Sliter sosialt på jobb, hjelp?!

[AnonymBruker]

Håper noen kan hjelpe meg litt. Nå er jeg så lei av å være den stille i alle sosiale settinger, er helt håpløs.. (er jente på 31 år)

Har slitt med depresjon i 10 år, prøvd psykolog (ingen hjelp) og antidep.(litt hjelp, men sluttet etter 4 år), alltid vært stille, men aldri følt at det er meg.. 

Så, nå er jeg nødt til å step up the game, spesielt i forhold til kollegaer, for det begynner å bli skikkelig slitsomt på jobb når man ikke kjenner en sjel, mens alle de andre er veldig gode venner. Jeg er med i kaffepauser og lunsj, men sier så og si aldri noe, og det fører jo til at folk slutter å ta kontakt (er veldig ubehagelig)... Innimellom blir jeg sittende med 1 eller 2 andre, da kan jeg si litt, men som oftest er vi veldig mange folk.. 

Problemet er ikke at jeg ikke tørr å si noe heller, jeg har bare INGENTING å komme med (føler jeg), og blir veldig "lat". De andre snakker om helt vanlige temaer, som oftest bare svada, som det burde være lett å si noe på.. men nei.. og jeg ser jo at andre bare slenger ut små kommentarer/repeterer andre, altså enkle ting som gjør at de blir sett på som deltakende i samtalene.. hvorfor kan jeg ikke få til det selv?? Eller å slenge ut en kommentar når jeg passerer noen i gangen.. har så lyst.. men hva skal man si?? 

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bli kjent med disse folkene? Spesifikke ting jeg kan gjøre/si. Jeg ønsker IKKE tips om samtaleemner som "helgeplaner/ferier/hobbyer/familie osv" ..  for jeg klarer ikke starte den samtalen uansett, og spør jeg hva noen skal i helgen, klarer jeg ikke holde samtalen noe særlig lenge uansett.. 

Noen som har vært i samme situasjon, og klart å snu det? Jeg føler meg som sagt som en sosial person, og har munndiare hjemme.. 

Anonymkode: 23ea5...309

[tussi84]

Høres akkurat ut som meg. Jeg aner heller ikke hva jeg skal prate om 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper noen kan hjelpe meg litt. Nå er jeg så lei av å være den stille i alle sosiale settinger, er helt håpløs.. (er jente på 31 år)

Har slitt med depresjon i 10 år, prøvd psykolog (ingen hjelp) og antidep.(litt hjelp, men sluttet etter 4 år), alltid vært stille, men aldri følt at det er meg.. 

Så, nå er jeg nødt til å step up the game, spesielt i forhold til kollegaer, for det begynner å bli skikkelig slitsomt på jobb når man ikke kjenner en sjel, mens alle de andre er veldig gode venner. Jeg er med i kaffepauser og lunsj, men sier så og si aldri noe, og det fører jo til at folk slutter å ta kontakt (er veldig ubehagelig)... Innimellom blir jeg sittende med 1 eller 2 andre, da kan jeg si litt, men som oftest er vi veldig mange folk.. 

Problemet er ikke at jeg ikke tørr å si noe heller, jeg har bare INGENTING å komme med (føler jeg), og blir veldig "lat". De andre snakker om helt vanlige temaer, som oftest bare svada, som det burde være lett å si noe på.. men nei.. og jeg ser jo at andre bare slenger ut små kommentarer/repeterer andre, altså enkle ting som gjør at de blir sett på som deltakende i samtalene.. hvorfor kan jeg ikke få til det selv?? Eller å slenge ut en kommentar når jeg passerer noen i gangen.. har så lyst.. men hva skal man si?? 

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bli kjent med disse folkene? Spesifikke ting jeg kan gjøre/si. Jeg ønsker IKKE tips om samtaleemner som "helgeplaner/ferier/hobbyer/familie osv" ..  for jeg klarer ikke starte den samtalen uansett, og spør jeg hva noen skal i helgen, klarer jeg ikke holde samtalen noe særlig lenge uansett.. 

Noen som har vært i samme situasjon, og klart å snu det? Jeg føler meg som sagt som en sosial person, og har munndiare hjemme.. 

Anonymkode: 23ea5...309

Se det jeg har uthevet. Jeg tolker deg slik at du vil ha tips som går på det som er helt grunnleggende. Jeg har slitt mye med det sosiale selv og brukt mye tid på å bryte ned de sosiale kodene. Beklager om jeg bommer:P

Mitt tips er å forsøke å bli med i en allerede eksisterende samtale. Da vil det være andre i den samtalen som kan plukke opp tråden om du ikke klarer å fortsette. Du trenger egentlig ikke å si så mye substansielt. Forsøk å stille oppfølgingsspørsmål og kom gjerne med positive kommentarer på det de sier. Da vil din samtalepartner føle seg sett og verdsatt og det liker alle mennesker. Tenk at det du sier skal få den andre til å føle seg bra og interessant. 

For å ta et eksempel med bare deg og meg (ja, jeg ser at du ikke vil ha et eksempel om helgen, men det er ment mer som et generelt eksempel)

Du: Gjorde du noe gøy i helgen? 

Jeg: nei, egentlig ikke, lå vel stort sett på sofaen og slappet av

Du: åå, det høres deilig ut, det er jo viktig å lade batteriene også (du bekrefter meg)

Jeg: ja, jeg var visst sliten etter en lang uke på jobb (Her hinter jeg om at du skal bytte tema siden helgen som samtaletema er ganske kjedelig fordi jeg ikke har gjort noe nevneverdig)

Du: Ja, ser du har jobbet mye med *sett inn det som passer*. Hvordan går det med *sett inn det som passer*? (du tar hintet)

Jeg: Jo, nå skal du høre.... (Jeg får lov til å snakke om det jeg vil. Det liker jeg! Dessuten er jobben noe vi har til felles)

----

Vil også råde deg til å bli gradvis mer med i samtalene, hvis ikke kan det fremstå som ganske påtatt. Lykke til!

 

 

 

 

Anonymkode: ee0b8...dfd

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Se det jeg har uthevet. Jeg tolker deg slik at du vil ha tips som går på det som er helt grunnleggende. Jeg har slitt mye med det sosiale selv og brukt mye tid på å bryte ned de sosiale kodene. Beklager om jeg bommer:P

Mitt tips er å forsøke å bli med i en allerede eksisterende samtale. Da vil det være andre i den samtalen som kan plukke opp tråden om du ikke klarer å fortsette. Du trenger egentlig ikke å si så mye substansielt. Forsøk å stille oppfølgingsspørsmål og kom gjerne med positive kommentarer på det de sier. Da vil din samtalepartner føle seg sett og verdsatt og det liker alle mennesker. Tenk at det du sier skal få den andre til å føle seg bra og interessant. 

For å ta et eksempel med bare deg og meg (ja, jeg ser at du ikke vil ha et eksempel om helgen, men det er ment mer som et generelt eksempel)

Du: Gjorde du noe gøy i helgen? 

Jeg: nei, egentlig ikke, lå vel stort sett på sofaen og slappet av

Du: åå, det høres deilig ut, det er jo viktig å lade batteriene også (du bekrefter meg)

Jeg: ja, jeg var visst sliten etter en lang uke på jobb (Her hinter jeg om at du skal bytte tema siden helgen som samtaletema er ganske kjedelig fordi jeg ikke har gjort noe nevneverdig)

Du: Ja, ser du har jobbet mye med *sett inn det som passer*. Hvordan går det med *sett inn det som passer*? (du tar hintet)

Jeg: Jo, nå skal du høre.... (Jeg får lov til å snakke om det jeg vil. Det liker jeg! Dessuten er jobben noe vi har til felles)

----

Vil også råde deg til å bli gradvis mer med i samtalene, hvis ikke kan det fremstå som ganske påtatt. Lykke til!

 

 

 

 

Anonymkode: ee0b8...dfd

Veldig gode råd! 

Anonymkode: b31ed...947

[AnonymBruker]

For meg løsnet det da jeg byttet arbeidsplass til et sted med færre ansatte. Vet ikke om det er et godt råd for deg men..

Anonymkode: 07721...138

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Se det jeg har uthevet. Jeg tolker deg slik at du vil ha tips som går på det som er helt grunnleggende. Jeg har slitt mye med det sosiale selv og brukt mye tid på å bryte ned de sosiale kodene. Beklager om jeg bommer:P

Mitt tips er å forsøke å bli med i en allerede eksisterende samtale. Da vil det være andre i den samtalen som kan plukke opp tråden om du ikke klarer å fortsette. Du trenger egentlig ikke å si så mye substansielt. Forsøk å stille oppfølgingsspørsmål og kom gjerne med positive kommentarer på det de sier. Da vil din samtalepartner føle seg sett og verdsatt og det liker alle mennesker. Tenk at det du sier skal få den andre til å føle seg bra og interessant. 

For å ta et eksempel med bare deg og meg (ja, jeg ser at du ikke vil ha et eksempel om helgen, men det er ment mer som et generelt eksempel)

Du: Gjorde du noe gøy i helgen? 

Jeg: nei, egentlig ikke, lå vel stort sett på sofaen og slappet av

Du: åå, det høres deilig ut, det er jo viktig å lade batteriene også (du bekrefter meg)

Jeg: ja, jeg var visst sliten etter en lang uke på jobb (Her hinter jeg om at du skal bytte tema siden helgen som samtaletema er ganske kjedelig fordi jeg ikke har gjort noe nevneverdig)

Du: Ja, ser du har jobbet mye med *sett inn det som passer*. Hvordan går det med *sett inn det som passer*? (du tar hintet)

Jeg: Jo, nå skal du høre.... (Jeg får lov til å snakke om det jeg vil. Det liker jeg! Dessuten er jobben noe vi har til felles)

----

Vil også råde deg til å bli gradvis mer med i samtalene, hvis ikke kan det fremstå som ganske påtatt. Lykke til!

 

 

 

 

Anonymkode: ee0b8...dfd

Takk for bra svar  

Har du tips til andre samtaleemner (når man er ferdig med helgen, hva folk like og hvor de bor osv.. ) .. du har jo nyhetssaker, men er det andre enkle tema som alltid passer inn? 

Skjer ikke så mye spennende i livet mitt som jeg føler jeg kan starte en samtale blant 10 andre med...

Anonymkode: 23ea5...309

[AnonymBruker]

Det viktigste er å være smilende og åpen. Har også noen som er svært stille på min arbeidsplass.snakker gjerne mer i små grupper. Men de byr så lite på seg selv. Enten sitter de med mobil,eller er kritiserende til andre,og generelt sur. De er nok ikke meningen at de oppfattes slik, men desverre er det ofte slik de blir sett. Da trekker man seg unna. Samme om man prøver å dra det med i samtalen,også svarer de med lukket svar. Da blir det mer at de svarer på et som, og de ble den "samtalen".

Du nå bare kaste deg ut i samtaler, fortelle og by på deg selv. Jeg er heller ikke spennede, alenemor og 0 liv utenom,men man kan snakke om allt mellom himmel og jord, ikke spesifikt hva spennende du har gjort i helga.

Eks ferie, været, tilbud, ting på jobb,arbeidsoppgaver... Allt etter hva du jobber med,og hvor formell dere er😊

Og forresten, lettere å hoppe inn i samtale enn starte den selv. Lykke til! 

Anonymkode: 8b7e0...148

[AnonymBruker]

Folk ELSKER Jo å snakke om seg selv- og det er beste inngang til dialog, å stille spørsmål om den andre... 

Begynn med å øve deg på det, så glir det lettere etterhvert tror jeg! 

Anonymkode: 40e1c...504

[Gjest cheshirecat]

Å herregud, at du gidder å bry deg om dette! Jeg skulle ønske jeg var som deg.. Jeg har alltid en million tema jeg vil prate om, og viss noen diskuterer noe klarer jeg aldri å holde kjeft og må gjerne si noe som småprovoserer helst halve rommet. Så sitter jeg der å humrer for megselv. Sånn kan jeg holde det gående i det uendelige. Jeg har alltid en slengbemerkning til ting jeg helst ikke har noe med, og kan smalltalke til folk får vakuum i hodet (haha, intern) jeg jobber med å bare holde kjeft og ikke verbalt voldta alle rundt meg, så der har du andre enden av scalaen. 

- Løsning; Finn en sånn som meg også bare klamrer du deg fast. Jeg tar meg av pratinga, og du tar deg av lyttinga. Done Deal.