Uenigheter om datteren

[TEK]

Vi er et par som har en datter som snart fyller 18. Hun har slitt på skolen i flere år. 

Noe jeg kjenner meg igjen i. I sommer fikk jeg påvist ADHD, som går på konsentrasjon. Jeg ser mye av meg selv i 17 åringen.

Kona mener at hun bare er lat, og at det er snakk om innstilling. Så i vi har ikke blitt enig om legebesøk. Derfor tok jeg etter samtale med 17 åringen kontakt med fastlegen.

Hun er nå blitt innkalt sykehuset for utredning. 

 

I dag fikk kona vite om dette og det ble bråk i heimen. Jeg forstår at hun blir sint og skuffa, men jeg angrer ikke på min avgjørelse. 

 

Er jeg en dust eller gjorde jeg det rette? 

[Uskyldenselv]

Jeg synes du gjorde det rette.  For du foreslo dette for moren og hun mente hun bare var lat, ikke sant? Må jo tenke på jenta, kjenner meg igjen selv. Fikk også høre det samme av min mor. Og ingen tok noe på alvor før det gikk ille for meg. Du har kanskje reddet jenta, men mistet vennskapet om moren ikke tar til vettet og skjønner tanken din bak dette

[HanneAa]

Du gjorde det rette. Du tok en samtale med 17 åringen og hun fikk nok sagt sitt, og var enig i at dette må utredes. En flott far, som setter igang tiltak for å hjelpe datteren sin. Her er mor uvitende/tar lett på det og tenker at det går over eller lat..

Lykke til, håper hun få den hjelpen hun trenger  

[Olava]

Hvorfor er det galt å sjekke? Da er det avkrefta eller bekrefta og da er det ikke lenger noe å krangle om. Synes du gjorde det rette. Det er urettferdig å kalle noen lat uten å egentlig ha bekrefta ordentlig at det ikke er noe annet som går utover skolearbeidet. Spesielt for tenåringer som da kan oppleve mye frustrasjon hvis de føler de sliter men ikke blir møtt med forståelse fra foreldrene. Er 19 år enda selv, så den biten vet jeg alt om  

[Gjest chisandra]

Så fint at du tar selvstendig ansvar og vil hjelpe datteren din å få svar.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, TEK skrev:

Vi er et par som har en datter som snart fyller 18. Hun har slitt på skolen i flere år. 

Noe jeg kjenner meg igjen i. I sommer fikk jeg påvist ADHD, som går på konsentrasjon. Jeg ser mye av meg selv i 17 åringen.

Kona mener at hun bare er lat, og at det er snakk om innstilling. Så i vi har ikke blitt enig om legebesøk. Derfor tok jeg etter samtale med 17 åringen kontakt med fastlegen.

Hun er nå blitt innkalt sykehuset for utredning. 

 

I dag fikk kona vite om dette og det ble bråk i heimen. Jeg forstår at hun blir sint og skuffa, men jeg angrer ikke på min avgjørelse. 

 

Er jeg en dust eller gjorde jeg det rette? 

Kona synes nok du er en dust, men synes du det selv? Kjenn etter? 

Når datteren er enig og går frivillig med på undersøkelse, hvilken skade er da skjedd? Kanskje kona endrer mening når utredningen er ferdig? 

Det er viktig å stå på for det man mener er riktig. Ikke alltid er det like populært i begynnelsen, men tilslutt blir det ofte en løsning de uenige kan se nytten av. 

Er der ingen diagnose å sette, er det bra, er der en diagnose så trenger dattera behandling og hjelp, noe hun forhåpentligvis får. Jenta er og gammel nok til å kunne ta avgjørelser selv i helsespørsmål. (16 års grense.) Lykke til videre, det ordenr seg nok. 

Anonymkode: 3a95f...51c

[absinthia]

Du gjorde det rette. Alt for mange med ADHD sliter og tror selv at de både er dumme og late, før de får diagnosen. Det er ikke noe poeng i å la folk slite på seg både angst og depresjoner som følge av dette, fordi man ikke vil at de skal utredes. 

 

[Gjest Blomsterert]

40 minutter siden, TEK skrev:

Vi er et par som har en datter som snart fyller 18. Hun har slitt på skolen i flere år. 

Noe jeg kjenner meg igjen i. I sommer fikk jeg påvist ADHD, som går på konsentrasjon. Jeg ser mye av meg selv i 17 åringen.

Kona mener at hun bare er lat, og at det er snakk om innstilling. Så i vi har ikke blitt enig om legebesøk. Derfor tok jeg etter samtale med 17 åringen kontakt med fastlegen.

Hun er nå blitt innkalt sykehuset for utredning. 

 

I dag fikk kona vite om dette og det ble bråk i heimen. Jeg forstår at hun blir sint og skuffa, men jeg angrer ikke på min avgjørelse. 

 

Er jeg en dust eller gjorde jeg det rette? 

Det er viktig at foreldre står sammen og er et team. Syns du gjorde det rette,men,du skulle gitt kona beskjed først om at du ville gjøre det. Ikke bra å gå bak ryggen på henne. Når det er sagt så er kona di ignorant,og hun burde ville gjøre ting til datterens beste. Dårlig å bare påstå at hun er lat.

[AnonymBruker]

Men vil datteren din utredes for dette?

Jeg har selv ADD, og det har min tenåringsdatter og. Bekreftet av BUP at det med høy sannsynlighet er dette. Men nå vil ikke hun ha en diagnose, eller medisiner. Og det må vi respektere. Det krever litt mer av henne, oss foreldre og skole. Men klarer hun seg uten diagnose og medisiner, så er det veldig fint og. Man blir fort stemplet med den diagnosen og.

Anonymkode: 16dc2...8cc

[Biloba]

Bra for datteren din å få sjekket opp i dette. Hun er også medisinsk sett myndig, dvs at hun kan få utredning og behandling uten at foresatte er involvert.

[TEK]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men vil datteren din utredes for dette?

Jeg har selv ADD, og det har min tenåringsdatter og. Bekreftet av BUP at det med høy sannsynlighet er dette. Men nå vil ikke hun ha en diagnose, eller medisiner. Og det må vi respektere. Det krever litt mer av henne, oss foreldre og skole. Men klarer hun seg uten diagnose og medisiner, så er det veldig fint og. Man blir fort stemplet med den diagnosen og.

Anonymkode: 16dc2...8cc

Ja, hun vil det. 

Jeg har sagt at diagnosen ikke er EB hvilepute, tvertom. Men det er bedre å få vite at man hat en utfordring en å føle seg dum. 

[TheGirlWhoWaited]

Selvfølgelig gjorde du det rette. Jeg synes kona di er en dust som ikke tar på alvor deres datters problemer og forsøker å finne ut av de bakenforliggende årsakene. 

[Hulderen]

Den 14. januar 2016 at 0.11, AnonymBruker skrev:

Men vil datteren din utredes for dette?

Jeg har selv ADD, og det har min tenåringsdatter og. Bekreftet av BUP at det med høy sannsynlighet er dette. Men nå vil ikke hun ha en diagnose, eller medisiner. Og det må vi respektere. Det krever litt mer av henne, oss foreldre og skole. Men klarer hun seg uten diagnose og medisiner, så er det veldig fint og. Man blir fort stemplet med den diagnosen og.

Anonymkode: 16dc2...8cc

Hvorfor er det fint hvis hun klarer seg uten medisiner? Du som har ADD selv, burde tvert i mot oppmuntre henne til å få hjelp. En ting er å klare seg, noe annet å ha et godt liv. Ja, dessverre blir mange med ADD og ADHD stigmatisert. Men dere trenger ikke å stå frem med diagnosen hennes. Mange får svært god hjelp av Ritalin, og må få lov til å teste det ut. Du gjør datteren din en bjørnetjeneste.