Rykk tilbake til start:-(

[emhanse]

Jeg og samboer skulle idag på vår første ultralyd i uke 9+5. Gledet oss fælt! Formen hadde liksom omsider begynt å bedre seg.

Sjokket er derfor enormt stort når de ikke finner noe hjerteaktivitet:-( Jeg har null tegn til abort. Ble sendt inn til sykehuset, heller ikke der fant de noe. Blir bedt om å dra hjem og vente, se om det kommer blødning og inn for en ny ultralyd neste uke, altså 10+6. Fordi de ikke KAN være helt sikre:-( Såklart er de sikre. De målte fosteret til å stemme med uke 9, men å innbille oss at det er en øøøørliten sjanse syns jeg ble dårlig gjort:-(

Jeg prøver si til meg selv at dette er naturens gang, mange opplever det, og kroppen ordner opp når ting går galt. Men likevel. Måtte vært bedre at det i det minste kom en blødning. Nå dro vi helt uvitende og lykkelige på en UL vi hadde bestilt for lenge siden. Lykken ble snudd til brutal sorg på 2 minutter😭

Jeg har PCO og har måttet bruke Pergotime begge gangene. Noen som har erfaringer med en MA og ny pergokur etterpå? Hva skjer? Når kan man prøve igjen? Og ER det noen som har fått denne beskjeden så sent også har det på mirakuløst vis vært liv der uken etter? Jeg tror det ikke selv, men erfaringer er erfaringer...

[AnonymBruker]

Har selv opplevd MA og kan bare sende en klem  Vi var på ul uke 10 og alt var fint! I uke 13 fant ikke jordmor hjertelyd, fikk ekstra UL for å sjekke at alt var bra, men da var det ikke liv... Opplevde også at formen bedret seg etter uke 11 da fosteret døde... Man føler seg så lurt og skuffet over egen kropp som ikke ryddet opp selv... 

Eneste trøsten jeg kan gi er at jeg nå et år senere sitter her 36 uker på vei med masse spark og liv i magen  Må nesten bare prøve igjen, lite annet å få gjort  

Anonymkode: ab400...e43

[emhanse]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har selv opplevd MA og kan bare sende en klem  Vi var på ul uke 10 og alt var fint! I uke 13 fant ikke jordmor hjertelyd, fikk ekstra UL for å sjekke at alt var bra, men da var det ikke liv... Opplevde også at formen bedret seg etter uke 11 da fosteret døde... Man føler seg så lurt og skuffet over egen kropp som ikke ryddet opp selv... 

Eneste trøsten jeg kan gi er at jeg nå et år senere sitter her 36 uker på vei med masse spark og liv i magen  Må nesten bare prøve igjen, lite annet å få gjort  

Anonymkode: ab400...e43

Ja livet går videre og er jo bare og prøve igjen.