Blir du misunnelig?

[Gjest Blueberry]

Hei alle sammen,

Jeg er desverre blitt rammet av misunnelse syndromen. Det var ikke så ille til å begynne med. Men etterhvert har det bare blitt verre. Jeg blir misunnelig på veninna som fikk den jobben jeg ønsket meg så inderlig, til tross for at jeg har en høyere utdannelse enn henne. Jeg blir misunnelig på veninner som fant kjærligheten. Ikke det at jeg er single, har en jeg er glad i jeg også. Bare at han er bosatt i utlandet.

Hele livet har jeg vært misunnelig på lille broren som alltid fikk oppmerksomheten til foreldrene. Mens jeg ble behandlet som dørmatte, og satt til siden. Det har resultert i at jeg er blitt så ydmyk, usikker og beskjeden. Mens han er følelsesløs, selvopptatt og uempatisk. Vi snakker ikke sammen per dags dato.

Føler meg som en taper de luxe. Blir jo også minnet på det av familien ganske ofte at jeg er den som ikke har klart noe i livet. Til tross for en god utdannelse er jeg arbeidsledig. Hmm, har i midlertid kommet i gang med praksis nå.

Det var deilig å få det ut. Samtidig lurer jeg på om det er andre her som også lider av misunnelse???!

[Hu i Svingen]

Hm.. Nei, jeg er ikke plaget av dette.

Men synes det er forståelig, særlig slik du beskriver din families oppførsel overfor deg. Høres slett ikke hyggelig ut! :-(

Vi har jo alltids Taperforeningen... Var jeg stygg nå? Ikke meningen!

[Mulle7]

Problemet ditt er vel heller dårlig selvtillit enn misunnelse. Men hvis du har hatt foreldre som har favorisert din bror foran deg, så er det jo forståelig. - Lett for en utenforstående å si, men prøv å jobb litt med deg selv, finn ut hva du er god til, smått som stort. Fortell deg selv hvilke gode kvaliteter du har og at du fortjener å være lykkelig. Prøv å gi blaffen i hva andre oppnår, og prøv å gjøre ting som gjøre DEG lykkelig, ikke gjør ting for at du innerst inne ønsker at andre skal se opp til deg og beundre deg (i stedenfor din venninnne, bror etc.).

Når så er sagt, kunne jeg vel selv trengt litt mer selvtillit. På tross av brukbar utdannelse, masse erfaring og stå-på-vilje er jeg selv arbeidssøkende for tiden, og har hatt bøttevis av uflaks. Så av og til kan jeg nok bli, ja... litt misunnelig på de som ser ut til å få alt i fanget ved første forsøk, sukk... Så jeg skjønner hvordan du har det... :-?

[Gjest gjest1]

Misunnelse er ufruktbart.

Ingen andre enn du er ansvarlig for din egen lykke, så du bør sette deg ned og tenke over hva du må gjøre i livet ditt for at du skal få det som du vil og fortjener. Og så må du handle utifra det.

At foreldrene dine har vært temmelig tankeløse og slemme får du ikke gjort noe med, ergo er det heller ingen vits i å dvele ved det. Du må videre, og hvis du trenger samtaleterapi/psykolog for å klare det, så er det det du må gjøre.

Lykke til!!

[Gjest lilletroll]

Selvfølgelig føler jeg misunnelse!! Jeg er misunnelig på de som vinner i Lotto......og på de som har AKKURAT sånn bil JEG vil ha......osv :-?

[Gjest gjest1]

Selvfølgelig føler jeg misunnelse!! Jeg er misunnelig på de som vinner i Lotto......og på de som har AKKURAT sånn bil JEG vil ha......osv :-?

Det er forskjell på å ønske seg ting og å misunne andre det. Misunne = ikke unne andre

[Gjest Gjesta]

Hmm,...vil ikke kalle meg så veldig misunnelig,..