Er det riktig!!

[Gjest kakemoms]

Er det riktig at samboeren min og jeg skal dele 50/50 på alle utgifter, når han tjener 15000,- mer en meg i månden? Jeg synes det er helt sykt,det synes andre jeg har snakket med også! Han begynnte i ny jobb i Mars i år, og etter det så har han blitt så gjærrig! Tjener mye mer enn det jeg kan drømme om. Han forventer at vi skal dele på lån, husleie og andre regninger, som strøm og telefon. Og forventer at vi skal betale for stor innkjøp på mat annhver helg! Jeg sitter igjen uten penger i midten av månden og han har masse penger på konto. Men han kan ikke spandere noe på meg,jeg ser ikke noe til de pengene han tjener. føler at jeg må klare meg selv. Pluss at han forlanger at vi skal betale annhver gang når det gjelder kino og bestilling av mat. Og alle utgifter fra ferien skulle deles på 2, hver bidige kaffe kopp! Når jeg sier at andre par jeg har snakket med, deler etter hva de tjener blir han så sint! Og klager over at jeg ikke tjener nok!! Skulle bare ønske jeg kunne få litt hjelp av ham økonomisk, vil ikke spørre om å få låne penger heller! Huff går det ann å bli så gjerrig. :cry:

[Arkana]

Personlig synes jeg man skal betale etter inntekt. Hvis han f.eks. tjener 60% av samlet inntekt, bør han betale 60% av utgiftene, mens du som tjener 40% betaler 40% av utgiftene. Det er ikke rettferdig at den som tjener minst må bruke all sin inntekt på fellesutgifter og ikke ha noe igjen til eget bruk, mens den som tjener mest har masse "lommepenger". Jeg synes også det virker litt gjerrig å kreve penger tilbake for kaffe og slike ting. Jeg skjønner meg ikke på de som hver mnd sitter og teller sammen hver eneste kvittering for å få det helt likt fordelt, slik gidder jeg bare ikke leve. Vi er et team.

Uansett hvordan du ser for deg løsningen må du forklare ham at du ikke godtar dagens ordning og sørge for at det blir en forandring.

[Gjest Anonymous]

Jeg har det nesten som deg. Samboer tjener dobbelt så mye som meg. Vi har ikke felles økonomi. Jeg betaler mitt, han sitt og det som blir igjen det flyter litt om hverandre. Og han betaler nok litt mer enn meg på det meste. Det er jo sånn det skal være...

Om ikke samboeren din skjønner hva han driver med, så tror jeg kanskje jeg hadde vurdert litt.. Følelser opp mot gjerrigheten hans... Kanskje han trenger å få en liten oppvekker.... Hva med å nevne at du vurderer å søke sosialhjelp fordi du ikke har penger til det nødvendigste? Hva med å stramme inn på alt du betaler, bare kjøpe det aller nødvendigste?

Om dere har barn sammen, så kan du jo prøve å grine litt på lissom og si at du ikke vet hvordan du skal få råd til nye vintersko til dem...

Og du, han har ikke noe med å klage på at du tjener for lite. Han har nok blitt litt pengegrisk og gjerrig den samboeren din gitt...

[Suzy]

Hm... mionner meg om ei venninne av meg - han har en meeeget godt betalt jobb, hun er eneforsørger for sin datter fra tidligere forhold og jobber 75 % som sjukepleier - kan jo tenke deg hvem som tjener mest...

Hun eide leiligheten fra før og han flyttet inn - han betaler til sammen 5.000 kroner i måneden for mat og alt - hun betaler resten... Skjønner ikke at hun gidder :-?

[Gjest Anonymous]

øøøø...mente ikke at han SKAL betale mer enn meg på det meste. Mente at det skal "flyte" litt om hverandre. Hjelpe hverandre.. Om den ene er blakk så skal den andre dele uten å blir sur av den grunn

[Gjest kakemoms]

Han tjener faktisk 14000,- mer en meg i månden!

Jeg jobber 80% pga. at vi har en gutt som ikke har full dagmamma plass, foreløpig. Men jeg jobber med saken, noe ikke han gjør. for det har han ikke tid til!Det beste hadde vært om jeg hadde vunnet masse penger, så kunne han ha sittet der med pengene sine. Synes dere det jeg kunne ha spurt foreldrene mine om å låne penger? De hvet hvordan jeg har det. Men jeg synes det er litt flaut! samboeren min er det ikke noe vits i å spørre. :-x

[Fakse]

Hadde dere vært gift hadde han hatt plikt til å forsørge deg. Slik det er nå har du faktisk ikke rett til å kreve noe, og det han betaler ekstra vil i såfall være et resultat av hans generøsitet. Jeg synes han bør betale mer, men om han ikke er enig (som han tydeligvis ikke er) er det ikke mye du har å slå i bordet med. Jeg tror ikke jeg ville ha klart å leve med et menneske som var så gjerrig over tid. Generøsitet er viktig for meg.

[Gjest Gjesten]

Han tjener faktisk 14000,- mer en meg i månden!

Jeg jobber 80% pga. at vi har en gutt som ikke har full dagmamma plass, foreløpig. Men jeg jobber med saken, noe ikke han gjør. for det har han ikke tid til!Det beste hadde vært om jeg hadde vunnet masse penger, så kunne han ha sittet der med pengene sine. Synes dere det jeg kunne ha spurt foreldrene mine om å låne penger? De hvet hvordan jeg har det. Men jeg  synes det er litt flaut! samboeren min er det ikke noe vits i å spørre.  :-x

:o Tuller du?? Har dere barn sammen? Jeg synes det er vemmelig nok når jeg merker at jeg har mindre penger enn mine venner, for ikke å snakke om hvordan det må være å leve med den påminnelsen hele tida...

[Champagne]

Han høres ut som en ordentlig gjerrigknark!

[Gjest Hillary..]

Dette høres ganske ille ut, og dreier seg åpenbart om mer enn penger fra hans side. Dette handler nok om makt. Jeg blir bekymret når jeg hører at dere har et barn sammen. jeg må nesten spørre hva han betaler i forhold til barnet? Og ja, man må ta i betraktning at du jobber mindre pga barnet. Har dere samboerkontrakt? Hva med eierforhold til bolig? Jo mer du betaler inn til boliglånet, jo mer eier du...

Jeg hadde absolutt sørget for å greie egne utgifter og ikke vært blakk (!!), men det som er felles er felles - og det lyder helt sprøtt at han sitter på egne penger og er gjerrig på den måten du beskriver. Hva pokker bruker han pengene til?

[Gjest Madam Felle]

Han tjener faktisk 14000,- mer en meg i månden!

Jeg jobber 80% pga. at vi har en gutt som ikke har full dagmamma plass, foreløpig. Men jeg jobber med saken, noe ikke han gjør. for det har han ikke tid til!Det beste hadde vært om jeg hadde vunnet masse penger, så kunne han ha sittet der med pengene sine. Synes dere det jeg kunne ha spurt foreldrene mine om å låne penger? De hvet hvordan jeg har det. Men jeg  synes det er litt flaut! samboeren min er det ikke noe vits i å spørre.  :-x

Eh, hva er de positive sidene med samboeren din? For tror virkelig du behøver å tenke på nå. Eller jeg måtte i alle fall ha gjort det. Men så hadde jeg aldri kunne levd sammen med en person, som var så ego som det din mann er.

Er man to, så deler man, og ja da deler man lommepenger også. Det vil si, har ikke du lommepenger, så bør han dele med deg.

[Gjest Anonymous]

Jeg har også hatt en slik mann. Min erfaring er at gjerrigheten ikke bare gjelder penger. Han er gjerrig med oppmerksomhet, tid, kjærtegn (uten tanke på sex), kort sagt alt mulig. Det hadde ikke med meg å gjøre, det gjaldt barna sine, foreldrene, søsknene, alt og alle.

[Gjest Meg]

Han tjener mer enn meg for øyeblikket, men vi fordeler utgiftene slik at vi sitter med like mye igjen hver.

Eneste rettferdige måten!

[Gjest Mandagsmann]

Når jeg leser disse tidligere innlegg i tråden skjønner jeg at alle (nesten)som har skrevet ikke har lest på Kvinneguiden tidligere. Det har jo ikke kommet få råd her om hvordan sikre seg i et samliv - og kanskje ved et påfølgende samlivsbrudd. Tror samtlige (nesten) som har fortalt om hvordan de lever i samboerforhold her kommer utrolig dårlig ut ved et mulig brudd. Ikke skjønner jeg hvordan det er mulig å ha slike økonomiske forhold som beskrevet i denne tråden! Er dere ikke sammen om forholdet deres da? Slik jeg ser det er all annen fordeling en felles økonomi en av grunnene til at forhold går dukken. Og som så mange forteller - økonomi er et SÅ heftig stridstema. Jeg er mann, har alltid tjent mye mer enn kona mi, men vi har delt på alt alltid - dvs hatt felles økonomi, fra den dag vi flyttet sammen. Vi skulle jo klare dette samlivet sammen!I 2004 trodde jeg faktisk at (særlig jenter) ikke var så dumme at de ikke hadde samboerkontrakter osv som regulerte økonomi osv. Slik sett går dere dystre tider i møte. Dessverre er forholdet slik at dere har ingen å skylde på - info er det nok av. Åpne øyne er bra........

PS skal dere lage kontrakt - lag den når det er litt rosenrødt, da går alt så mye bedre.

[Gjest Anonymous]

fy fillern.. har vært innom bekymringer på dette området selv, da jeg har mer usikker økonomi enn kjæresten. Og ingen av oss har høy inntekt. Men vi prøver da å dele på det vi har - foreløpig betaler vi omtrent like mye av de faste utgiftene, ei heller ønsker noen av oss at den ene skal "snylte" på den andre, men dersom en av oss (mest sannsynlig meg, gitt) tjener mindre over en lengre periode ville det ikke vært noe problem for den andre å spytte i litt.

I hvert fall ikke så lenge vi lever etter evne og har forholdsvis lave levekostnader, slik at den som faktisk HAR full inntekt ikke skal gå like blakk som den som IKKE har. Det er jo ikke snakk om å bli påspandert perler og diamanter akkurat...

Synes det virker veldig urimelig av samboern din, særlig hvis det er sånn at du har valgt å ikke jobbe fulltid pga barnet - jeg mener dette bør være gyldig grunn for å få nyte godt av FELLESøkonomien for en stund.

[Gjest gjesten]

hvis han betaler for det han skal...dvs ungen deres og 50 % av hus, mat, ferie, kaffe og alt det der..da synes jeg han betaler nok, i hvertfall så lenge dere ikke har en mer konkret avtale dere i mellom. Hvis han har en bedre betalt jobb, så har han vel gjerne en lengre og hardere utdannelse også? Hva om du hadde levd alene da..? da hadde du vært uten penger etter en halv mnd..da hadde du vel vært på gaten.? Nei så lenge dere ikke er gift og har en litt mer konkret avtale an.g pengene, så bør du være fornøyd hvis han betaler hvalvparten..slik han gjør nå...du kunne jo alltids tatt mer utdanning du også..for å hevet lønnsgraden din litt?

[Gjest krøllen]

:o :o :o

Jeg fortalte samboeren min om innlegget ditt, og han sa det rett ut: "Han (altså din samboer) kan ikke være helt god, om det der er sant."

Personlig synes jeg ikke du skal akseptere å leve sånn. Jeg tror samboeren din kanskje vil få et mer nyansert syn på saken, om du "blir med på leken hans." For dette er jo den klassiske "det skal være likt" - leken, og jeg foreslår at du spiller med:

-Klesvask skal gjøres annenhver gang

-Middag kan dere lage annenhver dag, så det blir likt

-nattahistorier, tannpuss, bleieskift må utføres like ofte

-Støvsuging annenhver lørdag

-Samme med toalettvask og annet forefallende husarbeide:annenhver lørdag

-Ikke glem henting og bringing til/fra barnepass - det må være likt, likt, likt

-Hvis han jobber overtid en kveld, har du noen timer til gode som du kan inkassere ved eget behov - så får han værsågod bli hjemme og passe barnet

Det er nok best du utarbeider en kalender der dere kan skrive opp hva dere har gjort hver dag, slik at dere i slutten av hver uke, kan sjekke at alt er likt!

[Gjest Gjesten]

Hun skriver da ingen ting om arbeid i huset..for all del, så kan det vel være mannen som gjør all rydding og matlaging..men nå har trådstarter ikke skrevet noe om dette, så det blir bare dumt å dra med inni diskusjonen.

[Gjest krølltoppgjesten]

Kjære "gjesten",

Respektfullt må jeg meddele at jeg er fullstendig uenig i dine to innlegg. Og for å svare på ditt siste poeng:

Det er ikke irrelevant å trekke inn andre aspekter av et naturlig samboerforhold, i denne debatten.

Trådstarter ber om synspunkter på hvorvidt hennes samboer kjører en urimelig streng økonomiske linje i deres samliv. Jeg har gitt henne mitt svar: jeg og min samboer synes han er urimelig. Vi synes det er naturlig i et samboerforhold utgått av kjærlighet, at man deler med hverandre de ressurser man har. Han har flere penger. Hun har helt sikkert andre tilsvarende verdifulle ressurser hun bringer inn i forholdet.

Jeg prøvde å illustrere urimelighetent av at "alt skal være likt", - ved å vise til at økonomien bare er en liten del av samlivsaspektet, og at om man skal leve sammen med et så rigid opplegg av at alt man bidrar med inn i forholdet skal være "likt" - så blir det rett og slett umulig!!!!!

Et trygt og godt samliv dreier seg om å GI såvel som å ta.

[Gjest krølltoppgjesten]

Kjære "gjesten",

Respektfullt må jeg meddele at jeg er fullstendig uenig i dine to innlegg. Og for å svare på ditt siste poeng:

Det er ikke irrelevant å trekke inn andre aspekter av et naturlig samboerforhold, i denne debatten.

Trådstarter ber om synspunkter på hvorvidt hennes samboer kjører en urimelig streng økonomiske linje i deres samliv. Jeg har gitt henne mitt svar: jeg og min samboer synes han er urimelig. Vi synes det er naturlig i et samboerforhold utgått av kjærlighet, at man deler med hverandre de ressurser man har. Han har flere penger. Hun har helt sikkert andre tilsvarende verdifulle ressurser hun bringer inn i forholdet.

Jeg prøvde å illustrere urimelighetent av at "alt skal være likt", - ved å vise til at økonomien bare er en liten del av samlivsaspektet, og at om man skal leve sammen med et så rigid opplegg av at alt man bidrar med inn i forholdet skal være "likt" - så blir det rett og slett umulig!!!!!

Et trygt og godt samliv dreier seg om å GI såvel som å ta.