Noe uerfaren og må høre om dette er normalt

[AnonymBruker]

Hei,

den siste drøye måneden har jeg datet en mann som er en del eldre enn meg selv. Vi har mye til felles og han er alltid veldig blid og pratsom, noe jeg synes er veldig sjarmerende.

MEN...

Jeg har lite erfaring med dating, men merker at tvilen begynner å komme krypende pga en del punkter.

1. Han er veldig klåfingret, på en seksuell måte. Altså, jeg er veldig glad i å sitte i armkroken, klemme og kose osv, men han her ser på hver anledning til å klå meg på puppene og så etter hvert i skrittet. Jeg har prøvd å si fra og han sier greit vi kan vente eller beklager nå var jeg klåfingret. Men det hjelper bare et minutt før hendene hans sakte og "tilfeldigvis" havner der igjen. Så blir det tilsnakk osv... Rinse and repeat. En gang vi møttes så var det første han gjorde å ta tak i rumpa mi mens vi gikk bortover. Da var jeg ganske lei av klåinga og sa "Hey" og gikk en meter til siden for å slippe unna. Da ble han driiiiitsnurt og sa "Neivel!!!!" Og så ble det mulig å muntre han opp og jeg forsøkte å snakke med han om det. Han furtet i sikkert en time av gåturen vår. Og da han endelig var villig til å prate om det i stedet for å si at "nei det er ingenting", sa jeg at jeg ikke var glad i å bli klådd på seksuelle steder sånn uten videre og at det fikk meg til å bli ukomfortabel. "Men det er jo bare meg jo" sa han. 

Her skjønner jeg ikke hvorfor han ikke hører etter og hvorfor han tror at jeg skal like å bli klådd overalt når vi er ute og går og ikke sitter hjemme i en sofa og har kysset osv først? Det får meg til å føle meg som et stykke kjøtt, men det virker som han tar det som normal oppførsel.

2. Han sender meldinger veldig mye. For det meste er det hyggelig, men det har nådd et nivå der det blir for mye for meg. "Har du tenkt litt på meg i dag da?"  "Er du glad i meg?" Svarer jeg ikke når han forventer, blir han snurt og "tar igjen" ved å vente lenge selv med å svare. Og jeg vet det ikke er det at han er opptatt, for han er veldig kort når han først skriver tilbake. Og så skal han på død og liv ringe for å "ta opp hvorfor det er blitt så lite meldinger i dag", type spør om alt er bra, om jeg er sur, at det har blitt lite meldinger fra meg i dag, med en veldig såret stemme. Og jo, sier jeg at jeg er glad i han, blir han helt stille. Han sier av og til at "noen ganger tror jeg deg, men for det meste ikke". Hva skal jeg gjøre???

3. Han kaller meg kjæresten sin indirekte. "Nå skal kjæresten din legge seg...". Vi er ikke kjærester.

4. I går skrev han at han var veldig glad i meg og "følte nesten for å uttrykke seg sterkere, men at jeg sikkert skjønte hva han mente".

Er dette noe som pleier å gå over med tid eller blir man sånn her selv om man virkelig er interessert? Han har snakket om at jeg kan kjøpe meg inn i huset hans til våren  eller sommeren. Han sier det på en sånn måte at "nå er du jo min så nå er dette det naturlige steget". Altså ikke ordrett, men det er måten han legger det frem på som en selvfølgelighet...

Det går alt for fort, selv om vi har det veldig hyggelig. Det er bare det at jeg ikke kan si det til han uten at han blir skikkelig deppa og spør om vi ikke like så godt kan slå opp... Han legger det frem som at jeg er vanskelig. En gang ble jeg syk og kunne ikke komme på daten vår og da ble det en lang deppa samtale med han på tlf med masse stillhet og "om jeg fortsatt var glad i han"

Ok, nå som jeg leser dette med egne øyne... Det er ikke helt normal oppførsel? Trodde menn var litt mer tilbakeholdne med forpliktelser etc.

Anonymkode: c8e5d...43a

[Elefantenirommet]

Høres ikke ut som en type som passer for deg, så da er det vel bare å kutte ham ut?

 

 

[AnonymBruker]

Hvis du spør om han kan roe seg. Ta det veldig seriøst opp. Og han ikke hører ville jeg gått videre.

Anonymkode: c4345...e4a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Elefantenirommet skrev:

Høres ikke ut som en type som passer for deg, så da er det vel bare å kutte ham ut?

 

 

Du har vel rett. Er bare så uerfaren i dette gamet.

Anonymkode: c8e5d...43a

[AnonymBruker]

Enten må du akseptere en mann som ikke respekterer deg i det hele tatt, eller så må du finne en annen mann og la han her forsvinne ut i det blå. Det du og bør være obs på, er at denne typen menn ikke så lett vil akseptere å bli avvist, det ligger i deres natur at de bestemmer. Tenk deg 1 eller 2 år frem i tid, vil du da ha det slik? 

Anonymkode: 3dfb5...414

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

den siste drøye måneden har jeg datet en mann som er en del eldre enn meg selv. Vi har mye til felles og han er alltid veldig blid og pratsom, noe jeg synes er veldig sjarmerende.

MEN...

Jeg har lite erfaring med dating, men merker at tvilen begynner å komme krypende pga en del punkter.

1. Han er veldig klåfingret, på en seksuell måte. Altså, jeg er veldig glad i å sitte i armkroken, klemme og kose osv, men han her ser på hver anledning til å klå meg på puppene og så etter hvert i skrittet. Jeg har prøvd å si fra og han sier greit vi kan vente eller beklager nå var jeg klåfingret. Men det hjelper bare et minutt før hendene hans sakte og "tilfeldigvis" havner der igjen. Så blir det tilsnakk osv... Rinse and repeat. En gang vi møttes så var det første han gjorde å ta tak i rumpa mi mens vi gikk bortover. Da var jeg ganske lei av klåinga og sa "Hey" og gikk en meter til siden for å slippe unna. Da ble han driiiiitsnurt og sa "Neivel!!!!" Og så ble det mulig å muntre han opp og jeg forsøkte å snakke med han om det. Han furtet i sikkert en time av gåturen vår. Og da han endelig var villig til å prate om det i stedet for å si at "nei det er ingenting", sa jeg at jeg ikke var glad i å bli klådd på seksuelle steder sånn uten videre og at det fikk meg til å bli ukomfortabel. "Men det er jo bare meg jo" sa han. 

Her skjønner jeg ikke hvorfor han ikke hører etter og hvorfor han tror at jeg skal like å bli klådd overalt når vi er ute og går og ikke sitter hjemme i en sofa og har kysset osv først? Det får meg til å føle meg som et stykke kjøtt, men det virker som han tar det som normal oppførsel.

2. Han sender meldinger veldig mye. For det meste er det hyggelig, men det har nådd et nivå der det blir for mye for meg. "Har du tenkt litt på meg i dag da?"  "Er du glad i meg?" Svarer jeg ikke når han forventer, blir han snurt og "tar igjen" ved å vente lenge selv med å svare. Og jeg vet det ikke er det at han er opptatt, for han er veldig kort når han først skriver tilbake. Og så skal han på død og liv ringe for å "ta opp hvorfor det er blitt så lite meldinger i dag", type spør om alt er bra, om jeg er sur, at det har blitt lite meldinger fra meg i dag, med en veldig såret stemme. Og jo, sier jeg at jeg er glad i han, blir han helt stille. Han sier av og til at "noen ganger tror jeg deg, men for det meste ikke". Hva skal jeg gjøre???

3. Han kaller meg kjæresten sin indirekte. "Nå skal kjæresten din legge seg...". Vi er ikke kjærester.

4. I går skrev han at han var veldig glad i meg og "følte nesten for å uttrykke seg sterkere, men at jeg sikkert skjønte hva han mente".

Er dette noe som pleier å gå over med tid eller blir man sånn her selv om man virkelig er interessert? Han har snakket om at jeg kan kjøpe meg inn i huset hans til våren  eller sommeren. Han sier det på en sånn måte at "nå er du jo min så nå er dette det naturlige steget". Altså ikke ordrett, men det er måten han legger det frem på som en selvfølgelighet...

Det går alt for fort, selv om vi har det veldig hyggelig. Det er bare det at jeg ikke kan si det til han uten at han blir skikkelig deppa og spør om vi ikke like så godt kan slå opp... Han legger det frem som at jeg er vanskelig. En gang ble jeg syk og kunne ikke komme på daten vår og da ble det en lang deppa samtale med han på tlf med masse stillhet og "om jeg fortsatt var glad i han"

Ok, nå som jeg leser dette med egne øyne... Det er ikke helt normal oppførsel? Trodde menn var litt mer tilbakeholdne med forpliktelser etc.

Anonymkode: c8e5d...43a

:O Begynner navnet hans på P? 

Anonymkode: f01df...4fa

[AnonymBruker]

Du analyserer han opp og ned i mente.., men : hvilke følelser har du for han? Det er jo det viktigste her.

Anonymkode: e8425...0fd

[AnonymBruker]

Åh, herregud.Det der hadde ikke jeg orka vertfall. Verste som finnes er masete mannfolk.

Anonymkode: 01e3d...a9f

[Elefantenirommet]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har vel rett. Er bare så uerfaren i dette gamet.

Anonymkode: c8e5d...43a

Trenger ikke være erfaren. Du skal jo bare gjøre det du har lyst til, det som er riktig for deg. Hvis altfor over der irriterer deg med han så liker du han ikke, så hvorfor skulle du fortsatt med han da? Dump, dump, dump!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enten må du akseptere en mann som ikke respekterer deg i det hele tatt, eller så må du finne en annen mann og la han her forsvinne ut i det blå. Det du og bør være obs på, er at denne typen menn ikke så lett vil akseptere å bli avvist, det ligger i deres natur at de bestemmer. Tenk deg 1 eller 2 år frem i tid, vil du da ha det slik? 

Anonymkode: 3dfb5...414

Jeg tror ikke det vil bli så lett å si at det ikke blir noe mer, da han antageligvis vil oppføre seg som om verdenen hans går i tusen knas. 

Og nei, jeg vil ikke ha det sånn. Får arrangere et kort møte på en kafé og si det.

Anonymkode: c8e5d...43a

[Gjest Blomsterert]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

den siste drøye måneden har jeg datet en mann som er en del eldre enn meg selv. Vi har mye til felles og han er alltid veldig blid og pratsom, noe jeg synes er veldig sjarmerende.

MEN...

Jeg har lite erfaring med dating, men merker at tvilen begynner å komme krypende pga en del punkter.

1. Han er veldig klåfingret, på en seksuell måte. Altså, jeg er veldig glad i å sitte i armkroken, klemme og kose osv, men han her ser på hver anledning til å klå meg på puppene og så etter hvert i skrittet. Jeg har prøvd å si fra og han sier greit vi kan vente eller beklager nå var jeg klåfingret. Men det hjelper bare et minutt før hendene hans sakte og "tilfeldigvis" havner der igjen. Så blir det tilsnakk osv... Rinse and repeat. En gang vi møttes så var det første han gjorde å ta tak i rumpa mi mens vi gikk bortover. Da var jeg ganske lei av klåinga og sa "Hey" og gikk en meter til siden for å slippe unna. Da ble han driiiiitsnurt og sa "Neivel!!!!" Og så ble det mulig å muntre han opp og jeg forsøkte å snakke med han om det. Han furtet i sikkert en time av gåturen vår. Og da han endelig var villig til å prate om det i stedet for å si at "nei det er ingenting", sa jeg at jeg ikke var glad i å bli klådd på seksuelle steder sånn uten videre og at det fikk meg til å bli ukomfortabel. "Men det er jo bare meg jo" sa han. 

Her skjønner jeg ikke hvorfor han ikke hører etter og hvorfor han tror at jeg skal like å bli klådd overalt når vi er ute og går og ikke sitter hjemme i en sofa og har kysset osv først? Det får meg til å føle meg som et stykke kjøtt, men det virker som han tar det som normal oppførsel.

2. Han sender meldinger veldig mye. For det meste er det hyggelig, men det har nådd et nivå der det blir for mye for meg. "Har du tenkt litt på meg i dag da?"  "Er du glad i meg?" Svarer jeg ikke når han forventer, blir han snurt og "tar igjen" ved å vente lenge selv med å svare. Og jeg vet det ikke er det at han er opptatt, for han er veldig kort når han først skriver tilbake. Og så skal han på død og liv ringe for å "ta opp hvorfor det er blitt så lite meldinger i dag", type spør om alt er bra, om jeg er sur, at det har blitt lite meldinger fra meg i dag, med en veldig såret stemme. Og jo, sier jeg at jeg er glad i han, blir han helt stille. Han sier av og til at "noen ganger tror jeg deg, men for det meste ikke". Hva skal jeg gjøre???

3. Han kaller meg kjæresten sin indirekte. "Nå skal kjæresten din legge seg...". Vi er ikke kjærester.

4. I går skrev han at han var veldig glad i meg og "følte nesten for å uttrykke seg sterkere, men at jeg sikkert skjønte hva han mente".

Er dette noe som pleier å gå over med tid eller blir man sånn her selv om man virkelig er interessert? Han har snakket om at jeg kan kjøpe meg inn i huset hans til våren  eller sommeren. Han sier det på en sånn måte at "nå er du jo min så nå er dette det naturlige steget". Altså ikke ordrett, men det er måten han legger det frem på som en selvfølgelighet...

Det går alt for fort, selv om vi har det veldig hyggelig. Det er bare det at jeg ikke kan si det til han uten at han blir skikkelig deppa og spør om vi ikke like så godt kan slå opp... Han legger det frem som at jeg er vanskelig. En gang ble jeg syk og kunne ikke komme på daten vår og da ble det en lang deppa samtale med han på tlf med masse stillhet og "om jeg fortsatt var glad i han"

Ok, nå som jeg leser dette med egne øyne... Det er ikke helt normal oppførsel? Trodde menn var litt mer tilbakeholdne med forpliktelser etc.

Anonymkode: c8e5d...43a

Er du forelsket i ham?

Hvis ikke så ville jeg kuttet ut. I mine øyne virker han despera og skikkelig umoden. Nei,han hadde jeg ikke taklet! 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er normalt i det hele tatt, jeg ble egentlig svett av å lese innlegget ditt. Jeg vil si han driver med en slags emosjonell utpressing. Etterhvert vil du bli så sliten av furtingen at du sier ting du vet han vil høre (eller lar være å si han imot), bare for å slippe maset. Du må sette veldig klare grenser for deg selv, og for å være ærlig tror jeg ikke at dere er noen god match.

Anonymkode: 8cc22...48e

[AnonymBruker]

Du skriver at han er en del eldre enn deg. Går det an å spørre om alderen deres?

Anonymkode: 5c8a7...93e

[AnonymBruker]

LØP

er mitt råd

Anonymkode: be59e...ffa

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann som er nøyaktig slik du beskriver. Han var også en god del eldre enn meg (Jeg var 20, han i slutten av 30-årene).

Mitt råd til deg er å avslutte datingen først som sist. Han kommer neppe til å endre oppførsel, og det blir nok ikke lettere for deg å akseptere denne oppførselen med tiden heller. Det er slitsomt å ha et forhold til noen som går over dine intimgrenser hele tiden, spesielt når denne personen opptrer usikkert og klengete på andre måter også. 

Anonymkode: 51b12...08c

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det vil bli så lett å si at det ikke blir noe mer, da han antageligvis vil oppføre seg som om verdenen hans går i tusen knas. 

Og nei, jeg vil ikke ha det sånn. Får arrangere et kort møte på en kafé og si det.

Anonymkode: c8e5d...43a

Slutt å svare på meldingene hans, noen timer eller dager, før du sender en melding om at du ikke ønsker å fortsette dette vennskapet. Vær forberedt på at du vil få en veps surrende rundt deg en stund fremover, han vil prøve å overbevise deg om at han er den rette for deg, ingen andre vil være bedre for deg enn han....

Anonymkode: 3dfb5...414

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Blomsterert skrev:

Er du forelsket i ham?

Hvis ikke så ville jeg kuttet ut. I mine øyne virker han despera og skikkelig umoden. Nei,han hadde jeg ikke taklet! 

 

Hvorfor sier du "hvis ikke"?

Hun bør kutte ham ut, uavhengig om hun er forelsket eller ikke

Anonymkode: be59e...ffa

[AnonymBruker]

Helt ærlig så syns jeg det høres ut som en som elsker å ha sex med deg, og som er nervøs for at du skal skjønne at han kun er ute etter sex (siden han klår så mye) og sender deg masse meldinger pga det. Vær forsiktig og ikke bland inn følelsene dine for mye..

Anonymkode: cb6df...0ac

[Gjest Blomsterert]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sier du "hvis ikke"?

Hun bør kutte ham ut, uavhengig om hun er forelsket eller ikke

Anonymkode: be59e...ffa

Joda,men det er ikke så lett. Bare åpnet opp om det. 

[AnonymBruker]

Det er ikke ofte jeg sier det her inne..

 

..men LØØØP! De tegnene er ikke normale, og jeg skjønner at du er ukomfortabel. Det bedrer seg nok ikke :o

Anonymkode: 104cd...f8e