hva når...

[Gjest utslitt]

Når hverdagen blir uendelig tung?

Når jobben blir et ork, og det er slitsomt å bare si hei til noen. Når man har lyst til å gjemme seg i en krok og være i fred, men ikke kan? Når man har en jobb som krever at en er åpen og sosial? Når selv den enkleste oppgave synes vanskelig?

Hva gjør man når en ikke fikser deltidstudiene, men måååå levere inn oppgavene hver gang, for å kunne gå opp til eksamen? Når det synes som et ork å så mye som å snakke med foreleseren?

Hva gjør man når den en er glad i, og bryr seg om, ikke har samme følelsene ovenfor deg?

Hva gjør man når en har konsentrasjonsproblemer, og ikke klarer og tenke på mer enn en ting av gangen? Når man ikke klarer å legge pillepakka med antidepressiva på rett sted, husker ikke hvor man har lagt den, og får angstanfall fordi en ikke finner den jæ**** pakka?

Hva gjør man når en kunnskapsrik, ressusrsterk og sterk person, plutselig blir liten og svak og ikke takler hverdagen lenger?

[Chihiro]

Jeg ville snakket med legen om sykemelding for en periode. Og utsatt eksamen. Studiestedet ditt har helt sikkert en ordning for studenter som blir syke. Det viktigste er at du tar vare på deg selv og helsen din.

Ville også bedt om henvisning til psykolog (og helst spurt om legen kan kontakte psykologen for deg). Det kan være nyttig og godt å få snakke ut om ting med en utenforstående person, særlig hvis det er ting i livet ditt som er problematiske (du nevner forholdet ditt). Dette kan også bedre utbyttet av antidepressiva som du allerede bruker.

Jeg ville brukt sykmeldingsperioden som en time-out, en anledning til å få orden på tanker og følelser (vha psykolog), og prøve å bygge seg opp igjen vha små ting som spaserturer, lese bøker, høre mye på musikk, gjerne trening (selv om det kanskje virker helt utopisk). Ikke noe hokus-pokus, men enkle ting som får deg til å føle deg vel.

Ble kanskje litt selvsagt, dette, men det er i hvertfall hva jeg ville gjort (har gjort dette selv i en liknende situasjon)

Ta godt vare på deg selv!

Chihiro

[Gjest Virvar]

Jeg synes det hørtes ut som et fornuftig svar! Ville nok prøvd på samme måten selv. Når man ikke klarer mer, så klarer man ikke mer. Man kan ikke presse seg i det uendelige.

Fortell legen hvordan du har det (kanskje ikke akuratt møt opp strålende og nysminket med skinnende hår *ler*). Fortelle hvor sliten du er, hvor tungt alt er, det du sliter med. Si du trenger fred og ro, hvile. Ikke takler jobben akuratt nå. Og si at du føler du trenger snakke med noen, om han kan prøve å skaffe deg psykolog.

Studenter har vel desverre få eller ingen rettigheter når man er syk slik som man har i arbeidslivet? Men du kan jo sjekke det iallefall.