Ordentlig syk og ingen stiller opp.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for personangrep og spekulasjoner. 

Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

1 time siden, x skrev:

Hehe. Jeg har dusjet og vasket et par venninner og en søster. Har blitt dusjet av en venninne en gang også. Gikk helt fint det.  

Såklart bør dette være en oppgave for profesjonelle, det er jeg helt enig i. Poenget mitt er at når de profesjonelle av en eller annen grunn ikke er til stede, så må jo en eller annen person stille opp for henne? 

Det er ikke gøy å være syk, og enda mindre gøy å be om hjelp til intime ting! Enda, enda mindre gøy når man spør etter hjelp - men ingen stiller opp. Jeg tviler på at noen ønsker at venner og familie skal være deres pleiere. Jeg hadde følt meg krenket hvis jeg måtte ha hjelp til slike ting, men enda mer krenket hvis ingen kunne stille opp. 

En helt ærlig mening ja, men jeg synes flere av disse kommentarene er upassende å skrive til en person som helt tydelig er i en kjip situasjon og trenger hjelp. Ingen liker å få sånne kommentarer etter seg hvis de er i en sårbar posisjon.

Ja, alle skal få ha sine egne meninger, men man trenger ikke alltid si dem høyt. Noen ganger er det best å holde ting for seg selv.

Jeg er enig i at noen av kommentarene er upassende, men jeg har ikke sagt ett ord til trådstarter. Jeg kommenterte ditt innlegg der du ba de som var uenige med deg om å holde kjeft.

Sannheten er at trådstarter har sagt at hun har flere som har tilbudt seg å hjelpe, men at hun ikke tar i mot den hjelpen hun blir tilbudt, fordi det ikke er riktig person som tilbyr seg, og/eller de tilbyr seg på feil tidspunkt.

Trådstarter sier i første innlegg at de rundt henne, etter så lang tid, er lei av at hun knipser med fingrene, og forventer at alle kommer løpende for å hjelpe.  Og at hun blir sur og lei seg når de ikke gjør det.

Slikt blir sagt når omgivelsene blir slitne av krav og forventninger.  Og hvordan hennes sykdom, forventninger og krav kan påvirke andre, bør trådstarter ta hensyn til selv om hun har det vondt nå.

Det er ikke gøy å være syk, men når man først er det kan man ikke være kresen hvis man ønsker hjelp.  Da takker man for den hjelpen man får, når man får den.

 

 

Anonymkode: d1648...bd1

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke helt dette med at "familien er sint". Så lenge du bor hjemme, så må da din mor kunne hjelpe deg med dusjing? Hadde jeg vært ei venninne av deg, så er det vel det jeg først og fremst hadde tenkt. 

En annen ting: min erfaring med syke venninner har gjort meg litt mer apatisk til slikt enn hva jeg var før. Vokste opp med ei bestevenninne som var kronisk syk, og hele verden snurret rundt henne. Folk forventet at jeg som bestevenninne stilte opp, og det gjorde jeg selvsagt. Men etterhvert som jeg begynte å åpne meg om min spiseforstyrrelse og mine depresjoner, tok denne venninnen gjennom 15 år avstand fra meg. Jeg fikk et sterkt inntrykk av at hun ikke kan tillate at andre også har sine issues. Ellers har jeg nå I voksen alder ei kronisk syk venninne, og der er det litt av samme greia: verden snurrer rundt henne og hennes sykdom. Hun er så vant til å ha et team av sykepleiere og andre hjelpere rundt seg, og vi venninnene må liksom ha de rollene når hun ikke er på sykehuset. Jeg har gått litt lei, og jeg orker ikke møte henne så ofte lenger. En venninne skal være en berikelse, ikke en evig byrde.

Anonymkode: b2029...831

Uempatisk! Du prosjisere det grufulle for deg at egen "venninne " er syk til å påstå at TS er urimelig og kravstor. Skam deg! " åh vennskap skal jo gi MEG MEG MEG noe 24/7 ellers gir jeg f". Sånn fungerer det ikke for gode mennesker,  de forstår at livet kan være tøft og stiller opp i situasjon slik TS  beskriver. Sitt eget føleri og "ubehag" for det gigantiske egoet sette til side en stakket stund. 

Anonymkode: 8fecb...ea1

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uempatisk! Du prosjisere det grufulle for deg at egen "venninne " er syk til å påstå at TS er urimelig og kravstor. Skam deg! " åh vennskap skal jo gi MEG MEG MEG noe 24/7 ellers gir jeg f". Sånn fungerer det ikke for gode mennesker,  de forstår at livet kan være tøft og stiller opp i situasjon slik TS  beskriver. Sitt eget føleri og "ubehag" for det gigantiske egoet sette til side en stakket stund. 

Anonymkode: 8fecb...ea1

Jeg har ikke påstått at ts er urimelig eller kravstor. Har heller ikke nevnt at vennskap skal handle om meg meg meg. Les innlegget mitt om igjen, og legg merke til at jeg var bestevenninnen til ei kronisk syk jente i 15 år. Den dagen jeg selv nevnte litt av det jeg slet med, etter et FEMTEN ÅR LANGT VENNSKAP, begynte hun å ta avstand fra meg. Jeg sier jo ikke at dette er ts, jeg nevner det fordi NOEN kroniske syke har et inntrykk av at verden snurrer rundt dem og deres sykdom. At jeg stiller spørsmål til ts som er "ordentlig syk" må da være helt innenfor, hun har jo ikke svart så godt på hva hun blir spurt om. Og jeg er ikke den eneste som har stilt henne spørsmål. 

Anonymkode: b2029...831

[Gjest Keiserensnyeklær]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke påstått at ts er urimelig eller kravstor. Har heller ikke nevnt at vennskap skal handle om meg meg meg. Les innlegget mitt om igjen, og legg merke til at jeg var bestevenninnen til ei kronisk syk jente i 15 år. Den dagen jeg selv nevnte litt av det jeg slet med, etter et FEMTEN ÅR LANGT VENNSKAP, begynte hun å ta avstand fra meg. Jeg sier jo ikke at dette er ts, jeg nevner det fordi NOEN kroniske syke har et inntrykk av at verden snurrer rundt dem og deres sykdom. At jeg stiller spørsmål til ts som er "ordentlig syk" må da være helt innenfor, hun har jo ikke svart så godt på hva hun blir spurt om. Og jeg er ikke den eneste som har stilt henne spørsmål. 

Anonymkode: b2029...831

Det virker som dette vennskapet var tungt for deg. Det er ikke sånn vennskap skal fungere i mine øyne. Jeg har imidlertid inntrykk av at vennskapet ts har er helt annerledes og at ts er annerledes enn de kronisk syke du kjenner- utifra det du skriver. Hun nevner jo blant annet at hun har hjulpet venninnen sin ved flere anledninger. 

Jeg tenker kanskje venninnen til ts hadde en dårlig dag, rett og slett? Og ts,jeg skjønner du har det tøft! Ønsker deg god bedring og håper det beste for deg. Ta til deg de rådene og ordene du synes er hjelpsomme og forsøk så godt du kan å børste av deg det som ikke gjør deg godt. 

 

[Ankimaki]

Hei. Jeg har desverre ikke noen kjempe gode råd å gi siden du ikke sier hvor problemet ligger, men jeg kan ihvertfall komme med noen innspill. 

Ut i fra kommentarene du har fått er det tydelig at det er delte meninger om både hva som er for intimt og hva som er greit og ikke greit i din situasjon. Synes folk kan holde seg til spørsmålet ditt om råd heretter. 

Eneste jeg kan råde deg til er å ta en prat med legen din, veninnen din og foreldrene dine.

Legen din fordi du kan få hjelp og råd til f.eks hjemmesykepleie, psykolog (om du trenger det) osv. 

Veninnen din fordi dere burde snakke sammen om hvorfor hun først foreslo å dusje deg, for deretter å avtale med en annen. Kanskje hun slang det litt løst ut og egentlig bare sa det for å være grei, og til syvende og sist egentlig ikke hadde lyst. Hvis dere er så gode venner som du skriver, så er det kanskje greit å høre hva hun føler og tenker i denne situasjonen. Vil hun hjelpe i det hele tatt med slike ting, eller vil hun kanskje bare støtte deg ved å holde deg med selskap ol. 

Og sist men ikke minst foreldrene dine. Snakk med de for å forstå hvorfor de er sinte, og forhåpentligvis minske dette masse. Hvis du har vært syk av og på i 7 år er det nok tungt for dem hver gang det blir verre, men i slike tilfeller er kommunikasjon viktig for at alle parter får det de trenger. Noen trenger mye omsorg og lange samtaler, mens andre vil være alene litt. Jeg håper at det ordner seg snart mellom dere. 

Jeg skjønner at det er tungt når du ikke føler at du får den støtten du trenger, og hvis du trenger en til å høre på litt frustrasjon, og kanskje også et nytt vennskap er det bare å sende meg en melding.   

 

[♥Missy♥]

Den 21. januar 2016 at 18.46, AnonymBruker skrev:

Å forvente at venner skal komme å dusje deg er uvanlig mye forlangt..Hvis du ikke er i stand til det selv, så har man hjemmesykepleien. 

Har vært langvarig sengeliggende selv, inkludert operasjoner og sykehusopphold, ba ingen om å komme å dusje meg. 

Anonymkode: 5efec...e54

Forvente, ja. Spørre, nei. 

Det er ærlig talt ikke et problem å hjelpe en venninne å dusje når hun er syk. 

 

Ts, hvor bor du? Send meg gjerne en mld om du vil:) 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke påstått at ts er urimelig eller kravstor. Har heller ikke nevnt at vennskap skal handle om meg meg meg. Les innlegget mitt om igjen, og legg merke til at jeg var bestevenninnen til ei kronisk syk jente i 15 år. Den dagen jeg selv nevnte litt av det jeg slet med, etter et FEMTEN ÅR LANGT VENNSKAP, begynte hun å ta avstand fra meg. Jeg sier jo ikke at dette er ts, jeg nevner det fordi NOEN kroniske syke har et inntrykk av at verden snurrer rundt dem og deres sykdom. At jeg stiller spørsmål til ts som er "ordentlig syk" må da være helt innenfor, hun har jo ikke svart så godt på hva hun blir spurt om. Og jeg er ikke den eneste som har stilt henne spørsmål. 

Anonymkode: b2029...831

Greit, ok skjønner . Noen er sikkert slik du delte fra ditt eget  liv, men flerparten er jo ikke det. Får vondt av TS, må være også ydmykende å måtte tigge om hjelp:(. Håper venninnen bare hadde en skikkelig dårlig dag selv eller noe, hva vet vi 

Anonymkode: 8fecb...ea1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke påstått at ts er urimelig eller kravstor. Har heller ikke nevnt at vennskap skal handle om meg meg meg. Les innlegget mitt om igjen, og legg merke til at jeg var bestevenninnen til ei kronisk syk jente i 15 år. Den dagen jeg selv nevnte litt av det jeg slet med, etter et FEMTEN ÅR LANGT VENNSKAP, begynte hun å ta avstand fra meg. Jeg sier jo ikke at dette er ts, jeg nevner det fordi NOEN kroniske syke har et inntrykk av at verden snurrer rundt dem og deres sykdom. At jeg stiller spørsmål til ts som er "ordentlig syk" må da være helt innenfor, hun har jo ikke svart så godt på hva hun blir spurt om. Og jeg er ikke den eneste som har stilt henne spørsmål. 

Anonymkode: b2029...831

Greit, ok skjønner . Noen er sikkert slik du delte fra ditt eget  liv, men flerparten er jo ikke det. Får vondt av TS, må være også ydmykende å måtte tigge om hjelp:(. Håper venninnen bare hadde en skikkelig dårlig dag selv eller noe, hva vet vi 

Anonymkode: 8fecb...ea1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, ♥Missy♥ skrev:

Forvente, ja. Spørre, nei. 

Det er ærlig talt ikke et problem å hjelpe en venninne å dusje når hun er syk. 

 

Ts, hvor bor du? Send meg gjerne en mld om du vil:) 

THATS the spirit!-:)

Anonymkode: 8fecb...ea1

[AnonymBruker]

Til trådstarter.

Du er kanskje ikke klar over det selv, men på meg virker det som om  praktisk hjelp, dusjing, er ikke noe du trenger fra venninnene dine, men noe du (ubevisst?) bruker for å få venninnene til å besøke deg.
Du har kanskje opplevd at det er lettere å be om praktisk hjelp, enn å be om en klem og noen gode ord?

Jeg har vært pleietrengende selv, og vært pårørende til pleietreningende over flere år, og jeg vet at det ofte er slik at det kan være vanskeligere å be om omsorg og oppmerksomhet, enn praktiske ting.
Og ikke minst har jeg opplevd at det er vanskeligere for pårørende å ta seg tid til omsorg og oppmerksomhet, enn praktiske gjøremål.

Blant annet er jeg pårørende til en person som både ber om hjelp til til dels unødvendige praktiske oppgaver, og i enkelte tilfeller "faker" sykdom, når hun ønsker oppmerksomhet.  Hun ser ikke at det får motsatt effekt.
Blant annet kunne hun ringe for å si at tv-en ikke virket.  Det er klart den ikke virket når hun hadde dratt ut kontakten ...

Hadde hun sagt at hun var ensom og behøvde selskap, hadde mye av tiden jeg ellers brukte på praktiske gjøremål, og langvarige legevaktbesøk, blitt brukt til sosialt samvær.  Og dette forplantet seg, både fordi jeg ble sliten av alle forventninger og krav fra henne, men også fordi tiden til slutt ikke strakk til fordi jeg brukte så mye tid på "vikarierende motiv".

Vi kom inn i en vond sirkel, der jeg trakk meg mer og mer unna, og hun oftere og oftere brukte praktisk hjelp som unnskylding for kontakt.  Til slutt måtte vi finne en løsning som passet begge.

Vi har løst det slik at vi har en fast avtale om at jeg har 30 minutter 2 ganger i uken der jeg bare er sosial med henne.  Da setter vi alle praktiske gjøremål til siden.  (Hun orker ikke sosialisere mer enn 30 minutter om gangen)
I løpet av disse 30 minuttene er det viktig at det er gjensidighet, og at ikke alt handler om hennes sykdom og kjedelige hverdag, men at vi snakker om ting vi begge vil snakke om.
Nå er det slutt på telefoner om praktisk hjelp og unødvendige legevaktbesøk, og hun får den omsorgen og oppmerksomheten hun ønsker.

Tenk litt på dette.  Kan det være at du ubevisst bruker dusjingen som en unnskyldning for å få oppmerksomhet og omsorg fra venniinnen din, og kan det være at hun har blitt sliten av krav?
Kanskje vår løsning kan være noe som passer deg også, at du tar i mot den hjelpen din mor tilbyr deg, og lar din venninne være en venninne noen minutter en gang eller to i uken?
 

Anonymkode: d1648...bd1