Venninne med psykisk lidelse?

[AnonymBruker]

Har en venninne som jeg lurer på om kan være psyk?

Har kjent henne hele livet, altså i 27 år, og hun har alltid vært rimelig spesiell. Helt siden før vi begynte på skolen kan jeg huske henne som unormalt sur. Og det er hun enda. Tar sjeldent initiativ til noe, verken sosiale sammenkomster eller noe så enkelt som å sende jobbsøknader. Alt må komme til henne. Hun snakker stygt om absolutt alle. Alt fra kollegaer til søsknene mine. Det virker ikke som hun har noen skam når det kommer til hvem hun baksnakker. Hun tar alltid alt i verste mening. Hvis noen sier at "Jeg er ikke så glad i is jeg" og da svarer hun alltid på denne måten "Nei, men det er faktisk andre her som er det! Så slutt å si at du har rett! Is er faktisk godt! Det er du som er dum nå." Hun KLIKKER ganske enkelt over ingenting. Og jeg blir så flau av henne. Grunnen til at vi enda har kontakt er så enkel som at foreldrene hennes er veldig gode venner med foreldrene mine. Og litt fordi hun ikke har noen andre venninner enn meg, derfor har jeg ikke samvittighet til å kutte henne helt ur. Pliktvennskap rett og slett.

Dette blir langt, men jeg mistenker da at hun kanskje ikke er frisk, at det er derfor hun er sånn. Hva tror dere? "Symptomene" jeg kan se er unormalt sinne, langsint, bitterhet ovenfor de fleste i samfunnet, kort lunte, tar alt i verste mening alltid, innser aldri sine feil, ber aldri om unnskyldning, leser ikke rommet.

Jeg tenker persnolighetsforstyrrelse jeg... Men jeg vet lite om sånt.

Anonymkode: 9bba8...cc6

[Sjay]

  AnonymBruker skrev (På 20.1.2016 den 14.35):

Har en venninne som jeg lurer på om kan være psyk?

Har kjent henne hele livet, altså i 27 år, og hun har alltid vært rimelig spesiell. Helt siden før vi begynte på skolen kan jeg huske henne som unormalt sur. Og det er hun enda. Tar sjeldent initiativ til noe, verken sosiale sammenkomster eller noe så enkelt som å sende jobbsøknader. Alt må komme til henne. Hun snakker stygt om absolutt alle. Alt fra kollegaer til søsknene mine. Det virker ikke som hun har noen skam når det kommer til hvem hun baksnakker. Hun tar alltid alt i verste mening. Hvis noen sier at "Jeg er ikke så glad i is jeg" og da svarer hun alltid på denne måten "Nei, men det er faktisk andre her som er det! Så slutt å si at du har rett! Is er faktisk godt! Det er du som er dum nå." Hun KLIKKER ganske enkelt over ingenting. Og jeg blir så flau av henne. Grunnen til at vi enda har kontakt er så enkel som at foreldrene hennes er veldig gode venner med foreldrene mine. Og litt fordi hun ikke har noen andre venninner enn meg, derfor har jeg ikke samvittighet til å kutte henne helt ur. Pliktvennskap rett og slett.

Dette blir langt, men jeg mistenker da at hun kanskje ikke er frisk, at det er derfor hun er sånn. Hva tror dere? "Symptomene" jeg kan se er unormalt sinne, langsint, bitterhet ovenfor de fleste i samfunnet, kort lunte, tar alt i verste mening alltid, innser aldri sine feil, ber aldri om unnskyldning, leser ikke rommet.

Jeg tenker persnolighetsforstyrrelse jeg... Men jeg vet lite om sånt.

Anonymkode: 9bba8...cc6

Ekspander  

Det var å dra det langt! Du snakker om generelle karaktertrekk her, sterke som sådan, men likevel... 
 

[Sandie]

Vanskelig ut i fra dette å si om det skyldes psykisk sykdom.Enkelte mennesker er bare slik,desverre..Hun skal jo være glad hun har en venn i det hele tatt,når hun er slik men det er vel ikke mye du kan gjøre.Så lenge hun ikke selv ønsker å endre seg,eller blir nødt til det.Du kan prøve å ta det opp og spørre om hvorfor hun er slik,men vær da forberedt på at det kan bli tolket i verste mening.

[AnonymBruker]

Hun virker ikke helt god, nei, men jeg vet ikke om det er "innenfor" (av normalen, som er et ganske vidt spekter) eller om hun har krysset en grense til psykisk syk på noe vis. Umulig for andre å fastslå noe sånt utfra noen få setninger om henne.

Det står respekt av deg som fortsatt orker og holder ut å være venninner med et så usympatisk menneske, da...!

Anonymkode: 614a4...20b

[Gjest Snuppi]

Hun har gjerne bare en dårlig personlighet. Noen mennesker er bare rett og slett usympatiske og ufordragelige. 

Jeg skjønner ikke at du orker å henge med henne. 

[AnonymBruker]

Personlighetsforstyrrelse er kanskje å ta det litt langt, jeg vet ikke. Men det virker for meg som om at hun er mer enn bare en surpomp. Hun tar aldri selvkritikk og skylder alltid på andre. Hun er konstant i forsvarsposisjon og har knivene ute 24/7. Hun bærer nag til mennesker hun ikke har møtt siden barnehagen, for ting som skjedde i barnehagen. Hun har aggrisiviteten til en treåring.

TS

Anonymkode: 9bba8...cc6

[Willat]

Jeg tror ikke alt trenger å sykeliggjøres? Kan være hun bare har en dritt personlighet, iallefall ut fra sånn du fremstiller henne. Jeg hadde ikke orket å forholde meg til det i lengden. 

Si det til henne, at dette gidder du ikke. Da får du sikkert kjeft, haha. 

[Sjay]

Jeg vet ikke, men jeg tenker at det er forskjell på normal og politisk korrekt oppførsel. Sistnevnte er mer akseptert og "lov" her til lands. Men følelser er normalt, sinne og bitterhet er normalt. Hun har kanskje gode grunner til å føle det hun føler, men er gjerne litt stuck viss det har fortonet seg slik i årevis og hun ikke kommer videre. Det kan handle om hennes familiære struktur og hva hun har lært hjemme, hennes egne ressurser eller mangler på dem og hennes modenhet. Kanskje hun har blitt så til de gradet skuffet eller sviktet at hun har gitt opp å komme videre. Dette er sensitive temaer som ikke nødvendigvis hun forstår selv engang, mye av oppførselen hennes kan eksempelvis være en beskyttelse eller avledning fra noe større hun sliter med. 

Jeg synes uansett at du skal fokusere bort fra tanker om at hun kanskje er (p)syk og heller kjenne etter hva du skal gjøre for å kommunisere det du trenger til henne. Uansett diagnose eller ei, så hjelper det null og niks på rollen du har i denne situasjonen.
Du har ansvar for hva du finner deg i, hva du kommuniserer, hvordan du reagerer og hva du gjør for å hevde og beskytte deg selv. 

Når det er sagt, så er det helt normalt å gå til psykolog når man strever med sterke følelser, så kanskje du kan foreslå det til henne om det føles naturlig.

[AnonymBruker]

Kjenner ikke at jeg orker å ta ting opp med henne. Alt blir tatt i verste mening og hun kommer aldri over det. For å si det sånn, hun driver enda og gnager om en gang jeg tydligvis svarte henne frekt i tredjeklassen. Hun bærer nag for en kommentar som kom fra en åtteåring for 19 år siden!

Tenker det at jeg bare må fase henne ut. Slutte å ta initiativ. Ikke invitere i sosiale lag osv. For hun suger virkerlig energien og livslysten ut av meg. Får bare så dårlig samvittighet for å dumpe henne. Hun har bare meg og en annen venninne, som hun baksnakker hele tiden til meg. Hun baksnakker nok meg til henne og, men det får så være.

TS

Anonymkode: 9bba8...cc6

[Gjest Jon Are]

  Snuppi skrev (På 20.1.2016 den 14.57):

Hun har gjerne bare en dårlig personlighet. Noen mennesker er bare rett og slett usympatiske og ufordragelige. 

Jeg skjønner ikke at du orker å henge med henne. 

Ekspander  

Ikke jeg heller. Når du blir godt voksen sånn som meg, eliminerer du ut slike energityver i livet ditt.

Med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

  Snuppi skrev (På 20.1.2016 den 14.57):

Hun har gjerne bare en dårlig personlighet. Noen mennesker er bare rett og slett usympatiske og ufordragelige. 

Jeg skjønner ikke at du orker å henge med henne. 

Ekspander  

 

  Jon Are skrev (På 21.1.2016 den 15.24):

Ikke jeg heller. Når du blir godt voksen sånn som meg, eliminerer du ut slike energityver i livet ditt.

Med hilsen fra:

Jon Are

Ekspander  

Orker og orker. Som sagt så er hennes foreldre og mine foreldre veldig gode venner og vi har kjent hverandre sine vi ble født, altså i over 27 år. Hun har heller ikke så mange andre enn meg. Derfor har jeg ikke samvittighet til å ditche henne helt. Det er jo ikke slik at alle relasjoner er like verdifulle for begge parter.

Jeg er nok mest av alt bekymret for min venninne. Jeg kan ikke forstå hvordan hun fungerer i jobbsammenheng. Hun har ikke fått nye venner siden ungdomsskolen. Og jeg tror oppriktig at hun er en god kandidat til å bli den sure dama i nabohuset som alle barna i gata er redd. Og det er jo bare trist!

Uansett hvor ubehaglig hun er, så er jeg jo til en viss grad glad i henne. Tross alt.

Anonymkode: 9bba8...cc6

[AnonymBruker]

^ TS over her

Anonymkode: 9bba8...cc6

[Gjest Jon Are]

Det er fint å høre at du bryr deg om venninnen din. Med årene blir man mer selektiv hvem man omgåes, og kanskej litt mer kynisk dessverre.

 

Med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

Jeg var sånn da jeg hatet meg selv, hvordan jeg så ut og livet mitt! 

Anonymkode: 42974...f72

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.1.2016 den 17.44):

Jeg var sånn da jeg hatet meg selv, hvordan jeg så ut og livet mitt! 

Anonymkode: 42974...f72

Ekspander  

Hvordan endret synet ditt på deg selv og livet ditt seg?

Anonymkode: 9bba8...cc6