Søke jobb-når gravid

Hei!

Sitter her på nettet og ser på ledige stillinger. Per i dag har jeg bare et vikariat som går frem til 1/11-03. I februar neste år skal jeg bli mamma for første gang og jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre i forhold til jobb. Ser noen jobber jeg kunne tenke meg å søke på, men vet ikke om det er så lurt pga graviditeten. Sikkert ikke så mange som vil ansette en som skal ut i permisjon så snart, noe jeg jo kan skjønne. Nå er ikke magen så synlig ennå, men føler kanskje det vil være å lure arbeidsgiveren hvis jeg ikke sier noe.

Hva ville dere gjort for å få dere en jobb?

:-?

Jeg var på jobbintervju når jeg var 8 uker på vei, men sa ingenting. Det har jeg litt dårlig samvittighet for nå, jeg begynte på jobben når jeg var ca 13-14 uker på vei, og etter en uke ble jeg sykemeldt i 14 dager pga plager i graviditeten. Heldigvis var arb.giver veldig grei og omplasserte meg, hvis ikke hadde jeg nok blitt sykemeldt resten av svangerskapet.

Du kan være uheldig at arb.giver ikke ansetter deg pga graviditeten, selv om h*n oppgir en annen grunn. Det blir vel egentlig anbefalt å lyve, men jeg kommer nok til å være ærlig hvis dette skjer en gang til, men da SKAL jeg ha fast jobb før jeg blir gravid.

Hva ville dere gjort for å få dere en jobb?

Jeg hadde søkt på jobbene som virket ok selv om jeg hadde vært gravid, tror jeg. Men du er vel kommet så langt på vei når du eventuelt kan begynne at det er liten vits å skjule det. Jeg tror dessverre det vil være vanskelig å få jobb med stor mage. Selv om en ikke har "lov" til å bruke graviditet som årsak så har en nå så maaaange å velge av.

Selfølgelig kommer det an på hvilken type stilling du søker på og hvilke kvalifikasjoner du har.

Jeg vet ikke om det kan være muligheter å få forlenget vikariatet ditt?

Ellers så ville jeg nok kontaktet vikarbyråene. Lykke til!

Jeg tror at du bør søke uansett! Jeg vet om en som kom på intervju i 8 måned og viste seg å være akkurat den firmaet søkte etter! De ansatte henne med avtale om at hun skulle begynne rett etter endt permisjon. So it just go to say: you never can tell!

Søker du ikke så får du uansett ikke jobben!

Men som leder må jeg allikevel si at jeg syns at man skal være ærlig og si at man er gravid. Jeg tror at jeg ville ha følt med rimelig "lurt" hvis den jeg har ansatt hadde kommet etter 2 uker og fortalt det.... Hadde søkeren fortalt det så ville jeg allikevel ansatt den som var best egnet for jobben, men jeg ville vite hva som var utgangspunktet. Man har jo gjerne en del langtidsplaner for et firma, og det kan godt være at det passer!

Kjenner flere som har fått jobb selv om de har vært gravide. Dette har vært førstekonsulentstillinger i staten.

Jeg kjenner til private firma som utelukkende ser på kvalifikasjoner, og graviditet er intet hinder for å få seg jobb hos dem. Det finnes seriøse private bedrifter også, som ønsker seg flere kvinner/vil opprettholde gode, trygge forhold for personalet og har tatt konsekvensene av dette. Virkelig bra.

Har du ingeniørutdannelse eller andre kvalifikasjoner som skulle tilsi at du kan jobbe i et rådgivende konsulentfirma, kan jeg tipse deg om et godt firma i så måte pr PM.

Det at man er gravid skal ikke ha noen betydning når man søker jobb, arbeidsgiver har i utgangspunktet ikke lov å 'overse' en søker pga graviditet. Dette gjøres dessverre alikevel i virkeligheten, men man får en annen 'unnskyldning' for hvorfor akkurat du ikke fikk jobben.

Så, søk jobber, fortell at du er gravid, og håp at det er en seriøs bedrift som vet bedre enn og se på dette som hindring, men noe som natrulig nok hender med de aller fleste av oss kvinner!!!!

Lykke til!

En digresjon, men må bare få skrevet det:

Egentlig synes jeg tiden er moden for åpent å hylle firmaer som utelukkende ser på hvem som er best egnet for jobben på faglig og med personlige egenskaper som grunnlag - der private situasjoner som for eksempel graviditet er sett vekk ifra. Og firmaer som "i det skjulte" praktiserer (kommer med en annen forklaring, eller sier det rett ut for den del) det å velge vekk gravide; at disse blir nærmest svartelistet.

Selvsagt er det mange aspektre som gjør seg gjeldene når den som er "best egnet" for jobben skal plukkes ut, men i prinsippet er jeg indignert over at en graviditet skal utelukke gravide som ønsker seg jobb fra arbeidsmarkedet.

Forøvrig har en liknende debatt vært oppe angående bedrifter med en religiøs profil som ikke ønsker skilte ansatte, og konklusjonen var (for noen) at private bedrifter med en "moralsk profil" selv skulle få velge sine ansettelsesvilkår. Dette har jeg en viss forståelse for. Det viser at saker kan være komplisert, og ikke rett frem etter nesen.

Men jeg lurer på en ting: Er det like ålreit for en arbeidsgiver å si nei til en arbeidstaker fordi han skal avtjene verneplikt, som det er å si nei til en gravid kvinne? Hva er konsekvensene for den vernepliktige? Jeg kjenner ikke til reglene for dette, og er litt nysgjerrig på dette her.

uhm..kanskje jeg skal starte en egen tråd om dette, og ikke "kuppe" Baby sin med slike spørsmål..

Vernepliktig/gravid - rettigheter og reaksjoner

Jeg søkte jobb mens jeg gikk gravid. Vi sto på flyttefot fra Oslo til Tromsø. Jeg hadde bestemt meg for å ta til takke med å jobbe for et vikarbyrå mens jeg ventet på fødsel, men så plutselig ble drømmejobben lyst ledig. What to do?

Vel, jeg bestemte meg for å søke. Og til min store glede ble jeg innkalt til intervju. Gikk noen runder med meg selv, og bestemte meg for å fortelle om graviditeten. Ønsket å spille med åpne kort, både for min egen del og med tanke på å fremstå som en ærlig og åpen person. Regner selvsagt med at denne ærligheta ville automatisk diskvalifisere mitt kandidatur, men neida. Tro det eller ei, jeg ble ansatt!! Sjefen min bestemte seg for å se helt bort fra graviditeten. Han ansatte ut fra kvalifikasjoner, og sa at han heller fikk finne en løsning for tida jeg skulle være i permisjon. Så det finnes arbeidsgivere som vet å opptrå i henhold til lovverket.

Jeg jobbet i fire måneder før jeg gikk ut i permisjon (eller jeg ble sykemeldt pga svangerskapsforgiftning én uke før permisjonen startet). Var borte i ett år, og er nå i gang igjen. Har jobbet i snart tre måneder.

Jeg synes du burde søke. Om du vil fortelle om graviditeten er opp til deg. Du er ikke lovforpliktet til å gjøre det, du risikerer å miste jobben pga det (de finner en annen grunn for å ikke ansatte deg, men i realiteten er det graviditeten som er årsaken), men husk at du selv skal føle deg komfortabel med det valget du gjør. Min sjef satte pris på at jeg var ærlig, noe jeg faktisk tror virket positivt for min søknad.

Lykke til!