Kjære vene!!!!!

I klassen min på videregående var vi 13 jenter.12 jevngamle,altså 23 år i dag.10 av disse jentene har fått barn.5 av disse har rukket å få to.1 har 3,1 er underveis med nummer 2 og ei siste prøver på nummer 2.

Og et fåtall av disse ungene var "uhell".Er det bare meg som synes dette er villt? Jentene er 23 år gamle,en del av disse forholdene var rimelig ferske ved unnfangelsen og en del av disse jentene fullførte aldri utdannelsen sin.

Det hører vel også med at en av disse jentene gjennomgår en rimelig stor "krise" nå fordi hun føler hun mista ungdomstiden sin.

Tar folk virkelig så "lett" på det å få unger som det inntrykket jeg sitter med??

Et barn er tross alt et ansvar man har resten av livet,for ikke å snakket om at dette barnet vil knytte en selv og barnefaren sammen for all tid uansett.Bør man ikke skaffe seg en utdannelse,sikker økonomi og et trygt stabilt forhold først.

Eller spiller dette ingen rolle i 2005?

Barn er jo fantastiske.....Nokon vil ha barn tidleg og nokon vil vente. Dei fleste venter no til dags! Tippar 60%

Men eg er enig med deg! Personleg ville eg ikkje hatt barn før eg har utdannelse, økonomi og fast jobb. Helst vere i eit godt og stabilt forhold og. Det er jo vanskeleg å oppfylle alle desse krava, men sånn meinar no eg er best for meg.

Om eg blei gravid no, fekk ungen og ikkje hadde noko særleg kontakt med barnefaren trur ikkje eg at eg hadde hatt det så bra sjølv om ting ordnar seg "til slutt".

Litt trist å ikkje ha ein jobb å komme til etter at ungen er fylt 1 år.

Ta foreks mamma og pappa. Dei gifta seg som 19 og 25 år, fekk unge vinteren etterpå og held saman enda. Mamma hadde ingen utdannelse, men tok det etter 2. ungen (meg) var 6 år. Tungt og vanskeleg, men det gjekk kjempefint seier ho!

Jo,da de fleste klarer seg jo fint.Men jeg kan ikke skjønne annet enn at de må ha det tøft.Hva med å gi seg selv et litt bedre utgangspunkt?

Men eg er enig med deg! Personleg ville eg ikkje hatt barn før eg har utdannelse' date=' økonomi og fast jobb. Helst vere i eit godt og stabilt forhold og. [/quote']

Enig. Jeg har samboer med god jobb, jeg har 2 år igjen av en lang utdannelse, og etter det blir det barn.

Jeg synes det er rart at så mange har fått barn såpass tidlig?!

Er du fra et lite sted? (av en eller annen pussig grunn ser det ut til at de som bor i utkantstrøk får tidligere barn)

Det ville aldri ha ramla meg inn og fått barn så tidlig!!

Men det er meg...

For meg var det viktig å få en utdannelse og leve mitt eget liv først.

Jeg har egentlig ikke tenkt på å få barn før nå. Men nå passer det til gjengjeld veldig bra. Jeg er 31.

30 er ein flott alder...... :D

20 åra forbinder eg med det å finne seg sjølv, utforske, vere nyskjerrig, reise.

30 åra slår man seg til ro, bygger hus, kjøper stasjonsvogn og føder masse herlige barn

Er du fra et lite sted?

dette slo meg også(kanskje litt fordomsfullt...?), i tillegg til at de jentene nok bidrar til å senke gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende...tror jeg

Hvorfor tror folk at det å få barn tidlig er ensbetydende med at man aldri får utdannelse? Jeg vet av mange oppegående jenter som har fått barn før de fylte 20 og likevel greid seg kjempefint.

Sant å si så tror jeg at de som får barn tidlig og ikke tar utdannelse, ikke ville ha tatt det i alle tilfelle. Jeg mistenker at det er mange som liker å skylde på uplanlagte barn for å bortforklare sin egen latskap og manglende interesse for å gå på skole. Dessuten har jeg sett nok av litt eldre mødre som faktisk ikke har utdannelse ut over ungdomsskolen, og det er da ikke noe bedre, snarere tvert imot. Brannfakkel, ja vel.

Altså - jeg er 100 prosent for utdannelse, men jeg synes også det er veldig positivt å få barn tidlig.

Når det gjelder det med stabilt forhold - JO! - det må man ha. Men igjen, min erfaring er at kvinner som er godt voksne når de får barn, er minst like ille til å bytte kjærester som de yngre. Det er rett og slett ikke mulig å peke på en 18 år gammel jente og si at forholdet hennes til kjæresten ikke er av varig karakter, og basere det ene og alene på jentas alder og sine egne fordommer.

30 er ein flott alder...... :D

20 åra forbinder eg med det å finne seg sjølv, utforske, vere nyskjerrig, reise.

30 åra slår man seg til ro, bygger hus, kjøper stasjonsvogn og føder masse herlige barn  

hmm, må si meg uenig der.

Jeg går nå siste året på sykepleien og desse 3 årene har det vært MYE arbeid, MYE praksis og MYE jobbing i alle feriene. Når en er ung og studerer kan en ikke bare ta fri for å "reise, utforske og være nyssgjerrig".

Skal en kunne få noenlunde bra karakterer og lære noe, må man jobbe hardt!

Og når jeg er ferdig utdannet til sommeren må jeg søke jobb. Og det er nesten umulig å få en full stilling som nyutdannet sykepleier, i tillegg må en begynne å betale tilbake studielånet. Når skal jeg egnetlig få tid til å reise osv....? vertfall ikke før jeg er over 30!

poenget mitt er at det er sjelden det passer 100%å få barn, og jeg vil heller få et barn når jeg er ung, slik at når jeg fremdeles er ung(30-40) kan vi reise og oppleve og faktisk ha råd til å nyte ferien!

Men jeg forstår at noen kan bli fortvilte over at de ikke har "fått leve livet skikkelig", men når man tar et valg må man gjøre det beste ut av det.

Hilsen ei som skal ha barn som ung!