Gi og ta - familietradisjoner

[AnonymBruker]

Min samboer og svigerfamilie mener mye om mangt og vil gjerne at vi følger dems tradisjoner og meninger.. For sånn er det jo i deres familier.

3 punkter som er viktige for både meg og samboer:

- Han ønsker ett etternavn, og da kun sitt. Jeg ønsker mitt som mellomnavn.  Jeg føler meg presset til å videreføre hans navn, og kun ha etternavn.

- Han ønsker å benytte bestemor/bestefar og mormor/morfar. Jeg ønsker å benytte bestemor/bestefar og farmor/farfar.   I deres familie er alltid mannens foreldre bestemor/bestefar, ergo vil de ha det slik videre.  Jeg føler jeg må gi meg her også, for familiefredens skyld.

- Dåp.  Det er viktig for han og hans familie at det blir dåp, men det er minst like viktig for meg at det IKKE blir det. Jeg er ikke medlem av statskirken og ønsker heller ikke dette for barnet vårt.   

 

Jeg har måttet gi meg på de to første punktene, og jeg føler derfor jeg med god grunn og samvittighet kan stå på mitt når det gjelder dåp, og nekte dette.  Det blir ikke godt mottatt, men det blir for meg forferdelig feil at jeg hele tiden må føye meg etter hva som er vanlig i hans familie.

Innspill? 

 

 

Anonymkode: e9883...e7c

[AnonymBruker]

Stå ihvertfall på ditt når det gjelder dåp hvis det ikke blir riktig for deg!!

Er så glad for at jeg har vært bestemt fra første dag, slik at de ikke presenterer ønsker i hytt og vær. Gi og ta er greit nok, men jeg mener at det i det miste bare er en sak mellom deg og mannen din, ikke mellom deg og mannen+familien hans.

Anonymkode: ee2b9...792

[AnonymBruker]

Min mening: kun punkt 1er viktig. Og den har du allerede gitt deg på. Punkt to er alldeles meningsløs, og ingen ting du og din samboer burde bestemt i utgangspunktet. Glem det, du ga deg der, det har null betydning i noe regnskap (hvis dine foreldre har et sterkt ønske om å bli kalt bestemor/bestefar, la dem det. Der spiller ingen rolle hva de andre blir kalt). 

Dåp. Her mener jeg at i utgangspunktet hvis den det er viktig for faktisk er troende, trumfer det ikke-troende, fordi det er det viktigste sakramentet. Dette gjelder også for andre nære familiemedlemmer, hvis bestemor (farmor:)) ligger våken om natten og frykter for barnets udøpte sjel i helvete... For en ateist betyr det jo ingen ting. Men er du hard-core humanetiker skjønner jeg jo dilemmaet. Mine barn er ikke døpt, selvom svigerfamilien ønsket pga tradisjon.  Men jeg syns du ikke kan argumentere på denne måten, du/dere må se hver sak for seg. 

Det kan jo være din mann har et helt annet regnskap? "Jeg ga meg på den leiligheten jeg ønsket', bryllupet, du fikk siste ord ang barnets navn, oppussing, forrige ferie...

høres bare ut som en dårlig ide å holde alt opp mot hverandre på denne måten, da blir man aldri ferdig med noen diskusjoner noen gang. 

Du ikke kan få din vilje ang dåp, fordi han fikk sin på andre ting. Men hold svigerfamilien unna avgjørelsen! Dette er mellom deg og din samboer. 

Du bestemmer DITT eget navn, hvordan kan han presse deg til ikke å ha ditt som mellomnavn? 

Anonymkode: 2be8f...450

[AnonymBruker]

Punkt to er jo bare bagateller. 
Selv har jeg brukt 'mor' på begge mine bestemødre, med navnet etter, feks Mor Else eller Mor Anne. 
Om barnet blir forvirret så er det jo bare å si at "Nå skal vi til bestemor Kari og bestefar Rolf" 
Om barnet da kaller begge to for bestemor/bestefar er vel det skit samma? Hvor ofte er begge bestemødrene med samtidig uansett? 

Anonymkode: 19d75...5e5

[AnonymBruker]

1. Om dere er gift eller ikke, med samme navn eller uten at du har byttet navn, synes jeg er avgjørende her. Er dere ikke gift, eller du beholdt ditt navn etter dere giftet dere så (mener jeg) er det mer naturlig at barnet også får ditt navn enn bare hans. 

2. Alle kan være besteforeldre. Det er uansett ikke opp til svigers å bestemme hva de skal kalles. Bruk navnet etter bestemor/far så er det problemet løst. "Bestemor Ingrid og Bestefar Klaus."

3. Jeg personlig synes barnet selv skal få bestemme om det vil døpes eller ikke, så mitt svar her kommer naturligvis til å være farget av det. Om barnet selv vil konfirmeres ( noe jeg regner med svigers/mannen din vil gjøre ganske mye for å prøve å trumfe gjennom siden de allerede er hard på at barnet må døpes) er det ikke noe som hindrer barnet fra å gjøre det før konfirmasjonen. Det tar heller ikke lang tid. Å love i kirken at du skal lære barnet å tro på gud når du åpenbart ikke har tenkt til det - stå i kirken og lyve både prest og menighet rett i fleisen - det er det visst ingwn kristne som har noe imot, men at ungen ikke får en skvett vann på hodet er maks krise og hele arverekka går i oppløsning?? Det blir bare for dumt. 

Du kan jo "vinne" det siste punktet nå med begrunnelsen du allerede har gitt. Du gikk med på de to første, så da får de gå med på at barnet ikke blir døpt. Å bytte navn på barnet i folkeregisteret for å legge til et etternavn er ikke en spesielt krevende eller vanskelig oppgave. Og det med besteforeldre-tittelen har jeg allerede svart på. 

Anonymkode: 56cf8...c85

[AnonymBruker]

Jeg har litt samme greia som deg på de punktene, men tenker litt anderledes. 
1. Vi er gift, men har ikke fått byttet navn enda. Så begge heter samme som før. Det ble så stor diskujon, jeg vil gjerne at vi skal ha et familienavn, men han ville ikke bytte sitt. Jeg kunne tatt begge, men han vil bare ha sitt og ikke mitt. Det har så langt endt opp med at ingen har byttet navn. 

2. Dette er småting, hos oss het det mor og far og mommo og moffa. 
Ellers så kan det jo være bestemor og bestefar på landet og bestemor og bestefar i byen. Eller hvor de nå en måtte bo....

3. Jeg er vel halvateist. Mannen er småkpisten. 
Det endte opp at vi giftet oss kristelig, bare ikke i kirken. Dette gjorde jeg for å ta hensyn til han og hans bestemor som egenltig var det største "problemet" det kostet seg ikke så mye. 
Og når det kom til dåp dukket jo det samme opp. Han fikk ta seg av hele greia og det ble dåp. Men jeg så på det som en hyggelig sammenkomst med  hele famlien. Vi spiste god mat og koste oss....

Anonymkode: c5322...cc6

[AnonymBruker]

Oi. Hadde følt meg veldig overkjørt hvis min mann med familie hadde bestemt så mye. Vi har ikke vært helt enige om disse tingene selv, men har kommet frem til kompromisser. 

Vi har veeldig like etternavn så å bruke et av de som mellomnavn har vært veldig uaktuelt. Her ble til at vi valgte mannens, mot at jeg barnet blir kalt opp etter noen i min slekt som jeg hadde et sterkt ønske. Barnet kan uansett skifte når det blir eldre. Erfarkngsmessig skifter barn i min slekt til mitt etternavn, navnet er både fint, sjeldent og beskyttet. 

Jeg har sagt i fra lenge før vi planla barn at jeg ikke vil ha dåp. Nå som barnet er på vei har enkelte slektninger på hans side begynt å pushe på at vi MÅ ha dåp. Han syns ikke det er så viktig selv, men føler selvfølgeøig på presset. Jeg har sagt at om det blir konflikt ut av det så kan vi ha dåp, bare for å holde freden, ingen av oss kommer til å gi noen kristen oppdragelse uansett. Så det blir jo bare for syns skyld. Og barnet kan velge selv å melde seg ut når det blir eldre.

Når det kommer til bestemor/bestefar så bryr jeg personlig meg lite om det. Erfaringsmessig så ender barn opp med å kalle besteforeldre akkurat det de vil. I mitt tilfelle ble bestefar til boppa og bestemor til mimmi osv. Det samme med mine søsken og søskenbarn og tantebarn. Så for min del kan svigermor innprente bestemor så mye hun vil, er lenge til ungen klarer å bruke sånne ord uansett.

 

Anonymkode: 93ab8...6b7

[AnonymBruker]

Hvis barnet ikke allerede er på vei så hadde jeg nok droppet det helt. Her er det duket for veldig mange uenigheter og konflikter. 

Anonymkode: 0b3cc...146

[AnonymBruker]

Dette har jo ikke svigerfamilien noe med i det hele tatt, dette er valg som du og din mann skal ta. Her har vi beholdt hvert vårt etternavn, ville ha mitt eget navn  Barnet har mitt etternavn (og svigermors pikenavn som mellomnavn da det var et ønske derifra..). Mannens etternavn er ganske mobbemateriale og vi ønsket derfor å ikke gi dette etternavnet til barnet (mannen var helt enig her, altså). Så i denne familien har ingen like etternavn 

Når det gjelder dåp var vi begge enig i FØR jeg ble gravid at det ikke var ønskelig, heldigvis. 

Anonymkode: f3512...b7d

[Ulven]

1. Mitt navn er like viktig som hans. Dermed ble det dobbelt etternavn. 

2. Besteforeldrene bestemmer selv hva de skal kalles. Her er vi blitt besteforeldre og det hadde vært helt uaktuelt å bli kalt mormor og morfar. Det er benevnelser som vi ikke har noe forhold til. At svigerforeldre skal ha noen som helst mening om hva besteforeldrene på morsiden skal kalles, er veldig spesielt og jeg hører digre alarmklokker ringe.

3. Barnet bestemmer selv om det skal døpes. Dåpen er et sakrament og man døper ikke kun for å tilfredsstille tradisjoner. Ønsker barnet å konfirmeres kirkelig, kan dåpen gjennomføres i sakrestiet uten videre oppstuss. 

 

Forøvrig er jeg enig med anno over at hvis du ikke allerede er gravid bør du tenke nøye over om dette forholdet er noe du ønsker å fortsette. Dere har såpass ulike oppfatninger på viktige områder, at det fort kan bli en alvorlig kræsj.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg trenger forsåvidt ikke innspill på punkt 1 og 2 - der har jeg kapitulert.

Spørsmålet er vel heller om det er greit å stå på mitt vedr dåp, og at det nå er deres tur til å føye seg for meg.

Jeg synes det, og er villig til å stå i en konflikt rundt dette - ikke med samboer - for han ser poenget, men med svigerfamilien. 

Barnet blir født i februar.

Anonymkode: e9883...e7c

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Jeg trenger forsåvidt ikke innspill på punkt 1 og 2 - der har jeg kapitulert.

Spørsmålet er vel heller om det er greit å stå på mitt vedr dåp, og at det nå er deres tur til å føye seg for meg.

Jeg synes det, og er villig til å stå i en konflikt rundt dette - ikke med samboer - for han ser poenget, men med svigerfamilien. 

Barnet blir født i februar.

Anonymkode: e9883...e7c

Hvis det er svigerfamilie som ønsker dåp, men at du og mannen kan bli enige om å ikke ha dåp, har selvsagt ikke svigers noe de skulle ha sagt. Det er ikke deres barn og heller ikke deres valg. Jeg hadde ikke gått med på hverken det ene eller andre bare pga svigerfamilie eller egen familie ville ha det sånn, det synes jeg er helt feil. 

Det er få som er så dypt kristne at de oppriktig tror at barnet havner et visst sted dersom det ikke døpes, for mange handler det om tradisjon og noe annet er liksom "uhørt". 

Nei, du og mannen får si at dette er noe dere vil diskutere selv, dere er en egen familie nå. Ikke vær dørmatter for andres tradisjoner om det strider mot egne ønsker. Sånn hadde jeg aldri orket å leve ihvertfall. 

Anonymkode: f3512...b7d

[AnonymBruker]

Jeg sier stå på ditt. Vis at du ikke er en dørmatte! Svigers har ingenting med noen av disse tingene å gjøre. Be de holde deg unna deres valg. Råd ber dere om hvis dere ønsker det. Gi beskjed om at dine tradisjoner er minst like vikige. 

For min del ville jeg aldri kapitulert på navn! Mine barn skal ha mine navn også, det var intet tema. Så om du tror du vil angre, ta saken opp igjen. Det finnes ingen argument for å kun ha fars etternavn. 

Og husk, dette er kun 3 problem. Du står ovenfor 1000 til bare det neste året. Jo før du viser ryggrad, jo bedre. Skal hun blande seg inn i alt? Amming, soverutiner, osvosv! Nei, stå opp for deg og ditt, og det som betyr noe for deg. Det er deres barn, deres fremtid

Anonymkode: 3c5a0...3c7

[AnonymBruker]

Siden det er tre punkter synes jeg den ene kan gå i din favør, og en i hans, så får dere gjøre et kompromiss på den tredje.

Men mer enn noe er dette en diskusjon mellom deg og mannen din, ikke deg, mannen og hans familie. De må gjerne få ha en mening og komme med innspill, særlig til kompromisser, men ikke utover det.

Personlig så er dette hva jeg ville gjort:

Ang. navn så har jeg og min samboer faktisk diskutert dette enda vi ikke planlegger noen barn enda, å la jentene få mitt navn, og guttene hans navn. Vet ikke om dette faktisk er mulig? Hvis ikke måtte det ha blitt med en av navnene våre da det ikke lar seg kombinere(type kristiansen thorvaldsen), og da forhåpentligvis mitt siden mitt blir å dø ut om jeg ikke fører det videre. Han har enorm slekt så for ham er det ingen fare.

Dette med besteforeldre; hvorfor ikke bare bruke mormor/morfar og farfar/farmor, så slipper man hele diskusjonen om hvem som er bestemor/bestefar i det hele tatt. Jeg liker virkelig ikke slike tradisjoner for det er rett og slett bare barnslig, egoistisk og lite vennlig. Evt. kan man kanskje ta utgangspunkt i hvem barna blir å ha mest kontakt med om det alt nå kommer til å være tydelig forskjell?

Ang. dåp: Jeg vil ikke at mine barn skal døpes, for meg går det i mot religionsfrihet. Om de vil gjøre det når de blir eldre og kan velge selv, så er det greit. Men om det var veldig viktig for mannen min å døpe mens de var små, så kunne jeg dog inngått et kompromiss og latt barnet bli barne-velsignet i kirken.

 

Nå er jeg og min mann veldig lik på disse tingene så vi har ikke noen voldsomme utfordringer der, men jeg tenker at dette er noe en bør bli enige om FØR man får barn. Å sitte å krangle om dette som gravid/nybakte foreldre kommer aldri til å ende godt.

Anonymkode: 199d6...514

[Mollie]

Hei! Det eneste jeg vil påpeke her, er at dette med dåp er det du og samboer som bestemmer - ikke svigerfamilien. De kan selvsagt få si sin mening, men de har ikke siste ord. Det er jo deres barn! 

Du kan jo også argumentere med at dere ønsker at barnet selv skal få bestemme om det skal døpes eller ikke. 

Jeg tenker at hvis dere lar svigerfamilien bestemme slike viktige ting for dere nå, så kommer det sannsynligvis til å fortsette slik framover også. Så det er nok lurt å sette standarden for hvordan dere ønsker at dette skal bli nå.