Hans bolig, jeg betalende samboer. Blir ikke det rett?

[AnonymBruker]

Hva synes dere om dette? Jeg har jo tenkt at jeg uansett hadde måtte betalt leie en plass, så hvorfor bry seg. Men jeg har fått noen reaksjoner fra bekjente, så jeg lurer. 
Vi ble sammen for snart 2 år siden, jeg flyttet inn hos han for et halvt år siden. Han er seriøs med meg, planlegger fremtiden vår og kan ikke se for seg livet uten meg. Han sier dette er vårt hus, hjemmet vårt, og jeg har aldri følt meg så inkludert som jeg er nå. Vi driver og skal ha ny leieboere til utleiedelen her, og samtidig som det er en felles avgjørelse hvem det blir, så er det jeg som er kontaktpersonen deres og den som prøver å finne kandidater til visning. 

Så hovedpoenget. Hans hus på papiret. Jeg betaler "leie", noe som dekker det ene lånet hans, og han betaler resten. Jeg handler ofte inn f eks ved, ting til huset, saker til utleiedelen osv. 
Vi begge kjører inn lik sum til dagligvarekonto hver mnd, og overfører til sparekonto (begge kontoene med meg som eier) når vi kan.

Han har gitt et løfte til hans mor før hun døde om at det var hans navn som skulle stå på huset, og det ønsker han å respektere. 
Han sier jeg uansett kommer til å overta hele huset når han dør, jeg får forsikringspengene osv slik at jeg skal klare å "drive" huset videre.

Blir dette rett, eller er jeg en av de beryktede kvinnene her inne som betaler ned på lånet til gubben uten å få noe tilbake?

Anonymkode: cc195...fe5

[AnonymBruker]

Det er bra, du virker som en fornuftig person. Synes det er bra gjort at du ikke vil la han gå i mannefellen ved å skulle la deg bo hos han gratis Når det er sagt så ville jeg insistert på å få kjøpe meg inn i boligen, for om du ikke får lov til det (når du har råd vel og merke) så taper du på det i det lange løp da man alltid vil tjene mer på å leie enn å eie.

Anonymkode: 85726...ee8

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra, du virker som en fornuftig person. Synes det er bra gjort at du ikke vil la han gå i mannefellen ved å skulle la deg bo hos han gratis Når det er sagt så ville jeg insistert på å få kjøpe meg inn i boligen, for om du ikke får lov til det (når du har råd vel og merke) så taper du på det i det lange løp da man alltid vil tjene mer på å leie enn å eie.

Anonymkode: 85726...ee8

*tjene mer på å eie enn å leie mente jeg

Anonymkode: 85726...ee8

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke giddet et slikt forhold. Du er jo leietaker hos ham, først og fremst. Og det er for så vidt greit - men det blir forkludret med alle disse løftene om at det er "deres", hva du får når han dør (dere er ikke engang gift?) osv. For meg virker det litt mye store lovnader fra hans side som alltid gjør meg litt skeptisk, da det ofte indikerer det motsatte.

Jeg ville ikke faktisk flyttet inn med en mann med mindre vi faktisk var reellt seriøse, dvs. forlovet, anskaffet noe sammen osv. Er man ikke der, leier jeg heller noe eget (eller kjøper eget, som jeg har). 

Men der er jo folk forskjellige. Mange flytter inn hos hverandre over en lav sko. Og det er ofte uansett midlertidig. 

Anonymkode: cb7b8...aef

[stan]

Dette vil ikke holde om dere går fra hverandre. 

Det du bør gjøre er å ta opp lån, kjøpe halvparten av huset og betale ned på ditt lån. 

På den måten er du sikker på at de pengene du legger inn i huset blir dine. 

Når du kjøper huset, blir selvfølgelig skjøtet på dere begge, og dere begge står som offisielle eiere. 

 

Jeg gjorde som du. Betalte "husleie"  som egentlig var nedbetaling på en annen persons lån. 

Jeg satt igjen med ingenting etter å ha betalt store beløp igjennom mange år. 

Når det gjelder penger kan man aldri stole på andres velvilje. Når man trenger velviljen mest er den ikke der. 

[Mr_White]

Hadde det vært meg ville jeg delt på regningene slik:

Huseier betaler alle avdrag alene, rentene på lånet deles likt mellom begge to. Renter er rene utgifter og deles likt, avdrag er penger som går inn på hans "sparekonto". Han har bundet kapital i huskjøp, men hus stiger raskt i verdi så det gir god avkastning for han. Ellers ville jeg delt alle andre utgifter så likt som mulig (evt. justert etter lønn, opp til den enkelte).

Ang arv:

Om dere ikke er gift og han ikke har skrevet testamente vil hans nærmeste slektninger ha krav på huset. Det samme gjelder livsforsikring, om det ikke der står noe om at det er du som skal få pengene. Det er mulig det holder å være samboer for å arve, men det er jeg usikker på. 

Om du vil sikre deg, tenk litt på dette, men i aller verste fall så har du ikke tapt mer enn om du hadde leid et annet sted, og det høres jo ut som om dere vil få det fint sammen lenge

 

[strawberry]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir dette rett, eller er jeg en av de beryktede kvinnene her inne som betaler ned på lånet til gubben uten å få noe tilbake?

Anonymkode: cc195...fe5

Det spørs hvor mye du betaler han. 

[AnonymBruker]

Ja, dette er klassisk, og samme gjorde jeg selv, og eide ikke nåla i veggen da det ble slutt. Ut på leiemarkedet, ut på Ikea for å kjøpe madrasser, kjøkkenservice, gafler og kniver, alt i hop, for ingenting i huset var mitt.

Mens vi bodde sammen og alt var bra, var jo alt hans mitt, alt var på fellesen, jeg brukte penger på hans barn, klær etc. Gjorde vi innkjøp, sofa, spisebord etc, så sa han alltid at det var vårt, alt var vårt sammen. Jada, låten fikk en annen lyd da vi brøt samboerskapet etter 12 år, og jeg måtte gå med meg og mitt barns klær og personlige ting. Ingenting annet.

Anonymkode: b226b...0fd

[Chiubi]

Jeg finner det helt rimelig at man betaler halvparten av utgiftene når man disponerer halvparten av en annens hus. Man får ikke igjen pengene når man leier, uansett hvem man leier hos. 

Endret 18. januar 2016 av Chiubi

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva synes dere om dette? Jeg har jo tenkt at jeg uansett hadde måtte betalt leie en plass, så hvorfor bry seg. Men jeg har fått noen reaksjoner fra bekjente, så jeg lurer. 
Vi ble sammen for snart 2 år siden, jeg flyttet inn hos han for et halvt år siden. Han er seriøs med meg, planlegger fremtiden vår og kan ikke se for seg livet uten meg. Han sier dette er vårt hus, hjemmet vårt, og jeg har aldri følt meg så inkludert som jeg er nå. Vi driver og skal ha ny leieboere til utleiedelen her, og samtidig som det er en felles avgjørelse hvem det blir, så er det jeg som er kontaktpersonen deres og den som prøver å finne kandidater til visning. 

Så hovedpoenget. Hans hus på papiret. Jeg betaler "leie", noe som dekker det ene lånet hans, og han betaler resten. Jeg handler ofte inn f eks ved, ting til huset, saker til utleiedelen osv. 
Vi begge kjører inn lik sum til dagligvarekonto hver mnd, og overfører til sparekonto (begge kontoene med meg som eier) når vi kan.

Han har gitt et løfte til hans mor før hun døde om at det var hans navn som skulle stå på huset, og det ønsker han å respektere. 
Han sier jeg uansett kommer til å overta hele huset når han dør, jeg får forsikringspengene osv slik at jeg skal klare å "drive" huset videre.

Blir dette rett, eller er jeg en av de beryktede kvinnene her inne som betaler ned på lånet til gubben uten å få noe tilbake?

Anonymkode: cc195...fe5

Du er en av de beryktede kvinnene som blir sittende igjen med ingenting om forholdet ryker. 

Anonymkode: 6285b...298

[Jolene]

10 minutter siden, Chiubi skrev:

Jeg finner det helt rimelig mat man betaler halvparten av utgiftene når man disponerer halvparten av en annens hus. Man får ikke igjen pengene når man leier, uansett hvem man leier hos. 

Enig med deg i det, men samtidig så hadde jeg villet kjøpe meg inn på sikt. Jeg hadde ikke villet bo mange år som leietager hos en samboer. Da hadde jeg krevd å få kjøpe meg inn, fordi jeg også hadde villet eie. Derimot så hadde jeg villet skrive en kontrakt som hadde innehold at ved et eventuelt brudd, var det han som skulle sitte igjen med huset. Derfor hadde vi måttet snakke med en advokat i tillegg. Rett skal være rett.

[Chiubi]

Man kan ikke regne med å få kjøpe seg inn i en leid bolig. Samboer har særeie på dette huset. Alternativet kan være å leie ut huset, for så å kjøpe bolig sammen. 

[Poserose]

Dere bør lage en avtale som gjør at alt du har betalt på hans avdrag er din andel av huset, slik at han må kjøpe ut din prosent om dere skulle gå fra hverandre. 

Nå risikerer du å stå på helt bar bakke om dere en gang i fremtiden skulle gå hver deres vei. 

Dere må så klart også ha testamente og papirer i orden så du arver han slik som han sier. 

 

[Jolene]

13 minutter siden, Chiubi skrev:

Man kan ikke regne med å få kjøpe seg inn i en leid bolig. Samboer har særeie på dette huset. Alternativet kan være å leie ut huset, for så å kjøpe bolig sammen. 

Enig med deg. De må rett og slett snakke sammen om hus og økonomi.

[DobbelX]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han har gitt et løfte til hans mor før hun døde om at det var hans navn som skulle stå på huset, og det ønsker han å respektere. 
 

Anonymkode: cc195...fe5

Det du skriver her forkludrer det faktisk litt til for dere. Jeg skjønner dynamikken bak at han kjenner på at han har gitt sin døende mor et løfte, men det er virkelig en urimelig ting hans mor har bedt ham om. Hun har nå satt ham i en samvittighetsknipe, ihvertfall hvis meningen er at det er kun ham som skal stå på boligen. Hva når dere gifter dere og får barn? Skal dere for alltid bo i det huset? Og innebærer løftet at du ikke "får lov" til å kjøpe deg inn? Dette synes jeg skaper en unødvendig maktskjevhet i familien deres.

Nåh, det var ikke det du egentlig spurte om, og jeg beklager for at jeg er så direkte mot en kvinne som er død og ikke kan svare for seg, men folkens: ikke gi deres familie og venner ultimatum når dere ligger på dødsleiet!

Selv tror jeg jeg hadde snakket med mannen og bedt ham om å sette seg i min posisjon. Jeg hadde ønsket å enten få kjøpt meg inn i huset, eller at vi hadde kjøpt noe annet sammen og solgt huset. Verden er likevel ikke svart - hvit, så jeg har forståelse for at det kan være naturlig for dere å gjøre som dere gjør i dag. Uansett bør dere snakke igjennom situasjonen, og lage noe skriftlig på hvordan dere tenker å håndtere økonomi og mine-dine-våre eiendeler.

[Tad]

Synes du burde kjøpe deg inn i huset, så ved et eventuelt brudd kan jo han kjøpe deg ut igjen. Da slipper du å risikere å sitte igjen med ingenting om det skulle bli slutt. 

[AnonymBruker]

Her har du dritt kraftig på draget TS, og forstår det tydeligvis ikke.

 

1. Du vil først forstå den dagen han dør at du på ingen måte arver huset. Dere er ikke gift, dere kan ikke overstyre arveloven med en avtale eller et testamente, og i følge arveloven er det hans foreldre som arver ham den dagen han dør med mindre dere har barn.

2. Avdrag på bolig er IKKE utgifter, men sparing.

3. Per i dag sparer du tusener i hans navn på hans konto (huset), som i tillegg årlig har en automatisk verdiøkning på mellom 7- 10 %.

Det riktige her er å dele på renteutgiftene og de løpende utgiftene som strøm/vann osv..

Avdragene skal han selv betale ned, da dette er hans private sparing.

 

 

Anonymkode: f7b2e...7c2

[stan]

1 time siden, Chiubi skrev:

Jeg finner det helt rimelig mat man betaler halvparten av utgiftene når man disponerer halvparten av en annens hus. Man får ikke igjen pengene når man leier, uansett hvem man leier hos. 

Det er rimelig at man deler på utgiftene, men det er også rett at man deler på rettighetene. 

I TS sitt tilfelle så virker det som hun har tatt på seg de økonomiske forpliktelsene uten å få rettighetene. De er kun lovt at hun kan få dem senere, men mye kan skje før den tid. 

[Chiubi]

1 time siden, stan skrev:

Det er rimelig at man deler på utgiftene, men det er også rett at man deler på rettighetene. 

I TS sitt tilfelle så virker det som hun har tatt på seg de økonomiske forpliktelsene uten å få rettighetene. De er kun lovt at hun kan få dem senere, men mye kan skje før den tid. 

Rettighetene er i dette tilfellet å disponere halvparten av hans bolig, mot betaling. Han har særeie på huset, og som samboer har man ingen arverett hvis det ikke er nedtegnet i noe testamente. Man har uansett ingen garanti for hvem som skal leve lengst i et forhold.

[Chiubi]

Mange bor i leid bolig hele livet, uten noensinne å få rettigheter utover å leie boligen. En leid bolig går heller ikke i arv til leietakers arvinger. 

Det er bare i Norge "alle" mener at man må eie sin egen bolig. Men må man egentlig det? Er ikke det viktigste at man har et sted å bo? Retten til å bo må man betale for.