7-åring med komplekser for kroppen.

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som er 7 år.
Hun er en flott, omsorgsfull og glad jente. Vi er en kjærlig familie som er raus med god-ord, komplimenter og klemmer og kos.
I mine øyne er hun såklart verdens nydeligste jente, det er hun virkelig
I klassen hennes er de en gruppe jenter som er veldig "jentete". Det vil si opptatt av klær, hva som er kult og hvem som er de "populære" i klassen. Datteren min er ikke så mye sammen med denne gruppen, men har mange andre venner hun er sammen med.

I det siste har datteren min sagt ting som "jeg syns ikke ansiktet mitt er så søtt", "øyenbrynene min ser rare ut og fargen passer ikke med håret", "nesen min er litt rar". Dette er ting jeg såklart har avfeid med en gang, og sagt at hun er fin som hun er.
Vi fikk snakket litt skikkelig om dette i går etter dusjen, da hun sa at hun syntes det var dumt at rumpa hennes ikke var sånn som XX sin.
Kom da frem at noen av jentene hadde kommet med kommentarer på de tingene om henne, noe som har gjort henne usikker.
Hun hadde aldri tenkt over dette før de sa noe om dette til henne.
Vil ikke hun skal gå rundt å tro at hun ikke ser ut som hun "burde", men vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette rett.
Når jeg sier til henne at hun er nydelig som hun er, så sier hun at det gjør alle mødre om ungene sine.
Det er jo i og for seg sant, men det er virkelig ingenting galt eller rart med utseende og kroppen hennes!
Kan legge til at jeg er usikker på om disse kompleksene hun er stikker så dypt, eller om det bare er en gjentakelse av de tingene de har sagt til/om henne. Opplever det heller ikke som mobbing, hun sier dette er samtaler de har hatt flere sammen. Hun følte seg ikke ertet.

Har dere noen tips til hvordan jeg skal få henne til å ikke tenke negativt om egen kropp?

Blir helt matt av at dette kroppspresset har nådd så små jenter...

Anonymkode: 8d8d0...4f0

[Gjest Plastic Heart]

Nok en grunn til hvorfor jeg ikke vil ha unger... Herlighet, 7 år!  

Går hun på noen fritidsaktiviteter? Å flytte fokuset fra kroppens utseende til prestasjonene kan være en idé - jeg vet iallfall at mange opplever økt selvtillit etter å ha begynt med f.eks kampsport eller ridning. 

Ellers synes jeg at det er noe du bør ta tak i fort som fy, for å om ikke fjerne all usikkerheten fullstendig så iallfall begrense den. Det er altfor mange jenter som går år etter år med et enormt selvhat inni seg, og vi trenger ikke flere av dem. Snakk med henne om hvordan hun føler det, men pass på at ikke alt fokuset deres havner på utseende - kropp er så uendelig mye mer enn hvordan den ser ut og den innehar en så enorm kapasitet at å kun fokusere på utseendet rett og slett er tullete. 

[AnonymBruker]

Blir helt sjokkert av å lese dette jeg, det er jo helt på tryne at kroppspresset har nådd til så små jenter! En ting er når de vil lakke neglene sine for å pynte seg.. men så små barn burde virkelig ikke trenge å vokse opp med bekymringen for at de ikke ser bra ut fordi de ikke ser sånn og sånn ut! 

Å være pen burde ikke handle om å se sånn og sånn ut, men mer om selvtillit og å være komfortabel med det utseendet man har. Da får man utstråling og er automatisk mer attraktiv. Ikke det at noen 7 åringer trenger å fokusere på å være attraktive selvsagt. 

Anonymkode: a65ae...208

[Jerry Lee]

Trist!!! Så tidlig begynner det, altså. Bevis på hva dagens kroppshysteri fører til.  😡

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig viktig å ikke avfeie det. Lytt til henne og la henne bruke egne ord. Da hører du også om dette er noe hun gjentar fra andre eller om det er egne tanker. Utfordre henne på hva som er viktig, er det å være pen, morsom, klok, sterk? Hvem skal bestemme hva som er pent? Hvis man ikke er pen, er det da ok å si det? 

Anonymkode: 796a8...50d

[AnonymBruker]

Hun går på på to forskjellige fritidsaktiviteter og syns det er kjempegøy! 

Ja, jeg vil gjerne ta tak i dette fort som fy, men spørsmålet er hvordan...
Jeg er litt redd for å snakke for mye om det, i frykt for å forsterke kroppsfokuset.
Så til nå har vi kun snakket om det når hun har bragt det på banen.

Det har ikke pågått lenge, eller det er ikke lenge siden hun snakket om det til meg.
Kanskje litt over en uke. Men hvor lenge hun har gått med disse tankene vet jeg ikke.

Vi har aldri hatt fokuset på utseende hjemme, men heller på godhet, det å være omsorgsfull og snill med hverandre. 
Hun har gode forbilder i disse tingene, både i meg, min mor og min mann.
Dette med personlighet, oppførsel og utstråling er ting jeg har snakket mest om de gangene hun har sagt slike ting om seg selv. 
Hun er en god jente, som virkelig bryr seg om andre. Faktisk i så stor grad og også dét kan bekymre meg til tider. (Hun kan noen ganger strekke seg for langt for å gjøre andre glad, så langt at hun setter egne behov og følelser for langt til siden).
Hun er et veldig følelsesmenneske, noe som jeg tror gjør at hun tar til seg slike kommentarer veldig sterkt.

Anonymkode: 8d8d0...4f0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er veldig viktig å ikke avfeie det. Lytt til henne og la henne bruke egne ord. Da hører du også om dette er noe hun gjentar fra andre eller om det er egne tanker. Utfordre henne på hva som er viktig, er det å være pen, morsom, klok, sterk? Hvem skal bestemme hva som er pent? Hvis man ikke er pen, er det da ok å si det? 

Anonymkode: 796a8...50d

Takk for gode innspill.
Dette er også noe jeg har gjort. Men jeg syns det er en vanskelig balansegang...
Selv om det såklart ikke er viktigst å være pen, så vil jeg ikke hun skal tro at hun ikke er det, selv om hun er god i håndball.
Hvis du skjønner hva jeg mener?
Hun er finner alltid noe fint/godt med alle mennesker hun møter, og gir komplimenter istedet for kritikk.
Og dette er noe jeg har fokusert på når vi har snakket om det.

Et eksempel er en jente i klassen hennes som kan være litt ufin med henne og andre (si stykke ting, utestenge osv).
En dag hadde det vært en episode på skolen og da hadde datteren min sagt til læreren i en samtale etterpå at det var mest synd i XX, for hun hadde kanskje noen vanskelige tanker i hodet som gjorde at hun ikke greide å være snill, men hun syns hun var så flink å tegne. Også hadde hun bedt denne jenta med seg hjem, for da kunne de øve seg på å være snille med hverandre mens de tegnet.
Dette er en jente med noen sosiale utfordringer, men datteren min ville allikevel være sammen med henne og gi henne en sjanse.

Så jeg føler hun er flink til å se andre kvaliteter i mennesker en bare som ligger øverst på overflaten. Hun har aldri hatt fokus på utseende, hverken sitt eget eller andres før.

Anonymkode: 8d8d0...4f0

[Gjest Blomsterert]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode innspill.
Dette er også noe jeg har gjort. Men jeg syns det er en vanskelig balansegang...
Selv om det såklart ikke er viktigst å være pen, så vil jeg ikke hun skal tro at hun ikke er det, selv om hun er god i håndball.
Hvis du skjønner hva jeg mener?
Hun er finner alltid noe fint/godt med alle mennesker hun møter, og gir komplimenter istedet for kritikk.
Og dette er noe jeg har fokusert på når vi har snakket om det.

Et eksempel er en jente i klassen hennes som kan være litt ufin med henne og andre (si stykke ting, utestenge osv).
En dag hadde det vært en episode på skolen og da hadde datteren min sagt til læreren i en samtale etterpå at det var mest synd i XX, for hun hadde kanskje noen vanskelige tanker i hodet som gjorde at hun ikke greide å være snill, men hun syns hun var så flink å tegne. Også hadde hun bedt denne jenta med seg hjem, for da kunne de øve seg på å være snille med hverandre mens de tegnet.
Dette er en jente med noen sosiale utfordringer, men datteren min ville allikevel være sammen med henne og gi henne en sjanse.

Så jeg føler hun er flink til å se andre kvaliteter i mennesker en bare som ligger øverst på overflaten. Hun har aldri hatt fokus på utseende, hverken sitt eget eller andres før.

Anonymkode: 8d8d0...4f0

Blir sjokkert,for nå begynner dette presset altfor tidlig! Det er uhyggelig. Det virker som om hun er en sunn og god jente,og ikke vet jeg hva mer dere som foreldre kan gjøre. Det går jo an å ta det opp på foreldermøte,for det er helt garantert flere foreldre som vil resgere. Også læreren. Men hvordan løse det,det blir en annen sak.

Jeg begriper ikke hvorfor ikke psykisk helse er et fag i skolen. Tilpasset alderen på barna. 

Beklager at jeg ikke har noen gode råd. Dette er bare nitrist.

 

[AnonymBruker]

Ja, det er nitrist. Og jeg føler meg helt rådvill.
Tenkte å ta det opp med læreren ja, hun er ei fornuftig dame som sikkert kommer til å ta tak i det hvis hun ser det er noe som går igjen i klassen.
 

Anonymkode: 8d8d0...4f0

[AnonymBruker]

Dette er noe du bør ta opp med læreren og et tema som bør tas opp på foreldremøte! Sånn at foreldrene sammen kan prøve å stoppe denne utviklingen. Og sånn at læreren også er klar over hva som skjer, i tilfelle ting oppstår på skolen (som det gjerne gjør, da det er der alle er samlet). 

Anonymkode: 0c278...ab9

[Veslefrikk]

Jeg har heller ingen gode råd dessverre. Vil bare si at jeg syns det er utrolig trist at samfunnet og kroppspresset har blitt sånn. 

Hvor bor dere? By eller landsbygd?

Vi bor på landsbygda og har fire barn og to fosterbarn og har til dags dato (bank i bordet) ikke merket noe til hverken kroppspress eller klespress. Men regner med det kommer den dagen de må ut av bygda på skole. Foreløpig går de på barneskole her og der er det ikke press av noe slag. Tenker det blir et sjokk for dem den dagen de skal ut i den "store verden". 

Jeg er helt sikker på at du er en veldig god mor og at mye av løsningen ligger i å fortsette som du gjør. Fortsette med å gi henne positive tilbakemeldinger og troen på seg selv. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Jeg har heller ingen gode råd dessverre. Vil bare si at jeg syns det er utrolig trist at samfunnet og kroppspresset har blitt sånn. 

Hvor bor dere? By eller landsbygd?

Vi bor på landsbygda og har fire barn og to fosterbarn og har til dags dato (bank i bordet) ikke merket noe til hverken kroppspress eller klespress. Men regner med det kommer den dagen de må ut av bygda på skole. Foreløpig går de på barneskole her og der er det ikke press av noe slag. Tenker det blir et sjokk for dem den dagen de skal ut i den "store verden". 

Jeg er helt sikker på at du er en veldig god mor og at mye av løsningen ligger i å fortsette som du gjør. Fortsette med å gi henne positive tilbakemeldinger og troen på seg selv. 

Vi bor vell i en mellomting - en liten by. Felles barne- og ungdomsskole med ca 800 elever totalt.
Jeg hadde ikke trodd at sånne ting som dette skulle bli et problem på enda mange år...

Takk for gode ord! Det var godt å høre

Anonymkode: 8d8d0...4f0

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg er imot rosabloggere og at foreldre burde være obs på hva barna leser på nettet!

Anonymkode: d7eb4...5c4

[AnonymBruker]

Det mange gjør når de havner i en slik situasjon er å grave seg så dypt ned til de ikke finner en løsning på det. Det er viktig å vite at tiden går fort, og slik mye var feks. var på 90-tallet er ikke i dag. Kroppsfokus er nåtid og det må man forstå.

Det har ingen hensikt at du skryter datteren din opp i skyene at hun er vakker og ser helt vanlig ut, hvis hun hører noe annet fra den andre enden. Det blir motstridende, og hun blir usikker. Til slutt blir det gjerne at hun hører på vennene sine, ettersom der er noen hun ser opp til, noen som ser bedre ut enn henne (i hennes øyne), og det blir derfor lettere å akseptere det hun hører fra vennene / sine bekjente.

De er små barn, selv om de kan virke smart, så har ikke de innsikt nok til å forstå totalbildet. Det er foreldrenes jobb å ta tak i dette, og det er slik jeg ser det helt perfekt å gjøre det nå. Hvis datteren din kan navngi noen, så anbefaler jeg å ta kontakt med foreldrene til de slik at de også blir kjent og at dere sammen kan lære barna mer om dette.

Anonymkode: 12c76...963

[AnonymBruker]

Sønnen min på 7 år er fullt klar over at han er for tynn. Det passer andre barn OG voksne på å minne han på ofte!  det knuser hjertet mitt.

Anonymkode: 2a6f3...36a

[Solsikke27]

Jeg har dessverre ingen råd og komme med ts, men følger gjerne tråden. I går når datteren min kledde på seg sa hun at hun var tykk, og kunne ikke gå i de klærne jeg fant fram. Altså, hun er åtte år! Og på ingen måte tykk. Det er helt rystende og tragisk hvilket press jentene, og sikkert gutta også-har på seg fra så ung alder. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal gripe det fatt, så jeg følger med her, selv om ikke situasjonen er den samme.