Ensom: hvordan ble du ensom?

[Parrot]

Hei! 

Jeg er ensom, og lurte på om andre også føler seg ensome? Eventuelt, hvis du er ensom, hvordan ble du ensom?

Her er min historie:

Jeg er ei jente på 24 år, jeg er ganske ensom. Jeg har kollegaer jeg kan sende sms med og henge med 2-3 ganger i året utenom om jobben, men ellers er jeg bare hjemme alene.

Jeg hadde mange gode venner, men med tiden så vokste vi fra hverandre, de flyttet osv, og jeg endte opp helt alene uten å høre noe mer fra de. Selv om jeg prøvde å reconnect med de, så ble det for rart og vi hadde ingenting å snakke om. Og jeg endte derav opp alene uten noen.

Jeg fikk min første kjæreste i en alder av 19, og jeg så på han som min bestevenn. Desverre førte det hele til at han utnyttet meg, begynnte å mobbe og mishandle meg psykisk. Dette varte i flere år, før jeg fikk hjelp av helsepersonell til å avslutte det usunne forholdet.

Nå som han også er ute av livet mitt, har jeg ingen å være med eller snakke med. Jeg har selvfølgelig min familie, men ikke stort annet. Jeg går til psykolog, og det er det eneste virkelige sosiale i mitt liv.

Er det noen andre som har opplevd lignende?

[AnonymBruker]

Alenemor - har vanligvis ikke fri når andre har fri så da blir jeg sittende alene når jeg endelig har fri, flyttet mye, vært i dårlig forhold som gjør at jeg sliter med å stole på folk,  jobber eller studerer ikke for tiden p.g.a sykdom, litt sosial angst, unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Har noen få venner, men ingen som jeg snakker med særlig ofte og møter ofte. Heller sjeldent. Kan gå flere måneder før jeg er sosial med andre utenfor familien.

Anonymkode: 267e4...ef7

[Gjest Stringfellow1]

 egentlig ingen gode venner (eller familie) som jeg faktisk kan snakke (og være ærlig) med.

[LeaMichele]

Har vært ensom hele mitt liv. Aldri hatt venner, og har ikke familie som bryr seg om meg.

[Parrot]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alenemor - har vanligvis ikke fri når andre har fri så da blir jeg sittende alene når jeg endelig har fri, flyttet mye, vært i dårlig forhold som gjør at jeg sliter med å stole på folk,  jobber eller studerer ikke for tiden p.g.a sykdom, litt sosial angst, unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Har noen få venner, men ingen som jeg snakker med særlig ofte og møter ofte. Heller sjeldent. Kan gå flere måneder før jeg er sosial med andre utenfor familien.

Anonymkode: 267e4...ef7

 

9 minutter siden, Stringfellow1 skrev:

 egentlig ingen gode venner (eller familie) som jeg faktisk kan snakke (og være ærlig) med.

 

9 minutter siden, LeaMichele skrev:

Har vært ensom hele mitt liv. Aldri hatt venner, og har ikke familie som bryr seg om meg.

Takk for alle svar! Litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som er ensom, takk for at dere deler historie og erfaringer! Det setter jeg pris på.

[Gjest Handymanhedmark]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alenemor - har vanligvis ikke fri når andre har fri så da blir jeg sittende alene når jeg endelig har fri, flyttet mye, vært i dårlig forhold som gjør at jeg sliter med å stole på folk,  jobber eller studerer ikke for tiden p.g.a sykdom, litt sosial angst, unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Har noen få venner, men ingen som jeg snakker med særlig ofte og møter ofte. Heller sjeldent. Kan gå flere måneder før jeg er sosial med andre utenfor familien.

Anonymkode: 267e4...ef7

Vondt å lese. Hvis dere som er ensomme trenger å prate eller trenger en god venn så send en pm

[AnonymBruker]

Jeg ble ensom pga sykdom som tvinger meg isolert. Internett er min eneste sosiale omgang og jeg har vel egentlig ingen ordentlige venner. Ingen kontakt med noen jeg har gått på skole med eller lignende, men tar en kaffe med en nabo et par ganger i året.

Anonymkode: 43cfb...ce6

[Parrot]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ensom pga sykdom som tvinger meg isolert. Internett er min eneste sosiale omgang og jeg har vel egentlig ingen ordentlige venner. Ingen kontakt med noen jeg har gått på skole med eller lignende, men tar en kaffe med en nabo et par ganger i året.

Anonymkode: 43cfb...ce6

Trist å høre. Jeg har også sykdommer som hindrer meg i daglidagse gjøremål. Internett hjelper, ja.

[Cata]

Jeg flyttet pga. jobb. Dessverre er ikke folk her på stedet spesielt interessert i å få "innvandrere" som jeg som venner. Jeg er etnisk norsk, men fra et helt annet sted i landet og passer ikke inn i familiesamfunnet her siden jeg er singel og ikke har barn.  Folk er hyggelige og hilser, og kan slå av en prat når jeg møter dem på gata eller butikken, men venner blir de ikke. Tror jeg har vært invitert hjem til folk 10-20 ganger på de 15 årene jeg har vært der, og har jeg selv prøvd å invitere på kaffe og en prat så har vel folk takket ja omtrent 5-10 ganger i samme tidsrom. 

Det er litt snaut.

Jeg klarer meg fordi jeg omgås mye folk på jobb og siden jeg er introvert er det som regel ganske deilig med ro og fred når arbeidsdagen er omme, men det hadde vært koselig med en venninne eller to i nærmiljøet slik at jeg hadde hatt et valg. 

 

(Og så lurer noen på hvorfor jeg henger så mye på KG? ) 

[AnonymBruker]

Jeg er ensom fordi jeg sengeliggende med ME i midten av tenårene. Falt ut av skole pga det. Har ikke gått på ungdomsskole eller VGs. Derfor har jeg ikke hatt tilhørighet i et miljø siden barneskolen. Det er utrolig sårt og vondt. Jeg prøver så godt jeg kan og har alltid tatt mye initiativ ovenfor gamle venner og barndomsvenner, men kontakten dør alltid ut. Det er slitsomt. Har 2-3 venner igjen jeg ser en sjelden gang, men kun når jeg tar initiativ. Føler egentlig de bare er sympativenn med meg. Jeg er også oppvokst med en voldelig far. Noe som har satt varige spor og traumer. Jeg er veldig angstfull og redd pga det. 

Anonymkode: 1b75d...435

[Gjest snoopy_93]

Jeg ble ensom fordi eksen hadde for mye makt over meg og ikke likte mine venner, så jeg var mindre og mindre med de og til slutt gadd de ikke mer. Nå er jeg venneløs medunntak av éi venninne. 

Så gutta han bare mer og mer over at han "aldri fikk være med sine venner alene" eller at jeg aldri var med venner.. Så var det han som tvang meg med til sine venner og han som insisterte på at de vennene jeg hadde ikke var bra nok. 

[hjertesukka]

Jeg er enslig, men ikke ensom, og har forsåvidt valgt det selv. Har fått de ungene jeg skal ha og har lagt bak meg to lange forhold.  Har bruk for mye alenetid og er introvert.  Men ser problemet, for av og til skulle jeg også ønske jeg kunne ha noen å kommentere nyheter sammen med, vitse sammen med, le med og gå turer/reise med.  Det tar seg som regel litt opp i sommerhalvåret når jeg får mer besøk og kan drive med hagearbeid, men om vinteren er jeg glad jeg har internett, tv og bøker. 

Kanskje det er verre å være ensom når man er helt ung, men alle trenger vi nok litt sosial omgang.

[AnonymBruker]

Jeg har venner jeg kan henge med, og som jeg snakker med ukentlig, så jeg er egentlig heldig. Føler meg likevel ensom til tider, fordi jeg sliter litt med å få et miljø i skolesammenheng. Dette er fordi jeg ikke drikker så mye. Føler den eneste måten å bli kjent med folk på er å drikke i helgene og i fadderuka, og hvis man ikke synes det er det morsomste i verden, så havner man dessverre litt utenfor.

Anonymkode: 1015d...98c

[Parrot]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har venner jeg kan henge med, og som jeg snakker med ukentlig, så jeg er egentlig heldig. Føler meg likevel ensom til tider, fordi jeg sliter litt med å få et miljø i skolesammenheng. Dette er fordi jeg ikke drikker så mye. Føler den eneste måten å bli kjent med folk på er å drikke i helgene og i fadderuka, og hvis man ikke synes det er det morsomste i verden, så havner man dessverre litt utenfor.

Anonymkode: 1015d...98c

Ja, da er du heldig  

Huff, jeg synes ikke du skal drikke for å få venner. Det å være noen andre enn deg selv for å få venner blir jo for dumt. Men jeg ser presset desverre.

[AnonymBruker]

student i ny by...klarte ikke å ta del i fadderuka pga sosial angst, og som resultat av det kjenner jeg ingen på studiet. er ikke sikker på hvordan jeg skal klare meg her i tre år. 

Anonymkode: af2f6...1a0

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg blir aldri ensom.

[Kaptein Klein]

Spilte russisk rulett med alle vennene mine.

[Parrot]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

student i ny by...klarte ikke å ta del i fadderuka pga sosial angst, og som resultat av det kjenner jeg ingen på studiet. er ikke sikker på hvordan jeg skal klare meg her i tre år. 

Anonymkode: af2f6...1a0

Jeg skjønner deg svært godt, jeg deltok heller ikke på fadderuken, men ble jo kjent med folk på forelesninger osv allikevel. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ensom fordi jeg sengeliggende med ME i midten av tenårene. Falt ut av skole pga det. Har ikke gått på ungdomsskole eller VGs. Derfor har jeg ikke hatt tilhørighet i et miljø siden barneskolen. Det er utrolig sårt og vondt. Jeg prøver så godt jeg kan og har alltid tatt mye initiativ ovenfor gamle venner og barndomsvenner, men kontakten dør alltid ut. Det er slitsomt. Har 2-3 venner igjen jeg ser en sjelden gang, men kun når jeg tar initiativ. Føler egentlig de bare er sympativenn med meg.

Anonymkode: 1b75d...435

Samme her, føler med deg
 

Anonymkode: 43cfb...ce6

[AnonymBruker]

Jeg har gjentatte ganger stilt meg spørsmålet om jeg egentlig ER ensom. Jeg er en introvert type, men er en "sosial kameleon" når det trengs, jeg kan småprate med hvem som helst og være verdens koseligste kollega... til jeg kommer hjem og behovet for litt alenetid slår ut i full blomst. Da har jeg lett for å takke nei til f.eks. tilbud om trening etter jobb. Men når jeg sitter der i tussmørket tenker jeg at jeg ER jo egentlig ganske alene her i leiligheten. Det er jo "bare" å pluke opp telefonen eller ta initiativ til kontakt via pc e.l., men det blir sjelden til at jeg gjør det. Føler ikke helt behovet. Sier til meg selv at ensomhet er det først når jeg føler det er et problem, og ikke bare en observasjon av eget liv. Eller...?

Anonymkode: 70018...cef