Gå til innhold

Normalt å holde f.eks Aspergers-diagnose hemmelig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

En gutt i familien er veldig spesiell og sær. Leker ikke med andre barn, er ekstremt kresen på mat, hadde veldig vansker da han skulle begynne på skolen. Han holder kun på med en aktivitet. Dersom han blir satt til å gjøre andre ting, ender det med at han sorterer ting etter farge etc. Snakker i et merkelig og høyt toneleie; svarer ikke når vi spør han om noe. 

Kan det være Aspergers? I så fall- hvorfor vil ikke foreldrene fortelle det til oss i familien?

Anonymkode: bfd0c...157

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest PetterPanne

Fordi det angår ikke deg. Kan du ikke se på Kadashians og snoke på de istedet for å mette din sult etter sladder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En gutt i familien er veldig spesiell og sær. Leker ikke med andre barn, er ekstremt kresen på mat, hadde veldig vansker da han skulle begynne på skolen. Han holder kun på med en aktivitet. Dersom han blir satt til å gjøre andre ting, ender det med at han sorterer ting etter farge etc. Snakker i et merkelig og høyt toneleie; svarer ikke når vi spør han om noe. 

Kan det være Aspergers? I så fall- hvorfor vil ikke foreldrene fortelle det til oss i familien?

Anonymkode: bfd0c...157

Enig med PetterPanne - det angår ikke deg, verken hva slags diagnose gutten har, eller hvorfor familien ikke ønsker å informere deg. /dere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg spør, er fordi mitt barn- som er søskenbarn med gutten- lurer på hvorfor han er så spesiell når de liksom blir satt til å leke sammen. Så det angår meg, for jeg vil gjerne ha en forklaring når barnet mitt spør. 

Anonymkode: bfd0c...157

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør DE, ikke fremmede på et forum- halloooooooooo;)

Anonymkode: d8b4c...94f

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

49 minutter siden, Magnifiq skrev:

Det er jo veldig spesielt å holde slikt skjult for resten av familien som også omgås gutten.

Nei egentlig ikke, fordi resten av familien kan være ganske dømmende. Slike tilfeller er både vondt for gutten og foreldrene. 

Anonymkode: b9f74...622

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det er ganske vanlig å ikke si noe om, tanken er vel at de er redde for å barnet skal bli dømt ut fra diagnosen sin, og at de håper ingen skal legge merke til det...

 

Jeg mener generelt at man han mye mer å vinne på åpenhet, men det er min mening.

 

Og hvis de ikke har fortalt deg noe, så er det fordi de ikke vil at du skal vite det, så jeg synes ikke du skal spørre. Til ditt barn kan du jo bare si noe om at alle er forskjellige, og noen er litt spesielle...

Anonymkode: dae63...e57

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er det kan det godt tenkes han ikke er utredet enda og familien faktisk ikke vet. Så det trenger ikke å handle om å holde noe skjult. 

 

Ville uansett ikke fortalt om diagnose til et søskenbarn under ungdomsskolealder. Ville fortalt noe så enkelt som "ingen er like, noen liker ditt noen datt. Per liker litt andre ting enn oss andre og det er helt ok. Per liker best å leke for seg selv, så sier han nei til deg er det ok at han får leke for seg selv". 

 

Skjønnet ikke helt hva en diagnose vil gjøre enklere for å forklare andre barn hva som er annerledes med Per.  De vet jo uansett ikke ordentlig hva asperger er for noe så det vil ikke gi særlig mye hjelp.

Anonymkode: bd0f7...de8

  • Liker 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Aspergers, og det holder jeg hemmelig, til og med på et forum som KG der jeg er anonym.
Mine foreldre vet det, kanskje mine søsken, og éi venninne.

Anonymkode: 896e1...72e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magnifiq
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei egentlig ikke, fordi resten av familien kan være ganske dømmende. Slike tilfeller er både vondt for gutten og foreldrene. 

Anonymkode: b9f74...622

JEG syns de er veldig spesielt.

Min nevø har en diagnose i Asbergersjangeren. Alle vet jo det, både barna våre og familien. Hvorfor holde det hemmelig?  Nå kjenner jo vi vår familie da, og vet at ingen der dømmer pga en slik diagnose, men jeg vet jo ikke hvordan det er i trådstarters familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En gutt i familien er veldig spesiell og sær. Leker ikke med andre barn, er ekstremt kresen på mat, hadde veldig vansker da han skulle begynne på skolen. Han holder kun på med en aktivitet. Dersom han blir satt til å gjøre andre ting, ender det med at han sorterer ting etter farge etc. Snakker i et merkelig og høyt toneleie; svarer ikke når vi spør han om noe. 

Kan det være Aspergers? I så fall- hvorfor vil ikke foreldrene fortelle det til oss i familien?

Anonymkode: bfd0c...157

Synes du får ufortjent mye pepper her inne! På en måte er det kanskje ikke din sak. På den andre siden kan gutten ha mye å vinne på åpenhet fordi forventningene og forståelsen fra omgivelsene kan justeres. Jeg synes ikke det er urimelig at du lurer og det er klart andre barn vil begynne å lure etterhvert også. Kanskje føler gutten selv seg annerledes også, uten å vite hvorfor. Kanskje føler han et stadig press på å skulle være som "alle andre" og kanskje ville dette presset blitt mindre om det hadde hatt en forklaring. Men diagnoser er vel tabubelagt enda, dessverre. Og det kan jo også hende han ikke er utredet og fått en diagnose enda. Det er ikke alltid foreldre ser vanskene til sine egne barn. 

Anonymkode: fa3f7...7a2

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har Aspergers, og det holder jeg hemmelig, til og med på et forum som KG der jeg er anonym.
Mine foreldre vet det, kanskje mine søsken, og éi venninne.

Anonymkode: 896e1...72e

Samme her. Jeg var åpen om det i starten, men møtte så utrolig mye fordommer, spesielt etter at jeg fikk barn. Så da vi flyttet til et nytt sted holdt jeg helt kjeft om det. Det er en veldig stigmatiserende diagnose.

Jeg hadde ikke fortalt kreti og pleti om det hvis mitt barn fikk samme diagnose, det fikk i såfall bli opp til henne selv når hun ble gammel nok til å avgjøre det. For så fort det er sagt så kan det ikke tas tilbake...

Anonymkode: 96d22...1d8

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker at barnet kanskje ikke ER utredet.. og at er derfor dere ikke vet?

Feks asperger er vanligst å bli diagnostisert med i tenårene, for da blir ofte tegnene tydeligere. 

Det er ubehagelig å spørre, men hvorfor ikke gjøre det?

Jeg har barn med asperger og det er på ingen måte hemmelig. Ikke er det mulig å skjule heller. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mrs. Random Nick

I min slekt er man veldig åpne om diagnoser man eventuelt får, kanskje på grunn av at mange har hatt ulike tøffe utfordringer i livet av ulik art. Jeg synes bare det er en fordel, i tilfelle man skulle oppleve en oppførsel som er utenfor det normale så kan man dermed få en større forståelse for den personen. Jeg tror det også vil være lettere for dens nærmeste pårørende om man ha flere man kan snakke med hverdagens utfordringer om.

 

Var jeg deg ville jeg spurt dem på en måte a la "du behøver ikke å svare på dette om du ikke ønsker, men jeg har lagt merke til noen hendelser ved x som gjør at jeg blir litt bekymret for vedkommende. Har x en diagnose? Du behøver ikke å svare meg akkurat nå dersom du er usikker på hva du vil si, men jeg tenker at dersom det er noe kan det være lettere for meg å vite hvordan jeg bør forholde meg til x fremover?" Spør da helst også uten at den det gjelder er til stede. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har asperger, sier det til alle som vil høre, for min er helt unik og spesiell!

 

:):) JA til åpenhet!!!!!!

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Er vel best å være åpen om det, slik at omgivelsene kan ta hensyn og ikke skape unødvendig frustrasjon hos barnet. 

Men; uansett om det er en diagnose eller ikke, så er det lite poeng i å fortelle ditt barn om det. Du bør heller si at barn er forskjellige, noen syns det er vanskelig å lese, andre syns det er vanskelig å leke. Noen liker best å være alene. Osv osv.

Evnt. hjelpe dem med å leke ved å "lirke og lure", så det ikke blir konflikter. Jeg aner jo ikke hvem den "spesielle gutten" er, og hvordan man best omgås han, men man merker vel gjerne hvilke ting som er lure å si/gjøre, og hva som skaper fullstendig kræsj.

En jeg kjenner med diagnosen er totalt uinteressert i andre, utenom hvis vi snakker om dinosaurer (f.eks). Hvis vi skal få han i lek/samspill med et annet barn, kan vi foreslå "Kan ikke Per være med deg å bygge dinosaurer, så kan du fortelle hvor store de forskjellige typene er". 

Sånne ting kan man gjøre uavhengig av diagnosen. Vanskene er der tydeligvis, for deg betyr det lite hva som står i journalen hans. 

Anonymkode: 49c9c...e80

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her. Voldsomt som mange reagerer, jeg er definitivt ikke ute etter å grafse eller stigmatisere eller what-not. Jeg lurte på om det var vanlig å ikke fortelle om Aspergers. Jeg synes bare ikke  det skal være noe hemmelig eller noe å skjemmes over!!  

Vi har forklart barnet vårt at NN  liker å holde på med denne ene tingen og at det ikke er vårt barn sin feil hvis dette barnet ikke er interessert i å leke ditt og datt. Ingen negativ tone. Men jeg synes det er greit å få vite det- er glad i denne familien og jeg skjønner ikke hvorfor det skal holdes hemmelig. 

Anonymkode: bfd0c...157

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 20. januar 2016 at 17.07, PetterPanne skrev:

Fordi det angår ikke deg. Kan du ikke se på Kadashians og snoke på de istedet for å mette din sult etter sladder?

Herregud, hva er du sur for?

Det er vel HELT naturlig å stille spørsmålstegn ved slike ting, når man omgås personen som slekt ved flere anledninger?
Har selv en fetter som har asperger, det hadde vært BEYOND ufattbart dersom dette skulle holdes hemmelig. Han er ikke helt velfungerende, men han kan bo alene, under oppsyn.
Hva i all verden skulle alle tenke dersom han ble fremstilt som normal, men oppførte seg helt fjernt da?

Gud hva er det med dette samfunnet og all hemmeliggjøringen...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...