Dumpe han pga. ungen?

[gunzilla]

Jeg har et problem, og håper dere har innspill. Jeg er 20 år, og er sammen med en på 27. Vi har vært sammen i to år, og han er virkelig drømmemannen.

Han hadde sex med ei som er fra ei slekt der det visst er vanlig å få unger i hytt og pine, da han var 20. Hun ble gravid og skulle absolutt ha den ungen. Så han måtte ta ansvaret, og hun er her annenhver helg.

Problemet mitt er at jeg ikke liker den seksåringen i det hele tatt, og det har gjort meg ganske frustrert. :-(

Vi bor i en liten leilighet med et soverom, og når hun er her er det null privatliv, og jeg har ingen rom jeg kan være alene i.

Vi har planer om å flytte ca. 32 mil snart, og da slipper jeg se henne. Kjæresten har da tenkt å dra hit ca fire ganger i året for å treffe henne.

Så lurer jeg på hvor mye den ungen kommer til å måtte påvirke livet mitt hvis jeg skal være sammen med han.

Jeg er i utgangspunktet glad i barn, har sittet barnevakt for mange forskjellige barn før, som jeg ble glad i også.

Men ungen hans orker jeg ikke. Kan hende det blir enklere å omgås henne når hun blir større?

Vil gjerne ha råd fra dere som har erfaringer med stebarn etc. Det er så trist å ha det sånn. Føler jeg lever i et vakuum på en måte. Vet ikke om jeg skal vente det blir bedre eller rett og slett finne meg en som ikke har barn?

[Gjest Fighter]

Du må vel enten finne deg i å ikke ha fullt pusterom hele tiden eller å finne deg en mann uten barn. Mannen min har ganske mange unger fra før av og når de er her er huset full av unger, bokstavelig talt. Vi bor i en toroms leilighet og da sier det seg selv at plassen blir liten når det kommer en massu barn i tillegg til oss. Nå er det sjelden at alle barna er her samtidig, men jeg og mannen min har det sånn at enten så er det bare oss eller så er vi mellom 5 og 7 alt ettersom hvoa mange av barna som er her. Da blir det trangt. Men dette er noe jeg valgte da jeg valgte mannen min. Jeg visste at han hadde 5 barn og måtte forholde meg til det. Du må som sagt velge, å foholde deg til at barnet hans er en del av deres liv eller å finne en mann uten barn.

[Nella]

Ikke for å dømme deg, men syns tankegangen kanskje er litt egoistisk. 2-3 dager på to uker er vel utholdelig. Gå deg en tur da vel, ta et besøk til noen.

Det er klart at om han har barn vil det påvirke i fremtiden også. Det vil komme konfirmasjon ol + samvær med datter osv.

Hva om det var du som hadde hatt et barn fra før?

Har du prøvd å bli kjent med jenta da? Ta henne med på kino en dag eller noe sånt. 6 år er en litt kjip tid for mange det

Dere flytter snart. Kommer til å møte henne mindre, men det er jo synd hvis det blir sånn at det kun er han som alltid drar å besøker datteren sin aleine om dere holder sammen og gifter dere osv. Hun vil nok lure litt på det da....

Har ikke stebarn selv, men bestevenninnen har. Resultat av en one night stand, uto kjæreste. Hun har takla dette utrolig bra. Har kjempekontakt med guttungen, de finner på tinfg sammen aleine bare de to eller alle sammen. Men hun har jobba masse med seg selv for å godta dette og brukt mye tid på å bli kjent med gutten.

Dersom du mener løsninga er å dumpe han fordi han har barn så er du kanskje for ung til dette og da er det like greit å gjøre det før ting får for langt med flytting og alt. Det er datteren hans og vil alltid være. Det kommer til å følge dere resten av livet

Det er sikkert ikke så hyggelig for samboeren din at du er så negativ til datteren hans heller. Ikke sikkert han syns det er lett. Ta deg sammen og prøv å støtt han i stede på det området der. Jobb med å bli kjent med jenta. Dra avgårde litt når hun er der, venninne osv. Ellers får du jo bare bo hos noen den helga han har jenta. Ikke verre enn det.

[Annie]

Jeg syns du skal dumpe han! For barnets skyld!!! :evil: :evil:

[Gjest Anonymous]

Enig med Annie...

Barnet merker helt sikkert hva du føler for henne og du kan jo selv tenke deg til hvordan det er å føle seg uønsket.....

Stakkars jente som har en stemor som deg. Et barn fortjener å ha voksnpersoner rundt seg som liker det, elsker det og holder av det.

DU er nok ikke noe godt stemoremne nei, og jeg tror nok din unge alder kan han skylden for noe av egoismen din.... Min sønn hadde en gang en stemor som var 19 da hun ble sammen med faren hans. Er vel gangske unødvendig å si hvordan det gikk... Faren valgte sønnen.....

[Gjest Pjusk]

Han hadde sex med ei som er fra ei slekt der det visst er vanlig å få unger i hytt og pine, da han var 20. Hun ble gravid og skulle absolutt ha den ungen. Så han måtte ta ansvaret, og hun er her annenhver helg.

Huff, stakkars mann! Så uansvarlig av disse menneskene å få barn i hytt og pine. Hvis det hører til slekta så arver sikkert datteren dette "genet". Huff og Fysj!

Vi har planer om å flytte ca. 32 mil snart, og da slipper jeg se henne. Kjæresten har da tenkt å dra hit ca fire ganger i året for å treffe henne.

Så lurer jeg på hvor mye den ungen kommer til å måtte påvirke livet mitt hvis jeg skal være sammen med han.

(...)

Men ungen hans orker jeg ikke. Kan hende det blir enklere å omgås henne når hun blir større?

Du høres så moden og empatisk ut at jeg er sikker på at du tar de rette avgjørelsene. Jeg tror dette innlegget må være et av de mest veloverveide og reflekterte jeg har lest på KG.

Denne mannen burde være glad for at han har truffet ei jente som deg!

[Gjest sexysadie]

For ei kjerring.

[Joplaya]

Du virker sjalu og eiebegjærlig.

Hun er en uskyldig jente på 6 år som bare trenger å vite at pappan er glad i henne .

Du er sjalu på et barn. På hans DATTER. Hun har mer rett på han enn du har.

Du må lære deg å dele han eller leve uten han.

Er forøvrig enig med Annie.

[Marianne]

Når man kommer sammen med en mann med barn så er det begge eller ingen.

Sånn er det bare så jeg syns du skal enten jobbe med deg selv for å få ett godt forhold til jenten, eller så skal du trekke deg ut å gjøre det slutt.

[Gjest Tex]

Fikk du ikke nok kritikk inne på barn og familie?

[Gjest Anonymous]

..men noen barn er jo skikkelig ekle, da? Kanskje dattern hans er et av disse? I så fall bør du ikke få barn med han selv, tenk så dårlige gener han har, og så dårlig påvirkning halvsøsteren vil være for ditt barn.'

Jaja. Hvis innlegget ditt var seriøst ment tror jeg du misliker ungen og moren hennes fordi du er sjalu og ikke vil dele oppmerksomheten fra kjæresten din med noen andre. Denne usikkerheten skyldes sikkert mangel på egne erfaringer, umodenhet og ung alder.

[Suzy]

Jeg tror kanskje du like godt skal gå fra ham jeg.. om du ikke klarer å akseptere barnet hans, som tross alt er en del av ham, så har jeg litt vondt for å se at du virkelig aksepterer og respekterer ham.

Finn deg en som er fri, slik du er, som du kan vokse opp sammen med. Det er nok det beste for deg.

[Gjest Anonymous]

Innlegget ditt er imponerende ærlig, som du skjønner selv fremstår du jo litt egoistisk, men det er jo greit at du vet hva du står for.

Du er bare 20, og det spørs om tiden er moden for deg til å være stemor. Måten du tenker på tilsier ikke det. Mange jenter vil ikke ha et forhold med noen som har barn, og det er en ærlig sak, det.

[Gjest x-stemor]

må si jeg synes din holdning ovenfor barnet sjokkerer meg,det vitner om umodenhet fra din side.du har valgt en mann som har barn fra før,så mannen din og barnet er en pakke,du må enten ta hele pakken eller pakke snippesekken.dere har henne annenhver helg,det er da ganske lite,og om du ikke klarer å utstå det så har du vel tatt valget ditt allerede!

tror igrunn du er sjalu på barnet jeg,at du ser på barnet som en konkurrent,husk at blod er tykkere enn vann,så er mannen di glad i barnet sitt,går barnet foran deg,ikke prøv å utfordre ham til å velge mellom deg og barnet!

det er endel kameler man må svelge i et slikt forhold,det har jeg selv erfart,tror du vil kunne like barnet bedre og trives bedre de helgene barnet er hos dere om du engasjerer deg mere i barnet.det vil du få igjen for både av barnet og av barnefar.

kanskje barnet er ufordragelig mot deg,fordi barnet merker at du ikke liker det?