Sjalu hele tiden, DESPERAT

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er en 14 år gammel jente og jeg går i niende klasse. Jeg har verdens beste venninne, men hun er bedre enn meg i absolutt alt. Du tenker kanskje at det er vel noe jeg gjør bedre, men nei, det er ikke det. Jeg har også prøvd å tenke det bort ved å tenke at jeg er takknemlig for at jeg har en sånn venn og at jeg må la henne få nyte det, men jeg er sjalu HELE TIDEN! Jeg vet også at jeg må prøve å se på det jeg har og får til og at det ikke har noe å si om man er pen eller ikke, men dette dreper meg innenvenig!! Jeg har sagt det til henne, men hun kan ikke gjøre noe med det.

jeg gråter hver natt fordi jeg føler meg så dum, så stygg og at jeg ikke får til noe(selv om jeg vet jeg ikke skal føle det sånn) men hversåsnill, hjelp meg med å få bort disse tankene. Det er forferdelig!

Anonymkode: 57686...f65

[bib_84]

Ta kontakt med helsesøster. Lav selvfølelse i tenårene er ikke uvanlig, men når det tar over livet ditt på denne måten vil det være nyttig å få profesjonell hjelp. Det er mye bedre å ta tak i dette nå, enn å la disse tankene om at du ikke er bra nok få feste og bli en sannhet du tar med deg inn i voksenlivet. For du er nemlig bra nok akkurat som du er <3

[Gjest Klaveret]

Åhh, du har det jammen ikke lett. Dessverre har jeg ikke noen veldig lure tips å komme med. Prøv helsesøster som hun over her foreslår. Dersom dere får god kjemi kan du kanskje få utbytte av å snakke med henne. 

Kan du ikke søke deg til andre venner? Jeg mener ikke hele tiden, men iblant. Du bør prøve å finne noen ting å gjøre som du trives med og mestrer godt - utenom der venninnen din er.

Det er ikke bra å gå rundt og føle seg mindreverdig hele tiden. Jeg ser for meg at du er ei kjempeflott jente med masse ressurser, som dessverre har havnet sammen med "feil" bestevenninne - jeg mener ikke at det er noe galt med venninnen din, men noen er fra naturens side heldig og mestrer tilsynelatende alt perfekt. Inni seg har nok hun også mange slitsomme tanker og følelser, men det ser ikke du. Om man ikke har selvtilliten på topp selv så kan det føles vanskelig med slike folk. 

Tror mitt beste råd er at du oppsøker andre venner og aktiviteter der du ikke hele tiden må føle at du konkurrerer med bestevenninnen din. Og så må prøve å bli litt mer glad i deg selv (høres ut som en klisjè - men det er mye i det)

Håper det blir bedre snart 

[Sheerlove]

Den 18. januar 2016 at 15.37, Klaveret skrev:

Åhh, du har det jammen ikke lett. Dessverre har jeg ikke noen veldig lure tips å komme med. Prøv helsesøster som hun over her foreslår. Dersom dere får god kjemi kan du kanskje få utbytte av å snakke med henne. 

Kan du ikke søke deg til andre venner? Jeg mener ikke hele tiden, men iblant. Du bør prøve å finne noen ting å gjøre som du trives med og mestrer godt - utenom der venninnen din er.

Det er ikke bra å gå rundt og føle seg mindreverdig hele tiden. Jeg ser for meg at du er ei kjempeflott jente med masse ressurser, som dessverre har havnet sammen med "feil" bestevenninne - jeg mener ikke at det er noe galt med venninnen din, men noen er fra naturens side heldig og mestrer tilsynelatende alt perfekt. Inni seg har nok hun også mange slitsomme tanker og følelser, men det ser ikke du. Om man ikke har selvtilliten på topp selv så kan det føles vanskelig med slike folk. 

Tror mitt beste råd er at du oppsøker andre venner og aktiviteter der du ikke hele tiden må føle at du konkurrerer med bestevenninnen din. Og så må prøve å bli litt mer glad i deg selv (høres ut som en klisjè - men det er mye i det)

Håper det blir bedre snart 

Tuuuusen tank for svar<3

[Sheerlove]

Den 18. januar 2016 at 15.37, Klaveret skrev:

Åhh, du har det jammen ikke lett. Dessverre har jeg ikke noen veldig lure tips å komme med. Prøv helsesøster som hun over her foreslår. Dersom dere får god kjemi kan du kanskje få utbytte av å snakke med henne. 

Kan du ikke søke deg til andre venner? Jeg mener ikke hele tiden, men iblant. Du bør prøve å finne noen ting å gjøre som du trives med og mestrer godt - utenom der venninnen din er.

Det er ikke bra å gå rundt og føle seg mindreverdig hele tiden. Jeg ser for meg at du er ei kjempeflott jente med masse ressurser, som dessverre har havnet sammen med "feil" bestevenninne - jeg mener ikke at det er noe galt med venninnen din, men noen er fra naturens side heldig og mestrer tilsynelatende alt perfekt. Inni seg har nok hun også mange slitsomme tanker og følelser, men det ser ikke du. Om man ikke har selvtilliten på topp selv så kan det føles vanskelig med slike folk. 

Tror mitt beste råd er at du oppsøker andre venner og aktiviteter der du ikke hele tiden må føle at du konkurrerer med bestevenninnen din. Og så må prøve å bli litt mer glad i deg selv (høres ut som en klisjè - men det er mye i det)

Håper det blir bedre snart 

 

Endret 19. januar 2016 av Sheerlove

[Sheerlove]

Den 18. januar 2016 at 14.47, bib_84 skrev:

Ta kontakt med helsesøster. Lav selvfølelse i tenårene er ikke uvanlig, men når det tar over livet ditt på denne måten vil det være nyttig å få profesjonell hjelp. Det er mye bedre å ta tak i dette nå, enn å la disse tankene om at du ikke er bra nok få feste og bli en sannhet du tar med deg inn i voksenlivet. For du er nemlig bra nok akkurat som du er <3

Takk<3

[AnonymBruker]

Den 17.1.2016 at 22.13, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er en 14 år gammel jente og jeg går i niende klasse. Jeg har verdens beste venninne, men hun er bedre enn meg i absolutt alt. Du tenker kanskje at det er vel noe jeg gjør bedre, men nei, det er ikke det. Jeg har også prøvd å tenke det bort ved å tenke at jeg er takknemlig for at jeg har en sånn venn og at jeg må la henne få nyte det, men jeg er sjalu HELE TIDEN! Jeg vet også at jeg må prøve å se på det jeg har og får til og at det ikke har noe å si om man er pen eller ikke, men dette dreper meg innenvenig!! Jeg har sagt det til henne, men hun kan ikke gjøre noe med det.

jeg gråter hver natt fordi jeg føler meg så dum, så stygg og at jeg ikke får til noe(selv om jeg vet jeg ikke skal føle det sånn) men hversåsnill, hjelp meg med å få bort disse tankene. Det er forferdelig!

Anonymkode: 57686...f65

Ta deg sammen. Så enkelt er det. De følelsene du har henger ikke på grep. Du kan ikke kontrollere ett menneske i en slik grad at de blir mindre pene og mindre flinke. Her er det du som må jobbe med deg selv. Du må bare akseptere tingenes tilstand. Det dummeste du gjør er å snakke med venninna de om det. Da vil du på sikt miste henne. Det vil alltid være mennesker som er penere og flinkere. Også penere og flinkere enn henne. Sånn er livet. Det finnes mange andre kvaliteter som er viktigere enn å være penest og flinkest.

Jeg har aldri vært penest og flinkest til noe. Likevel så har jeg mange venner, draget på pene menn (nå er jeg gift med en som definitivt er mye, mye penere enn meg) og er godt likt. Selv om jeg aldri har vært penest og flinkest. Jeg er normal søt og gjennomsnittlig flink også har jeg sjarm og personlighet. Personlighet og sjarm er vel de egenskapene som vil telle mest for deg ettersom du blir eldre. De egenskapene som andre folk vil legge merke til. Å være pen eller flink er ikke noe folk egentlig fester seg med annet enn i en forbigående tanke. Har du sjarm og personlighet derimot så vil folk legge merke til deg (om det er det som er viktig for deg).

Puberteten er en brytningstid og de følelsene du har nå blir gjerne forstørret ganske mange ganger. Jeg kan love deg at når du blir eldre vil du ikke ligge å grine fordi noen er penere å flinkere enn deg fordi det i det store og det hele er svært lite viktig. 

Og om det er noen trøst, så vil det skje massive forandringer, både på utseende og på det sosiale, frem til dere er 20 så om noen år er det godt mulig du er "penest og flinkest" og venninna de ser ut som ett troll.

Anonymkode: 1af45...d64

[AnonymBruker]

Du må nok bare jobbe med deg selv, men det er kjempevanskelig! Og spesielt når du er 14 år. Det skjer nok i følelseslivet ditt fra før av Som andre her sier, snakk med helsesøster. Hun kan kanskje sette deg i kontakt med noen på BUP (barne og ungdoms psykiatrien), ikke fordi du er psykisk syk, men fordi at de er veldig gode å prate med og har ofte mange gode måter å komme igjennom sånt på. Bare det å ha en voksen å prate med, som ikke er i familien eller fra skolen, er veldig godt. Håper det ordner seg for deg Det er ikke noe særlig å gå å kjenne på slike følelser, tro meg, I know! Lykke til

Anonymkode: a22d6...3b2