Selvskrytende mor. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av min mor nå. Hver gang jeg besøker henne, så skryter hun seg selv opp i skyene!

Alt hun har klart å gjøre på jobb, hvorfor hun er bedre enn "den og den" osv. 

Jeg begynner å bli sliten av dette. For hun skyter av ting som jeg/andre i familien VET ikke er sant. Og hun prøver å sette andre i et dårlig lys, ved å skryte av seg selv og fortelle hvorfor andre ikke er like bra som henne osv....

Jeg prøver å ikke svare når hun forteller slik og prøver å skifte emne. Men hun "krever" svar "ja, ikke sant jeg har rett?" ol. Det blir rett og slett slitsomt å være med henne. 

Har noen opplevd lignende? Hva skal jeg gjøre? Det blir jo til at jeg ikke orker å treffe henne så ofte...

Anonymkode: 3096a...64f

[Pås]

Ha ha, opplevd noe lignende ja?? This is the story of my life... Er ikke mye du kan gjøre med det, jeg pleier bare å mumle "javel" og "sier du det ja", til min mor er ferdig! Men er dritlei ja!!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Pås skrev:

Ha ha, opplevd noe lignende ja?? This is the story of my life... Er ikke mye du kan gjøre med det, jeg pleier bare å mumle "javel" og "sier du det ja", til min mor er ferdig! Men er dritlei ja!!

Er hun også typen som prøver å sette andre i et dårlig lys? Det synes jeg nesten er det kjipeste...

Anonymkode: 3096a...64f

[scrabble]

Jeg har også en slik i familien.... svarene pleier å være så givende som "mmhmm, åååå, jaha, ok"... gidder ikke fyre mer på det bålet.. 

[TheGirlWhoWaited]

Du må jo nesten konfrontere henne med det da - hvordan kan man forvente at noe skal endre seg hvis man ikke sier fra at noe er feil/irriterende eller lignende?

[AnonymBruker]

Vi har en voksen person i familien som er slik, vi ignorerer det, gir ikke bekreftelse, men det har pågått i alle år allikevel. Rart alså!

Anonymkode: 6d62a...0fa

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei av min mor nå. Hver gang jeg besøker henne, så skryter hun seg selv opp i skyene!

Alt hun har klart å gjøre på jobb, hvorfor hun er bedre enn "den og den" osv. 

Jeg begynner å bli sliten av dette. For hun skyter av ting som jeg/andre i familien VET ikke er sant. Og hun prøver å sette andre i et dårlig lys, ved å skryte av seg selv og fortelle hvorfor andre ikke er like bra som henne osv....

Jeg prøver å ikke svare når hun forteller slik og prøver å skifte emne. Men hun "krever" svar "ja, ikke sant jeg har rett?" ol. Det blir rett og slett slitsomt å være med henne. 

Har noen opplevd lignende? Hva skal jeg gjøre? Det blir jo til at jeg ikke orker å treffe henne så ofte...

Anonymkode: 3096a...64f

Vær overbærende med mamsi di, du har bare ei  

 

Anonymkode: 903ed...46f

[AnonymBruker]

Moren min er helt lik. Jeg bare svarer "mhm", "åjaaa" eller "så bra!". Ikke noe som er for oppmuntrende, men akkurat nok til at hun føler hun får et OK svar fra meg.

Nå gjør det meg bare skikkelig flau over at da jeg var liten og hun fortalte ting, som at hun var suuupergod i idretten hun drev med, eller at hun bodde der-og-der eller jobbet med det-og-det, slukte jeg det rått - og fortalte det til vennene mine! De må sikkert ha ledd godt av ting, kanskje fortalt det videre til foreldre - og trodd jeg var likedan. Grøss.....

Anonymkode: 257f5...002

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis som er sånn. Ser ingen fril ved seg selv, alt som hår galt i livet/på jobb er alke andres feil. I tillegg er han enormt selvsentrert og er urokkelig i diskusjoner ( han fornekter bla holocaust og er imot flyktninger, men han skal allikevel ikke stemples som rasist eller fremmedfiendtlig). Æsj, blir kvalm bare av å tenke på det. Er dritt lei av den fyren og prøvet å kutte han ut, men slike mennesker tar ikke hint og har det med å bli skremmende forbanna om man er ærlig...

Anonymkode: cae46...cd5

[Zenobia]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei av min mor nå. Hver gang jeg besøker henne, så skryter hun seg selv opp i skyene!

Alt hun har klart å gjøre på jobb, hvorfor hun er bedre enn "den og den" osv. 

Jeg begynner å bli sliten av dette. For hun skyter av ting som jeg/andre i familien VET ikke er sant. Og hun prøver å sette andre i et dårlig lys, ved å skryte av seg selv og fortelle hvorfor andre ikke er like bra som henne osv....

Jeg prøver å ikke svare når hun forteller slik og prøver å skifte emne. Men hun "krever" svar "ja, ikke sant jeg har rett?" ol. Det blir rett og slett slitsomt å være med henne. 

Har noen opplevd lignende? Hva skal jeg gjøre? Det blir jo til at jeg ikke orker å treffe henne så ofte...

Anonymkode: 3096a...64f

Et uskikkelig forslag: Har du forsøkt å ikke bare jatte med, men å overdrive med støttende bemerkninger? Altså, inntil hun hører hvor absurd det er? 

Eksempel: Hun skryter av hvor dyktig hun selv er, og du er SÅ enig, og foreslår at hun burde ha vunnet en (helt konkret, eksisterende) pris. Dette er sarkasme. Forbered deg før neste besøk. Jeg vet ikke innen hvilket fagområde hun mener å briljere; du kan søke opp hva som finnes av priser og utmerkelser. Tar hun ikke poenget, fortsetter du med:"Det burde være en egen Nobelpris for så fantastiske mennesker som deg, mamma!" Og du sier det med overbevisende entusiasme. Tar hun ikke poenget da, slår du kontra, og sier spydig:"Det var sarkasme. Ærlig talt mamma, noen ganger blir jeg bare så kvalm av det selvskrytet ditt. Jeg gidder ikke å høre mer om hvor dritt alle andre enn deg er."

Ikke kjør Nobelprisen først; den må du spare på. Andre alternativer er statsminister eller andre fremtredende verv.

Sarkasme er verbalt våpen man sjelden skal bruke. I dette tilfellet kan det være nødvendig å vurdere. IKKE gå uforberedt inn i en sånn situasjon.

Lykke til