Dere kvinner med menn som har særkullsbarn

[AnonymBruker]

Når dere ble gravid med felles barn, virket det som om mannens familie var litt apatisk til at det kom et barnebarn (til)? 

Jeg er gravid og har fortalt det til familien hans. Er nå 5 måneder på vei og har ikke hørt noe fra dem siden vi fortalte det i desember... Ingen i slekten hans viser noen form for interesse eller hører hvordan det går. Eller generelt, "Hei, blir det gutt eller jente??" etter ultralyd. De vet vi har mistet og at vi har vært bekymret over dette. Har likevel ikke hørt NOE fra dem angående graviditeten.

Føler det veldig trist at graviditeten ikke er noe "spesiell" for dem. Min familie gleder seg veldig og vi snakker sammen omtrent hver dag, prater om hvordan det vil bli og at det blir gøy når barnet kommer. 

Greit nok, de har et barnebarn/niese/olderbarn etc fra før av, men synes virkelig det er trist at det virkelig ikke finnes en eneste tanke fra deres side over at denne lille er på vei. 

Min svigermor sin kommentar: "Gratulerer". Og det var det når vi fortalte det. 

Er dette vanlig? 

Anonymkode: 20403...38b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når dere ble gravid med felles barn, virket det som om mannens familie var litt apatisk til at det kom et barnebarn (til)? 

Jeg er gravid og har fortalt det til familien hans. Er nå 5 måneder på vei og har ikke hørt noe fra dem siden vi fortalte det i desember... Ingen i slekten hans viser noen form for interesse eller hører hvordan det går. Eller generelt, "Hei, blir det gutt eller jente??" etter ultralyd. De vet vi har mistet og at vi har vært bekymret over dette. Har likevel ikke hørt NOE fra dem angående graviditeten.

Føler det veldig trist at graviditeten ikke er noe "spesiell" for dem. Min familie gleder seg veldig og vi snakker sammen omtrent hver dag, prater om hvordan det vil bli og at det blir gøy når barnet kommer. 

Greit nok, de har et barnebarn/niese/olderbarn etc fra før av, men synes virkelig det er trist at det virkelig ikke finnes en eneste tanke fra deres side over at denne lille er på vei. 

Min svigermor sin kommentar: "Gratulerer". Og det var det når vi fortalte det. 

Er dette vanlig? 

Anonymkode: 20403...38b

Hvordan er svigerfamilien ellers på det området. Kan jo hende de er en type familie som ikke prater eller viser så mye følelser? Men om de er oppglødd over andre ting, men ikke dette, så forstår jeg godt at du reagerer.

Anonymkode: 6920c...d00

[AnonymBruker]

Nå har ikke mannen min noen særkullsbarn, men akkurat slik var responsen fra familien hans også.

Svigers trakk bare på skuldrene og sa jaha, når vi fortalte om graviditeten, og etter det hørte vi ikke noe mer, bortsett fra at svigerfar himla med øynene når jeg takket pent nei til rødvin til maten noen mnd senere...

Med nr 2 likedan.

Og akkurat like uinteresert er de i barna. Kommer til nøds i bursdager, men da uten gaver.

Jeg synes dette er kjempe trist, spessielt for barna, men er jo ikke noe jeg får gjort noe med. Også synes jeg jo det er litt rart siden våre barn er de eneste barnebarna....

 

Men noen bare er ikke interesert i barn. og det må man respektere.

Anonymkode: 7c0b7...6b3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er svigerfamilien ellers på det området. Kan jo hende de er en type familie som ikke prater eller viser så mye følelser? Men om de er oppglødd over andre ting, men ikke dette, så forstår jeg godt at du reagerer.

Anonymkode: 6920c...d00

Til vanlig har de vært veldig på at vi skal komme innom med særkullsbarnet, slik at de kan se henne. Hun er alltid i fokus og alt rundt henne er skryt og samtaler i det uendelige. Når hun skulle komme til verden var de som min familie. Så ja, må innrømme at dette sårer meg veldig. Litt slik at jeg angrer på at jeg skal ha barn med en som har ett fra før. For hva om de ikke kommer til å bry seg om minsten eller forskjellsbehandle?

Min familie behandler mitt stebarn som blodsfamilie  (om man kan kalle det det) og jeg har alltid vært så takknemlig for at alle har tatt henne godt imot. 

Skulle bare ønske at min første fikk litt større plass i hand familie.... Særlig for min mann sine søsken, som forguder hand første barn. 

Er det vanlig at barn nummer to er litt "samma det" når det er med en ny kvinne? 

TS

Anonymkode: 20403...38b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke mannen min noen særkullsbarn, men akkurat slik var responsen fra familien hans også.

Svigers trakk bare på skuldrene og sa jaha, når vi fortalte om graviditeten, og etter det hørte vi ikke noe mer, bortsett fra at svigerfar himla med øynene når jeg takket pent nei til rødvin til maten noen mnd senere...

Med nr 2 likedan.

Og akkurat like uinteresert er de i barna. Kommer til nøds i bursdager, men da uten gaver.

Jeg synes dette er kjempe trist, spessielt for barna, men er jo ikke noe jeg får gjort noe med. Også synes jeg jo det er litt rart siden våre barn er de eneste barnebarna....

 

Men noen bare er ikke interesert i barn. og det må man respektere.

Anonymkode: 7c0b7...6b3

Det hadde jeg respektert, hadde det bare ikke vært for at min mann sitt barn blir forgudet og har vært i fokus hele veien. Hadde de ikke interessert seg for barn i sin helhet, hadde det vært noe annet.

I denne situasjonen er det utelukkende mitt barn som de ikke er interessert i, og det sårer meg. Og jeg lurer på om det er fordi barn med ny kvinne/barnebarn nr 2 ikke er noe særlig, fordi de allerede har vært gjennom gledesperioden en gang, og gir litt faen i de som kommer etter...

TS

Anonymkode: 20403...38b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når dere ble gravid med felles barn, virket det som om mannens familie var litt apatisk til at det kom et barnebarn (til)? 

Jeg er gravid og har fortalt det til familien hans. Er nå 5 måneder på vei og har ikke hørt noe fra dem siden vi fortalte det i desember... Ingen i slekten hans viser noen form for interesse eller hører hvordan det går. Eller generelt, "Hei, blir det gutt eller jente??" etter ultralyd. De vet vi har mistet og at vi har vært bekymret over dette. Har likevel ikke hørt NOE fra dem angående graviditeten.

Føler det veldig trist at graviditeten ikke er noe "spesiell" for dem. Min familie gleder seg veldig og vi snakker sammen omtrent hver dag, prater om hvordan det vil bli og at det blir gøy når barnet kommer. 

Greit nok, de har et barnebarn/niese/olderbarn etc fra før av, men synes virkelig det er trist at det virkelig ikke finnes en eneste tanke fra deres side over at denne lille er på vei. 

Min svigermor sin kommentar: "Gratulerer". Og det var det når vi fortalte det. 

Er dette vanlig? 

Anonymkode: 20403...38b

Ja, forstår godt at det er vanlig fordi det vil alltid være den første kvinnen mannen fikk barn med som er den unike og helt spesielle.👸🏻 👰🏼

Kommer det noen etterpå så blir de inntrengere - de som ikke kan erstatte nr.1.

Begeistringen er derfor forståelig nok laber...😕

Anonymkode: 588c1...fa1

[MapleSirup]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde jeg respektert, hadde det bare ikke vært for at min mann sitt barn blir forgudet og har vært i fokus hele veien. Hadde de ikke interessert seg for barn i sin helhet, hadde det vært noe annet.

I denne situasjonen er det utelukkende mitt barn som de ikke er interessert i, og det sårer meg. Og jeg lurer på om det er fordi barn med ny kvinne/barnebarn nr 2 ikke er noe særlig, fordi de allerede har vært gjennom gledesperioden en gang, og gir litt faen i de som kommer etter...

TS

Anonymkode: 20403...38b

Jeg tipper de er bekymret for det barnebarnet de har sitt ve og vel.

En gravid stemor regnes (ofte) ikke som en fantastisk nyhet tross alt...

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til vanlig har de vært veldig på at vi skal komme innom med særkullsbarnet, slik at de kan se henne. Hun er alltid i fokus og alt rundt henne er skryt og samtaler i det uendelige. Når hun skulle komme til verden var de som min familie. Så ja, må innrømme at dette sårer meg veldig. Litt slik at jeg angrer på at jeg skal ha barn med en som har ett fra før. For hva om de ikke kommer til å bry seg om minsten eller forskjellsbehandle?

Min familie behandler mitt stebarn som blodsfamilie  (om man kan kalle det det) og jeg har alltid vært så takknemlig for at alle har tatt henne godt imot. 

Skulle bare ønske at min første fikk litt større plass i hand familie.... Særlig for min mann sine søsken, som forguder hand første barn. 

Er det vanlig at barn nummer to er litt "samma det" når det er med en ny kvinne? 

TS

Anonymkode: 20403...38b

Ikke legg for mye i dette nå, og fremfor alt ikke lag deg fantasier om hvordan det kommer til å bli.
Hvordan vet du forresten hvordan de var med første? Regner med at mannen din har sagt det, men oppfattelse av slike ting er i hans hode. 
Det er ikke så lett for alle og vise følelser, spesielt ikke nå som du er gravid og barnet ikke er her ennå.
Det er stor mulighet for at alt forandres seg når barnet først er her. Men jeg må si jeg sitter med en følelse at dette blir konfliktfylt, du er allerede sjalu på oppmerksomheten stebarnet ditt får. Jeg håper du er obs på dette når barnet ditt kommer, så du ikke går inn i dette med alle disse følelsene og tankene om at de gjør forskjell, for da kommer du til å se det slik uansett hva de gjør og sier. 
Jeg kan ikke se en eneste god grunn til at de skal gjøre noe forskjell på det nye barnet og stebarnet ditt, med mindre du gjør dem usikker.

Anonymkode: b7be5...e9c

[Raven Emerald]

Ryddet for avsporinger.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

41 minutter siden, MapleSirup skrev:

Jeg tipper de er bekymret for det barnebarnet de har sitt ve og vel.

En gravid stemor regnes (ofte) ikke som en fantastisk nyhet tross alt...

Nei for jeg er jo satt i bås som å være en jævlig kvinne i barnets liv? 

Dette handler om frykten for at hennes søsken skal bli ignorert og merke forskellsbehandlingen som jeg og min slekt har gjort alt vi kan for å unngå skal oppleves for henne. Mitt stebarn er på den andre siden "inntrenger" i min families liv, men behandles som om hun var mitt barn og vi kommer ikke til å gjøre forskjell. 

Jeg er redd for at det vil bli som flere på KG har skrevet om, at nummer to er "mindre verdt". Særlig når det skiller 7 år mellom søsknene. 

TS

Anonymkode: 20403...38b

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke legg for mye i dette nå, og fremfor alt ikke lag deg fantasier om hvordan det kommer til å bli.
Hvordan vet du forresten hvordan de var med første? Regner med at mannen din har sagt det, men oppfattelse av slike ting er i hans hode. 
Det er ikke så lett for alle og vise følelser, spesielt ikke nå som du er gravid og barnet ikke er her ennå.
Det er stor mulighet for at alt forandres seg når barnet først er her. Men jeg må si jeg sitter med en følelse at dette blir konfliktfylt, du er allerede sjalu på oppmerksomheten stebarnet ditt får. Jeg håper du er obs på dette når barnet ditt kommer, så du ikke går inn i dette med alle disse følelsene og tankene om at de gjør forskjell, for da kommer du til å se det slik uansett hva de gjør og sier. 
Jeg kan ikke se en eneste god grunn til at de skal gjøre noe forskjell på det nye barnet og stebarnet ditt, med mindre du gjør dem usikker.

Anonymkode: b7be5...e9c

Ja, mannen fortalte det og synes selv det er rart at de ikke bryr seg denne gangen. Sist var det overdrevent stas og i det hele tatt for å bli besteforeldre (særlig fra farmoren sin side). 

Jeg er svært takknemlig for at kontakten er slik den er og at barnet har gode relasjoner til både mannens og min familie. Er slm sagt bare sår over at graviditeten var mer som en skuffelse, uten noen kommentar. Så var det rett tilbake til når de fikk se barnebarnet og at det (faktisk) ikke var noe problem om mannen kom alene med henne... Men  det forklarer ikke hvorfor INGEN i hans familie bryr seg. Onkel og samboer sa ikke gratulerer tilbake en gang... Men FULL stas når mannens første kom. 

Vi inkluderer henne og snakker med henne om alt som omhandler babyen. Hun gleder seg masse og vi ønsker at hun skal få en søster-relasjon til sitt søsken. Vi er redd for at annenhver helg situasjonen kan skape for stor avstand og for lite inkludering og oppfølging for henne og at hun skal bli lei seg/sjalu/sint/etc. Vurderte å skrive i HI at jeg ser på mitt stebarn som mitt eget, men da hadde tråden tatt en annen venning av mindre fornøyde mødre... 

TS

Anonymkode: 20403...38b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei for jeg er jo satt i bås som å være en jævlig kvinne i barnets liv? 

Dette handler om frykten for at hennes søsken skal bli ignorert og merke forskellsbehandlingen som jeg og min slekt har gjort alt vi kan for å unngå skal oppleves for henne. Mitt stebarn er på den andre siden "inntrenger" i min families liv, men behandles som om hun var mitt barn og vi kommer ikke til å gjøre forskjell. 

Jeg er redd for at det vil bli som flere på KG har skrevet om, at nummer to er "mindre verdt". Særlig når det skiller 7 år mellom søsknene. 

TS

Anonymkode: 20403...38b

 Mitt stebarn er på den andre siden "inntrenger" i min families liv, men behandles som om hun var mitt barn og vi kommer ikke til å gjøre forskjell. 

Herregud for en setning, og for en innstilling du har.

Ungen er jo ikke født, du kan ikke sammenligne hvordan de behandler stebarnet ditt nå mot en graviditet. Jeg skal spise sokken min om du ikke er en av dem som skriver inn her når barnet ditt er født om hvor håpløse mannen din sin familie er. Om hvor stor forskjell de gjør, du har hengt deg opp i dette, og du er 5 mnd gravid. Det er jo så vidt du har begynt å få mage. 
Hjelpes, nå må du roe deg litt ned.

Anonymkode: b7be5...e9c

[MapleSirup]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei for jeg er jo satt i bås som å være en jævlig kvinne i barnets liv? 

Dette handler om frykten for at hennes søsken skal bli ignorert og merke forskellsbehandlingen som jeg og min slekt har gjort alt vi kan for å unngå skal oppleves for henne. Mitt stebarn er på den andre siden "inntrenger" i min families liv, men behandles som om hun var mitt barn og vi kommer ikke til å gjøre forskjell. 

Jeg er redd for at det vil bli som flere på KG har skrevet om, at nummer to er "mindre verdt". Særlig når det skiller 7 år mellom søsknene. 

TS

Anonymkode: 20403...38b

Hvorfor tror du dette skal handle om barnet? Du er gravid, du har ikke et barnebarn de ignorerer.

Når ens sønn venter barn nr. 2 med kvinne nr. 2 så står ikke jubelen i taket. Slik er det bare.

At du tror dette barnebarnet blir mindre interessant for de er tullete.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mannen fortalte det og synes selv det er rart at de ikke bryr seg denne gangen. Sist var det overdrevent stas og i det hele tatt for å bli besteforeldre (særlig fra farmoren sin side). 

Jeg er svært takknemlig for at kontakten er slik den er og at barnet har gode relasjoner til både mannens og min familie. Er slm sagt bare sår over at graviditeten var mer som en skuffelse, uten noen kommentar. Så var det rett tilbake til når de fikk se barnebarnet og at det (faktisk) ikke var noe problem om mannen kom alene med henne... Men  det forklarer ikke hvorfor INGEN i hans familie bryr seg. Onkel og samboer sa ikke gratulerer tilbake en gang... Men FULL stas når mannens første kom. 

Vi inkluderer henne og snakker med henne om alt som omhandler babyen. Hun gleder seg masse og vi ønsker at hun skal få en søster-relasjon til sitt søsken. Vi er redd for at annenhver helg situasjonen kan skape for stor avstand og for lite inkludering og oppfølging for henne og at hun skal bli lei seg/sjalu/sint/etc. Vurderte å skrive i HI at jeg ser på mitt stebarn som mitt eget, men da hadde tråden tatt en annen venning av mindre fornøyde mødre... 

TS

Anonymkode: 20403...38b

Du ser opplagt ikke på ditt stebarn som ditt eget.  Det er heller ikke forventet. Du har ikke et rolig og balansert forhold til situasjonen her. Tvert imot så er du jo helt på tuppa fordi ditt ufødte barn ikke får nok oppmerksomhet. I tillegg så handler dette nå veldig om stebarnet ditt...

Jeg tenker også at vi vil se deg her igjen.....Med svigers som forskjellsbehandler, og masse problemstillinger rundt  "egentid og fellesbarnet". 

Anonymkode: 79e94...fdd

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Mitt stebarn er på den andre siden "inntrenger" i min families liv, men behandles som om hun var mitt barn og vi kommer ikke til å gjøre forskjell. 

Herregud for en setning, og for en innstilling du har.

Ungen er jo ikke født, du kan ikke sammenligne hvordan de behandler stebarnet ditt nå mot en graviditet. Jeg skal spise sokken min om du ikke er en av dem som skriver inn her når barnet ditt er født om hvor håpløse mannen din sin familie er. Om hvor stor forskjell de gjør, du har hengt deg opp i dette, og du er 5 mnd gravid. Det er jo så vidt du har begynt å få mage. 
Hjelpes, nå må du roe deg litt ned.

Anonymkode: b7be5...e9c

Innstilling? At barnet behandles som mitt eget, selv av familien min? Jeg var stebarnet som ble presset ut og vekk av min stemor, så at stemors familie behandler bra er for meg ikke en selvfølge eller generell praksis. 

Igjen lurte jeg i tråden på om der var vanlig at mannens familie ga beng i "kone-nummer-to-barna" og om dette er noe jeg bør innse allerede nå. For ja, det er sårt, kanskje fordi kontrasten fra hans og min familie er så stor, pluss at hans familie var i hundre når hans første var på vei. 

Ja, jeg skulle ønske at mitt barns farmor ga mer interesse enn en apatisk "gratulerer". Mye fordi jeg virkelig håper at familie vil være noe positivt for mitt barn. Jeg håper de behandler begge likt, og at dette kun er en opplevelse jeg har...

TS

Anonymkode: 20403...38b

[MapleSirup]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Innstilling? At barnet behandles som mitt eget, selv av familien min? Jeg var stebarnet som ble presset ut og vekk av min stemor, så at stemors familie behandler bra er for meg ikke en selvfølge eller generell praksis. 

Igjen lurte jeg i tråden på om der var vanlig at mannens familie ga beng i "kone-nummer-to-barna" og om dette er noe jeg bør innse allerede nå. For ja, det er sårt, kanskje fordi kontrasten fra hans og min familie er så stor, pluss at hans familie var i hundre når hans første var på vei. 

Ja, jeg skulle ønske at mitt barns farmor ga mer interesse enn en apatisk "gratulerer". Mye fordi jeg virkelig håper at familie vil være noe positivt for mitt barn. Jeg håper de behandler begge likt, og at dette kun er en opplevelse jeg har...

TS

Anonymkode: 20403...38b

Du har ikke et barn!!!! De kan ikke gi beng i noe som ikke finnes.

At ditt svangerskap ikke gjør at de jubler er da helt naturlig. Som nevnt så er det jo ikke like gøy der som for deg.Tenk deg selv når ditt barn får barn med kvinne nr 2 .....Det er helt opplagt at man da har noen bekymringer. Herregud, ta tiden til hjelp her.

Du fremstår jo som en hormonbombe hvis lykke er avhengig av at folk applauderer graviditeten din.

Endret 20. januar 2016 av MapleSirup

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mannen fortalte det og synes selv det er rart at de ikke bryr seg denne gangen. Sist var det overdrevent stas og i det hele tatt for å bli besteforeldre (særlig fra farmoren sin side). 

Jeg er svært takknemlig for at kontakten er slik den er og at barnet har gode relasjoner til både mannens og min familie. Er slm sagt bare sår over at graviditeten var mer som en skuffelse, uten noen kommentar. Så var det rett tilbake til når de fikk se barnebarnet og at det (faktisk) ikke var noe problem om mannen kom alene med henne... Men  det forklarer ikke hvorfor INGEN i hans familie bryr seg. Onkel og samboer sa ikke gratulerer tilbake en gang... Men FULL stas når mannens første kom. 

Vi inkluderer henne og snakker med henne om alt som omhandler babyen. Hun gleder seg masse og vi ønsker at hun skal få en søster-relasjon til sitt søsken. Vi er redd for at annenhver helg situasjonen kan skape for stor avstand og for lite inkludering og oppfølging for henne og at hun skal bli lei seg/sjalu/sint/etc. Vurderte å skrive i HI at jeg ser på mitt stebarn som mitt eget, men da hadde tråden tatt en annen venning av mindre fornøyde mødre... 

TS

Anonymkode: 20403...38b

Nei, du ser ikke på stebarnet som ditt eget. Og det er ok, det skal du heller ikke. Men du er veldig sjau på henne oppmerksomheten hun får. 
Jeg håper du klarer å ta innover deg deg når barnet ditt blir født, for jeg ser for meg mange problemer her. Du kommer garantert til å føle at de er mer opptatt av stebarnet. Ikke fordi de er det, men fordi stebarnet er større, de kan leke, snakke med henne osv, et spebarn har litt andre behov.
Dere har ikke stebarnet mer enn annenhver helg, du tror ikke det er derfor de er opptatt av henne også da? Det er i såfall lett å forstå at de ønsker mer tid med henne.

Anonymkode: b7be5...e9c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ser opplagt ikke på ditt stebarn som ditt eget.  Det er heller ikke forventet. Du har ikke et rolig og balansert forhold til situasjonen her. Tvert imot så er du jo helt på tuppa fordi ditt ufødte barn ikke får nok oppmerksomhet. I tillegg så handler dette nå veldig om stebarnet ditt...

Jeg tenker også at vi vil se deg her igjen.....Med svigers som forskjellsbehandler, og masse problemstillinger rundt  "egentid og fellesbarnet". 

Anonymkode: 79e94...fdd

Ikke fordi barnet ikke får nok oppmerksomhet, men at det ikke har vært et pip siden vi fortalte det... Og ja, når man er full av hormoner, så blir man nervøs over hvorfor. 

Ja, om barnet kommer, så håper jeg at dette barnet ikke opplever det samme som mine søsken opplever med sin (vår) farmor, som flere ganger har sagt til meg at for henne er det kun jeg som er barnebarnet og den hun er mest glad i. Hvilken farmor sier slik?? Og ja, at min bakgrunn og erfaringer med egen oppvekst er bekymret, så kan du vite at det kommer fra et sted. Nå har aldri jeg og mine (halv)søsken vært der samtidig, så forskellsbehandlingen har ikke vært synlig for dem (heldogvis). Men ja, er redd for at hans familie ikke klarer å eventuelt skjule det. Og frykten for at det kan skje er nettopp det; allerede ved graviditet er det full jubel på første og stillhet på andre. 

TS

Anonymkode: 20403...38b

[MapleSirup]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke fordi barnet ikke får nok oppmerksomhet, men at det ikke har vært et pip siden vi fortalte det... Og ja, når man er full av hormoner, så blir man nervøs over hvorfor. 

Ja, om barnet kommer, så håper jeg at dette barnet ikke opplever det samme som mine søsken opplever med sin (vår) farmor, som flere ganger har sagt til meg at for henne er det kun jeg som er barnebarnet og den hun er mest glad i. Hvilken farmor sier slik?? Og ja, at min bakgrunn og erfaringer med egen oppvekst er bekymret, så kan du vite at det kommer fra et sted. Nå har aldri jeg og mine (halv)søsken vært der samtidig, så forskellsbehandlingen har ikke vært synlig for dem (heldogvis). Men ja, er redd for at hans familie ikke klarer å eventuelt skjule det. Og frykten for at det kan skje er nettopp det; allerede ved graviditet er det full jubel på første og stillhet på andre. 

TS

Anonymkode: 20403...38b

Du er nødt til å roe deg ned og forstå at dette ligger hos deg og ikke hos de.....

DU er den som har problemer med oppmerksomheten til stebarnet og DU er den med urealistiske forventninger til at folk skal spørre hvordan det går med DEG i svangerskapet... Dette har i n g e n t i n g med ditt kommende barn, eller dine svigerforeldre å gjøre

Hvor lenge har du kjent disse menneskene?

[AnonymBruker]

Vel, det skjer jo  også med helsesenter at besteforeldrene stormforelsker seg I barnebarn nr 1, mens nr 2 og 3 aldri blir like stas.

Disse som sier at kvinne  nr 2 aldri blir like stas for svigerforeldrene er det bare å ignorere - kan jo like gjerne skje at de misliker kvinne nr 1 og liker kvinne nr 2 mye bedre

Men vent nå  til ungen er født og vel så det. Det er vel ikke vanlig for alle å engasjere seg så veldig I andres  graviditet.... Og mange liker jo ikke babyer så godt. 

Anonymkode: db2af...f9e