Bør det stilles krav for å få barn?

Heisann.

Har et gruppeprosjekt på skolen, hvor vi skal ta for oss en del punkter. Min gruppe valgte blant annet følgende problemstillinger:

* Antall barnevernsaker har økt. Hva er årsaken til denne utviklingen,

* Bør det stilles krav før man kan få barn?

- Vi har diskutert en god del, og er nå inne i fasen hvor vi samler mest mulig stoff. Det som er ekstra interessant å ha med, er andres meninger om dette.

Ville satt pris på om noen hadde sterke (eller ikke fullt så sterke) meninger om dette.

Kom igjen, alt er relevant her.

Er for eksempel en rusmisbruker i stand til å ta vare på barnet sitt, på den måten den trenger.

Osv.

Hadde vært interessant å høre hvem du mener skulle hatt fasiten på hvem som egner seg som foreldre eller ikke, samt hva kriteriene skulle gå ut på ...

Dere må nok drøfte hva som skal skje med de som ikke får lov til å ha barn. Tvangsabort? Sterilisering? Fosterhjem? Adopsjon?

Er aktuelt i fohold til psykisk utviklinghemmede også, ikke bare rus og misbruk. Er det ok å ikke være like flink med barn som andre hvis "det ikk er din feil at du er sånn" (i betydningen at man "velger" å drive med rus og kan slutte, men det kan ikke pu.)

Interessant tema jeg faktisk har skrevet en avhandling om.

dette er et stort og spennende tema!!

hvordan skal man kunne stille kriterier for å få barn?

hvem skal ha oppsynet med hvem som kvalifiserer eller ei?

finnes det ressurser til dette?

kan ikke dette sees på som et brudd på privatlivet?

Jeg har lenge tenkt at det burde være et obligatorisk foreldrekurs for de som venter sitt første barn. Der vil de lære om det ansvaret det innebærer å ha barn, oppdragelse; rett og slett en slags innføring i "hvordan lage en baby til et voksent oppegående menneske med god moral og empati og en god samfunnsborger". Ikke at målet er at alle skal være mest mulig like når de er voksne, men at alle skal få nyte godt av en sunn oppvekst med gode rammer. F.eks så har ikke alle skjønt straff vs. belønning, autoritær vs. autoritativ foreldrestil osv. Det er ikke alle som trenger det, men det bør være informativt med litt pedagogikk og barnepsykologi og slikt. Slik at alle drar nytte av det, selv om ikke alle trenger det like mye. Det tror jeg en del barn kan dra fordel av. Det vil fortsatt være barnevernssaker selvfølgelig, de som vil ruse seg og drikke til tross for at de har foreldreansvar er egoister og vil fortsette med det.

Jeg syns Veslebråka skrev et godt innlegg, og jeg er ganske enig med henne.

Selvom jeg ser at det er problematisk å skulle nekte noen å få barn, så råder det vel ingen tvil om at det er mange som strengt tatt ikke burde få barn.

Det gjelder jo folk med rusproblemer og alvorlige psykiske problemer, som er tidligere nevnt her - men jeg syns også det er viktig å være obs på at også "helt vanlige" folk også kan vanskjøtte barna sine! De som prioriterer egen karriere foran barna sine, tror jeg er en voksende gruppe. Barn er på en måte blitt en del av "grunnpakka" i det gode liv - og man møter jo stadig på påstander om at barn er det som gir livet mening, og at man "må jo ha barn"! Men hva med å prioritere barna og ikke penger og materielle goder da? - Selvom det nok ikke er disse tilfellene som havner hos barnevernet, så er det jo ikke dermed sagt at disse ungene har det bra for det?

For å forebygge dårlig oppvekst for barn, så syns jeg Veslebråkas tanker om et "foreldrekurs" var veldig bra.

Jeg tror også at hvis sosial-klientene/familiene der barnevernet er inne, i stor grad fikk "øremerkede" kroner, slik at det å kjøpe mat og klær til barna var uungåelig, så ville nok mange barn fått en bedre oppvekst. Omsorg og kjærlighet kan man ikke fremskaffe, men å sørge for at barna lever på et akseptabelt nivå hva mat og klær angår, det er det mulig å påvirke. Med kjennskap til barnevernet her på stedet, så vet jeg at hoveddelen av pengene som gis til familier der barnevernet er inne, ofte går til de voksnes forbruk, og dessverre minimalt til barna. Og om det kjøpes noe til barna, så er det veldig ofte at det går i videofilmer o.l. Jeg vet det er en krass påstand, men det er faktisk mange tilfeller av dette!

Jeg har ingen gode løsninger på dette problemet, men det er absolutt et problem!

Til tross for at det fødes for få barn i dette landet, tør jeg påstå at det fødes ALTFOR mange! - altfor mange som skaffer seg barn uten å ha tanke for hvordan man bør leve med et barn!

"You need a license to get a dog, but any jerk in the world could be a parent"

antropo-zloty

Huff...sukker tungt!!!! OPPGITT.

Man har da ingen som helst garanti for at ens barn blir "skikkelige" fordi om ens foreldre er det. Og jeg har tro på at mennesker faktisk KAN forandre seg om de ikke har alvorlige psykiske lidelser eller grunnleggende mangler(psykopati f. eks).

Jeg blir skikkelig SKREMT når jeg leser at folk som tar utdanning(til hva da??) faktisk kan stille slike spørsmål....Huff og huff...

Er jammen glad jeg har meget høy utdanning selv!!

Det er veldig viktig å diskutere barneoppdragelse hele tiden, men å lage en norm for hvordan dette skal gjøres og "straffe" de som ikke følger normen er jeg helt i mot.

Det virker litt håpløst at samfunnet skal sette inn ressurser i forkant av evt. barnefødsler (som noen nevnte ved sterrilisering, tvangsabort etc.) Dette er metoder jeg mener er helt forkastelige.

Hvem skal dette i såfall gjelde? Rusmisbrukere nevner noen. Hva om du skikker deg, skal du aldrig få lov til å få barn? Hvis du tar høy utdanning og samfunnet forventer at du jobber mye (karrieremenneske), skal du ikke kunne få barn?

Det er viktig å hjelpe de familier som sliter på en eller annen måte, men vent for all del til det faktisk er et problem. Ikke lag problemene på forskudd.

Hvem skal dette i såfall gjelde? Rusmisbrukere nevner noen. Hva om du skikker deg, skal du aldrig få lov til å få barn? Hvis du tar høy utdanning og samfunnet forventer at du jobber mye (karrieremenneske), skal du ikke kunne få barn?

Om man skikker seg etter å ha slitt med rusproblematikk, så er det jo ikke noe problem da. Da behøver jo ikke barnet vokse opp i et hjem fylt av rus...Fokusen må jo her ligge på barnas ve og vel - og klarer foreldrene å være rusfrie og ta seg av barna selv, så er det jo kjempebra!

I fare for å erte på meg halve KG, så svarer jeg "nei" på ditt siste spørsmål, makeløs...Hvis man ønsker og velger å være med på karrierekarusellen, og dette går på bekostning av tiden sammen med barna sine, så mener jeg faktisk at man ikke burde anskaffe barn. Det er altfor mange barn som er mer på skolen og sfo enn de er hjemme. Jeg tror ikke barna har godt av det. Hvorfor anskaffe barn for å overlate dem til staten i en alder av 8 mnd, spør jeg...

Det er ingen menneskerett å få barn - slik mange tror.

Dette er et utrolig vanskelig tema, hvem kan dømme om et menneske er skikket til å ha ansvaret for et barn, før dette født? Jeg ville ikke ha påtatt meg et slikt ansvar.

Rusmisbrukere kan skikke seg vel, og de kan oppdra sine barn på den beste og mest eksemplariske måte. Såkalte "vellykkede" personer kan svike sine barn totalt på alle måter m.h.t forsømmelse etc.

Så dette ER vanskelig.

Men, en ting mener jeg kunne vært gjort. Om en kvinne får et barn som hun vannskjøtter fullstendig - og omsorgen for dette barnet overdras Barnevernet...... ja, da bør hun etter min mening fradømmes "retten" til å få flere barn. Jeg mener, mennesker kan jo fradømmes retten til å ha dyr når vanskjøtsel forekommer.......

Jeg har lenge tenkt at det burde være et obligatorisk foreldrekurs for de som venter sitt første barn. Der vil de lære om det ansvaret det innebærer å ha barn' date=' oppdragelse; rett og slett en slags innføring i "hvordan lage en baby til et voksent oppegående menneske med god moral og empati og en god samfunnsborger". Ikke at målet er at alle skal være mest mulig like når de er voksne, men at alle skal få nyte godt av en sunn oppvekst med gode rammer. [/quote']

Synes dette var veldig bra skrevet og et veldig godt poeng!!!

jeg mener at ikke alle egner seg som foreldre,men at det ikke kan settes i bås. det er vel ikke bare en ellere to grupper i samfunnet som ikke burde får barn. hva med foreldre som er så selvopptatte at barnet alltid kommer i siste rekke, hva med de som er så opptatt av og klatre karriere stige at de lar fremmede ta seg av hele oppveksten og så kommer de og skal sjefe og bestemme når barna blir tenåringer.

selvfølgelig er det viktig og kunne gi barn et stabilt hjem, og trygge omgivelser. men jeg mener at alle penger i verden kan ikke veie opp for kjærlighet. det hjelper ikke at alt ser bra ut på papiret hvis man ikke kan gi barnet sitt følelser.

det burde sikkert stilles kriterier til de som får barn, men og utestenge hele grupper er kasnkje dumt, og for enkelt. og si at alkoholikere, rusmisbrukere, pu, og pedofile ikke får barn, så vil det sikkert være mange gode foreldre som ikke får lov, og det vil gjøre at jævla mange som kanskje ikke einer seg kan få barn med god samvittigehet og samfunnets støtte.

men dette er et vanskelig tema og jeg er veldig sikker på at det har vært flere lignende diskusjoner her. det er jo et kjempe følsomt tema som jeg tror de fleste har meninger om. hjvis noen fortalte meg at jeg ikke fikk barn, fordi jeg varovervektig og derfor ikke ville kunne gi barnet mitt rett ernæring og ikke ville oppmuntre barnet til fysiskaktivitet hadde jeg følt at det ikke hadde stemt på meg. og jeg ville ment at de ikke hadde hatt rett til og bestemme det, og jeg hadde ikke likt at mennesker som ikke kjenner meg hadde bestemt at fordi du ser sånn blir du er dårlig mor. tror man må kjenne noen før man kan se sånn, og kanskje kan man ikke se det da heller.

Å utelukke spesifikke menneskegrupper vil ikke fungere ettersom det finnes gode og dårlige foreldre i alle grupperinger.

Jeg er enig i at det høres veldig pent ut med regler for hvem som kan få barn eller ikke. Men hvem skulle være skikket til å ta slike bestemmelser? Hvilke årsaker kan ligge til grunne for å nekte et par(el. kvinne) å få barn? Hvilke grunner skal det være for at man skal oppmuntre de 'rette' foreldrene til å få barn? Hvordan skal man vite hvem som vil være i stand til å oppdra barn slik samfunnet mener de skal oppdras? Og hvordan skal man unngå at de uskikkede får barn? Skal man tvangssterilisere alle som tilsynelatende ikke er i stand til å ta seg av barn på den 'rette' måten? Hva gjør man hvis disse etter hvert blir i stand til det? enda flere operasjoner for å gjøre dem fruktbare igjen? Hva hvis noen som var gode foreldre i starten etter hvert ikke blir så gode likevel?

Skal det bare være èn 'riktig' måte å oppdra barn på?

Nei, jeg stiller meg sterkt imot slike regler. Det ville bety at vi må godta at staten foretar overgrep mot sine borgere (og det er fy fy, ifølge menneskerettighetene). Slike regler kan altfor lett misbrukes.

Da er det bedre å beholde det barnevernet vi allerede har og så heller satse på å gjøre det bedre og mer effektivt.

Hvis det hadde skjedd at jeg måtte gå på et kontor for å fylle ut søknadsskjemaer fordi jeg ønsket å få barn... ja hvis noe slikt hadde skjedd da hadde jeg flyttet fra Norge og aldri kommet tilbake.

Elisjeba, med sterke meninger idag :x

Jeg har lenge tenkt at det burde være et obligatorisk foreldrekurs for de som venter sitt første barn.

Jeg synes det var skikkelig greit å gå på det første svangerskapskurset.For der lærte vi så mye om det å få barn,oppdra dem og det med grensesetting.Hygiene,vasking,bading,mating og alt mulig.Mange skulle gått på sånt kurs

Greit nok med "foreldrekurs"..... men, det finnes ingen fasit på hvordan barn skal oppdras, og barn er vitterlig forskjellige. Måten å oppdra ett barn på vil kanskje fungere på dette, men ikke nødvendigvis på ett annet barn.

Vanskelige greier dette!

jeg liker ikke ordet oppdragelse jeg! saken er jo at dersom man oppfører seg skikkelig og ordtlig mot et barn, så går det bra det!

Man trenger ikke holde dem i ørene for at skal bli mennesker liksom...

De ønsker naturlig å passe inn i samfunnet, og gjør det som er naturlig for å gli inn... Dvs de gjør det som fungerer for dem. Noen er av natur mer utfordrende ja, men de som ikke ønsker å gli in i samfunnet på en best mulig måte, de får gjerne en diagnose senere, eller vi ser at de har blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt...

Man kan vel heller si at det finnes en oppskrift på hvordan man IKKE skal være mot barn...

Problemet er dreier seg jo om hvordan vi kan hindre unger i å oppleve dette.... Og der er vel saken barnevernet ja, samt at f eks rusmisbrukere og psykisk syke mennesker ikke burde få beholde barnet...

tror jeg...

Jeg begynner med en liten sjekkliste som KAN tas alvorlig:

Søknad om barn , huk av for det som passer for deg(vi sender polti for å sjekke nemlig, mvh Barne-ombudet)

JA-listen

-tørr bak øra

-økonomi er ordnet

-vi er et par allerede og begge vil ha barn

-barneværelset står klart vi har planlagt lenge

NEI-listen

-ja jeg ruser meg hver dag

-jeg har 3 unger med 3 forskjellige

-de bidragskronene skal bli redningen for min økonomi

-alle i min familie er tenåringsmødre

-jeg liker ikke å være ensom og trenger noen å ta vare på

-vårt forhold trenger et barn for å overleve

Men en liten klype ironi oppi gryta..

oppdra-zloty

Ja æsj, dette var en ekkel tråd ja ,og et ekkelt innlegg.

Tvangsterilisering av psykisk utviklingshemmede mennesker og mennesker med psykiske lidelser etc. Tvangsabort bla......quote]

Hvis det er meg du sikter til har du misforstått.

Men skal man skrive en saklig oppgave om temaet kan man ikke overse historien, andre lands praksis, og praktiske løsninger på det man diskuterer. Saken er jo nettopp at tvangsaborter er fint lite praktisk, ikke etisk og IKKE lovlig.

Jeg for min del tror heller ikke obligatorisk foreldrekurs vil ha noen stor funksjon. m,ange av de som kanskje trenger det mast vil kanskje ikke møte opp. Hva skal straffen være? Bot (feil for de med dårlig råd), fratagelse av barnet (feil hvis barnet har det bra.)