Erstatningskrav

[AnonymBruker]

Hvorfor er det slik at man kan bli dømt til å betale erstatning selv om man blir frikjent? 

Anonymkode: 2b662...e0d

[Astrum]

Fordi beviskravet det opereres med i straffesaker er annerledes enn beviskravet i erstatningssaker. Det er viktigere at uskyldige ikke blir dømt til straff (derav strafferettens prinsipp om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode), enn at uskyldige blir dømt til å betale erstatning (derfor krever sivile saker generelt kun sannsynlighetsovervekt).

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Astrum skrev:

Fordi beviskravet det opereres med i straffesaker er annerledes enn beviskravet i erstatningssaker. Det er viktigere at uskyldige ikke blir dømt til straff (derav strafferettens prinsipp om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode), enn at uskyldige blir dømt til å betale erstatning (derfor krever sivile saker generelt kun sannsynlighetsovervekt).

Men det er jo egentlig helt på trynet da. Man får jo straff selv om man blir frikjent. 

Anonymkode: 2b662...e0d

[Astrum]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo egentlig helt på trynet da. Man får jo straff selv om man blir frikjent. 

Anonymkode: 2b662...e0d

Du må skille mellom offentligrettslig straff, som er straff i ordets rette forstand, og sivilrettslige erstatningskrav, som i hovedsak skal tjene som kompensasjon for den skadelidte (og ikke som straff for den ansvarlige). (For øvrig blir man som sagt bare dømt til å betale erstatning dersom vilkårene med sannsynlighetsovervekt finnes å foreligge. Når ansvar ikke foreligger med sannsynlighetsovervekt, vil en jo ikke måtte betale erstatning.)

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Astrum skrev:

Du må skille mellom offentligrettslig straff, som er straff i ordets rette forstand, og sivilrettslige erstatningskrav, som i hovedsak skal tjene som kompensasjon for den skadelidte (og ikke som straff for den ansvarlige). (For øvrig blir man som sagt bare dømt til å betale erstatning dersom vilkårene med sannsynlighetsovervekt finnes å foreligge. Når ansvar ikke foreligger med sannsynlighetsovervekt, vil en jo ikke måtte betale erstatning.)

Men det blir jo likevel straff da? For min del høres det ut som et veldig merkelig system. 

Hvorfor skulle en som blir dømt uskyldig måtte betale kompensasjon til den skadelidte? 

Anonymkode: 2b662...e0d

[Astrum]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det blir jo likevel straff da? For min del høres det ut som et veldig merkelig system. 

Hvorfor skulle en som blir dømt uskyldig måtte betale kompensasjon til den skadelidte? 

Anonymkode: 2b662...e0d

Det er akkurat det jeg sier -- hensikten er ikke å straffe. Hva en personlig ser på som straff, kan en jo selv definere.

Hva angår ditt andre spørsmål: Man er ikke "uskyldig" når man med sannsynlighetsovervekt har forårsaket et tap. Man bør bare ikke nødvendigvis fengsles.

Dersom du med sannsynlighetsovervekt har forårsaket et tap hos meg, er det ikke rimelig av meg å forvente at du skal dekke det, i stedet for at jeg må betale for det selv?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det blir jo likevel straff da? For min del høres det ut som et veldig merkelig system. 

Hvorfor skulle en som blir dømt uskyldig måtte betale kompensasjon til den skadelidte? 

Anonymkode: 2b662...e0d

Ja, det er helt på trynet. Ta Birgitte Tengs-saken: Fetteren ble frikjent for drapet, men allikevel dømt til å betale 100 000 kr i oppreisning til hennes etterlatte. Deretter ble han, etter bl.a. behandling i menneskerettighetsdomstolen, tilkjent 613 000 kr i erstatning og 600 000 kr i oppreisning, både grunnet svært lang tid i varetekt, samt at Lagmannsretten hadde uttrykt for stor sikkerhet om hans skyld (det var der han ble frikjent, men allikevel idømt å betale oppreisning). 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Birgitte-saken#Rettssakene

Anonymkode: 47e5d...049

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det slik at man kan bli dømt til å betale erstatning selv om man blir frikjent? 

Anonymkode: 2b662...e0d

Dette skjer som regel i personskadesaker. Der det i samme sak er en straffesak, og et sivilt erstatningskrav som er tatt med i straffesaken. Ikke uvanlig i voldssaker, og det skyldes at vi forholder oss til to ulike lover, skadeerstatningsloven der det er mindre krav til bevis enn i straffeprosessloven. Derfor kan man bli frikjent for det straffbare forholdet, men samtidig og i samme rettssak bli dømt til å betale den skadelidte erstatning. 

Det enkleste ernå holde seg lovlydig og aldri bli utsatt for noe straffbart, da unngår man problemstillingen. 

Anonymkode: d2cc2...739

[AnonymBruker]

1 time siden, Astrum skrev:

Det er akkurat det jeg sier -- hensikten er ikke å straffe. Hva en personlig ser på som straff, kan en jo selv definere.

Hva angår ditt andre spørsmål: Man er ikke "uskyldig" når man med sannsynlighetsovervekt har forårsaket et tap. Man bør bare ikke nødvendigvis fengsles.

Dersom du med sannsynlighetsovervekt har forårsaket et tap hos meg, er det ikke rimelig av meg å forvente at du skal dekke det, i stedet for at jeg må betale for det selv?

Jo, man er sett på som uskyldig dersom man blir dømt uskyldig. 

Selv om noe er sannsynlig, så betyr det ikke at det er sant. Og enda mindre om man blir frikjent for gjerningen som forårsaket dette tapet hos deg. 

Anonymkode: 2b662...e0d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det slik at man kan bli dømt til å betale erstatning selv om man blir frikjent? 

Anonymkode: 2b662...e0d

Ja, vet om en som ble dømt til å betale oppreising etter voldtekt, men ble frikjent for selve voldtekten. Pga spesielle omstendigheter fikk han anket og ble frikjent for oppreisningen også. Han var uskyldig. 

Anonymkode: 0eddc...353

[Astrum]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, man er sett på som uskyldig dersom man blir dømt uskyldig. 

Selv om noe er sannsynlig, så betyr det ikke at det er sant. Og enda mindre om man blir frikjent for gjerningen som forårsaket dette tapet hos deg. 

Anonymkode: 2b662...e0d

Det er en grunn til at jeg skrev "uskyldig" i anførselstegn. Man er strafferettslig uskyldig. Det kan imidlertid være at man erstatningsrettslig har utvist skyld (culpa). Som oppklaring: Ta et eksempel der noen har begått en bestemt handling (som oppfyller krav til både erstatning og straff). Det kan være man blir dømt til å betale erstatning, men ikke blir idømt straff, bare fordi man ikke er sikre nok på at personen har begått den aktuelle handlingen. Da er man ikke "uskyldig" i forhold til handlingen (dette ble jo lagt til grunn for eksempelet) -- man blir bare dømt strafferettslig uskyldig fordi det er bedre at fem "egentlig skyldige" går fri, enn at én uskyldig dømmes (til straff). Og når retten kommer til at noen må betale erstatning, men ikke idømmes straff, er det nettopp dette retten i realiteten kommer til.

Ad kommentaren "selv om noe er sannsynlig, så betyr det ikke at det er sant": Jeg kan, av flere grunner, vanskelig se at dette argumentet er holdbart. Som en ytterste konsekvens av dette, kan man ikke idømme noen straff, i og med at hele rettssystemet bygger på sannsynligheter: Bare fordi det er 99% sannsynlig at noen har gjort en straffbar handling, betyr ikke det at dette er sant. Det finnes ingen reelle alternativer til å operere med sannsynligheter. Og når man skal operere med sannsynligheter, er det etter min mening ikke unaturlig at det kreves strengere bevisbyrde for å idømme noen straff, enn å idømme en plikt til å rette opp et tap hos noen andre.

Når det gjelder kommentaren "enda mindre om man blir frikjent for gjerningen som forsårsaket dette tapet", så presiserer jeg igjen at man kun blir strafferettslig frikjent (på grunn av bevisbyrden). Det betyr ikke at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at den påståtte handlingen ble gjort.

Uansett, det var ikke meningen å strekke dette så langt, idet det ikke er min oppgave å forsvare lovgivers intensjoner. Jeg ønsket opprinnelig kun å svare på ditt åpningsspørsmål, og oppklare eventuelle misforståelser. Dersom du, etter å ha satt deg inn i straffe- og erstatningsrett, finner at du er uenig i rettsystemet de lege lata, står du selvsagt fritt til å være dette.

Endret 19. januar 2016 av Astrum

[AnonymBruker]

2 timer siden, Astrum skrev:

Det er en grunn til at jeg skrev "uskyldig" i anførselstegn. Man er strafferettslig uskyldig. Det kan imidlertid være at man erstatningsrettslig har utvist skyld (culpa). Som oppklaring: Ta et eksempel der noen har begått en bestemt handling (som oppfyller krav til både erstatning og straff). Det kan være man blir dømt til å betale erstatning, men ikke blir idømt straff, bare fordi man ikke er sikre nok på at personen har begått den aktuelle handlingen. Da er man ikke "uskyldig" i forhold til handlingen (dette ble jo lagt til grunn for eksempelet) -- man blir bare dømt strafferettslig uskyldig fordi det er bedre at fem "egentlig skyldige" går fri, enn at én uskyldig dømmes (til straff). Og når retten kommer til at noen må betale erstatning, men ikke idømmes straff, er det nettopp dette retten i realiteten kommer til.

Ad kommentaren "selv om noe er sannsynlig, så betyr det ikke at det er sant": Jeg kan, av flere grunner, vanskelig se at dette argumentet er holdbart. Som en ytterste konsekvens av dette, kan man ikke idømme noen straff, i og med at hele rettssystemet bygger på sannsynligheter: Bare fordi det er 99% sannsynlig at noen har gjort en straffbar handling, betyr ikke det at dette er sant. Det finnes ingen reelle alternativer til å operere med sannsynligheter. Og når man skal operere med sannsynligheter, er det etter min mening ikke unaturlig at det kreves strengere bevisbyrde for å idømme noen straff, enn å idømme en plikt til å rette opp et tap hos noen andre.

Når det gjelder kommentaren "enda mindre om man blir frikjent for gjerningen som forsårsaket dette tapet", så presiserer jeg igjen at man kun blir strafferettslig frikjent (på grunn av bevisbyrden). Det betyr ikke at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at den påståtte handlingen ble gjort.

Uansett, det var ikke meningen å strekke dette så langt, idet det ikke er min oppgave å forsvare lovgivers intensjoner. Jeg ønsket opprinnelig kun å svare på ditt åpningsspørsmål, og oppklare eventuelle misforståelser. Dersom du, etter å ha satt deg inn i straffe- og erstatningsrett, finner at du er uenig i rettsystemet de lege lata, står du selvsagt fritt til å være dette.

Men det er ikke når vedkommende er skyldig (men blir dømt uskyldig) jeg har problemer, men når en person faktisk er uskyldig, og ikke har gjort den handlingen han/hun er anklaget for. 

Og jeg skjønner ikke hvordan du kan se på det å måtte betale noen en viss pengesum som ikke en straff. I teorien er det kanskje ikke det, men det er jo absolutt det i praksis. 

For min del blir det ikke naturlig å tillegge en uskyldig person å betale et tap for en annen, når den personen ikke var skyldig i tapet. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke burde være pliktig til å la rettens bestemmelser om skyldig/uskyldig avgjøre om man kan tvinges til å gi betale penger til et annet menneske. 

Anonymkode: 2b662...e0d

[Astrum]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er ikke når vedkommende er skyldig (men blir dømt uskyldig) jeg har problemer, men når en person faktisk er uskyldig, og ikke har gjort den handlingen han/hun er anklaget for. 

(...)

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke burde være pliktig til å la rettens bestemmelser om skyldig/uskyldig avgjøre om man kan tvinges til å gi betale penger til et annet menneske. 

Anonymkode: 2b662...e0d

1) Men det vet vi jo ikke, og det er jo derfor privatretten legger sannsynlighetsovervekt til grunn. (Skal man argumentere med at alle kan være uskyldige, gjelder dette også i strafferetten, når noen blir dømt.)

2) Det er jo retten som har kommet til at noen er erstatningspliktige, og dermed skyldige erstatningsrettslig. De er bare uskyldige strafferettslig, fordi terskelen for å "bevise" at noen har gjort en handling er ulik. Uansett hva man dømmes til både straffe- og erstatningsrettslig, kan det jo i realiteten være at noen faktisk har (eller ikke har) gjort en bestemt handling!