Foreldres betydning for barn og deres aktivitetsnivå

Også denne artikkelen bør leses av småbarnsforeldre. Sikkert mange som allerede er klar over temaet, men likevel...

http://www.fedrelandsvennen.no/meninger/sy...e?service=print

sliter litt med respekten for slike artikler der det nevnes barn av foreldre uten høyskole/universitetsutdanning bla bla bla...

Er foreldre med lav utdannelse dårligere foreldre enn de med god utdannelse? Er man bedre skikket til å lære ungen sin gode mat og mosjonsvaner om man har gått på universitetet? Og er man nødvendigvis mindre intelligent om man har ingen eller lite utdanning? Man kan jo være smart og kunnskapsrik men ha andre verdier i livet enn karriere og status...

Jeg tror det er forskjell fra foreldre til foreldre hvordan barna får utviklet seg, både mentalt og motorisk, helt uavhengig av utdannelsesgrad. Jeg har ikke avsluttet videregående engang jeg, men ungene mine elsker å være ute, og de løper og hopper over stokk og stein, og klater på berg og trær. Har god kondis og god utholdenhet. Og de får sunn og næringsrik mat som de også liker veldig godt

Jeg slet noen år med min sønn som hadde svært dårlig koordinasjon og balanse.

Forsøkte i et par år et aktivt friluftsliv uten at dette bedret situasjonen.

Var deretter gjennom noen lagidretter med samme nedslående resultat.

Forsøkte deretter Karate, noe som har snudd opp/ned på hele situasjonen. Han har nå bedret koordinasjonen vesentlig og ligger ihvertfall ikke ETTER andre på samme alder. Balansen er noe helt annet enn den var og er fullt på høyde med alle andre vi kjenner.

Har nå begynt å kombinere det med en kondisjonsidrett/lagspill som har gittgutten mange gleder.

Konkusjon: De beste anbefallinger til Karate kombinert med kondisjonsidrett/lagspill.

Far til 2

sliter litt med respekten for slike artikler der det nevnes barn av foreldre uten høyskole/universitetsutdanning bla bla bla...

Er foreldre med lav utdannelse dårligere foreldre enn de med god utdannelse? Er man bedre skikket til å lære ungen sin gode mat og mosjonsvaner om man har gått på universitetet? Og er man nødvendigvis mindre intelligent om man har ingen eller lite utdanning? Man kan jo være smart og kunnskapsrik men ha andre verdier i livet enn karriere og status...

Jeg tror det er forskjell fra foreldre til foreldre hvordan barna får utviklet seg, både mentalt og motorisk, helt uavhengig av utdannelsesgrad. Jeg har ikke avsluttet videregående engang jeg, men ungene mine elsker å være ute, og de løper og hopper over stokk og stein, og klater på berg og trær. Har god kondis og god utholdenhet. Og de får sunn og næringsrik mat som de også liker veldig godt

Det er vel undersøkelser som viser dette, ikke noe som artikkelforfatteren har funnet på selv?

Og undersøkelsene sier jo ikke at ABSOLUTT ALLE barn av foreldre med lav utdannelse er slik, men at det er den generelle tendensen.

Jeg tror det er viktigere å fokusere på at fysisk aktivitet er viktig, og at foreldrene er forbilder, enn at ressurssvake/uutdannede skulle være dårligere foreldre enn andre osv. Samboern min har vokst opp med foreldre uten særlig utdanning; moren jobber som sekretær, faren som mekaniker. Faren kjenner jeg ikke godt, men det ville være blank løgn å kalle moren ressurssvak - tilsvarende er tilfelle med de av mine venner som ikke har lang utdanning. Familien hans er fysisk aktiv, han er blitt dratt med på turer fra han var liten, men mer utakknemlig unge tror jeg må være sjelden:) Han ville fra han var liten heller sitte inne og spille dataspill, og da han ble gammel nok til å besteme sel kuttet han ut de fysiske aktivitetene til fordel for pc-en. Det er faktisk ikke foreldrenes feil i dette tilfellet.

Selvsagt finnes det dårlige foreldre som ikke gir barnet fysisk aktivitet - men de finnes nok både blant akademikere og trygdebrukere. Det er kanskje ikke så viktig i hvilket sosialt skjikt det er flest fete barn...

Jeg kjenner meg igjen når jeg tenker på barndommen min. De av oss (meg inkludert) som hadde foreldre med høy utdannelse opplevde at foreldrene var mye mer interessert i å være med oss og holde oss i aktivitet. Skiturer, fjellturer, piknik, de lekte med oss overalt. Mens de barna med foreldre uten særlig utdannelse ofte bare ble dyttet ut døren "nå er det så fint vær, så nå skal dere være ute" uten noe mer, eller i verste fall plassert foran TV'en eller PC'en.

Så jeg blir ikke overrasket over dette og jeg tviler ikke på at utdannelse har noe å si for hvordan barna dine blir. Gjennom studiene mine (psykologi) har jeg sett mange undersøkelser som viser at barn av høyt utdannede foreldre har høyere IQ og klarer seg bedre enn barn av lavt/ikke utdannede foreldre. Og som det står nevnt i artikkelen er det spesielt mor det gjelder. I fjor leste jeg at det at mor var i jobb og hadde høy utdannelse var det som hadde størst uttelling for barnas intelligens, mens fars utdannelse/jobb ikke hadde særlig å si.

Jeg kjenner meg igjen når jeg tenker på barndommen min. De av oss (meg inkludert) som hadde foreldre med høy utdannelse opplevde at foreldrene var mye mer interessert i å være med oss og holde oss i aktivitet. Skiturer, fjellturer, piknik, de lekte med oss overalt. Mens de barna med foreldre uten særlig utdannelse ofte bare ble dyttet ut døren "nå er det så fint vær, så nå skal dere være ute" uten noe mer, eller i verste fall plassert foran TV'en eller PC'en.

Så jeg blir ikke overrasket over dette og jeg tviler ikke på at utdannelse har noe å si for hvordan barna dine blir. Gjennom studiene mine (psykologi) har jeg sett mange undersøkelser som viser at barn av høyt utdannede foreldre har høyere IQ og klarer seg bedre enn barn av lavt/ikke utdannede foreldre. Og som det står nevnt i artikkelen er det spesielt mor det gjelder. I fjor leste jeg at det at mor var i jobb og hadde høy utdannelse var det som hadde størst uttelling for barnas intelligens, mens fars utdannelse/jobb ikke hadde særlig å si.

så mors intelligens har ikke noe å si, bare utdannelsesgrad?

Fra min egen barndom har jeg helt andre erfaringer enn deg. Våre foreldre har lite utdannelse men dro oss med på tur i skog og fjell dag ut og dag inn, år ut og år inn... Vi har da klart oss meget godt her i livet søstera mi og jeg. Jeg har funnet lykken med mann og barn, hun har høy utdannelse og barn. De fleste av mine venner fra barndommen hadde foreldre med lav utdannelse og mødre som var hjemmeværende eller jobbet i butikk, fabrikk osv. Stort sett alle var aktive foreldre som tok med ungene ut på fysiske aktiviteter. Kan ikke huske noen som bare ble "dyttet" ut døra for å være ute i frisk luft, og klare seg selv.

Kanskje dette er litt steds-avhengig? Jeg kommer fra et lite sted der friluftsliv er fritidsinteressen til 70% av befolkningen, og der karriere for de fleste er et fremmedord ettersom det er begrenset med karrieremuligheter i jobbmarkedet der. De som ønsker å bo på et slikt sted er mer opptatt av et stabilt liv hvor de kan bruke tid å krefter på familien, og da også har tid og mulighet til å følge opp barna i fritiden sin.

Foreldrekompetansen har ALT å si for hvordan barnet blir.

Jeg kjenner meg igjen når jeg tenker på barndommen min. De av oss (meg inkludert) som hadde foreldre med høy utdannelse opplevde at foreldrene var mye mer interessert i å være med oss og holde oss i aktivitet. Skiturer, fjellturer, piknik, de lekte med oss overalt. Mens de barna med foreldre uten særlig utdannelse ofte bare ble dyttet ut døren "nå er det så fint vær, så nå skal dere være ute" uten noe mer, eller i verste fall plassert foran TV'en eller PC'en.

Så jeg blir ikke overrasket over dette og jeg tviler ikke på at utdannelse har noe å si for hvordan barna dine blir. Gjennom studiene mine (psykologi) har jeg sett mange undersøkelser som viser at barn av høyt utdannede foreldre har høyere IQ og klarer seg bedre enn barn av lavt/ikke utdannede foreldre. Og som det står nevnt i artikkelen er det spesielt mor det gjelder. I fjor leste jeg at det at mor var i jobb og hadde høy utdannelse var det som hadde størst uttelling for barnas intelligens, mens fars utdannelse/jobb ikke hadde særlig å si.

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Ja, tror ikke jeg sier mer enn det, rett og slett.

Nallemaja:

Du må nok godta at vitenskapelige undersøkelser ikke fatter ALLE. De sier noe om tendenser og gjennomsnittlige funn, det betyr ikke at DU er slik.

Jeg har lest masse undersøkelser som konkluderer med at barns fysiske form ofte henger sammen med foreldrenenes sosiale status, utdanning og ikke minst fysiske aktivitet. Og det er en kjensgjerning at folk som tjener godt kjøper sunnere og bedre mat, de kan bruke mer penger på diverse sportsaktiviteter og utstyr i den forbindelse - både til seg selv og ikke minst til barna.

Jeg har lest masse undersøkelser som konkluderer med at barns fysiske form ofte henger sammen med foreldrenenes sosiale status, utdanning og ikke minst fysiske aktivitet. Og det er en kjensgjerning at folk som tjener godt kjøper sunnere og bedre mat, de kan bruke mer penger på diverse sportsaktiviteter og utstyr i den forbindelse - både til seg selv og ikke minst til barna.

Men foreldre med lav utdanning kan altså være veldig glade i å trene de også! og engasjert i at barna også skal trene. Man trenger ikke bruke masse penger for å lære barna å sette pris på fysisk aktivitet, og heller ikke masse utsyr. Men om det er slik som du sier her, så vil jeg si at foreldre med høy utdannelse og "god"sosial status er med å skape et mer materialistisk samfunn og kjøpepress som gjør at barn av mindre bemidlede foreldre faller utenfor i ungdommen pga feil sportsutstyr... Det er heller ikke en selvfølge at man er fattig om man har dårlig med utdannelse. Man kan leve godt om mor og far jobber i butikk, man tilpasser jo bare forbruk og utgifter til den lønna man har å leve av...

Jammen glad tur i skog og mark er gratis! Det er heller ikke så forferdelig dyrt å la barna gå på lagidrett som håndball og fotball mm, og ikke krever det så forferdelig mye og dyrt utstyr heller.

Sunn mat er dyrere enn usunn mat dessverre. Dette burde staten gjøre noe med. Men det er ikke så dyrt at vanlige arbeidere ikke har råd til å gi ungene sine sunn mat!

Selvsagt kan de med lav utdannelse være glade i trening de også. Men enhver undersøkelse sier faktisk at det er de med mest utdannelse og som tjener godt som gir barna mest fysisk aktivitet. Tror det henger sammen med mye - de fleste steder i landet må man kjøre et godt stykke for å komme til steder man f.eks. kan gå/renne på ski/snowboard. Da sier det seg selv at det er folk med god råd som får barna sine mest avgårde - ofte har disse hytte i fjellet selv også. Barn som kommer fra familier med dårlig råd har ofte ikke skiutstyr i det hele tatt. Lagidrettene du nevner, f.eks. håndball og fotball er vel de billigste idrettene barn og unge kan bedrive ... går man over på golf, tennis, ridning, seiling, ishockey, sykling, så snakker vi om helt andre summer...

Men alt i alt så tror jeg faktisk at det å være aktive i marka, fjellet og på sjøen er mer vanlig blant folk med høyere sosial status - jeg tror rett og slett at de er mer opptatt av helse, sunnhet og velvære.