Kjøpe brukt / arve, hva syns du?

[Schadenfreude]

Da jeg var liten, var det ikke helt kult å arve klær eller utstyr. Husker i hvert fall at det var noe som ble tisket og hvisket om på skolen. Hvis du gikk i arvetøy, var du fattig, liksom.

Jeg har to små selv nå og kjøper mye brukt. Setter også enormt stor pris på arvetøy. Hvorfor? En ting er jo det økonomiske, at jeg syns det er greit å spare penger der vi kan. Men det handler vel så mye om at jeg blir litt uvel av bruk og kast-mentaliteten. Ofte kan man knapt se at tingene er brukt, det må da være bedre for miljøet at tingene brukes til de er utslitt?

Men så tenker jeg jo litt på om vi blir sett på som raringer, som sender barna i barnehagen i «feil» farger og i ulltøy som kanskje har litt merker etter bruk. Eldstemann syns det er superstas med arvetøy enn så lenge, så det er ikke noe problem foreløpig.

Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Ser ingenting negativt med å arve eller kjøpe brukt. Barn vokser så fort uansett, at noen ting blir jo kanskje nesten ikke brukt heller.

Anonymkode: fd225...eae

[Kara W]

Jeg er stor sett enig med deg og har mye brukt og arvet til barna mine.  På barnehagenivå gjør dette ingenting.  Så lenge klærne er rene, hele og passer sånn noenlunde så er det ingen som reagerer.  En matflekk som ikke gikk an å vaske ut, eller en bukse med lapp på går helt fint.

På skolen kan det begynne å bli litt verre, men her regulerer ungene det stort sett selv.  Så lenge de også har tilgang til noen av de "kule" klærne, så er det å ha mye arvetøy ikke et problem.  Problemene dukker helst opp for de som aldri har noe nytt, går i mote fra forrige tiår, eller enda eldre, og klær som sjelden passer helt (f.eks husker jeg at høyvannsbukser og alt for stor genser var et sikkert tegn på arvetøy).

Som du sier så er det mye barnetøy som ikke rekker å bli slitt, og barnemote endres ikke like raskt som for tenåringer/voksne, så arving er virkelig en flott ting.  Hva barna dine kommer til å synes om det etterhvert kommer an på hvor opptatt de blir av utseendet, og motepresset på den aktuelle skolen.

[Gjest Honeyblossom]

Da jeg var liten elsket jeg å arve tøy. Så lenge klærne ikke er ser stygge ut så syns jeg arvetøy/brukt er helt ok.

[Silfen]

Arvetøy er kult. JEg digger å arve og jeg gir mer enn gladelig bort tøy også. MEN; jeg gir bort helt og pent tøy som jeg ville brukt selv. Således kan jo ingen se at det er arvetøy.

Og så føles det godt å gi bort. Ga vekk en hel ikeabag før jul, masse flott tøy, til en vanskeligstilt familie. Jeg har ikke mye selv og således liker jeg å kunne bidra til andre som heller ikke har så mye.

[Daria]

Hvem bryr seg egentlig om hva ungene har på seg i barnehagen? De ansatte, de andre foreldrene? Og uansett - hva har det å si?

Arvet tøy var helt vanlig da jeg var barn på 80-tallet - jeg arvet fra eldre kusiner og storesøster, og yngre kusiner arvet videre fra meg. Jeg hadde aldri noe problemer med det, og kan ikke huske at det var noe man hang seg opp i. De fleste jeg kjenner med barn i dag arver også klær av hverandre og er strålende fornøyd med å kunne spare både penger og miljøet.

[Stinelin]

Jeg setter stor pris på arvet og brukt tøy og utstyr! Så lenge det er rent og ordentlig og passer har jeg ingen betenkeligheter med det. Det blir jo uansett en god miks av nytt og gammelt, ihvertfall hos oss. 

Er litt nøye på at sko ikke skal arves, ihvertfall ikke de som brukes mest. Pensko, ekstrasko ol. blir noe annet.

Tenker at barna har godt av å lære seg til å utnytte ressursene i stedet for å bruke, kaste og kjøpe nytt lenge før det er nødvendig. Og at det ikke må være nytt for å være nyttig. 

Endret 15. januar 2016 av Stinelin
Glemt ord

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd at noen har reagert på at ungene går i arvede klær. Her jeg bor er det helt normalt, og var det da jeg var liten også. Helt normalt at foreldrene får arveklær til ungene fra både slekt og venner. Helt åpenlyst og uten at noen hever på brynene. Det er jo vinn vinn - de som har klær de ikke har bruk for blir kvitt dem, og de som trenger klær for dem. 

Anonymkode: 0c3ec...5a8

[Arkana]

Jeg har aldri sett rart på å bruke arvet/brukt tøy og heller ikke opplevd at det blir sett rart på av andre. Tvert i mot er det helt vanlig med arvetøy blandt venners barn/på skolen/i barnehagen og det selv om mange av foreldrene har svært god inntekt.

[scrabble]

1 time siden, Daria skrev:

Hvem bryr seg egentlig om hva ungene har på seg i barnehagen? De ansatte, de andre foreldrene? Og uansett - hva har det å si?

Arvet tøy var helt vanlig da jeg var barn på 80-tallet - jeg arvet fra eldre kusiner og storesøster, og yngre kusiner arvet videre fra meg. Jeg hadde aldri noe problemer med det, og kan ikke huske at det var noe man hang seg opp i. De fleste jeg kjenner med barn i dag arver også klær av hverandre og er strålende fornøyd med å kunne spare både penger og miljøet.

Det er hvertfall ikke ungene.. jeg skal like å se en 3 åring spør en annen "har du arvet den buksa"? Her har det vært kult å arve. At det ikke er det, er oss voksne som lager hype rundt.. 

 

[Gjest Dorey]

Jeg er dessverre skrekkelig dårlig på å kjøpe brukt til ungene, og har ingen å arve fra, så her har ungene bare nye klær. Men så lenge klærne er hele og pene er det jo supert med bruke brukte barneklær.  

[AnonymBruker]

Enig i at det er en mellomting. Hadde ikke sendt ungen på skolen med OL-jakke liksom, eller klær som er så spesielle at man nesten ser ut som en klovn. Men helt vanlige klær som man arver er jo bare bra det:) billig, og bedre for miljøet. 

Anonymkode: 91fb4...3ea

[atropos]

9 timer siden, Schadenfreude skrev:

Da jeg var liten, var det ikke helt kult å arve klær eller utstyr. Husker i hvert fall at det var noe som ble tisket og hvisket om på skolen. Hvis du gikk i arvetøy, var du fattig, liksom.

Jeg har to små selv nå og kjøper mye brukt. Setter også enormt stor pris på arvetøy. Hvorfor? En ting er jo det økonomiske, at jeg syns det er greit å spare penger der vi kan. Men det handler vel så mye om at jeg blir litt uvel av bruk og kast-mentaliteten. Ofte kan man knapt se at tingene er brukt, det må da være bedre for miljøet at tingene brukes til de er utslitt?

Men så tenker jeg jo litt på om vi blir sett på som raringer, som sender barna i barnehagen i «feil» farger og i ulltøy som kanskje har litt merker etter bruk. Eldstemann syns det er superstas med arvetøy enn så lenge, så det er ikke noe problem foreløpig.

Hva tenker dere?

Vi har nesten kun arvetøy til vårt barn, og sender brukt tøy videre til fetteren hans. Det er veldig flott at man bruker klær til de er utslitt, så slipper man å kaste fullt brukbare klær. Andre barn kan sikkert reagere, men pr. nå bryr vi oss ikke om det. Blir kanskje noe annet når barnet blir større, men... Gutte og jentefarger finnes ikke. Farger finnes.

 

[Lady Lovelylocks]

Arvet/brukt er ikke negativt, så lenge det er helt og pent.

[AnonymBruker]

"Før" så var jo ofte det man tenkte på som arvetøy enten godt brukt eller slitt og for lite/for stort - høyvannsbukser og for stor genser som en annen skrev. I dag så er jo det meste veldig pent brukt og man bruker i riktige størrelser, det brukes mindre før man gir det bort siden man har mye mer tøy i dag. Så det er jo "umulig" å se om tøy er arvet, med mindre det er "gamle" logoer eller noe. 

Vi har masse arvetøy fra 2 kusiner som er eldre, og jenta vår syns fortsatt det er stas å arve tøy fra dem, det er jo som nytt for henne. Vi gir også masse tøy videre til yngre kusiner, og til Fretex e.l om det er ting som ikke passer dem. Kjempeflott at det kan brukes flere ganger, så det ikke bare blir liggende eller i verste fall kastes etter bare en unge.

Anonymkode: 97121...300

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp var også arve-tøy forbundet med skam, men vi eide ikke nåla i veggen så jeg måtte jo arve. Det syntes jo ekstra godt på meg også siden A: klærne var gutteklær(4 gutte-søskenbarn + en bror), og B: de var så slitt siden siden 5 stykker hadde hatt dem før meg. Husker jeg ikke fikk min første BH før jeg kom på VGS og fikk stipend, og alt da hadde jeg 75D så det synes jo faktisk på meg i dag at jeg begynte med BH for sent... Og ble jo mobbet i gymmen på ungdomssskolen for at jeg ikke hadde(og sårt trengte) sportsbh.

Men så fikk jeg inntrykk av at det endret seg noe etter dette, i alle fall når det var snakk om babyklær eller kvalitetstøy(strikkede kofter f.eks.). Men nå så har jeg nesten inntrykk av at det har snudd igjen for alle skal ha merke-klær, og kun det. Men så kjenner jeg ikke så mange med små barn heller:P

Men konseptet med å arve synes jeg er veldig fint, det er billig, miljøvennelig og så blir det ikke bare bruk og kast:) Men det forutsetter jo at tøyet er i forholdsvis ok stand, for når det blir til det ekstreme slik som jeg vokste opp er det ikke like greit.

Anonymkode: c45bf...da4

[AnonymBruker]

Jeg elsker å arve. Vesla arver etter jenter fra to familier med veldig ulik stil, så det er alltids noe hun faller for også  Veldig greit å spare lommeboka og en bonus at det er bra for miljøet. 

Jeg kjenner dog til ei som ikke vil ha brukt tøy til ungene. Hun var yngst i en veldig stor barneflokk og fikk vel knapt et nytt plagg i løpet av hele oppveksten. Alt var brukt av 5-8 unger før henne. Da forstår jeg godt at hun vil ha 'luksusen' av kun nytt til sine unger. Og noen må jo faktisk kjøpe klær for at arvetøy skal komme i omløp. 

Jeg synes det er verre å kaste brukbart tøy enn å velge å kjøpe alt nytt. 

Anonymkode: 53f46...cb7

[Gneis]

Ungene mine syns det var kjempekult å srve da de var yngre. Grunn: store favorittfetter eller store kulekusine har hatt denne jakka; da ER  den kul☺, et KVALITETSSTEMPEL rett og slett😆

[AnonymBruker]

Kjempelurt å arve / kjøpe brukt. Men ser selvsagt at de er ordentlige. Og om de skulle være en del år gamle, så er det greit om de er litt "nøytrale" og ikke sånn veldig typisk moteklær fra feil 10-år. Var ikke så veldig kult på 80-tallet å komme med 70-tallsmoteklær :/

Hilsen ei som var veldig "heldig" å arve mye klær....

Anonymkode: b1489...915

[AnonymBruker]

Jeg elsket å arve klær da jeg var ung, og fikk bæreposer med klær fra en venn av familien som hadde to døtre som var et par år eldre enn meg. Jeg gikk da gå gjennom posene selv og velge ut de plaggene jeg likte. Resten gikk til Fretex. Det hendte at jeg bare valgte en genser og et par bukser. Andre ganger fylte jeg opp skapet. Dette var hele, fine klær som fortsatt var på  moten. Jeg fikk mye skryt for klærne mine, og husker enda jeg syntes det var kipt når de sluttet å vokse (og jeg ikke fikk klær lengre) når jeg gikk i 9. klasse. Så lenge dere passer på at klærne passer, at de er hele og fine , samt ikke helt utgått på dato, er det veldig kjekt med arveklær-

Anonymkode: 0497b...fd8