Er det mulig å ha et så forkvaklet syn på seg selv at man ikke faktisk ser hvordan man ser ut? (uten å være syk)

[AnonymBruker]

Jeg er klar over at det finnes psykiske lidelser som gjør at man ikke ser seg selv slik man er, f.eks anoreksi, der man ser en tjukkere kropp, eller body dysmorphic disorder, der man ser feil, eller mangler der det ikke er. Har lest litt om dette og forstår at det er lidelser som i ganske stor grad griper inn i livene til de rammede, og der det kan bli ganske tydelig at det er noe psykt med personen.

Men er det mulig å ikke klare å se seg selv slik man faktisk ser ut, ikke klare å vurdere seg selv, selv om man ikke er syk?

Jeg må understreke at ingenting i denne tråden er for å få oppmuntringer rundt dette, men rett og slett dynamikken bak dette, og om det er umulig å ikke klare å se seg selv. Jeg ser meg selv som en tydelig 2er eller 3er, og det er ikke noe særlig vondt knyttet til dette. Jeg kler meg skikkelig, har god hygiene, passer på å lukte godt, og bruker litt sminke og smykker for å ta meg godt ut. Aksepterer mitt utseende, og fokuserer på at jeg har andre gode egenskaper. Har fremdeles troen på at jeg kan finne en partner selv om jeg befinner meg langt nede på skalaen utseendemessig.

Jeg får dog komplimenter på at jeg ser fin ut, og positiv feedback på mine fysiske attributter. Dette gleder jeg meg over, men har alltid tatt det som, ja, som at det er det man sier til hverandre. En høflighetsfrase. For jeg har selvsagt tenkt at jeg ser meg selv tydelig, og at det derfor må være nettopp dette. Kanskje noen tror at jeg trenger oppmuntring på området, ja, jeg finner mange grunner til at mennesker sier slikt. Noen ganger har jeg sett overraskelse i ansiktet til noen, og jeg har automatisk spurt etter om jeg har noe i ansiktet, eller hva som er galt, eller sett mot et speil, der jeg får svaret "Så utrolig pen du var i den kjolen/idag/med den frisyren". Jeg har sjekket at det ikke var noe galt, og igjen husket på min aksept for mitt utseende, men fått en litt dårlig følelse for at jeg så så dårlig ut at de fikk overraskelse i ansiktet, og måtte finne på en løgn, selv om jeg takker, og prøver å la det gå. Jeg kan komme med flere eksempler, hvis noe er uklart. Komplimentene er både fra venner, bekjente, og menn.

I snakk med mine venner om dating osv., kan jeg si ting med tanke på at jeg har i alle fall andre egenskaper selv om jeg ikke drar noen med utseendet mitt, men da møter jeg alltid "pfft" og "du er jo så pen, at du ikke ser det"-type svar, men igjen, det er jo dette venner sier? for å muntre opp. Ei venninne sa en gang "du må virkelig slutte å si at du ikke er noe pen, det er skikkelig devaluerende for noen som faktisk ikke har utseendet med seg" og jeg prøvde å ta det til meg, men så meg selv i speilet, og skjønte ikke hva jeg kunne gjort for at hun var sint på meg, for det hun sa passet virkelig ikke.

Nå, etter en del ettertanke, lurer jeg på om det er mulig at jeg ikke faktisk ser hvordan jeg selv ser ut? Jeg opplever det ikke som at jeg har lav selvfølelse, eller lav selvtillit, men jeg vet jo hvordan jeg ser ut, og jeg aksepterer det. Er det mulig at jeg likevel ikke klarer å vurdere meg selv? Når mange sier "nesh, jeg er jo ikke noe pen" så tenker jeg ofte at de egentlig vet at de er pene, eller at hvis de er helt ærlige med seg selv så vet de ca. hvor de ligger, eller at de sliter med selvtilliten, og kanskje derfor ser seg selv styggere. Men hvis jeg er helt ærlig med meg selv er jeg en 2/3er, og selvtilliten er på plass. Men hvorfor sier mennesker rundt meg slikt da? Er det mulig å ikke se seg selv?

Anonymkode: 83346...dbe

[AnonymBruker]

Jeg ser at det ble veldig langt! Hvis det er for langt så er her en kortversjon:

Jeg ser meg selv som 2er eller 3er, andre sier jeg er pen osv. Jeg tar det som høflighetsfraser. Lurer på om det er mulig å ikke se seg selv slik man faktisk ser ut?

Hilsen TS.

Anonymkode: 83346...dbe

[Silfen]

Jeg tror det. Jeg ser meg selv som en relativt lavtscorende person også. Men får av enkelte høre det motsatte. Jeg og pfft-er av sånt, men av og til lurer jeg på om de ser noe jeg ikke ser. Eller om jeg bare er så påvirket av over mange år ha hørt jeg er stygg at det er det som sitter fremfor noe annet. Jeg prøver å snu tankegangen, men jeg er fremdeles "hun stygge feite" i hodet mitt.

[Blod]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at det ble veldig langt! Hvis det er for langt så er her en kortversjon:

Jeg ser meg selv som 2er eller 3er, andre sier jeg er pen osv. Jeg tar det som høflighetsfraser. Lurer på om det er mulig å ikke se seg selv slik man faktisk ser ut?

Hilsen TS.

Anonymkode: 83346...dbe

Javisst, dette går vel innenfor body dysmorphic disorder? Er jo mange grader og varianter innenfor det

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Silfen skrev:

Jeg tror det. Jeg ser meg selv som en relativt lavtscorende person også. Men får av enkelte høre det motsatte. Jeg og pfft-er av sånt, men av og til lurer jeg på om de ser noe jeg ikke ser. Eller om jeg bare er så påvirket av over mange år ha hørt jeg er stygg at det er det som sitter fremfor noe annet. Jeg prøver å snu tankegangen, men jeg er fremdeles "hun stygge feite" i hodet mitt.

Jeg har sett bilde av deg her inne og jeg har tenkt, og nå er jo jeg ærlig (det er jeg alltid, men kanskje du tror mer på det med tanke på trådens tema), at "herlighet for en utstråling, og et nydelig smil!", og jeg så noen skrive du var over 40, og jeg trodde du var maks 35. Videre har jeg tenkt at du er veldig slank nå, uten at jeg vet noe om hvordan du så ut tidligere. Og jeg har sett dette sammen med hvordan du ser på deg selv og tenkt "hvordan kan hun ikke se det selv, hun må jo se det selv!". Så da er jo dette absolutt mulig, men sliter du med selvtilliten føler du? Jeg tenker at det er en forklaring, men det passer ikke siden jeg ikke opplever det som at jeg sliter med selvtilliten, for i mitt hode så er det jo "sannheten" at jeg er en 2er.

Anonymkode: 83346...dbe

[Silfen]

Jeg føler heller ikke at jeg sliter med selvtilliten, men jeg ser jo at selvbildet mitt kan være noe forkvaklet.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Blod skrev:

Javisst, dette går vel innenfor body dysmorphic disorder? Er jo mange grader og varianter innenfor det

Jeg kjenner meg ikke igjen i bdd, for jeg tenker ikke mye over utseendet mitt (til tross for hva opprettelse av en slik tråd vil si). Jeg prøver ikke å endre på utseendet mitt, og jeg dekker ikke over spesielle mangler eller feil. Jeg føler meg ikke syk, men det er kanskje også typisk for den diagnosen.

Anonymkode: 83346...dbe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Silfen skrev:

Jeg føler heller ikke at jeg sliter med selvtilliten, men jeg ser jo at selvbildet mitt kan være noe forkvaklet.

Hva er det som får DEG til å tenke at det er selvbildet som er forkvaklet og ikke at du ser sannheten? For det er nettopp det jeg har vansker med. Er det alle andre sine høflighetsfraser? Er det vanlig at andre sier slikt når man tydelig ikke er pen? Eller er det jeg som ser feil? Hvordan finner man det ut? Blir litt sånn "creeped out" av å tenke på at jeg kanskje ikke ser riktig, hvis du skjønner.

Anonymkode: 83346...dbe

[Silfen]

Fordi folk sier det stadig vekk at jeg tar feil. Og samtidig så tenker jeg jo at jeg ikke ville jugd til folk om sånt selv. Så kanskje de har rett og jeg tar feil. Who knows. Jeg pleier ikke ilegge det vanvittig mye tankegang, men når man snakker om det så blir det litt sånn ... eeeehh ... er det meg eller er det dem ...

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Silfen skrev:

Fordi folk sier det stadig vekk at jeg tar feil. Og samtidig så tenker jeg jo at jeg ikke ville jugd til folk om sånt selv. Så kanskje de har rett og jeg tar feil. Who knows. Jeg pleier ikke ilegge det vanvittig mye tankegang, men når man snakker om det så blir det litt sånn ... eeeehh ... er det meg eller er det dem ...

Ja, ikke sant!
Jeg tenker heller ikke mye på det, det har vært "pft-ing" i så mange år liksom. Men nå i det siste har jeg vurdert om det er mulig at man ikke kan se seg selv slik man egentlig ser ut, og av den tanken blir man litt... paranoid? Litt ekkelt å ikke vite om det er andre som tar feil, eller jeg selv som faktisk ikke ser. Har så lenge trodd at det er jo ikke mulig å ikke se seg selv rett, med mindre man er psykisk syk.

Anonymkode: 83346...dbe

[Silfen]

Tror de fleste ser seg selv litt annerledes enn andre. Iom at vi ser oss i speilet og andre, vel, ser oss riktig vei. Blir litt som med å høre seg selv på bånd. Jeg syns jeg høres helt idiot ut på for eksempel film, men det er jo kanskje slik andre hører meg. Kanskje det er same shit med utseendet?

[AnonymBruker]

Det kan vel være det, men samtidig så tror jeg at vi på ingen måte kan se på oss selv slik andre ser oss. Vi er jo så vant med vårt eget utseende, og vi har et helt annet forhold til det enn andre. I tillegg så kommer jo dette med hva man foretrekker og hva man synes er pent. Kanskje du ikke foretrekker den type utseende du selv har, men andre gjør det? 

Anonymkode: d9c71...7aa

[melly666]

Det ligger jo noe i uttrykket "beauty is in the eye of the beholder" også. Det kan godt være at du (og personer som ligner på deg) er en 2er etter din egen smak, men det betyr ikke at du ikke er en åtter ifølge en annen. Det er flere jeg tenker "wow" om, selv om den personen ikke oppfyller de såkalte "objektive" skjønnhetskravene. 

[AnonymBruker]

Vel, jeg kan jo bare håpe..

Jeg er ikke så veldig glad i utseendet mitt. Ansiktet lever jeg med, det er ikke så ille at jeg ikke klarer å sminke meg fornøyd hvis jeg skal ut en tur. Men kroppen min hater jeg. Jeg føler meg feit og ekkel og full av valker, men har fått høre av andre kvinner som jeg ser på som veldig slanke at jeg er "en av dem". Altså, kan noen si i en bisetning at "folk som er så tynne som meg og deg blablabla.." etc. Jeg blir like forvirret hver gang for jeg ville aldri plassert meg i samme kategori som disse, da jeg føler meg mye, mye større.

Anonymkode: e2a8b...cb4

[Silfen]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det kan vel være det, men samtidig så tror jeg at vi på ingen måte kan se på oss selv slik andre ser oss. Vi er jo så vant med vårt eget utseende, og vi har et helt annet forhold til det enn andre. I tillegg så kommer jo dette med hva man foretrekker og hva man synes er pent. Kanskje du ikke foretrekker den type utseende du selv har, men andre gjør det? 

Anonymkode: d9c71...7aa

Hadde en lignende samtale med en kompis, husker ikke hvordan vi kom inn på det, men tror vi snakket om hvem som er fine her i verden. Og så sier han; du er jo vakker. Nei, sier jeg, ut fra universelle standarder så er jeg ikke det. Men JEG syns det, sier han. Så ble vi "kranglende" om forskjellen på subjektivt og objektivt vakker. Så i hans øyne er jeg tydeligvis fin, men han kjenner meg jo, men han skjønte etter hvert hva jeg mente om at jeg ikke er noe filmstjernepen, så det ble nå en viss enighet til slutt, hehe.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Silfen skrev:

Tror de fleste ser seg selv litt annerledes enn andre. Iom at vi ser oss i speilet og andre, vel, ser oss riktig vei. Blir litt som med å høre seg selv på bånd. Jeg syns jeg høres helt idiot ut på for eksempel film, men det er jo kanskje slik andre hører meg. Kanskje det er same shit med utseendet?

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det kan vel være det, men samtidig så tror jeg at vi på ingen måte kan se på oss selv slik andre ser oss. Vi er jo så vant med vårt eget utseende, og vi har et helt annet forhold til det enn andre. I tillegg så kommer jo dette med hva man foretrekker og hva man synes er pent. Kanskje du ikke foretrekker den type utseende du selv har, men andre gjør det? 

Anonymkode: d9c71...7aa

Jeg ser den at man uansett ikke vil se seg selv slik andre ser oss, men jeg tenker likevel at man burde være i stand til å sette seg selv i riktig "poengbås". Sette egne usikkerheter til side, og tenke litt objektivt på det.

Jeg har også vurdert det med preferanser, det er jo ikke alle jeg synes er pene som andre synes er pene osv., og slik vil det da også være med meg. Men hvis jeg ser noen som andre synes er pene, og jeg ikke ser det slik, så kan jeg fremdeles forstå at dette er noe mange finner attraktivt og pent, men med meg så kan jeg ikke forstå det. En 2er kan på en måte ikke oppleves som pen, selv med de rareste preferanser, kun bortsett fra hvis det er min mor selvsagt.

Anonymkode: 83346...dbe

[Thylacine]

Jeg tror absolutt det er mulig, vet ikke hvor mange ganger jeg har sett bilder fra 6mnd- og 2-3 år tilbake i tid og tenkt "Oj, er det slik jeg ser ut? Jeg ser jo fin/ok/slank ut?". Så selv om jeg ikke har det dårlig med hvordan jeg ser ut, får jeg likevel litt bakoversveis. Det går litt i bølger, det kan nok ha med min svingende vekt å gjøre også. Før trodde jeg at man var fin om man var slank, og som lubben/tykk var jeg ikke god nok. Er glad jeg har kommet over det stadiet, men klart det har påvirket meg og det kan gå i bølger.Da jeg var tenåring følte jeg nesten bare dårlige ting om mitt utseende, men bilder fra den tiden gir ikke alltid mening: Jeg var en fin tenårings-versjon av meg selv. 

 

Psykologi som fag er interessant når det kommer til forklaring av selvbilde og selvfølelse, det er mye spennende der ute som man kan kjenne seg igjen i. Leste litt om personlighet og det å ha en identitet, hvor kroppsoppfattelse og ideal-selv er begreper jeg kjente meg igjen i. Som mye innenfor psykologi- barndommen kan ha stor påvirkning der. Kroppsoppfattelse kan påvirkes fra tilbakemeldinger fra andre helt fra liten alder, og henge med som en pådriver av hvordan man ser på seg selv. Skal ikke skrive så mye mer om det, tenkte litt på dette da jeg leste overskriften. Så utifra det jeg leste, så mener jeg at man må ikke være på psykiske avveier for å ha det slik- det er om det er et problem at man kan tenke litt på å få hjelp

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg kan jo bare håpe..

Jeg er ikke så veldig glad i utseendet mitt. Ansiktet lever jeg med, det er ikke så ille at jeg ikke klarer å sminke meg fornøyd hvis jeg skal ut en tur. Men kroppen min hater jeg. Jeg føler meg feit og ekkel og full av valker, men har fått høre av andre kvinner som jeg ser på som veldig slanke at jeg er "en av dem". Altså, kan noen si i en bisetning at "folk som er så tynne som meg og deg blablabla.." etc. Jeg blir like forvirret hver gang for jeg ville aldri plassert meg i samme kategori som disse, da jeg føler meg mye, mye større.

Anonymkode: e2a8b...cb4

Om du måler med centimetermål, finner du jo ut hvor slank du er. Og hvis en av de som sier dette også gir deg sine centimetermål, kan du jo sammenligne og se.

Evt om du skriver målene dine her, får du tilbakemelding fra flere her

Anonymkode: 4eead...2da

[Gjest Jessica]

Jeg hører ofte at jeg er pen. Jeg er enig 😉 Jeg liker meg selv fra topp til tå. Fordi jeg er snill og det gjør en annen vakker 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du måler med centimetermål, finner du jo ut hvor slank du er. Og hvis en av de som sier dette også gir deg sine centimetermål, kan du jo sammenligne og se.

Evt om du skriver målene dine her, får du tilbakemelding fra flere her

Anonymkode: 4eead...2da

Vel, okei..

Fatter ikke hvorfor dette er så skummelt, haha.. Selv om anonym.. Det er vel fordi jeg ikke synes kroppen er så fin da, sikkert.

86 (bryst), 70 (midje), 91 (hofter).

Ikke mye til midje, nei..

Anonymkode: e2a8b...cb4