men jeg orker ikke....

Har lest flere tråder om dette, og det virker som om alle er klar nesten før blødingene har stoppet?!? Er det virkelig sånn?

Kan jo kjenne at lysten er der, men så ligger lillemann i senga siden av.... Så har jeg bare lyst å sove.... For snart skal jeg jo amme igjen...

Noen som har noen trøstende ord?

De som pleier rope ut om dette her er som regel de som vil skrike ut til hele verden om hvor flott samlivet er - har jeg følelsen av. Og så er det de som rett og slett blir deppa av å lese om at andre har lyst på sex etter knappe to uker som nybakt mamma - der har vi deg og mange andre.

De midt i mellom, holder som regel kjeft. Blir ikke påvirket av at andre kvinner klarer og har lyst på sex så snart. Og de tar vel tiden til hjelp.

Noen menn burde blitt satt inn i en simulator. Hvor de fikk kjenne hvordan det er å føde, og hvordan det er å komme tilbake i hverdagen de 3 første mnd etter det igjen. Kanskje, kanskje de da hadde fått litt mer forståelse?

Begriper ikke at det skal være noe mål i seg selv å komme igang fortest mulig - og jeg er mann. Med to barn, for å ha sagt det.

Dersom gubben er så voldsomt opplagt, så kanskje han trenger å hjelpe til enda litt mer enn han gjør...?

Når det er sagt, så husker jeg tilbake på tiden etter vår første fødsel som en fin tid. Opplevelsen etter å ha deltatt ved den fødselen satt i meg lenge... Det å se sin kjære gå gjennom en slik smertefull prossess, med den nydeligste, fulkomne lille jente som resultat - med alle fingre og tær og alt på plass... vel, det gjorde noe med meg.

Vi var jo begge utslitte åp hver vår måte etterpå, og i mange uker (husker ikke *hvor* mange, det var liksom uvesentlig to mnd kanskje?) var sex byttet ut med kun kropslig og mental nærhet, ved at jeg lå tett intil henne og ofte sovnet mens jeg strøk henne over kroppen som hadde produsert det lille underverket - jeg var fylt opp av en slik utrolig godhet og ømhet for denne kvinnen min...

Og så gradvis, etter en del uker, følte hun seg klar for mer, for noen spede forsøk... og etterhvert for sex. De menn som ikke begriper at å mase og presse på i en slik periode bare er korttenkt og tåpelig... vel, et er vel egentlig mest synd på dem.

Dette er det du som styrer. De som er "flinke" og kan ha sex etter to uker... vel, det imponerer meg egentlig ikke mer enn noen som har vunnet en fotballkamp eller noe slikt: "OK, fint - and so what?" Hva betyr egentlig noen uker fra eller til...? Det viktigste er at det blir starten på en fin periode, starten på fortsettelsen av et godt samliv.

Klokt og fint innlegg Arnie :klem2:

Begriper ikke at det skal være noe mål i seg selv å komme igang fortest mulig - og jeg er mann. Med to barn, for å ha sagt det.

Dersom gubben er så voldsomt opplagt, så kanskje han trenger å hjelpe til enda litt mer enn han gjør...?

Når det er sagt, så husker jeg tilbake på tiden etter vår første fødsel som en fin tid. Opplevelsen etter å ha deltatt ved den fødselen satt i meg lenge... Det å se sin kjære gå gjennom en slik smertefull prossess, med den nydeligste, fulkomne lille jente som resultat - med alle fingre og tær og alt på plass... vel, det gjorde noe med meg.

Vi var jo begge utslitte åp hver vår måte etterpå, og i mange uker (husker ikke *hvor* mange, det var liksom uvesentlig to mnd kanskje?)

var sex byttet ut med kun kropslig og mental nærhet, ved at jeg lå tett intil henne og ofte sovnet mens jeg strøk henne over kroppen som hadde produsert det lille underverket - jeg var fylt opp av en slik utrolig godhet og ømhet for denne kvinnen min...

Og så gradvis, etter en del uker, følte hun seg klar for mer, for noen spede forsøk... og etterhvert for sex. De menn som ikke begriper at å mase og presse på i en slik periode bare er korttenkt og tåpelig... vel, et er vel egentlig mest synd på dem.

Dette er det du som styrer. De som er "flinke" og kan ha sex etter to uker... vel, det imponerer meg egentlig ikke mer enn noen som har vunnet en fotballkamp eller noe slikt: "OK, fint - and so what?" Hva betyr egentlig noen uker fra eller til...? Det viktigste er at det blir starten på en fin periode, starten på fortsettelsen av et godt samliv.

Helt nyyydelig skrevet av deg Arnie!

Virker ikke som om fyrer som maser om sex like etter en fødsel bryr seg om dama si da.....

Begriper ikke at det skal være noe mål i seg selv å komme igang fortest mulig - og jeg er mann. Med to barn, for å ha sagt det.

Dersom gubben er så voldsomt opplagt, så kanskje han trenger å hjelpe til enda litt mer enn han gjør...?

Når det er sagt, så husker jeg tilbake på tiden etter vår første fødsel som en fin tid. Opplevelsen etter å ha deltatt ved den fødselen satt i meg lenge... Det å se sin kjære gå gjennom en slik smertefull prossess, med den nydeligste, fulkomne lille jente som resultat - med alle fingre og tær og alt på plass... vel, det gjorde noe med meg.

Vi var jo begge utslitte åp hver vår måte etterpå, og i mange uker (husker ikke *hvor* mange, det var liksom uvesentlig to mnd kanskje?) var sex byttet ut med kun kropslig og mental nærhet, ved at jeg lå tett intil henne og ofte sovnet mens jeg strøk henne over kroppen som hadde produsert det lille underverket - jeg var fylt opp av en slik utrolig godhet og ømhet for denne kvinnen min...

Og så gradvis, etter en del uker, følte hun seg klar for mer, for noen spede forsøk... og etterhvert for sex. De menn som ikke begriper at å mase og presse på i en slik periode bare er korttenkt og tåpelig... vel, et er vel egentlig mest synd på dem.

Dette er det du som styrer. De som er "flinke" og kan ha sex etter to uker... vel, det imponerer meg egentlig ikke mer enn noen som har vunnet en fotballkamp eller noe slikt: "OK, fint - and so what?" Hva betyr egentlig noen uker fra eller til...? Det viktigste er at det blir starten på en fin periode, starten på fortsettelsen av et godt samliv.

:oops: Å Arnie, du er bare toppen altså....

Det var ett kjempefint innlegg Arnie :D

Dersom gubben er så voldsomt opplagt, så kanskje han trenger å hjelpe til enda litt mer enn han gjør...?

Amen.

Knall bra innlegg Arnie.

Tenk om flere kunne tenke som deg Arnie.

Begriper ikke at det skal være noe mål i seg selv å komme igang fortest mulig - og jeg er mann. Med to barn, for å ha sagt det.

Dersom gubben er så voldsomt opplagt, så kanskje han trenger å hjelpe til enda litt mer enn han gjør...?

Når det er sagt, så husker jeg tilbake på tiden etter vår første fødsel som en fin tid. Opplevelsen etter å ha deltatt ved den fødselen satt i meg lenge... Det å se sin kjære gå gjennom en slik smertefull prossess, med den nydeligste, fulkomne lille jente som resultat - med alle fingre og tær og alt på plass... vel, det gjorde noe med meg.

Vi var jo begge utslitte åp hver vår måte etterpå, og i mange uker (husker ikke *hvor* mange, det var liksom uvesentlig to mnd kanskje?) var sex byttet ut med kun kropslig og mental nærhet, ved at jeg lå tett intil henne og ofte sovnet mens jeg strøk henne over kroppen som hadde produsert det lille underverket - jeg var fylt opp av en slik utrolig godhet og ømhet for denne kvinnen min...

Og så gradvis, etter en del uker, følte hun seg klar for mer, for noen spede forsøk... og etterhvert for sex. De menn som ikke begriper at å mase og presse på i en slik periode bare er korttenkt og tåpelig... vel, et er vel egentlig mest synd på dem.

Dette er det du som styrer. De som er "flinke" og kan ha sex etter to uker... vel, det imponerer meg egentlig ikke mer enn noen som har vunnet en fotballkamp eller noe slikt: "OK, fint - and so what?" Hva betyr egentlig noen uker fra eller til...? Det viktigste er at det blir starten på en fin periode, starten på fortsettelsen av et godt samliv.

Enn om alle menn var som deg

Dersom gubben er så voldsomt opplagt, så kanskje han trenger å hjelpe til enda litt mer enn han gjør...?

Flott sagt - dette må være en klok mann!

Dette er det beste tips en mann kan få.

Mine venninne familieterapeuten forteller om paret som kom til samtale for å finne ut av hvorfor sengehyggen var så sporadisk og tilfeldig, liksom...

De får beskjed om å forsøke å kartlegge sine aktiviteter, og derette komme tilbake hver sin gang. Så kommer mannen til sin time og forteller at de faktisk hadde hatt sex - etter at han hadde bidratt med støvsugeren.... Han får beskjed om å finne ut om dette var tilfeldig, og skal derfor støvsuge en gang til. Det samme skjer igjen: kona blir veldig lysten på sex hver gang mannen har brukt støvsugeren rundt i huset.

Vis dette til mannen din, du.

Ellers synes jeg du bestemmer selv når du er klar. Det er ikke for ingenting man regner med en barsel-tid på seks til åtte uker.

Helt enig med deg Arnie. Men mannen min maser ikke sånn. Det er vel mest en kvinne ting, det at jeg går rundt og har dårlig samvittighet. Og når jeg leser de andre trådene om temaet her inne, så virker det som om alle er klar med en gang! Og som jenter flest sammenligner jeg med andre jenter, og da blir det litt dårlig med selvfølesen.

Innlegget mitt var ikke ment som en klage over han, men min egen frustrasjon over meg selv

Jeg får vel bare ta tiden til hjelp, og tenke at jeg ikke er unormal

Helt nyyydelig skrevet av deg Arnie!

Dersom gubben er så voldsomt opplagt, så kanskje han trenger å hjelpe til enda litt mer enn han gjør...?

Kan ikke bli mer enig!! Det å få og ha barn er veldig slitsomt.

:o Så det finnes slike menn altså... Helt utrolig bra skrevet. Håper din utkårede vet hvor heldig hun er! :blunke:

Vi ventet ca 6 uker etter fødselen før vi gjorde ett forsøk på å ha sex. Men det ble med forsøket :oops: .... så vi ventet enda litt!

Gi dere da, jenter...

Det finnes mange som meg - helt sikkert.

Ble bare nødt for å balansere opp den generelle "misstemningen" på vegne av oss menn som iblant oppstår her.

Dvs. jeg tror vel mye på det som ble skrevet av ei lengre oppe her - at det er dere jenter som legger press på dere selv - fordi dere kanskje "tror" at det er et som er forventet av dere.

noen av oss HAR også opplevd menn som presser da..... Da jeg kom hjem fra sykehuset ble jeg møtt med "jamen, får jeg ikke sex da?!?", og nei, det var ikke sagt som spøk... La jo et veldig godt grunnlag for videre sexliv da....

gudene må vite når vi er tilbake i gjenge igjen.. datteren vår er nå 12 uker... vi har prøvd oss så vidt på senge hyggen men det kan telles på en hånd ja... vet ikke hvorfor,, men jeg har litt sperre for det enda..er redd det skal gjøre vondt,, er livredd for å bli gravid,, underlivet mitt husker enda litt for godt smertene fra fødselen...det føltes traumatisk å føde,,, så man må bare smøre seg med tålmodighet og la både kropp og psyke gro etter en slik opplevelse...

det er lettere sagt enn gjort da,,, jeg også blir litt molefonken når jeg tenker på hvordan det var "før" og hvordan det er nå... men jeg regner med det går seg til.. jeg har venninner som sier at det har tatt opp til et år før det ikke gjorde vondt å ha sex lenger, så jeg er egentlig innstilt på at det kan ta tid...

for meg er det iallefall positivt å merke at jeg faktisk har lysst igjen,, under graviditeten (helt fra jeg så den blå streken) hadde jeg null lysst what so ever!!! DA VAR JEG BEKYMRET DA!!!!!

merkelige disse hormonene våre!!