Ikke lykkelig, når bør man avslutte forholdet?

[jente281988]

Jeg har vært sammen med min samboer i 2 år nå, vi har bodd sammen ca 1,5 år. 

Jeg kom ut av et langt forhold med min eks, vi var ungdomskjærester og var sammen mange år. Jeg hadde ikke datet noen andre, så jeg brukte noen år på å lære meg selv å kjenne, date og ha det gøy. 

Så traff jeg min nåværende samboer, og det føltes riktig. Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men vi ble bedre kjent og det føltes riktig. Han er snill og god, omtenksom. Men alt er ikke på topp. 

Spesielt det intime og nære, der stemmer det ikke. I begynnelsen hadde vi sex ofte, men det har dabbet av. Ja, det er jo normalt at det dabber av etterhvert, men jeg synes det er for tidlig. Jeg kjeder meg. Jeg føler ikke at mine behov blir tilfredsstilt. Og jeg prøver, men blir avvist hver gang, med ulike grunner. Jeg prøver å snakke om det, men han vil ikke snakke om det. Vi har blitt enige om mange ganger at det burde bli bedre, men det blir aldri noen endring. 

Når vi er sammen sitter vi i hver vår ende av sofaen, på hver vår PC/telefon. Og det virker som om dette er helt greit for han. 

Jeg begynner bare å lure på om det er nok for meg. Jeg er ikke syk etter oppmerksomhet heller, men jeg trenger å føle meg elsket og verdsatt. Og ikke minst trenger jeg å føle at noen har lyst på meg. 

Jeg vil ikke være et dårlig menneske, jeg vil ikke være utro på siden fordi jeg ikke har noe sexliv hjemme. Jeg har ikke lyst til å gjøre det slutt heller for jeg har jo sterke følelser for han, og bryr meg. Og jeg vet at det er "fornuftig", og at jeg kan få det bra med han. 

Men jeg synes det er vanskelig å vite om jeg skal slå meg til ro med det, og forsake de andre tingene som betyr noe for meg. Som sex, nære samtaler, intimitet. 

Har noen råd? 

 

 

[AnonymBruker]

Ja - snakk med ham. Snakk med ham om hva du føler, hva du ønsker mer/mindre av, hvordan du har det i forholdet. Å snakke, å gjøre ting sammen, å prøve nye ting, å ha sex, det kan gjøre mye med et forhold istedenfor at man sitter i hver sin ende, tror at det er "alt" eller at en dag i fremtiden så har vi sex igjen, ler sammen og har et forhold for noen dager. Ikke slå deg til ro med du ikke ønsker, ikke tro at dette forholdet er alt - men prøv litt! Prøv dere litt frem, finn hverandre på nye måter, oppdag ting sammen! 

Enten ønsker man innerst inne å fortsette - da gjør man det man kan, eller så ønsker man ikke for alt i verden å fortsette - da avslutter man.

Anonymkode: f2398...ccb

[Gjest Løkky]

Eksen min var lik. Jeg prøvde. Vi snakket, han lovte, jeg lovte, det ble bedre, det ble verre, vi snakket. Jeg sa til slutt stopp. Han tok knekken på meg. 

[Kvinne87Rogaland]

Dette var meg for 4 måneder siden. Samboere i 1,5 år, og drittkjedelig. Jeg var veldig glad i ham, og han var god og snill og alt på stell, og familien og vennene mine likte ham.

Men det manglet likevel mye. Jeg klarte ikke sette fingeren på det med én gang, for vi hadde det jo helt greit, men sexen var sjelden (og dårlig), kjemien stemte ikke, lidenskapen manglet.

Jeg gjorde det slutt. Hadde det jævlig i én uke, følte meg som en kravstor bitch egentlig. Men så gikk det over. Jeg er sjeleglad for at jeg gikk! Man har bare ett liv, og man kan ikke kaste bort tiden på noe som er helt greit.

Nå har jeg det veldig fint som singel, og neste gang skal følelsene på plass først! Jeg vil være forelsket! Vet jo selvfølgelig at hverdagen kommer, men noe må ligge i grunn...

[AnonymBruker]

Føler med deg, absolutt. Det der er som å lese en beskrivelse av mitt forhold med hun jeg bor med...

Fysisk kontakt er jo viktig, men per i dag så føler jeg meg kun som en venn. Litt ironisk siden det var hun som sa at jeg var den beste (sex)partneren hun noen gang hadde hatt, og ønsket å danne hus/familie med meg. Hun lover konstant at hun skal gjøre det bedre. Imens sitter hun bare der og vil ikke bli med ut døra engang.

Som det blir nevnt prøv å snakk med han, ingen forhold overlever i hvert fall ikke uten kommunikasjon. Utover det så må man selv finne ut hva som man trenger mest her i livet - og enten satse videre eller gå ut. Nesten bedre å være singel dersom man bare skal føle seg tilsidesatt.

Håper du finner ut av det!

Hilsen mann 35 (+ - 5)

Anonymkode: 04fde...897

[Arca]

Dere må få partnerene deres til å forstå at det virkelig er alvor!

 

Ellers suller de bare på som før, selv om dere har hatt en ny alvorsprat.