livredd å møte personen

[AnonymBruker]

For noen år siden så ble vi kjent med en person som var i familien til samboer. som både jeg og samboer hadde mye tilfelles med.(forstod hvorfor ingen i familien ladde kontakt med h*n) Alt virket fint i starten og vi hadde det så fint det første halvåret. Plutselig en dag så begynte ting bare å skurre mer og mer. Samboer så det ikke. Men jeg så det mer og mer tydelig.  Personen begynte å dra meg og samboeren min i 2 forskjellige retninger for å få ting på h*n måte. Alt skulle handle om h*n og alt skulle den personen ha. Etter hvert som tiden gikk begynte personen og dra samboeren min bort på ting. Jeg fikk aldri lov til å bli med fordi det ikke var plass i bilen og ærlig talt. Jeg ønsket heller ikke å bli med.

Personen utnytter meg på de tinga den personen syntes jeg var best til. Å bli manipulert.. Samboer falt for det dritet. H*n klarte nesten å skille oss. Vi holdt på å gå fra hverandre. Han ville ikke miste meg så han begynte å si nei til personen.  Og det var kanskje ikke så lurt. En dag begynte personen å manipulere meg (noe jeg ikke så den gangen og som har falt på plass nå). Utnyttet hver minste lille sekund.  En dag kom personen på besøk og begynte å snakke dritt om samboeren. Jeg dreit i det. Personen kunne sagt så mye dritt. Men jeg tror ikke på det jeg hører.. Samboer er ikke sånn.

(Vi hadde fått en bikkje av h*n som vi hadde blitt så glad i) en dag spørr personen om h*n kunne ta med på tur fordi h*n skulle på tur og lurte på om personen kunne låne bikkja til kvelden.  Jeg sa "ja så klart. Bare vi får ho i kveld." I det personen setter seg i bilen så sier h*n "da vet jeg ihvertfall at du er på min side." Smeller igjen døra og reiser.... jeg tenke hva?! Satt og grubla hele dagen. Samboeren min jobbet kvelden den dagen og var ikke hjemme før 11-12 tiden. På kvelden. Da kl var 11. Satt han på bussen hjem og ringer å sier ifra hva som har skjedd. Personen svarte ikke på meldinger, eller når vi ringte. Blokkerte oss osv.. (Dette er 2 år siden snart og enda så er ikke bikkja her.) 

Det jeg skulle frem til var at ho var psykopat. Det er så mye og ut ifra hva jeg skriver virker ikke dette ille. Men der er så mye jeh ikke vil gå inn på. Var liksom måten personen oppførte seg på. Hvordan h*n var rundt meg. Eneste er at personen ville ødelegge livet mitt og få meg bort.. Jeg var redd i 1 år. Jeg var livredd og fikk angst bare jeg så.en bil som lignet. Jeg låste dører. Turte ikke å ha mer enn 2 vinduer oppe om gangen og med engang jeg hørte bil så løp jeg for å se så jeg kunne forte meg å låse.. jeg var rett og slett livredd. Fikk hjertebank og fikk ikke puste. Samboer måtte roe meg ned og si at det ikke var den personen.  Men det er et eller annet den personen gjorde med psyken min. 

Jeg satt bare å gråt... jeg klarte å komme meg over det etter 1,5 år. Og for noen mnd siden ante jeg fred og ingen fare... der var personen.. hele meg ble helt stiv og jeg ropte "der er h*n.. h*n er der!!" Klarte ikke å gjøre noe. Samboer snur borti veien og tror du ikke personen satt der?! Ba han kjøre tilbake og få meg hjem! Jeg ville bare hjem... vi hadde flyttet så følte meg mye bedre. For ho visste ikke hvor vi bodde..

nå for en uke siden så reiser vi til et annet familie medlem som vi pleide å komme på besøk hver helg for å ta en kaffe og snakke.  Det familiemedlemmet vi var hos da hadde også innsett hvordan personen var og er. Fordi personen ødela litt der å før personen gikk på oss.   I det vi kom i gårdsplassen så stod bilen der... vi reiste med engang og familiemedlemmet sa "beklager at ting som dette ødelegger familien og kontakten." 

Hva gjør jeg? Er redd for å møte personen.  Hvorfor får jeg så angst? Noen som har opplevd noe lignende og har hatt psykopater som.aldri gir seg?

 

Anonymkode: c6de5...5f9

[AnonymBruker]

Eh. Hæ?

Vedkommende er kjip å forholde seg til, har baksnakket dere, og stjålet hunden deres (som dere opprinnelig hadde fått av henne). Slemt, men ikke verre enn det man møter på av kjipe folk i livet etter det jeg kan se.

Her får jeg i større grad inntrykk av at du kanskje har en lidelse som kan forklare noe av tankene dine TS, kan det stemme?

Anonymkode: 2b9b3...e7d

[AnonymBruker]

Huff, skremmende historie. Skjønner godt at du ble redd. Selv om h*n ga dere hunden, hadde hun jo gitt den til dere, og man tar ikke bare en hund , for så å blokkere dere. H*n høres ustabil ut. men jeg tror ikke du skal være redd hvis dere kke har hørt igfra henne på over to år nå. Senk skuldrene ts. Er det andre ting som ble en konflikt imellom dere?

Anonymkode: be5a0...5c0

[Polly Ester]

Hva er du redd for? At hun skal manipulere dere igjen? Hun har ingen makt over deg så lenge du ikke lar henne få det. 

Det er sikkert mye annet som har skjedd som du ikke skriver i HI, men utifra det du har skrevet så syns jeg ikke du bør ha noen grunn til å være så redd som du skisserer. 

Hva tror du hun har planer om å gjøre dersom dere er på besøk hos samme slektning?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noen år siden så ble vi kjent med en person som var i familien til samboer. som både jeg og samboer hadde mye tilfelles med.(forstod hvorfor ingen i familien ladde kontakt med h*n) Alt virket fint i starten og vi hadde det så fint det første halvåret. Plutselig en dag så begynte ting bare å skurre mer og mer. Samboer så det ikke. Men jeg så det mer og mer tydelig.  Personen begynte å dra meg og samboeren min i 2 forskjellige retninger for å få ting på h*n måte. Alt skulle handle om h*n og alt skulle den personen ha. Etter hvert som tiden gikk begynte personen og dra samboeren min bort på ting. Jeg fikk aldri lov til å bli med fordi det ikke var plass i bilen og ærlig talt. Jeg ønsket heller ikke å bli med.

Personen utnytter meg på de tinga den personen syntes jeg var best til. Å bli manipulert.. Samboer falt for det dritet. H*n klarte nesten å skille oss. Vi holdt på å gå fra hverandre. Han ville ikke miste meg så han begynte å si nei til personen.  Og det var kanskje ikke så lurt. En dag begynte personen å manipulere meg (noe jeg ikke så den gangen og som har falt på plass nå). Utnyttet hver minste lille sekund.  En dag kom personen på besøk og begynte å snakke dritt om samboeren. Jeg dreit i det. Personen kunne sagt så mye dritt. Men jeg tror ikke på det jeg hører.. Samboer er ikke sånn.

(Vi hadde fått en bikkje av h*n som vi hadde blitt så glad i) en dag spørr personen om h*n kunne ta med på tur fordi h*n skulle på tur og lurte på om personen kunne låne bikkja til kvelden.  Jeg sa "ja så klart. Bare vi får ho i kveld." I det personen setter seg i bilen så sier h*n "da vet jeg ihvertfall at du er på min side." Smeller igjen døra og reiser.... jeg tenke hva?! Satt og grubla hele dagen. Samboeren min jobbet kvelden den dagen og var ikke hjemme før 11-12 tiden. På kvelden. Da kl var 11. Satt han på bussen hjem og ringer å sier ifra hva som har skjedd. Personen svarte ikke på meldinger, eller når vi ringte. Blokkerte oss osv.. (Dette er 2 år siden snart og enda så er ikke bikkja her.) 

Det jeg skulle frem til var at ho var psykopat. Det er så mye og ut ifra hva jeg skriver virker ikke dette ille. Men der er så mye jeh ikke vil gå inn på. Var liksom måten personen oppførte seg på. Hvordan h*n var rundt meg. Eneste er at personen ville ødelegge livet mitt og få meg bort.. Jeg var redd i 1 år. Jeg var livredd og fikk angst bare jeg så.en bil som lignet. Jeg låste dører. Turte ikke å ha mer enn 2 vinduer oppe om gangen og med engang jeg hørte bil så løp jeg for å se så jeg kunne forte meg å låse.. jeg var rett og slett livredd. Fikk hjertebank og fikk ikke puste. Samboer måtte roe meg ned og si at det ikke var den personen.  Men det er et eller annet den personen gjorde med psyken min. 

Jeg satt bare å gråt... jeg klarte å komme meg over det etter 1,5 år. Og for noen mnd siden ante jeg fred og ingen fare... der var personen.. hele meg ble helt stiv og jeg ropte "der er h*n.. h*n er der!!" Klarte ikke å gjøre noe. Samboer snur borti veien og tror du ikke personen satt der?! Ba han kjøre tilbake og få meg hjem! Jeg ville bare hjem... vi hadde flyttet så følte meg mye bedre. For ho visste ikke hvor vi bodde..

nå for en uke siden så reiser vi til et annet familie medlem som vi pleide å komme på besøk hver helg for å ta en kaffe og snakke.  Det familiemedlemmet vi var hos da hadde også innsett hvordan personen var og er. Fordi personen ødela litt der å før personen gikk på oss.   I det vi kom i gårdsplassen så stod bilen der... vi reiste med engang og familiemedlemmet sa "beklager at ting som dette ødelegger familien og kontakten." 

Hva gjør jeg? Er redd for å møte personen.  Hvorfor får jeg så angst? Noen som har opplevd noe lignende og har hatt psykopater som.aldri gir seg?

 

Anonymkode: c6de5...5f9

Hei

Kanskje det kan hjelpe deg å snakke med noen i Epitel her http://www.epitel.info/

De tilbyr støttesamtaler, i tillegg til at du kan finne støtte i å lese fra sidene deres.

Du har normale reaksjoner (som bl.a.  angst og redsel som du forteller om) etter å ha hatt et slikt ødeleggende menneske i livet ditt

 

Anonymkode: a4fb6...db0

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Kanskje det kan hjelpe deg å snakke med noen i Epitel her http://www.epitel.info/

De tilbyr støttesamtaler, i tillegg til at du kan finne støtte i å lese fra sidene deres.

Du har normale reaksjoner (som bl.a.  angst og redsel som du forteller om) etter å ha hatt et slikt ødeleggende menneske i livet ditt

 

Anonymkode: a4fb6...db0

Dette er jo ikke en nær person, og heller ikke en hun har vært nødt til å omgås slik som i samliv eller jobbsammenheng.

Anonymkode: 2b9b3...e7d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo ikke en nær person, og heller ikke en hun har vært nødt til å omgås slik som i samliv eller jobbsammenheng.

Anonymkode: 2b9b3...e7d

Selv om det ikke har vært en nær person, kan man få store plager som ettervirkning av ting som slike mennesker har gjort.

Anonymkode: a4fb6...db0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo ikke en nær person, og heller ikke en hun har vært nødt til å omgås slik som i samliv eller jobbsammenheng.

Anonymkode: 2b9b3...e7d

se 1. avsnitt i hovedinnlegget

Anonymkode: a4fb6...db0

[AnonymBruker]

5 timer siden, Polly Ester skrev:

Hva er du redd for? At hun skal manipulere dere igjen? Hun har ingen makt over deg så lenge du ikke lar henne få det. 

Det er sikkert mye annet som har skjedd som du ikke skriver i HI, men utifra det du har skrevet så syns jeg ikke du bør ha noen grunn til å være så redd som du skisserer. 

Hva tror du hun har planer om å gjøre dersom dere er på besøk hos samme slektning?

Takk for svar alle sammen.  😊 

Grunnen til at jeg er redd kommer av at det var sånn h*n kom inn i livet vårt. Av å være der og manipulere alle folk rundt oss. Vi vet jo ikke om bikkja fortsatt er der eller om personen har bikkja enda. Men å drive med psykisk terror er ikke godt for noen. Som jeg også skrev r at jeh vet ikke hva denne personen kommer til å gjøre. Dette familiemedlemmet er en av de viktigste personene i livet til samboer. Å at han tar ho imot og lar ho bo der. Og deretter si at at der er synd familien mister kontakt pga dette. Samboer er ikke direkte sint.  Bare skuffet at han ikke har fått beskjed når ham ikke ønsker å møte personen overhode. 

Nå sporer jeg litt av. Men jeg kan ikke forklare hvorfor jeg er redd.  Det er alt ved den personen jeg ikke liker.. Samboer forstår at jeg er redd. Men kan ikke la det kontrollere livet mitt. Jeg må prøve å slippe tak i angsten.  Men hvordan skal jeg klare det?

Anonymkode: c6de5...5f9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen.  😊 

Grunnen til at jeg er redd kommer av at det var sånn h*n kom inn i livet vårt. Av å være der og manipulere alle folk rundt oss. Vi vet jo ikke om bikkja fortsatt er der eller om personen har bikkja enda. Men å drive med psykisk terror er ikke godt for noen. Som jeg også skrev r at jeh vet ikke hva denne personen kommer til å gjøre. Dette familiemedlemmet er en av de viktigste personene i livet til samboer. Å at han tar ho imot og lar ho bo der. Og deretter si at at der er synd familien mister kontakt pga dette. Samboer er ikke direkte sint.  Bare skuffet at han ikke har fått beskjed når ham ikke ønsker å møte personen overhode. 

Nå sporer jeg litt av. Men jeg kan ikke forklare hvorfor jeg er redd.  Det er alt ved den personen jeg ikke liker.. Samboer forstår at jeg er redd. Men kan ikke la det kontrollere livet mitt. Jeg må prøve å slippe tak i angsten.  Men hvordan skal jeg klare det?

Anonymkode: c6de5...5f9

En god psykolog kan hjelpe deg med å klare det

Anonymkode: a4fb6...db0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh. Hæ?

Vedkommende er kjip å forholde seg til, har baksnakket dere, og stjålet hunden deres (som dere opprinnelig hadde fått av henne). Slemt, men ikke verre enn det man møter på av kjipe folk i livet etter det jeg kan se.

Her får jeg i større grad inntrykk av at du kanskje har en lidelse som kan forklare noe av tankene dine TS, kan det stemme?

Anonymkode: 2b9b3...e7d

Har ingen lidelse.  Jeg sliter mye med depresjon og angst fra før av. Og at det har forsterket det. Men når en person driver sånn så kan jeg ikke forklare det på en annen måte enn at ho drev med psykisk terror. Ho fikk meg til å føle meg mindre hvert. At samboer tok feil i å velge meg og holdt på å få oss splittet noe ho ønsket veldig! 

Anonymkode: c6de5...5f9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, skremmende historie. Skjønner godt at du ble redd. Selv om h*n ga dere hunden, hadde hun jo gitt den til dere, og man tar ikke bare en hund , for så å blokkere dere. H*n høres ustabil ut. men jeg tror ikke du skal være redd hvis dere kke har hørt igfra henne på over to år nå. Senk skuldrene ts. Er det andre ting som ble en konflikt imellom dere?

Anonymkode: be5a0...5c0

Ja. Vi hadde blitt knyttet til denne hunden. Så det var leit å miste henne på den måten. Vi vet jo selv at personen har blitt anmeldt mange ganger til MT pga dårlig hundehold. 

H*n har ikke tatt kontakt med oss heldigvis. Kunn folk rundt oss.  Sånn gjorde personen  i starten også. Derfor bekymringene. Jeg kan garantere at jeg ikke slipper den personen inn i livet mitt igjen.  Men jeg er redd samboer skal falle for h*n unnskyldninger osv.. men han ønsker heller ikke kontakt som han sa. Men han kommer ikke til å slutte å ha kontakt med familiemedlemmet. Og det mener jeg er helt greit. Det er jo viktig for ham å holde kontakt med den delen av familien også..

Det er liksom så mye. Men samtidig så lite. Det å drive med psykisk terror er ikke morro. Jeg ble skøvet bort. H*n nesten dytter meg ut av sofaen så personen og samboer skulle ha plass. Ikke det at sofaen er liten men h*n la seg over halvparten av sofaen og bestemte alt som skjedde i huset. Til slutt måtte jeh være oppe i 2 etasje mens de satt nede. Ja ble såret av dette. Men samboer så det ikke. Til slutt skulle personen prøve å få Samboer til å flytte inn oss personen og samboer fulgte nesten etter. Men han innså det at siden h*n ikke fikk det som h*n ville. Var det å prøve å ødelegge mest mulig før h*n  reiste. 

Når vi var sammen så var det det å få blikkene h*n sendte hele tiden. "Å. Skal ho bli med???" Mef spydig stemme. Eller "neo kunn oss idag." Hver eneste dag 

 

Ærlig talt. Så vet jeg ikke.. blir så usikker selv. Hn gjorde oss jo ingenting. Ikke noe voldelig. Men psykisk drev hn meg til vannvid.. Samboer var jo helt inn i spillet til personen at han ikke så alt  før etterpå. Er ikke bare jeg som så dette. Broren min var jo også rystet av alt hn drev med. Han var mye på besøk og personen presset seg på familie middager(min familie).  Hvis jeg hadde i invitert vennepar. Så sier jeg ifra til samboer en uke tidligere så dagen skal holdes av. Helt greit sier han. Plutselig så kommer personen å presser seg på alt. Samboer prøvde å stoppe hn men hn bare overså det og latet som ingenting. ..

 

Jeg vet at dette ikke virker som noe. Men det er den følelsen av å bli skuffet, såret og bli skøvet bort og ikke bli inkludert i noe. Er ikke mange som ser hva jeg mener før se opplevde hva hn gjorde med folk.  Og når det går utover min bror også. Så sier det litt. 

Anonymkode: c6de5...5f9

[Polly Ester]

Her er det ikke bare denne dama som er problemet, her er jo samboeren din også et stort problem. Han må jo være på din side. Støtte deg. Denne dama får jo fritt spillerom til å gjøre hva hun vil og da griper hun sjansen med begge hender. Du er jo ikke trygg i ditt eget hjem, både pga dama og samboeren din.

Hvis ikke han skjønner det så holder jeg med deg i at du ikke møter denne dama, men at samboeren din heller ikke bør det. Hun manipulerer jo han bort fra deg. 

Har du ingen andre du kan snakke med som også kan få samboeren din til å skjønne at han må støtte deg og stå på din side i dette her? Psykolog kan også være lurt, som også ble nevnt av en annen bruker over her.

 

(Innleggene dine blir litt kronglete å lese ved at du skriver "personen" og "h*n", men når du allikevel har skrevet at det er en "ho" så trenger du ikke å anonymisere kjønnet hennes.)

[AnonymBruker]

Søster, mor eller kusine?

Anonymkode: ad21c...279

[AnonymBruker]

Visste ikke at jeg Fikk med ho. Men ja ho. Det er tanta til samboeren min som er personen. Og flyttet inn til faren hans. Samboer er veldig støttende etter alt som har skjedd. Jeg begynte å gråte og sa at hvis han ønsket kontakt. Så måtte jeg bare ta et valg om å bare dra.  Det forstod han og at han aldri ville ha kontakt med henne og at det er jeg ssom kommer først.  Han er veldig lei seg for hva som har skjedd.. som han også sa er at hvis han hadde sett hva ho drev med så hadde aldri dette skjedd og hvis jeg ikke snakket han ut fra å flytte inn med ho så hadde ikke vi sittet her idag. Gjorde det klart den gangen at hvis han gikk ut den døren for å flytte sammen med tanta si. Så sa jeg det at døren står ikke åpen For å komme å vaske klær osv.. følte meg slem.  Men jeg måtte.. han forstod og det var da han begynte å innse ting da jeh fortalte om hva ho hadde gjort og hvordan ho fikk oss til å bli uvenner.  Å han har lovet og han sa her om dagen at han ikke ønsket dette. Kan ikke sende (når vi får det) barnet vårt opp ditt fordi faren hans vil det. Og hvis faren mener det at det er synd familien blir ødelagt. Så må han bestemme hva han ønsker selv.  Vi ønsker ihvertfall ikke. Han vet jo godt hvordan ho er og ljuge oss opp i trynet om at ho ville aldri kommet inn i huset hans. Den uka han holdt det skjult så svarte han ikke på mld eller når vi ringte. Nå vet vi jo grunnen.

 

 

Anonymkode: c6de5...5f9