Tråden for oss med kjærlighetssorg- som vil føle oss bedre

[Marshmallow]

Prøver dette... Mulig det finnes en annen tråd for alle med kjærlighetssorg, men jeg har lagt merke til at det er ganske mange her inne som sliter med dette nå. Målet med denne tråden er at vi kan støtte hverandre, komme med tips som gjør hverdagen lettere, og hjelpe hverandre til å komme over kjærlighetssorgen på en konstruktiv måte.

Selv ble jeg dumpet for 2,5 måneder siden. Forholdet hadde en del utfordringer på grunn av jobb og avstand, men han var en snill og god kjæreste. Jeg håpet vel på at det skulle bli oss igjen helt til jeg nylig fikk vite at han allerede har begynt å date en annen dame. Da kom sorgen for fullt, og jeg har det veldig vondt nå. Det kommer til å ta tid, men jeg håper det kan hjelpe å snakke med andre i samme båt. Jeg er i 30-årene, så han var ikke min første kjærlighet, men uten tvil den største. Merker at vennene mine begynner å bli litt lei, og tenker at jeg burde komme over dette snart. Det er målet, men det er en lang vei å gå. 

[needinspiration]

Endelig i frihet tenker jeg 😁😁😁 etter nesten 8 år i fangenskap.

 Opp med humøret jenter!  Tror ikke i det minste at det var ment for å vare for dere.  Sett sammen selvtilliten og finn dere selv.  Ellers 👍👍👍

[Marshmallow]

9 minutter siden, needinspiration skrev:

Endelig i frihet tenker jeg 😁😁😁 etter nesten 8 år i fangenskap.

 Opp med humøret jenter!  Tror ikke i det minste at det var ment for å vare for dere.  Sett sammen selvtilliten og finn dere selv.  Ellers 👍👍👍

Det er jo slik denne tråden er ment... Å hjelpe hverandre til å finne humøret og selvtilliten igjen. For min del minte ikke forholdet om et fangenskap, jeg hadde all den frihet jeg trengte. Jeg vil veldig gjerne finne meg selv igjen, men det hadde vært fint med litt motivasjon på veien 😊 Og så kan jeg kanskje være til hjelp for andre i tilsvarende situasjon. 

[AnonymBruker]

Flott tråd. Gråter på 8.mnd. Gått ned 5 kg. Har vondt i hele meg. Brudd etter 20 år. Snart 40 og alene for første gang. Deler på barna og når de er borte er jeg helt nedfor. Ensom og utrolig bitter. Bitter på at han ikke prøvde mer og lot meg dra forholdet alene. Han er også på full fart fremover og dater andre nå. Så er jeg kjempesjalu på de nye tøytene han dater. Selvtilliten er i bunn og jeg er helt idiot.

Anonymkode: bce0b...79b

[Parrot]

Fokuser på noe du elsker, om det er trening, musikk, film, spill osv. Det hjalp for meg

Jeg fikk så mye bedre selvtillitt! Og samme følelse som hun over, jeg er endelig FRI!! :D

Skriv opp positive ting med å være singel, min favoritt er pengesparing, mer tid til det jeg endelig vil gjøre og slippe prevensjon  

[Tradegy]

Jeg følger litt med i denne tråden. For min del, er bruddet gammelt, men kjærlighetssorgen har vært såpass komplekst og sammensatt, at jeg sliter fremdeles. Men på en annen måte enn før.

At det gjør vondt, er helt naturlig. Det er slik vi er konstruert, tror jeg. Det gjør vondt å miste noe som har betydd mye for oss. Hadde vi ikke følt sorg, så hadde vi heller ikke følt kjærlighet. 

Mitt aller beste råd, i den første tiden er, rett og slett å huske basisbehovene. Spis, selv om matlysten er borte. Eller lag deg en smoothie. Bare husk at det er svært krevende for kroppen å være i en slik prosess, så ta vare på den. Da mener jeg ikke nødvendigvis å trene, men korte, små turer. Alt er bedre enn ingenting 

Jeg har tro på at litt av alt, er bra nok. Dagene er også veldig ulike i starten. Èn dag orker man knapt å puste, mens andre dager, har det kanskje gått et par tre timer, uten at man tenker på det. 

Det viktigste er å gi tiden tid. Og å finne den gyldne middelveien   Selv endte jeg skikkelig i grøfta, fordi jeg rett og slett mista helt fatningen. Jeg dyrket sorgen så mye, at den ble farlig. Men selv om det var et helvete, så har jeg kommet meg langt. 

Verste biten for meg, var etter han fant seg ny partner. Å se en annen gjøre han så intenst lykkelig, tok knekken på meg. Og ser jeg et bilde av dem, så er det som å få et knivblad i kroppen. Det er tydelig at kroppen fikk kjørt seg skikkelig i den verste perioden, for den husker. Små ting kan trigge. Men det tar ikke så av i følelsene mine lenger. Èn del av meg er glad på hans vegne. Èn del er svært takknemlig for alt vi tross alt hadde sammen......Og resten er sønderknust for alt jeg ikke klarte å gi han.

Men jeg vil likevel si: Det er ikke alt vi trenger å komme oss over, så lenge vi kommer oss igjennom  Det kommer til å bli bedre, uansett hvor tungt og mørkt det føles......Jeg lover. Det blir bedre   

[xoxolol]

Jeg lette mye etter hjelp på internettet, etter alle bruddene (med samme kjæreste, av og på), fordi jeg var redd for å slite ut vennene mine. Stort sett forteller jo bare internettet at "det går over", "vær trist", men "ikke dyrk sorgen". I mine øyne var det håpløse råd. Det føltes jo som om jeg skulle dø! Jeg var helt knust etter tapet at det jeg trodde var drømmefyren.

Hjelpen fikk jeg fra denne nettsiden. Visualiseringsrådene er kanskje noe av det beste jeg noensinne har lest. Anbefaler virkelig å prøve, uansett hvordan man stiller seg til visualisering. :-)

http://www.dailymail.co.uk/health/article-165247/10-steps-heal-broken-heart.html

[AnonymBruker]

Det jeg vet virkelig hjelper er trening, hjelper også meg personlig å ha mye å gjøre-og å jobbe. jeg forstår veldig godt det er vanskelig, har vært der selv- men som regel er det en god grunn til at det gikk over.

Anonymkode: dc1a7...431

[AnonymBruker]

det tar den tiden det tar. kjærlighetssorgen hadde jeg nesten et år. Men kan savne han fortsatt. 

Den første jeg har elsket og ingenting i verden kan toppe d vi hadde. 

så nå er jeg vaksinert resten av livet mot føleri følera 😃 

er 33år og har blitt som samlivsterapaut Dag. 

Anonymkode: ae1e5...9c1

[Tradegy]

Jeg tviler på at man ville følt seg bedre om nettet bugnet av bare depressive råd. De har man mer enn nok av selv   Men det er noe med hva man orker å ta inn der og da. Man farger jo omverden med det blikket man har. Men heldigvis blir det bittelitt lysere med tiden   

Det er ikke sikkert det topper, men det kan bli like bra, Anynom   Jeg har forøvrig ikke helt troen på at det er meningen at vi skal leve livet med den eneste ene hele resten av livet, heller, hehe. Vi har så mange sider ved oss som andre ennå ikke har sett.... Sikker på det venter litt magi for deg rundt hjørnet....Så jeg tror du må være forberedt på at den vaksinen din kan komme med noen bivirkninger  Hehe  

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tradegy skrev:

Jeg tviler på at man ville følt seg bedre om nettet bugnet av bare depressive råd. De har man mer enn nok av selv   Men det er noe med hva man orker å ta inn der og da. Man farger jo omverden med det blikket man har. Men heldigvis blir det bittelitt lysere med tiden   

Det er ikke sikkert det topper, men det kan bli like bra, Anynom   Jeg har forøvrig ikke helt troen på at det er meningen at vi skal leve livet med den eneste ene hele resten av livet, heller, hehe. Vi har så mange sider ved oss som andre ennå ikke har sett.... Sikker på det venter litt magi for deg rundt hjørnet....Så jeg tror du må være forberedt på at den vaksinen din kan komme med noen bivirkninger  Hehe  

 

Dyre bivirkninger spørr du meg, blir mye hardware handel 😂 

men heller d enn å risikere virkeligheten 😄  

Overhode ikke mottakelig for at det kan skje og blir direkte ufyselig i oppførsel og like respektløs ovenfor vedkommendes sosiale status valg.

 

Bare noen ganger et lite savn. Men hvem savner vel ikke tilbake der minnene ble til uansett hva det skulle være. 

 

Er bare veldig og evig takknemlig for å ha fått opplevd magien ved den surrealistiske stormende lidenskapelig kjærlighet. yupp yupp 😊   Jeg er fornøyd 😄

 

Anonymkode: ae1e5...9c1

[Marshmallow]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flott tråd. Gråter på 8.mnd. Gått ned 5 kg. Har vondt i hele meg. Brudd etter 20 år. Snart 40 og alene for første gang. Deler på barna og når de er borte er jeg helt nedfor. Ensom og utrolig bitter. Bitter på at han ikke prøvde mer og lot meg dra forholdet alene. Han er også på full fart fremover og dater andre nå. Så er jeg kjempesjalu på de nye tøytene han dater. Selvtilliten er i bunn og jeg er helt idiot.

Anonymkode: bce0b...79b

Det kan ikke være lett å bli alene etter 20 år... Jeg var bare sammen med ex'en i to år, og rakk aldri å bli lei av han. Selv er jeg ikke bitter, men trist fordi jeg tenker som deg at vi burde ha prøvd mer i forholdet. Også var det helt forferdelig å høre at ex'en min dater på ny, selv om det angivelig ikke skal være seriøst ennå. Det kan virke som menn kommer raskere videre enn damer. 

Jeg er også ensom og selvtilliten har fått seg en knekk, men det skal jeg jobbe med. Har planer om å begynne med en ny hobby, hva med deg? Jeg håper det går bedre med deg snart😊

[Marshmallow]

13 timer siden, Parrot skrev:

Fokuser på noe du elsker, om det er trening, musikk, film, spill osv. Det hjalp for meg

Jeg fikk så mye bedre selvtillitt! Og samme følelse som hun over, jeg er endelig FRI!! :D

Skriv opp positive ting med å være singel, min favoritt er pengesparing, mer tid til det jeg endelig vil gjøre og slippe prevensjon  

Takk for gode råd Parrot! Etter bruddet med den forrige ex'en min følte jeg som deg, at jeg fikk mer frihet og selvtillit. Problemet denne gangen er at han jeg var sammen med inntil nylig var en flott fyr som ga meg frihet, utfordret meg og bygde opp selvtilliten min. Årsaken til bruddet var iallfall delvis ytre faktorer som ingen av oss kunne gjøre noe med. Jeg finnes ikke sint eller lettet over bruddet, bare trist. 

Jeg skal iallfall følge de gode rådene dine😊

[Marshmallow]

11 timer siden, Tradegy skrev:

Jeg følger litt med i denne tråden. For min del, er bruddet gammelt, men kjærlighetssorgen har vært såpass komplekst og sammensatt, at jeg sliter fremdeles. Men på en annen måte enn før.

At det gjør vondt, er helt naturlig. Det er slik vi er konstruert, tror jeg. Det gjør vondt å miste noe som har betydd mye for oss. Hadde vi ikke følt sorg, så hadde vi heller ikke følt kjærlighet. 

Mitt aller beste råd, i den første tiden er, rett og slett å huske basisbehovene. Spis, selv om matlysten er borte. Eller lag deg en smoothie. Bare husk at det er svært krevende for kroppen å være i en slik prosess, så ta vare på den. Da mener jeg ikke nødvendigvis å trene, men korte, små turer. Alt er bedre enn ingenting 

Jeg har tro på at litt av alt, er bra nok. Dagene er også veldig ulike i starten. Èn dag orker man knapt å puste, mens andre dager, har det kanskje gått et par tre timer, uten at man tenker på det. 

Det viktigste er å gi tiden tid. Og å finne den gyldne middelveien   Selv endte jeg skikkelig i grøfta, fordi jeg rett og slett mista helt fatningen. Jeg dyrket sorgen så mye, at den ble farlig. Men selv om det var et helvete, så har jeg kommet meg langt. 

Verste biten for meg, var etter han fant seg ny partner. Å se en annen gjøre han så intenst lykkelig, tok knekken på meg. Og ser jeg et bilde av dem, så er det som å få et knivblad i kroppen. Det er tydelig at kroppen fikk kjørt seg skikkelig i den verste perioden, for den husker. Små ting kan trigge. Men det tar ikke så av i følelsene mine lenger. Èn del av meg er glad på hans vegne. Èn del er svært takknemlig for alt vi tross alt hadde sammen......Og resten er sønderknust for alt jeg ikke klarte å gi han.

Men jeg vil likevel si: Det er ikke alt vi trenger å komme oss over, så lenge vi kommer oss igjennom  Det kommer til å bli bedre, uansett hvor tungt og mørkt det føles......Jeg lover. Det blir bedre   

Takk for at du tok deg tid til disse refleksjonene, Tradegy! De hjalp meg virkelig, har lest gjennom innlegget ditt to ganger nå😊 

Tre måneder har snart gått, men for min del har det ikke blitt bedre, snarere verre. Savnet er der konstant, og sitter som en jernklump i brystet uansett om jeg er på jobb, hjemme, trener eller snakker med venner. Selv om jeg vet at jeg i det store og hele var en veldig god kjæreste for han, så plager jeg meg selv med små episoder der jeg kunne gjort ting annerledes. 

Noe annet som gjør det verre er ensomheten. Jeg savner det aktive livet vi hadde sammen, turene, tiden med hans venner som jeg også savner enormt. Mine venner er stort sett travle småbarnsforeldre. Jeg skjønner at jeg må skaffe meg et nytt nettverk, men foreløpig har jeg ikke orket. Men jeg innser at jeg må tvinge meg selv til det, jeg vet jo at andre i samme situasjon finnes der ute😊 

[Marshmallow]

11 timer siden, xoxolol skrev:

Jeg lette mye etter hjelp på internettet, etter alle bruddene (med samme kjæreste, av og på), fordi jeg var redd for å slite ut vennene mine. Stort sett forteller jo bare internettet at "det går over", "vær trist", men "ikke dyrk sorgen". I mine øyne var det håpløse råd. Det føltes jo som om jeg skulle dø! Jeg var helt knust etter tapet at det jeg trodde var drømmefyren.

Hjelpen fikk jeg fra denne nettsiden. Visualiseringsrådene er kanskje noe av det beste jeg noensinne har lest. Anbefaler virkelig å prøve, uansett hvordan man stiller seg til visualisering. :-)

http://www.dailymail.co.uk/health/article-165247/10-steps-heal-broken-heart.html

Takk for link Xoxolol! Den skal jeg definitivt ta en titt på i løpet av helgen😊 Helt enig i at rådene som finnes på nettet stort sett er håpløse...

[Parrot]

26 minutter siden, Marshmallow skrev:

Takk for gode råd Parrot! Etter bruddet med den forrige ex'en min følte jeg som deg, at jeg fikk mer frihet og selvtillit. Problemet denne gangen er at han jeg var sammen med inntil nylig var en flott fyr som ga meg frihet, utfordret meg og bygde opp selvtilliten min. Årsaken til bruddet var iallfall delvis ytre faktorer som ingen av oss kunne gjøre noe med. Jeg finnes ikke sint eller lettet over bruddet, bare trist. 

Jeg skal iallfall følge de gode rådene dine😊

Da blir det litt annerledes ja  huff, ikke lett..  

[Gjest Løkky]

Kommer nok til å følge denne tråden - selv om jeg ikke helt vet om jeg har kjærlighetssorg.. Sliter dog med å glemme en jeg traff i sommer. Noen uker er lettere enn andre, men han tok meg med storm..

[AnonymBruker]

Jeg har kjærlighetssorg enda, ett år etterpå. Fikk aldri en forklaring på hvorfor det tok slutt så dette gjør at det tar ekstra lang tid for meg. Han fant seg ny dame 1 mnd etterpå. Slettet fb for å unngå å stalke han eller se bilder av de. Prøvde en metode som har hjulpet en del, i tillegg til tiden, da. Metoden går ut på å visualisere seg et rom med flere dører, der du lukker døren og stenger denne personen ute. De andre dørene kan du stenge annet dritt ute evt. Med god innlevelse funket dette overraskende bra. Man lærer seg å leve med det, men noen dager kommer savnet hardt, ut av det blå. Et problem er jo at jeg ikke har funnet en ny enda heller, tror han kommer til å være i mine tanker frem til jeg finner en ny. Men livsituasjonen min nå gjør at det er vanskelig å finne en ny. Drikker ikke lenger (i fare for å sende fyllemld), har flyttet til ny plass og skole opptar min tid. Har vel og mistet troen på "the good guy", som er veldig trist. Men har i alt dette ikke gitt opp helt enda  Tror vi vil få vår "hevn", når vi endelig finner den rette. Det tar tid ja, å "reparere" seg selv etter et stygt brudd og det tar tid.. Men jeg ser iallefall menn jeg syns er kjekke igjen, og det er et fremskritt  

Anonymkode: af4a1...7d9

[needinspiration]

Vel.  Hjertet mitt vrang seg da jeg nettopp fant enda en beskjed fra min exsamboer som var gjemt i en notatbok.  

To personal to share.... 

Sier bare at han fantaserer. Ikke faen sier jeg. Du dro meg langt ned i søla lenge. Jeg er fri!  Og du står ikke i veien lenger! 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kjærlighetssorg siden i høst. Da var jeg i et forhold for første gang i voksen alder, men jeg fikk det ikke til å fungere, så avsluttet det med å kutte kontakten uten å si hvorfor. Angrer som en hund nå. 

Jeg har ikke vært innom Facebook-profilen hans en eneste gang(vi var heller aldri venner der fordi jeg nektet), jeg trener masse, unngår å oppsøke ting som minner meg  om han og strenger det ute så godt det går når jeg ikke kan unngå, avfeier familien min når de vil snakke med meg om han(tenker mer på han og det da), han hadde en hobby jeg og ble glad i, men den har jeg måtte kutte ut, slettet nummeret og alle bildene av han. Det har blitt forbausende lett å ikke tenke på han om dagen, men noen ganger, om kveldene når jeg ikke har noe å oppholde hjernen min med, kommer det over meg. Da pleier jeg å krype sammen til en liten ball, bli lei meg, angre og analysere, og vente på at soverabeletten skal begynne å virke. 

Merkelig nok, enda det var jeg som avsluttet, håper jeg på melding fra han hver kveld. Skal faen meg aldri forelske meg igjen. 

Anonymkode: 6b5cf...486