Svigerforeldre skaper splid

[AnonymBruker]

Først av alt, jeg virkelig, virkelig elsker min mann. Han er tvers igjennom god, kjærlig, omsorgsfull, en god far og en flott partner. Når det bare er oss i kjernefamilien sammen har vi aldri problemer. 

Problemet er hans relasjon til sine foreldre. Jeg oppfatter dem som utrolig dominerende, krevende, og som mennesker som rett og slett blir furtne hvis de ikke får viljen sin. 

Jeg er den typen person som ikke lar meg overkjøre, mens han er den som vil bevare freden for enhver pris. Det gjør at jeg kan finne på å være uenig med hans foreldre, mens han heller går for deres forslag når det er noe. 

Eksempel: 

Vi giftet oss etter å ha fått to barn allerede. Da tiden kom for å tenke på bryllupsreise ville vi gjerne ha med barna, og gjøre en familieferie ut av det. Vi brukte mange kvelder på å undersøke mulige reisemål. Hvilke fasiliteter hotellene hadde, hva som fantes av aktiviteter innen rimelig avstand, når det gikk fly til og fra, pris, værforhold når vi tenkte å dra osv. 

Vi kom etter hvert frem til et for oss perfekt reisemål. Stolte og med iver i stemmen fortalte vi om planene. Svigermor ble supergira med en gang, og sa f.eks "ååååå, vi skulle også gjerne vært på ferie snart, det hadde vært så deilig med en tur". Svigermor og svigerfar kom etter hvert frem til at de ville reise dit de også, SAMTIDIG som oss. Ifølge dem ville det bli såååååååååå koselig, vi kunne bruke dagene hver for oss, kanskje ta en middag eller to sammen, og om vi ville ha alenetid kunne de passe barna våre. Ikke det jeg ønsket meg når det gjaldt VÅR tur, men la gå - det kunne vært hyggelig å ha barnevakt der, få være litt alene også. 

Noen dager senere ringer svigermor min mann, som setter henne på høyttaler. Hun vil at vi skal forandre planene, og heller reise et annet sted som hun mener er mye bedre. Jeg vil ikke avvise henne tvert, og søker opp stedet. Det har ikke Internett på hotellet, ingen barnebasseng osv, men ligger nær noen museum og slikt svigermor vil besøke. Jeg sier at dette ikke er et like godt valg for oss, og hvorfor, og at vi har bestemt oss når det gjelder reisemål og vil holde oss til det. Mannen min sa seg enig. 

Senere tikker en melding inn på mobilen hans. Han er i garasjen, jeg går ut med mobilen (vet ikke hva som står, jeg leser ikke sms uten lov). Han har hendene opptatt og ber meg bare lese den for ham. Der står det "Kan du ringe oss angående ferien når kona di ikke sitter ved siden av. Vi ønsker ikke å snakke med henne om det, hun er jo bare vanskelig." Mens jeg leser denne meldingen ser jeg at de to meldingene over (for henholdsvis 1 og 4 uker siden, de sender ikke mye sms) er det samme. "Kan du ringe oss når hun ikke er der". 

Jeg spør ham om dette er noe de pleier å gjøre, å gå bak ryggen min til ham om ting? Bevisst holde meg utenfor? Han sier at ja, det har skjedd før, sist angående en bursdagsfest hvor svigermor ikke var enig med meg ang valg av mat som ble servert (det var min manns bursdag). Jeg sa da til svigermor at jeg hadde laget en meny jeg ville holde meg til, men om hun ønsket noe annet kunne hun gjerne overta ansvaret for maten. Hun snakket da med min mann etterpå, overtalte ham til å bytte meny, og så få ham til å fortelle meg at han heller ønsket mammas meny til bursdagen. 

Ifølge ham har det skjedd flere ganger, både om små ting som valg av meny og om større ting. 

Nå ville hun altså bak min rygg få min mann til å ombestemme seg om reisemål, så hun fikk viljen sin når det gjelder hvor vi skal reise på VÅR bryllupsdag! 

Jeg er så sint at jeg koker. På mine svigerforeldre, som jeg syns er så frekke som lusa, og på min mann som lar dem holde på slik. Hvorfor har han ikke allerede fra første gang svart at "dette vil jeg gjerne diskutere sammen med kona, ikke uten henne" eller noe sånt? Hvordan kan han syns det er akseptabel oppførsel? 

Jeg føler at svigerforeldrene mine har NULL respekt, og har akkurat nå lyst til å ha så lite kontakt med dem som mulig - aller helst vil jeg gi dem beskjed om at de kan drite i å reise når vi skal. Åhr, jeg er så skuffa og sint! 

Anonymkode: 1584a...87e

[Juniper]

Det er jo helt utrolig at mannen din lar de holde på sånn!
Ser han ikke at det kan skape enorme problemer dere imellom? 

Jeg ville bare svare meldigen med at temaet var utdebattert, bilettene bestilt og vi ville foretrekke at de fant et annet reisemål. 

Hvis mannen krangler så spør han om han virkelig vil gifte seg, eller om han kanskje trives bedre på gutterommet hos mamma. 

Sånn for å sette det på spissen! 

Nei, dra han med på et kurs i samliv og kommunikasjon! Prøv å bedre ting dere imellom! 
Han må slutte å hoppe hver gang moren sier hopp!

Når hun ser at det fungerer så vil hun aldri slutte!

[Gjest Blomsterert]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først av alt, jeg virkelig, virkelig elsker min mann. Han er tvers igjennom god, kjærlig, omsorgsfull, en god far og en flott partner. Når det bare er oss i kjernefamilien sammen har vi aldri problemer. 

Problemet er hans relasjon til sine foreldre. Jeg oppfatter dem som utrolig dominerende, krevende, og som mennesker som rett og slett blir furtne hvis de ikke får viljen sin. 

Jeg er den typen person som ikke lar meg overkjøre, mens han er den som vil bevare freden for enhver pris. Det gjør at jeg kan finne på å være uenig med hans foreldre, mens han heller går for deres forslag når det er noe. 

Eksempel: 

Vi giftet oss etter å ha fått to barn allerede. Da tiden kom for å tenke på bryllupsreise ville vi gjerne ha med barna, og gjøre en familieferie ut av det. Vi brukte mange kvelder på å undersøke mulige reisemål. Hvilke fasiliteter hotellene hadde, hva som fantes av aktiviteter innen rimelig avstand, når det gikk fly til og fra, pris, værforhold når vi tenkte å dra osv. 

Vi kom etter hvert frem til et for oss perfekt reisemål. Stolte og med iver i stemmen fortalte vi om planene. Svigermor ble supergira med en gang, og sa f.eks "ååååå, vi skulle også gjerne vært på ferie snart, det hadde vært så deilig med en tur". Svigermor og svigerfar kom etter hvert frem til at de ville reise dit de også, SAMTIDIG som oss. Ifølge dem ville det bli såååååååååå koselig, vi kunne bruke dagene hver for oss, kanskje ta en middag eller to sammen, og om vi ville ha alenetid kunne de passe barna våre. Ikke det jeg ønsket meg når det gjaldt VÅR tur, men la gå - det kunne vært hyggelig å ha barnevakt der, få være litt alene også. 

Noen dager senere ringer svigermor min mann, som setter henne på høyttaler. Hun vil at vi skal forandre planene, og heller reise et annet sted som hun mener er mye bedre. Jeg vil ikke avvise henne tvert, og søker opp stedet. Det har ikke Internett på hotellet, ingen barnebasseng osv, men ligger nær noen museum og slikt svigermor vil besøke. Jeg sier at dette ikke er et like godt valg for oss, og hvorfor, og at vi har bestemt oss når det gjelder reisemål og vil holde oss til det. Mannen min sa seg enig. 

Senere tikker en melding inn på mobilen hans. Han er i garasjen, jeg går ut med mobilen (vet ikke hva som står, jeg leser ikke sms uten lov). Han har hendene opptatt og ber meg bare lese den for ham. Der står det "Kan du ringe oss angående ferien når kona di ikke sitter ved siden av. Vi ønsker ikke å snakke med henne om det, hun er jo bare vanskelig." Mens jeg leser denne meldingen ser jeg at de to meldingene over (for henholdsvis 1 og 4 uker siden, de sender ikke mye sms) er det samme. "Kan du ringe oss når hun ikke er der". 

Jeg spør ham om dette er noe de pleier å gjøre, å gå bak ryggen min til ham om ting? Bevisst holde meg utenfor? Han sier at ja, det har skjedd før, sist angående en bursdagsfest hvor svigermor ikke var enig med meg ang valg av mat som ble servert (det var min manns bursdag). Jeg sa da til svigermor at jeg hadde laget en meny jeg ville holde meg til, men om hun ønsket noe annet kunne hun gjerne overta ansvaret for maten. Hun snakket da med min mann etterpå, overtalte ham til å bytte meny, og så få ham til å fortelle meg at han heller ønsket mammas meny til bursdagen. 

Ifølge ham har det skjedd flere ganger, både om små ting som valg av meny og om større ting. 

Nå ville hun altså bak min rygg få min mann til å ombestemme seg om reisemål, så hun fikk viljen sin når det gjelder hvor vi skal reise på VÅR bryllupsdag! 

Jeg er så sint at jeg koker. På mine svigerforeldre, som jeg syns er så frekke som lusa, og på min mann som lar dem holde på slik. Hvorfor har han ikke allerede fra første gang svart at "dette vil jeg gjerne diskutere sammen med kona, ikke uten henne" eller noe sånt? Hvordan kan han syns det er akseptabel oppførsel? 

Jeg føler at svigerforeldrene mine har NULL respekt, og har akkurat nå lyst til å ha så lite kontakt med dem som mulig - aller helst vil jeg gi dem beskjed om at de kan drite i å reise når vi skal. Åhr, jeg er så skuffa og sint! 

Anonymkode: 1584a...87e

Mannen din må for svingende se og bli voksen! Hjelp. Han og du skal ta avgjørelser som gjelder dere! For ei merr av ei svigermor. 

[Rosa Sitron]

Her er mannen din problemet. Om han ikke skjerper seg vil jeg råde deg til å gå.

[Gjest Klaveret]

Det der var ILLE!! Hadde ALDRI reist sammen med de eller fulgt noen av deres ideer. Jeg tror også at jeg ville tatt det opp med dem ved første anledning. Mannen din skjuler det jo ikke når han lar deg lese meldingene og setter på høytaler, så sånn sett kan jo ikke han noe for det, men han MÅ støtte deg her, noe annet er uholdbart. Oi, så sint jeg ville blitt  

Lykke til!

[Ruccula]

Jeg hadde ringt svigermor med en enste gang! Der hadde jeg gitt beskjed om at jeg hadde lest meldingene til mannen og at du ikne var interessert i at de skulle være med på bryllupsreise. 

Og i fremtiden skal du ha deg frabedt at hun forsøkte å få prekka sine meninger over på deres familie. 

Min svigermor forsøkte å kødde med meg en gang også.. Det ble med den ene gangen for å si det sånn. 

[Brimi]

Atte hva?  Det der er helt hårreisende! No way! 

[Juniper]

Hvordan går det, TS?

[Gjest Marillia]

Jeg tror jeg hadde forventet at mannen sendte melding om at dette var lite hyggelig og at dette tross alt er deres bryllupsreise som dere to har valgt sammen. 

[AnonymBruker]

Synes du har vært veldig tålmodig og konstruktiv. Virker som svigers ikke ser andres side av saken og helt har glemt at dette er en bryllupsmarkering. Og bryllup eller ei; synes jo det er temmelig selvsentrert å finne et feriested som ikke hensyntar de hun skal på ferie med.

Ville tatt det opp saklig og nøkternt med svigermor, men helt kompromiisløst, at du har fått vite at hun tar initiativ til at din mann skal gå bak ryggen din og at det setter forholdet på prøve.

Videre ville jeg sagt at det i denne sammenhengen var svigers som skulle være med dere på tur, ikke omvendt, og at reisemål ikke var tilfeldig valgt men bestemt etter mange vurderinger. Siden hun har andre ferieønsker ville jeg foreslått at hun dro dit med svigerfar når ønskene er så ulike. 

Anonymkode: 901d0...e01

[_Aries]

Dette må du ta opp med mannen din. Forklar han at det han gjør virker mot sin hensikt. At han ikke bidrar til å skape fred, men enda mer splid mellom deg og svigerforeldrene dine, og også dere to. Jeg hadde spurt han om han ikke synes det var rart (og ikke minst syrlig frekt) å be ham ringe de når ikke du er der, overtale ham til å heller velge hennes side både mtp menyen og ferien. Hadde også påpekt til han det du sier om hotellet de vil til. At hun han valgt et hotell som utelukkende oppfyller hennes ønsker, og ikke ofret barnebarna en tanke. 

Denne gangen må du ikke gi etter, det kommer til å ødelegge hele ferien. Og når det i tillegg er bryllupsreisen er det enda mer trist enn hvis det hadde vært en "vanlig" ferie. 

Etter at du, forhåpentligvis, har fått mannen din til å innse ett og annet, bør du fortelle svigermor at du vet hun har for vane å manipulere sin egen sønn mot det, men at det er det slutt på. Dere må begge ta en alvorlig prat med svigermor, dette kan ikke fortsette.