hvorfor i all verden bytte navn?ute etter å terge litt...:)

det er jo bare tull! og argumenter som "det er en ære å få ta min tilkommendes etternavn" hører ikke hjemme på DENNE siden av 1800-tallet!

Hvis det er nødvendig med navneendring for å føle tilhørighet, burde man heller ta ett nytt, tredje navn,i stedet for å slå til med hans , som attpåtil ikke alltid er spesiellt pent engang.

Hmm...noen her som har hatt pent etternavn, men byttet det bort i et ordinært -sen-etternavn?

Eller,man kan konstruere et helt nytt etternavn med deler av etternavnene til begge to! Vær kreative, for p**...!

Jeg ville at vi skulle hete det samme. Spesielt med tanke på fremtidige barn.

Det er så dumt når alle i familien har forskjellig navn.

Jeg byttet fra et spesielt navn til et annet spesielt navn.

Og jeg gidder ikke forsvare hvorfor jeg gjør det mer jeg bryr meg ikke med hva andre velger så lenge folk ikke bryr seg om hva jeg velger.

Synes faktisk de som hyler opp om kvinneundertrykkelse når det er tydelig at folk tar et eget navn er mer kvinneundertrykkende en noen andre. De godtar ikke valget jeg tar.

Og jeg gidder ikke forsvare hvorfor jeg gjør det mer jeg bryr meg ikke med hva andre velger så lenge folk ikke bryr seg om hva jeg velger.

Synes faktisk de som hyler opp om kvinneundertrykkelse når det er tydelig at folk tar et eget navn er mer kvinneundertrykkende en noen andre. De godtar ikke valget jeg tar.

Og jeg skal ikke bytte etternavn, men det er mitt valg.

Jeg synes det hører med at en har samme etternavn når en gifter seg. Både av praktiske årsaker og for å markere for hele verden at vi er gift (og ikke bare samboere).

Men...jeg synes mitt etternavn er mye mer spesielt enn min kjæres (hvis jeg bytter til hans navn så vil jeg få samme fornavn+etternavn som flere andre i landet, i motsetning til det navnet jeg har nå som bare min familie har).

Så jeg synes vel egentlig at han kan ta mitt navn når vi gifter oss (tror det kan bli litt av en jobb å få overtalt ham til det..)

Jeg er enig med deg.

Synes likevel det blir litt vanskelig i forhold til barn. Dersom barna skal ha begge etternavnene kan det blir litt langt, og hvilket etternavn skal være sist?

Er uansett sikker på at jeg skal beholde mitt eget navn, og ikke ta hans. Etternavnet mitt er litt spesielt og en del av identiteten min.

Kjenner flere menn som har byttet jeg ..

- og jeg forstår at det er hyggelig å hete det samme - men det bør jo ikke være noen automatikk i at det er hans navn som skal velges. Synes det er mest naturlig å velge det mest spesielle navnet.. - evt. lage et nytt - om man ikke blir enige .. eller begge er like "kjedelige".

Føler ikke at jeg trenger å forklare hvorfor jeg ville ta hans navn. Jeg synes det passet best jeg. Følte meg skikkelig gift da Har respekt for de som beholder sitt eget, men for min del så var det riktig å ha hans navn + det gamle etternavnet mitt var jo bare gørrkjedelig da

Vi vil ha samme etternavn både for å vise at vi er en familie og med tanke på evt. kommende barn. Vi ble tilslutt enige om å ta hans navn, men det var ingen selvfølge. Det ble ikke mitt, siden det er det vanligste navnet i norge. Foreldrene hans er skilt, og vi har ikke mye kontakt med faren, derfor vurderte vi faktisk å begge skifte til morens fødenavn. Men vi endte opp med hans etternavn, ikke fordi vi føler så stor tilknytning til den familien, men egentlig fordi det er det fineste, og fordi det er hans. Vi vurderte faktisk å skaffe oss et helt nytt etternavn bare til oss

jeg har ingen problemer med å akseptere og skjønne at folk vi ha felles navn for barnas skyld, de vil nok få en ekstra tilknytning, og føle at de er "gjengen", "x'ene"(x står for tilfeldig etternavn). en situasjon med "mine ,dine og våre barn ", der alle hadde forskjellige etternavn, ville vel egentlig virke forvirrende, men; det er forhistorisk argumentasjon av den typen jeg nevnte i mitt første innlegg som får meg til å reagere. Det klinger av "Nu blir jeg hans Hustru,og tager Mannens Navn"...lettere ubehagelig i og med at vi lever i 2004(snart 2005). Men, pytt, det begynner jo å bli mer moderne å være husmor også...

for å markere for hele verden at vi er gift (og ikke bare samboere).

Samboere kan også bytte navn til hverandres navn.

Og er ikke etternavnet beskyttet kan du når som helst bytte til etternavet til en du bare er avstandsforelsket i.. (kanskje en som ikke en gang aner hvem du er)

At du har byttet navn "beviser" altså INGENTING

det er jo bare tull! og argumenter som "det er en ære å få ta min tilkommendes etternavn" hører ikke hjemme på DENNE siden av 1800-tallet!

På "andre siden" av 1800-tallet drev de ikke med denne typen tull i det hele tatt!!! Dette med sammenheng mellom navnebytte og ekteskap er et nymotens fjas.

Joda, jeg er klar over at en kan bytte etternavn selv om en ikke er gift - og at det dermed ikke "beviser" noen ting. Men jeg synes nå likevel at det å ha samme etternavn er naturlig for en familie.

Og for meg blir en familie når en gifter seg og får barn.

Hei.

Jeg byttet ettenavn fordi jeg hadde lyst. Hadde egentlig et veldig spesiellt etternavn, men det er også det nye navnet mitt.... det nye navnet markerte starten på livet som gifte... for oss i allefall, og min mann var helt i ekstase over at vi ble familien xxxxxxx. Det synes jeg var koselig!

I tillegg.. se for dere denne problematikken:

"Line Hanssen og Rolf Kristiansen gifter seg, og begge beholder navnene sine.

De får barn: Kari Hanssen-Kristiansen

Kari vokser opp, og møter Petter Løw-Jonassen.

Kari og Petter vil heller ikke bytte navn når de gifter seg. De får barn: Knut Hanssen-Kristiansen-Løw-Jonassen... eller no`sånnt. (Her vil selvfølgelig mange si at jeg setter det på spissen, i og med at Kari og Petter mest sansynlig ikke ville gitt sitt barn fire etternavn.. men jeg ville bare vise utvikklingen). Det blir mye mas ut av det.. og sannelig ikke lett for allmenheten å vite hvem som hører til hvem....."

Uansett.. jeg er glad jeg byttet etternavn da jeg giftet meg, liker å være en familie med samme navn!

blyg

Eg er ikkje så glad i namnendring og hadde nok overtalt at HAN skulle tatt mitt sidan eg likar mitt veldig godt. eller at vi tok kvarandres sitt, syntes det er meir "søtt". Er heller ikkje så opptatt av tradisjonar heller, så om min ektemann hadde eit spesielt fint namn hadde eg ikkje lagt meg langflat og grene meg i hel....

Så det måtte blitt:

Fornamn + Mitt etternamn

eller

Fornamn + Hans etternamn + Mitt etternamn

eller

Fornamn + Mitt etternamn + Hans Etternamn

Jeg ønsker ikke å bytte etternavn, selv om jeg har et ganske vanlig navn. For han er det utrolig viktig at vi har samme etternavn, så nå vil han bytte til mitt... Jeg foreslo at vi kunne slå etternavnene våre sammen til ett, men han er foreløbig lunken til den ideen .

Jeg byttet fordi jeg ville. Fordi det for meg var det eneste riktige. Jeg skulle helst vært hjemmeværende og bakt boller også, jeg. Så skyt meg for at jeg hindrer den vidunderlige kvinnefremdyrkelsen.

Jeg tar gjerne etternavnet til min kjære. Og det er kun for min egen del.

Bare han kunne få ut fingern til å fri!!

Jeg byttet fordi jeg ville. Fordi det for meg var det eneste riktige. Jeg skulle helst vært hjemmeværende og bakt boller også' date=' jeg. Så skyt meg for at jeg hindrer den vidunderlige kvinnefremdyrkelsen.[/quote']

Kunne ikke vært mer enig med deg Bare synd ikke sambo synes det er like stas med hjemmeværende kone med 200 000 i studielån :-?

Hadde dere (Arwen og Tex) ikke kjedet dere dønn ihjel da? Hjemme og bake boller..hele tiden? Og med en skokk unger i hælene....? Etter etpar år ser jeg for meg "The Bollebaking Mums from Hell".. .

Hadde dere (Arwen og Tex) ikke kjedet dere dønn ihjel da? Hjemme og bake boller..hele tiden? Og med en skokk unger i hælene....? Etter etpar år ser jeg for meg "The Bollebaking Mums from Hell".. .

Hadde ikke kjedet meg hjemme. Koser meg når jeg kan holde på med det jeg vil her hjemme uten å måtte gå på jobb eller skole.

Dessuten er det jo mengder av gode tv serier å følge med på på dagtid