Psykiske lidelser (Delt fra Venninne på psykiatrisk)

Trådstarter er med på å gjøre psykiske lidelser til noe mystisk/ farlig. Kan ikke skjønne at venninnen din har endret seg fra å være "normal" til å bli totalt ugjenkjennelig. Virker på meg som at du vil framstille psykisk syke personer på en ufordelaktig måte.

Sannheten er at psykisk syke personer er som deg og meg, bortsett fra at de kanskje er mer redde.

Eh... Det finnes da mange forskjellige psykiske lidelser. Ikke alt handler om angst.

Jeg tror psykiske lidelser kommer av redsel i større eller mindre grad. Det er utrolig hva du kan tro hvis du blir skikkelig redd.

Jeg tror psykiske lidelser kommer av redsel i større eller mindre grad. Det er utrolig hva du kan tro hvis du blir skikkelig redd.

Det er godt mulig, men psykoser kan for eksempel få folk til å oppføre seg helt unormalt.

Tror alle psykiske lidelser handler om angst. Psykose er traume fra grufulle opplevelser. Feks. kan en som har vært i krig plutselig føle at det er krig igjen selv om alt er som det pleier. Hva handler dette om?? Jo redsel/angst som har gått langt.

Det jeg mente å si da jeg angrep trådstarter er at det virket som hun snakkket nedsettende om noen som lider. Det irriterte meg.

Jeg forstod det absolutt ikke slik på trådstarter. Synes det var et fint innlegg jeg, det sa ihvertfall mye av det samme jeg tenker om hun jeg kjenner.

Og det er da fint at h*n lufter det for noen, bare fint å snakke med andre som kanskje har opplevd noe liknende. Finner overhodet ingenting nedsettende om psykisk syke mennesker i innlegget, kun en beskrivelse av hvordan denne venninnen oppfattes og det må da være lov.

For å være helt ærlig så har jeg slitt selv en stund nå. Hadde en opplevelse for et par år siden som satte sine spor, og de bearbeides nå. Vet ikke helt hva slags diagnose jeg evt har eller noe sånt, er vel en reaksjon etter en traumatisk opplevelse ihvertfall. Er fint at det har blitt "lov" til å snakke om det som før var "synd og skam og ble gjemt bort".

Blir det samme med andre lidelser, de er jo nettopp det, lidelser, altså ikke bare fryd og gammen. Kreft er det jo helt lov å snakke om, men man sier da vel ikke at det er hyggelig/helt greit å ha kreft??? Man må jo påpeke de negative sidene ved kreften, og beskrive de, på samme måte som da trådstarter gjorde med en annen lidelse

Jeg forstod det absolutt ikke slik på trådstarter. Synes det var et fint innlegg jeg, det sa ihvertfall mye av det samme jeg tenker om hun jeg kjenner.

Og det er da fint at h*n lufter det for noen, bare fint å snakke med andre som kanskje har opplevd noe liknende. Finner overhodet ingenting nedsettende om psykisk syke mennesker i innlegget, kun en beskrivelse av hvordan denne venninnen oppfattes og det må da være lov.

Blir det samme med andre lidelser, de er jo nettopp det, lidelser, altså ikke bare fryd og gammen. Kreft er det jo helt lov å snakke om, men man sier da vel ikke at det er hyggelig/helt greit å ha kreft??? Man må jo påpeke de negative sidene ved kreften, og beskrive de, på samme måte som da trådstarter gjorde med en annen lidelse

Dessuten har vel ikke engang de fremste ekspertene funnet årsaken til en del psykiske lidelser.

Det er klart at det ikke er hyggelig å ha angst/ være redd. Men det er forskjell på å påpeke og rakke ned på mennesker med psykiske lidelser. Det er en hårfin balansegang.

Tror alle psykiske lidelser handler om angst. Psykose er traume fra grufulle opplevelser. Feks. kan en som har vært i krig plutselig føle at det er krig igjen selv om alt er som det pleier. Hva handler dette om?? Jo redsel/angst som har gått langt.

Det jeg mente å si da jeg angrep trådstarter er at det virket som hun snakkket nedsettende om noen som lider. Det irriterte meg.

Helt feil.

I mange tilfeller oppstår psykiske lidelser "uten grunn". Mange får dette (ev. symptomer) i ten-åra pga hormon forrandringer og pubertetsusikkerhet kan forsterke dette.

Scizofreni (?) kommer fram vanligvis i disse årene. (som forøvrig ligger latent hos endel mennesker -i hjernebarken - men IKKE alle får det - må utløses!)

Angst kan oppstå etter episoder (traumatisk postsyndrom) feks krig.

Redsel er heller ikke en årsak til psykiske lidelser, fobi er mange t.o.m født meg (uforklarlig sterk redsel, ikke i sammenheng med situasjon -feks veps/mørke)

Det menneskligesinne er nok ALTFOR komplisert til å kunne forklare ut fra et enkelt ord!

Miljø, arv, gener, episoder, alt har en innvirkning på oss som personer og slik vi blir og er.

Forøvrig utarter samme lidelse seg helt forskjellig fra person til person. Noen kan man se/høre det på (når man møter de på butikken, i bank, trikk, spesielt sosiale sammnehenger) mens andre (de aller fleste syke) kan man ikke merke noen ting på.

men psykiske lidelser skal ikke ties! (det har bondevik rett i....)

Jeg har diagnosen depressiv.

Og alle som har kjent meg i noen år vet at dette har endret meg som person. Voldsomt.

Min psykiske lidelse har gjort meg bortimot ugjenkjennelig.

Fra å være ei aktiv jente med masse venner, jobbe, studere, være sosial og utadvendt er jeg blitt ei jente som sitter hjemme og gårter. Ingen selvtillit, redd for å ta telefonen, redd for å si noe galt.

Depresjonen min skyldes et traume.

Alle psykiske lidelser handeler absolutt ikke om angst. Det er en grunn til at det er adskilte dignoser.

Jeg har diagnosen depressiv.

Og alle som har kjent meg i noen år vet at dette har endret meg som person. Voldsomt.

Min psykiske lidelse har gjort meg bortimot ugjenkjennelig.

Fra å være ei aktiv jente med masse venner, jobbe, studere, være sosial og utadvendt er jeg blitt ei jente som sitter hjemme og gårter. Ingen selvtillit, redd for å ta telefonen, redd for å si noe galt.

Depresjonen min skyldes et traume.

Alle psykiske lidelser handeler absolutt ikke om angst. Det er en grunn til at det er adskilte dignoser.

Har en venninne (en annen enn førstnevnte) som sliter med mye av det du beskriver. Hun fungerer ikke i jobb, ikke på skole, redd for å ta telefonen osv.

Leit at noen har det sånn. Man skulle jo ønske det fantes en trylleformel man kunne si for å gjøre ting bra igjen.

Jeg har diagnosen depressiv.

Og alle som har kjent meg i noen år vet at dette har endret meg som person. Voldsomt.

Min psykiske lidelse har gjort meg bortimot ugjenkjennelig.

Fra å være ei aktiv jente med masse venner, jobbe, studere, være sosial og utadvendt er jeg blitt ei jente som sitter hjemme og gårter. Ingen selvtillit, redd for å ta telefonen, redd for å si noe galt.

Depresjonen min skyldes et traume.

Alle psykiske lidelser handeler absolutt ikke om angst. Det er en grunn til at det er adskilte dignoser.

Håper du kommer deg etterhvert, og kan ta opp studiene og kontakte vennene dine igjen.

Du skriver også at du er redd. Kanskje alle psykiske lidelser kommer av en redsel i større eller mindre grad?

Har en venninne (en annen enn førstnevnte) som sliter med mye av det du beskriver. Hun fungerer ikke i jobb, ikke på skole, redd for å ta telefonen osv.

Leit at noen har det sånn. Man skulle jo ønske det fantes en trylleformel man kunne si for å gjøre ting bra igjen.

Jeg får hjelp nå da.

Men jeg vet at det kommer til å ta tid..laaaang tid. så trylleformler mottas med takk! :blomst_opp:

Leit at noen har det sånn. Man skulle jo ønske det fantes en trylleformel man kunne si for å gjøre ting bra igjen.

Jeg får hjelp nå da.

Men jeg vet at det kommer til å ta tid..laaaang tid. så trylleformler mottas med takk! :blomst_opp:

Venninnen min får også hjelp, men det tar jo tid dette...

Jeg har også gått og snakket med en dame et halvt års tid, men føler vel egentlig ikke at det hjelper sånn innmari...

Du skriver også at du er redd. Kanskje alle psykiske lidelser kommer av en redsel i større eller mindre grad?

Setter du deg litt i hva psykiske lidelser er, så ser du at redsel er ikke årsaken til alle disse lidelsene. Mange lidelser vet man ikke årsaken til. Redsel kan være en utløsende faktor i enkelte tilfeller.

Jeg tro ikke psykiske lidelsert er så tabubelagte som de engang var. De burde iallefall ikke være det, når en så stor del av befolkningen er plaget med det.

Psykiske lidelser kan komme av så mangt.

Noe kan man være født med.

Noe kan man ha pådratt seg gjennom flørting med rusmidler.

Noe kan man få ved overforbruk av alkohol.

Noe kan man få ved å bli utsatt for kjemiske substanser som ødelegger hjernen.

Noe kan ligge i genene.

Noe kan man få ved å ha blitt utsatt for et traume.

Noe bare kommer av seg selv, uten noen undeliggenede kjent årsak.

Noe kan komme av at man samler seg opp mye aggresjon/følelser/tenker, og at begeret velter.

Noe kan komme av mangel på signalsubstanser i hjernen.

Men de aller fleste psykiske lidelser vet man ikke noe om, verken årsaker eller fysiologi.

Jeg har en psykisk lidelse (manisk depressiv) og i mitt tilfelle tror jeg at det skyldes mest arv, da alle voksne personer i slekta mi (ikke de som er inngiftet da ) har eller har hatt psykiske problemer. Men jeg tror også at mine forutsetninger for å klare å håndtere disse problemene er blitt dårligere som følge av vanskelig oppvekst, overgrep og tidligere bruk av rusmidler.

Og det med at en person kan endre personlighet totalt under en sykdomsperiode, det har jeg jo sett både hos meg selv og hos andre som jeg har møtt på sykehus. Ingen som ikke vet at jeg har den sykdommen, kan se det på meg til vanlig. Men når jeg får psykotiske episoder blir jeg helt annerledes, og da er det angsten som styrer. Sist gang jeg ble syk, sluttet jeg å ta medisinene fordi jeg trodde at de var gift som ville drepe meg. Da legen kom på besøk, trodde jeg at han kom for å drepe meg og jeg kastet glass og tallerkener på ham :oops:

(altså, jeg er veldig snill til vanlig *kremt*)

Når noen synes at venninna/en annen bekjent har forandret seg totalt, så skjønner jeg ikke hva som er så galt i det? For hvis en person går inn i en psykose, så er det jo ofte det som skjer. Men det betyr jo ikke at den personen vil forbli slik. For det er jo derfor h*n får behandling, f.eks. medisiner og den tryggheten som følger med det å bli "passet på" i en sykehusavdeling slik at pasienten kan komme ut av psykosen og bli sitt gamle jeg igjen

Jeg tro ikke psykiske lidelsert er så tabubelagte som de engang var. De burde iallefall ikke være det, når en så stor del av befolkningen er plaget med det.  

Det har du rett i.

Men jeg merker likevel at det hadde vaert lettere for meg aa vaere sykmeldt pga. brukket arm.

Har faat mange kommentarer som ta deg sammen, begynn aa gjoer noe, kom deg paa jobb etc. Det sees saa lite utenpaa, men inni gnager det faelt. Heldigvis blir jeg tatt paa alvor av det offentlige, det hjelper!

Folk som har depresjon sliter ofte med angst, men angst og depresjon hoerer ikke alltid sammen.

Jeg synes traadstarter skrev veldig fint. Haaper alle kommentarer har hjulpet henne og at venninnen hennes snart kommer seg paa beina.