Til dere som har vært utro, men holder det for dere selv

Hvorfor har dere valgt å ikke si det til kjæresten/ektefellen deres?

Går det bra å holde det for deg selv?

Klarer dere å glemme det og fortsette i forholdet/ekteskapet?

Er dere fortsatt utro?

Har dere lyst å fortelle det, men tørr ikke?

Bare lurer litt på hvilke tanker dere gjør dere opp om dere som er utro....er nemlig i den situasjonen selv.

Fordi d hadde skadet oss mye mer enn gavnet oss! Regner m at jeg ville fått d slengt i fjeset resten av livet under en krangel el diskusjon....selv om d ikke hadde no m saken å gjøre! Jeg kjenner han såpass!

D går bra å holde for seg selv, tiden er en god hjelper som lindrer dårlig samvittighet og minner som vekker blandete følelser!

Fortsatt utro? Nei! Men jeg kan ikke gi noen garanti for resten av mitt liv, selv om jeg ikke tror d.....En av årsakene til at vi veldig bevisst ikke har lovet foran en prest å være hverandre tro til døden skiller oss....Kunne jeg aldri ha gjort! Blir dessuten for dumt når man ser at over halvparten av alle ekteskap går i oppløsning etter rimelig kort tid!

Skjønner ikke hvordan et forhold kan fungere dersom man 'tar forbehold' om utroskap Chimp. Ikke faen om jeg hadde giddet å bruke tid på et mannfolk som hadde den innstillingen, får være måte på realisme- eller hva du kaller det. Var det forresten et standpunkt du tok før eller etter at du var utro?

Jeg fortalte det ikke, fordi jeg hadde bestemt meg for å gjøre det slutt uansett og så ikke noe poeng i å såre han mere en nødvendig.

Skjønner ikke hvordan et forhold kan fungere dersom man 'tar forbehold' om utroskap Chimp. Ikke faen om jeg hadde giddet å bruke tid på et mannfolk som hadde den innstillingen' date=' får være måte på realisme- eller hva du kaller det. Var det forresten et standpunkt du tok før eller etter at du var utro?[/quote']

Du trenger heller ikke forstå dette, bare akseptere at andre tenker/føler annerledes. D er så enkelt som at man verken tror el regner m at man kommer til å være utro, og d gjaldt meg også, men å LOVE noe for resten av livet blir litt for bombastisk for noen....Dette betyr ikke at jeg syns d jeg gjorde var i sin skjønneste orden og ikke eier samvittighet....For d var jo bare meg d var snakk om her, ikke han..... Han har nok ikke vært utro, det jeg vet og tror og senser, men hvis han har, vil jeg heller ikke vite det......D funker ihvertfall for oss, og d er jo hovedsaken.

Har akkurrat skrevet et innlegg om hvordan jeg har det pga utroskap.

Nå hadde eksen min en fast elskerinne, noe som er værre enn et engangsopplegg.

Har du vært utro og du virkelig angrer. Du vet at dette ikke skjer igjen og du er 100% sikker på at dette ikke kommer ut på noen måter.

Du vet også at du ødelegger forholdet ved å fortelle dette?

Svarer du ja på alt dette, så ikke si noe.

Er du i tvil, fortell om det.

Finner man ut senere at man ikke bare har blitt bedratt men også blitt lyvet til, er det nærmest umulig å stole på vedkommende igjen.

Man kan fortsette forholdet men det vil aldri bli det samme.

Du klarer å tråkke på et bein som har en brist men du vet at det ikke skal mye til før det brekker. Samtidig er det ubehagelig.

Chimp: Selvfølgelig aksepterer jeg at du føler det annerledes. Men jeg syns det er så trist at verden har blitt så kald/ kynisk/ uromantisk om du vil. Jeg tenker at med en slik innstilling er slaget tapt i startgropa... utroskapen din er liksom en bekreftelse på det. Men så er vi enige om én ting da: hvis han er utro (etter at vi har fått barn) vil jeg ikke vite om det! Vil heller leve i uvitenhet med illusjonene mine.

På meg virker d nesten som dere har tatt litt høyde for d dere også.... Siden dere har inngått denne avtalen, mener jeg.....

Chimp: Nå har vi ikke gjort noen avtale da. Han vil i det hele tatt ikke høre snakk om utroskap som et tema når det kommer til ekteskap. Vi er begge fast bestemt på at det er mulig å være monogam livet ut, dersom man spiller kortene rett - og har den riktige innstillingen. Men selvfølgelig kan jeg bare ta ansvar for MINE handlinger, jeg er ikke Gud.

Derfor; hvis han på tross av sine overbevisninger skulle finne på å være utro, håper jeg han holder kjeft om det! Forutsatt at det handler om en engangsforetredelse. Dette fordi det er enormt viktig for meg at våre barn får en harmonisk oppvekst, og fordi jeg elsker han- og ikke kunne tilgitt utroskap.

Men så er vi enige om én ting da: hvis han er utro (etter at vi har fått barn) vil jeg ikke vite om det! Vil heller leve i uvitenhet med illusjonene mine.

Derfor; hvis han på tross av sine overbevisninger skulle finne på å være utro, håper jeg han holder kjeft om det! Forutsatt at det handler om en engangsforetredelse.

Ok, ok!!! Jeg forstår godt hva du mener! Jeg snakker bare hypotetisk!

Vi har tydeligvis litt kommunikasjonsproblemer! Når jeg sier at: "én ting er vi enige om" osv. så snakker jeg om deg og meg, ikke jeg og mannen min. Du nevnte at du ikke vil vite det dersom han er utro, og det er jeg enig med deg i!

Når jeg sier at jeg ikke vil vite det dersom han har en "one night stand", er det fordi jeg tror 'alle' kan gjøre en tabbe. Dersom har gjør noe (les: i bevisstløs tilstand i fylla) som han angrer inderlig bittert og aldri, aldri vil gjøre om igjen - så er det trist om det skulle ødelegge ekteskapet. Dersom han bevisst gjentok sidespranget, eller innledet et forhold til en annen kvinne, da har han ikke de følelsene/ respekten for meg som jeg mener hører hjemme i et ekteskap. Så da stiller saken seg annerledes!

Jeg har ikke snakket med ham om dette.

Kommunikasjon er ikke alltid like enkelt, men, som sagt, jeg skj;nner eg hva du mener.....