Hvordan synes du det er å være stemor?

[Elefantenirommet]

... Sånn helt ærlig?

Jeg hører mye negativt om det å være stemor, og jeg merker at folk tror det er verre enn det er og. Folk kan feks finne på å spørre meg om jeg er glad for at stebarna "endelig skal hjem til moren". 😧

Jeg føler, helt ærlig, at livet mitt er blitt beriket av de tre ekstra barna jeg har fått. Er utrolig glad i dem, og føler jeg har et nært og fint forhold til alle tre — om enn på litt forskjellig måte.  Vi har det gøy sammen, har fine, fortrolige samtaler og for det meste god stemning.

Det som kan føles tøft er å ikke ha 100% bestemmelsesrett over dem, og at det i visse tilfeller er slik at jeg må ta et steg tilbake og så må mor og far komme og ordne opp. Feks hvis det har vært en krise med et av dem. Jeg behandler dem som mine egne, likevel er det tydelig i visse tilfeller at de ikke er mine egne barn. Og sånn må det jo selvfølgelig være.  Jeg er nøye på å ikke trå mor på tærne. Men akkurat den biten der kan føles litt rar, innerst inne. Selv om jeg forstår og er enig i at det må være sånn. I hverdagen er de jo som mine barn, de bor her, jeg gir dem tid, kjærlighet og penger. Derfor er det litt ... Snodig, samtidig riktig, hvis du skjønner.  

Men jeg føler meg superheldig som har dem. Er takknemlig for hvordan de har tatt meg imot og er glad for at jeg har greid å bli så glad i dem og at de er glad i meg. Jeg vet at ikke alle stemor/barn-forhold er så nære. Priser meg lykkelig for at det har gått så bra å slå sammen våre to familier. 

Joda, vi krangler her og, og har hatt våre utfordringer, men synes absolutt det har gått bra. Og at livet mitt har blitt bedre med dem.

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å ikke tildele deg selv en morsrolle!

Et godt eksempel som bør være et ideal er Heidi Ruud Ellingsen, ny samboer med Mads Ousdal. 

Hun sier at hun ikke ønsker å være noens "stemor" da barna faktisk HAR en mor. Klokt sagt av henne!

http://www.seher.no/kjendis/derfor-holdt-hun-og-mads-ousdal-tett-om-forholdet-84067

Barna har en mor og en far! Hvis TS føler for å sjefe og lage regler så finn hobbyer.

Anonymkode: 80793...a3f

[Gjest Blomsterert]

58 minutter siden, Elefantenirommet skrev:

... Sånn helt ærlig?

Jeg hører mye negativt om det å være stemor, og jeg merker at folk tror det er verre enn det er og. Folk kan feks finne på å spørre meg om jeg er glad for at stebarna "endelig skal hjem til moren". 😧

Jeg føler, helt ærlig, at livet mitt er blitt beriket av de tre ekstra barna jeg har fått. Er utrolig glad i dem, og føler jeg har et nært og fint forhold til alle tre — om enn på litt forskjellig måte.  Vi har det gøy sammen, har fine, fortrolige samtaler og for det meste god stemning.

Det som kan føles tøft er å ikke ha 100% bestemmelsesrett over dem, og at det i visse tilfeller er slik at jeg må ta et steg tilbake og så må mor og far komme og ordne opp. Feks hvis det har vært en krise med et av dem. Jeg behandler dem som mine egne, likevel er det tydelig i visse tilfeller at de ikke er mine egne barn. Og sånn må det jo selvfølgelig være.  Jeg er nøye på å ikke trå mor på tærne. Men akkurat den biten der kan føles litt rar, innerst inne. Selv om jeg forstår og er enig i at det må være sånn. I hverdagen er de jo som mine barn, de bor her, jeg gir dem tid, kjærlighet og penger. Derfor er det litt ... Snodig, samtidig riktig, hvis du skjønner.  

Men jeg føler meg superheldig som har dem. Er takknemlig for hvordan de har tatt meg imot og er glad for at jeg har greid å bli så glad i dem og at de er glad i meg. Jeg vet at ikke alle stemor/barn-forhold er så nære. Priser meg lykkelig for at det har gått så bra å slå sammen våre to familier. 

Joda, vi krangler her og, og har hatt våre utfordringer, men synes absolutt det har gått bra. Og at livet mitt har blitt bedre med dem.

Jeg likte det veldig godt! En haug(!) med unger som vi var på turer med,lagde måltider sammen med,gikk gjennom skogen på nattur med og hadde kvelder hvor vi bare snakket sammen og hadde det koselig.

Nå er jeg veldig glad i barn,så hadde nok en stor fordel der,samt at mødrene til barna aldri lagde noe krøll,vi gikk overens. Enda et pluss var at faren deres og jeg var like interessert i å finne på ting. Han var en del strengere,så der hadde vi noen diskusjoner.Det var den eneste utfordringen.

Jeg var dog glad jeg ikke hadde det største ansvaret,og at faren og mødrene tok det. Vi behandlet ungene likt,og selv om det vel er normalt å kunne være mer utålmodig med stebarn,så visste jeg det var urettferdig og viste det forhåpentligvis ikke. Vi har fremdeles god kontakt,vi liker hverandre.

Jeg vet jeg var heldig,at det ikke alltid går så smertefritt. Har forståelse for det! Men,jeg syns det er provoserende når noen legger skyld på moren fordi ungene har vaner og oppførsel en ikke alltid syns er ok. En får ta ansvar selv,ha regler og tålmodighet,og ikke skylde på moren og hvordan de har det der. Blir rimelig oppgitt over intoleranse fra en del stemødre.

Nå er det nok mødre også som lager krøll,men får inntrykk av at de er i mindretall.

[Gjest Blomsterert]

1 time siden, Elefantenirommet skrev:

... Sånn helt ærlig?

Jeg hører mye negativt om det å være stemor, og jeg merker at folk tror det er verre enn det er og. Folk kan feks finne på å spørre meg om jeg er glad for at stebarna "endelig skal hjem til moren". 😧

Jeg føler, helt ærlig, at livet mitt er blitt beriket av de tre ekstra barna jeg har fått. Er utrolig glad i dem, og føler jeg har et nært og fint forhold til alle tre — om enn på litt forskjellig måte.  Vi har det gøy sammen, har fine, fortrolige samtaler og for det meste god stemning.

Det som kan føles tøft er å ikke ha 100% bestemmelsesrett over dem, og at det i visse tilfeller er slik at jeg må ta et steg tilbake og så må mor og far komme og ordne opp. Feks hvis det har vært en krise med et av dem. Jeg behandler dem som mine egne, likevel er det tydelig i visse tilfeller at de ikke er mine egne barn. Og sånn må det jo selvfølgelig være.  Jeg er nøye på å ikke trå mor på tærne. Men akkurat den biten der kan føles litt rar, innerst inne. Selv om jeg forstår og er enig i at det må være sånn. I hverdagen er de jo som mine barn, de bor her, jeg gir dem tid, kjærlighet og penger. Derfor er det litt ... Snodig, samtidig riktig, hvis du skjønner.  

Men jeg føler meg superheldig som har dem. Er takknemlig for hvordan de har tatt meg imot og er glad for at jeg har greid å bli så glad i dem og at de er glad i meg. Jeg vet at ikke alle stemor/barn-forhold er så nære. Priser meg lykkelig for at det har gått så bra å slå sammen våre to familier. 

Joda, vi krangler her og, og har hatt våre utfordringer, men synes absolutt det har gått bra. Og at livet mitt har blitt bedre med dem.

Godt å se :-) men selv syns jeg det var bare godt at jeg ikke hadde 100% bestemmelserett da!

[Elefantenirommet]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil anbefale deg å ikke tildele deg selv en morsrolle!

Et godt eksempel som bør være et ideal er Heidi Ruud Ellingsen, ny samboer med Mads Ousdal. 

Hun sier at hun ikke ønsker å være noens "stemor" da barna faktisk HAR en mor. Klokt sagt av henne!

http://www.seher.no/kjendis/derfor-holdt-hun-og-mads-ousdal-tett-om-forholdet-84067

Barna har en mor og en far! Hvis TS føler for å sjefe og lage regler så finn hobbyer.

Anonymkode: 80793...a3f

Hvis du, av å lese mitt innlegg, forsto det slik at jeg var opptatt av å sjefe og lage regler, så har jeg enten uttrykt meg klønete, eller så legger du verste mening i det du leser. 

Hvis jeg skal beskrive det nærmere, kan i alle fall prøve, så sier jeg bare at det kan føles rart at barn som bor i huset ditt, barn du er glad i, barn du gir tid, penger, du følger dem opp og lever sammen med er "dine" når det kommer til alt dette, men når det feks kommer til grensesetting eller oppdragelse så har du plutselig ikke helt samme bestemmelsesrett, selv om det er i ditt hus. Det kan feks være hvis en av tenåringene her har gjort noe veldig galt, noe mer alvorlig, så kalles mor inn og hun og far blir sammen enig om straff. Dette er selvsagt slik det må være, og i slike situasjoner (de er ikke så mange, heldigvis, er som regel greie unger) trekker jeg meg tilbake og blander meg ikke. Jeg sier ikke at dette på noen måte er feil, men kan føles merkelig. Særlig fordi jeg noen ganger kan synes straffen er feil, for hard eller for mild. Det er det ikke mitt ansvar å bestemme, så det gjør jeg ikke heller. Prøver på ingen måte å blande meg eller ta over. Sier bare at det kan føles pussig, for i hverdagen ellers behandler jeg dem som om de var mine egne. Og det vet jeg de setter pris på. Det gjøres ikke forskjell her. 

Når det gjelder mer hverdagslige krangler eller småting med barna så kalles selvsagt ikke mor inn. Det ordner vi jo opp i her, type diskusjoner om husarbeid o.l. Ovennevnte handlet mer om alvorligere greier. 

Jeg føler ikke jeg har noen problemer med å forstå at barna har en egen mor. Prøver på ingen måte å ta hennes plass, så ellers takk for råd om det.  Jeg respekterer henne for at hun har fått så fine barn, barn som jeg setter pris på. Barna har også en stefar de setter pris på, uten at min mann føler seg truet av det. Han er glad for de tingene stefar bidrar med. Så alt det der går bra, ingen såre følelser her i gården. 

Man kan ha et godt forhold til sine stebarn uten at dette er noen trussel mot mor. Synes det er merkelig at denne beskyldningen så ofte kommer opp på dette forumet. Kan da umulig være et så utbredt problem? De fleste barn elsker jo moren sin over alt på jord.

[Elefantenirommet]

14 minutter siden, Blomsterert skrev:

Godt å se :-) men selv syns jeg det var bare godt at jeg ikke hadde 100% bestemmelserett da!

Ja, mener jo ikke at jeg skal bestemme alt. Absolutt ikke.  Uttrykte meg tydeligvis klønete der. 

[Gjest Blomsterert]

2 minutter siden, Elefantenirommet skrev:

Ja, mener jo ikke at jeg skal bestemme alt. Absolutt ikke.  Uttrykte meg tydeligvis klønete der. 

:-)

[Gjest Blomsterert]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vil anbefale deg å ikke tildele deg selv en morsrolle!

Et godt eksempel som bør være et ideal er Heidi Ruud Ellingsen, ny samboer med Mads Ousdal. 

Hun sier at hun ikke ønsker å være noens "stemor" da barna faktisk HAR en mor. Klokt sagt av henne!

http://www.seher.no/kjendis/derfor-holdt-hun-og-mads-ousdal-tett-om-forholdet-84067

Barna har en mor og en far! Hvis TS føler for å sjefe og lage regler så finn hobbyer.

Anonymkode: 80793...a3f

Regler er viktige. Barn tilpasser seg. De liker at ting er forutsigbare,det gir trygghet.

Endret 17. januar 2016 av Blomsterert

[Desertflower]

Sitat

Hvordan synes du det er å være stemor?

Det suger!

Kommer aldri til å innlede forhold til en som har unger.

[AnonymBruker]

For å være ærlig så kunne det vært bedre. Jeg vet aldri hvilket humør barnet er i. Noen helger er vi verdens beste venner, prater mye og finner på masse ting sammen. Andre helger virker det nesten som om jeg ikke eksisterer. Som denne helgen. Jeg kan snakke til barnet og spørre om vanlige ting og får bare frekke svar eller enstavelsesord tilbake. Og det kjenner jeg farger over på meg. Derfor blir det til at jeg trekker meg unna. En ond sirkel det der.

Må få med at de fleste helgene er hyggelige altså.

Anonymkode: abf3f...b1f

[Elefantenirommet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For å være ærlig så kunne det vært bedre. Jeg vet aldri hvilket humør barnet er i. Noen helger er vi verdens beste venner, prater mye og finner på masse ting sammen. Andre helger virker det nesten som om jeg ikke eksisterer. Som denne helgen. Jeg kan snakke til barnet og spørre om vanlige ting og får bare frekke svar eller enstavelsesord tilbake. Og det kjenner jeg farger over på meg. Derfor blir det til at jeg trekker meg unna. En ond sirkel det der.

Må få med at de fleste helgene er hyggelige altså.

Anonymkode: abf3f...b1f

Har du egne barn? For sånn er det jo med barn noen ganger, at de ikke er på best humør eller behavior.  Tror ikke du trenger å ta det personlig. Tror du gjør lurt i å bare gi litt space ved sånne tilfeller. Nå vet ikke jeg alderen på barnet det er snakk om her, men for store unger er gjerne det best, er min erfaring, så sant jeg ikke ser at de er lei seg for noe da. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Elefantenirommet skrev:

Har du egne barn? For sånn er det jo med barn noen ganger, at de ikke er på best humør eller behavior.  Tror ikke du trenger å ta det personlig. Tror du gjør lurt i å bare gi litt space ved sånne tilfeller. Nå vet ikke jeg alderen på barnet det er snakk om her, men for store unger er gjerne det best, er min erfaring, så sant jeg ikke ser at de er lei seg for noe da. 

Nei, jeg har ikke det ennå. Jeg ser hva du vil fram til, og jeg er enig . I går pratet han ikke til meg, og i dag henger han over meg hele tiden  så det er nok det at jeg tar det personlig. Men vet jo med meg selv også, ikke alltid jeg orker å forholde meg til alle mennesker rundt meg til hver tid.

Anonymkode: abf3f...b1f

[AnonymBruker]

Jeg trives ikke med det, og all grunn ligger på mor. Hun ødelegger veldig for relasjonen mellom meg og barnet og har mange "du får ikke lov til å .... med mitt barn". Jeg har måttet jobbe HARDT for å få barnet til å kunne slappe av og innse at det faktisk er greit at jeg kan gre håret hennes eller synge før hun legger seg, selv om mora sier nei. 

Nå er jeg gravid og barnet var lykkelig når vi fortalte det, stilte mye spørsmål og gledet seg. To helger etter...? Apatisk og går sin vei om vi forteller/stiller spørsmål. Takk til mor for å ødelegge gleden... 

Vi har virkelig prøvd å få moren hennes til å skjerpe seg,  la barnet holdes utenfor hennes sinne/aggresjon mor meg eller far. Men merker at å ha henne annenhver helg er for lite ut fra manipulering og negativ snakk om oss. 

Så nei, jeg trives ikke med å være stemor, nettopp fordi jeg ikke føler at barnet får være en del av dette hjemmet. Skulle ønske at mor kunne la være å ødelegge, for barnet har generelt en utrolig nær relasjon til sin far og meg.  Den må dessverre bevises hver lille helg vi ser hverandre... 

Anonymkode: e08d2...f08

[Elefantenirommet]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trives ikke med det, og all grunn ligger på mor. Hun ødelegger veldig for relasjonen mellom meg og barnet og har mange "du får ikke lov til å .... med mitt barn". Jeg har måttet jobbe HARDT for å få barnet til å kunne slappe av og innse at det faktisk er greit at jeg kan gre håret hennes eller synge før hun legger seg, selv om mora sier nei. 

Nå er jeg gravid og barnet var lykkelig når vi fortalte det, stilte mye spørsmål og gledet seg. To helger etter...? Apatisk og går sin vei om vi forteller/stiller spørsmål. Takk til mor for å ødelegge gleden... 

Vi har virkelig prøvd å få moren hennes til å skjerpe seg,  la barnet holdes utenfor hennes sinne/aggresjon mor meg eller far. Men merker at å ha henne annenhver helg er for lite ut fra manipulering og negativ snakk om oss. 

Så nei, jeg trives ikke med å være stemor, nettopp fordi jeg ikke føler at barnet får være en del av dette hjemmet. Skulle ønske at mor kunne la være å ødelegge, for barnet har generelt en utrolig nær relasjon til sin far og meg.  Den må dessverre bevises hver lille helg vi ser hverandre... 

Anonymkode: e08d2...f08

Hvorfor har dere barnet så sjeldent da?

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å være stemor! Det er nok vanskelig for gutten jeg er stemor for også! 

Han irriterer meg med oppførselen sin hver dag! Han er frekk, svarer, vil ikke hjelpe til med husarbeid, springer til mor hvis det er noe han er misfornøyd med, blir sur for at han må sette inn i oppvaskmaskinen osv.

Jeg koker innvendig av å ikke kan snakke til han!! For hvis jeg gjør det vil han ikke være mer hos oss.. det blir kjempe dårlig stemning! Jeg må ta omveien og  si i fra til far slik at han kan snakke til gutten. 

En gang han måtte støvsuge stua dro han til sin mor i sinne! Hun elsker slike situasjoner og tar han imot med åpne armer og trøst (!) 

Jeg gleder meg til han skal flytte ut. Han er 14

Anonymkode: b5464...b3f

[AnonymBruker]

Å være stemor er både veldig, veldig kjekt, og det har vært veldig, veldig tøft. Jeg kom inn i livet til stebarna mine da de var 10 og 13 år, og det var veldig tøft i mange år. Både fordi stebarna var i gryende tenåring (med ditto problem som følger med) og fordi vi hadde et hjem med helt andre regler enn hos mor. Jeg vet nå etter mange år at stebarna har satt pris på den forutsigbarhet vi har i vårt hjem (alltid middag kl 16, rent hus og rene klær, og vi er stort sett alltid hjemme) samtidig som det sikkert har vært vanskelig å huske å gi beskjed når man ikke skal ha middag, eller at jeg liker at huset er ryddig og rent. I og med at de har to hjem med helt forskjellige regler gikk det mange år før de klarte å vende seg til dette, men pr i dag går det veldig bra. Jeg er nok mer tradisjonell husmor enn deres mor, og det er både på godt og vondt. Det har vært vanskelig når de ikke ville høre på meg angående rydding osv, og når de i perioder konsekvent brøt avtaler, men heldigvis har mor og far en grei dialog. 

Mine stebarn er på samme alder som mitt eget barn, og det har heldigvis gjort at jeg skjønner lettere tenåringssinnet, men jeg innrømmer glatt at det er lettere å svelge kameler fra eget barn enn stebarn, tror det er ganske så naturlig. Vet at alle barna setter pris på at de har blitt behandlet likt og at de har fått like mye ros og tilsnakk av egen forelder som steforelder. 

Jeg er oppriktig glad i stebarna mine og synes vi har en fin familie. Veien hit har vært lang og kronglete, men vi kom oss gjennom tenårene og har det fint sammen nå. 

Anonymkode: 44c6b...192

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trives ikke med det, og all grunn ligger på mor. Hun ødelegger veldig for relasjonen mellom meg og barnet og har mange "du får ikke lov til å .... med mitt barn". Jeg har måttet jobbe HARDT for å få barnet til å kunne slappe av og innse at det faktisk er greit at jeg kan gre håret hennes eller synge før hun legger seg, selv om mora sier nei. 

Nå er jeg gravid og barnet var lykkelig når vi fortalte det, stilte mye spørsmål og gledet seg. To helger etter...? Apatisk og går sin vei om vi forteller/stiller spørsmål. Takk til mor for å ødelegge gleden... 

Vi har virkelig prøvd å få moren hennes til å skjerpe seg,  la barnet holdes utenfor hennes sinne/aggresjon mor meg eller far. Men merker at å ha henne annenhver helg er for lite ut fra manipulering og negativ snakk om oss. 

Så nei, jeg trives ikke med å være stemor, nettopp fordi jeg ikke føler at barnet får være en del av dette hjemmet. Skulle ønske at mor kunne la være å ødelegge, for barnet har generelt en utrolig nær relasjon til sin far og meg.  Den må dessverre bevises hver lille helg vi ser hverandre... 

Anonymkode: e08d2...f08

Hvorfor er det ikke barnets far som grer håret til og synger for sin datter? 

 

Forstår godt barnets mor. Stakkars datter som må ha halvsøsken..

Anonymkode: 80793...a3f

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trives ikke med det, og all grunn ligger på mor. Hun ødelegger veldig for relasjonen mellom meg og barnet og har mange "du får ikke lov til å .... med mitt barn". Jeg har måttet jobbe HARDT for å få barnet til å kunne slappe av og innse at det faktisk er greit at jeg kan gre håret hennes eller synge før hun legger seg, selv om mora sier nei. 

Nå er jeg gravid og barnet var lykkelig når vi fortalte det, stilte mye spørsmål og gledet seg. To helger etter...? Apatisk og går sin vei om vi forteller/stiller spørsmål. Takk til mor for å ødelegge gleden... 

Vi har virkelig prøvd å få moren hennes til å skjerpe seg,  la barnet holdes utenfor hennes sinne/aggresjon mor meg eller far. Men merker at å ha henne annenhver helg er for lite ut fra manipulering og negativ snakk om oss. 

Så nei, jeg trives ikke med å være stemor, nettopp fordi jeg ikke føler at barnet får være en del av dette hjemmet. Skulle ønske at mor kunne la være å ødelegge, for barnet har generelt en utrolig nær relasjon til sin far og meg.  Den må dessverre bevises hver lille helg vi ser hverandre... 

Anonymkode: e08d2...f08

Blir skeptisk til fedre som er helgefedre. Hvorfor har han ikke 50/50?

Anonymkode: 80793...a3f

[FantasDick]

Jeg synes det er veldig fint nå som vi kjenner hverandre godt, kommer godt overens og vet hvor vi har hverandre, men om det skulle bli slutt mellom oss kommer jeg ikke til å finne en ny mann med barn. Det har vært tungt og vanskelig å komme dit vi er nå, og selv om jeg stortrives nå vil jeg nok ikke gå gjennom det en gang til. 

Det har kanskje vært ekstra tungt fordi vi har barnet 100%, mor er fraværende og barnet har en god del bagasje. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være stemor er både veldig, veldig kjekt, og det har vært veldig, veldig tøft. Jeg kom inn i livet til stebarna mine da de var 10 og 13 år, og det var veldig tøft i mange år. Både fordi stebarna var i gryende tenåring (med ditto problem som følger med) og fordi vi hadde et hjem med helt andre regler enn hos mor. Jeg vet nå etter mange år at stebarna har satt pris på den forutsigbarhet vi har i vårt hjem (alltid middag kl 16, rent hus og rene klær, og vi er stort sett alltid hjemme) samtidig som det sikkert har vært vanskelig å huske å gi beskjed når man ikke skal ha middag, eller at jeg liker at huset er ryddig og rent. I og med at de har to hjem med helt forskjellige regler gikk det mange år før de klarte å vende seg til dette, men pr i dag går det veldig bra. Jeg er nok mer tradisjonell husmor enn deres mor, og det er både på godt og vondt. Det har vært vanskelig når de ikke ville høre på meg angående rydding osv, og når de i perioder konsekvent brøt avtaler, men heldigvis har mor og far en grei dialog. 

Mine stebarn er på samme alder som mitt eget barn, og det har heldigvis gjort at jeg skjønner lettere tenåringssinnet, men jeg innrømmer glatt at det er lettere å svelge kameler fra eget barn enn stebarn, tror det er ganske så naturlig. Vet at alle barna setter pris på at de har blitt behandlet likt og at de har fått like mye ros og tilsnakk av egen forelder som steforelder. 

Jeg er oppriktig glad i stebarna mine og synes vi har en fin familie. Veien hit har vært lang og kronglete, men vi kom oss gjennom tenårene og har det fint sammen nå. 

Anonymkode: 44c6b...192

Hadde jeg vært tenåring hadde jeg synes det var grusomt med middag kl 16 hver dag og at dere alltid var hjemme! 

 

Jeez.

Anonymkode: 80793...a3f