Ser det ikke kjekt ut?

[Lisemor]

Hvorfor spør "alle" som har små babyer om det ikke ser kjekt ut?- har ikke dere okså lyst på en ?Skal ikke dere okså prøve snart?.

Er sååååååå lei av slike komentarer og takler de mindre og mindre for hver måned som går.

Hvorfor må de strø salt i såret?

Jeg unngår nå plasser og venner med små babyer.

[Martha Stewart]

Vet det er sårt, men de som sier dette vet kanskje ikke om deres situasjon? Du får trøste deg med at livet med en baby kan være ganske tøft også, med gråt og våkenetter - det kommer kanskje ikke alltid frem... (selv om vi som har prøvd en stund selvsagt skulle gitt mye for å få en baby uansett hvor slitsomt det sikkert er).

Mine venner og bekjente med barn er heldigvis veldig ærlige, så jeg har på ingen måte inntrykk av at det er rosenrødt. Tvert i mot har jeg inntrykk av at det er veldig slitsomt. Enkelte ganger er jeg redd for at jeg skal bli skuffet når jeg endelig blir mor - siden jeg ønsker det så sterkt... Det er rene babyboomen rundt meg nå - av og til får jeg en panikkfølelse - vil det noen gang klaffe for meg også...?

[Gjest Anonymous]

Kan skrive under på at det er mye slit med små barn, men også mye kos..

Men, nå som vi prøver og få en liten en sammen, så er det stort sett bare sønnen min(han er snart 2 år) jeg klarer og akseptere.. har prøvd i snart 1 år, og blir mer og mer fortvilet. hintet til sambo igår om han ikke kunne ta en tur til lege for å se om svømmerne hans kunne vinne en stafett.

han var vel egentlig enig, men sovna før jeg fikk et skikkelig svar.

merker at jeg ungår kjente jeg vet er gravide eller nettopp har fått baby. Tror ikke alle kan skjønne hvor vondt det er for oss prøvere og se at det klaffer for alle andre.

er ikke så mange som maser på oss heldigvis.. faktisk så maser pappan min mest. "du må ikke la lillegutt vokse opp alene, du må jo gi han søsken snart.."

joda, vi prøver.. hva annet kan man si?

[Gjest Anonymous]

Kan skrive under på at det er mye slit med små barn, men også mye kos..

Men, nå som vi prøver og få en liten en sammen, så er det stort sett bare sønnen min(han er snart 2 år) jeg klarer og akseptere.. har prøvd i snart 1 år, og blir mer og mer fortvilet. hintet til sambo igår om han ikke kunne ta en tur til lege for å se om svømmerne hans kunne vinne en stafett.

han var vel egentlig enig, men sovna før jeg fikk et skikkelig svar.

merker at jeg ungår kjente jeg vet er gravide eller nettopp har fått baby. Tror ikke alle kan skjønne hvor vondt det er for oss prøvere og se at det klaffer for alle andre.

er ikke så mange som maser på oss heldigvis.. faktisk så maser pappan min mest. "du må ikke la lillegutt vokse opp alene, du må jo gi han søsken snart.."

joda, vi prøver.. hva annet kan man si?

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver..

Absolutt alle jeg kjenner som har fått baby, sier noe i den retning.

'Dette må dere prøve'

'Ser det ikke kjekt ut'

eller som samboer sine kamerater sier:

'Når skal dere lage baby?'

Uansett om de ikke vet om hvilken situasjon vi er i, syns jeg virkelig ikke dette er noe å si.

Jeg lover, 'kors på halsen', å aldri aldri si noe sånt hvis vi en gang skulle være så heldige å få et barn! Basta!

[tenker]

Jeg har aldri skjønt det der.

Hvis dere har vært prøvere lenge og det er sårt når andre snakker om å få barn, så kan dere vel fortelle dem om situasjonen deres, da! Synes bare det er tull at det skal være så hemmelig når noen prøver å bli gravide. Har en venninne som var helt åpen om det der, og jeg tror hun bare hadde positive erfaringer med det. (Ja, hun ble gravid også, men det tok en stund). Det er rett og slett snakk om å foreta et valg, og dere har altså valgt babypratet.

Ellers får jeg ønske lykke til videre med prøvingen

[Lisemor]

Til Tenker:

Ikke alle ønsker at hele verden skal vite at en prøver å bli gravid.

Og med så mange som ikke kan få barn (ganske stor prosent) så burde folk tenke seg litt om før en maser, graver og spør om noe mange mener er en privatsak.

Jeg synes ingen har noe med om vi prøver å bli gravide eller ei.

Blir bare verre og verre å takle slike kommentarer for hver måned som går. Ihvertfall de dagene runt tantebesøket der jeg er mer følsom fra før av.

Men en "trøst" å se at jeg ikke er alene. Det hjelper å få det ut og høre at andre også sliter.

Vi får ha lykke til alle oss her inne.

[GadgetGirl]

Slenger meg på den, lykke til alle her inne!

Har prøvd å være tøff mange ganger og bare si det:

"Ja det ser kjekt ut, håper vi blir så heldige en dag! Vi har prøvd i ett år..."

Men jeg klarer bare ikke å få det ut, for før jeg får åpnet munnen kommer tårene. Jeg er ikke ute etter at folk skal syntes synd på meg/oss, bare forståelse.