Hvis et barn.....

[Gjest Winndy]

Du og din samboer har vært sammen i to år. En av dere har ett barn fra før av. Barnet var 9 år når dere ble sammen. I løpet av de to årende som har gått så har dere hatt bestemte regler ovenfor barnet. Dette er regler som må gjentas, gjentas og gjentas.

Hva ville du/dere ha gjort i disse situasjonene? Hva ville du ha satt som konsekvens ovenfor barnet? Husk at det har vært terpet på lenge......

1. Barnet banner

2. Barnet fjerner ikke tannkrem i vasken etter seg.

3. Barnet kaller deg ting når det er sint

4. Barnet kommer ikke hjem til avtalt tid.

5. Barnet forventer at du/dere rydder etter det, fordi det er det som foregår i det andre hjemmet ( Hos den andre foreldren)

Vil gjøre oppmerksom på at ikke alt dette er skjedd her.

[Gjest Tex]

Ut ifra det du skriver forstår jeg at det ikke er ditt barn, men samboerens barn. Det er alltid vanskeligere å oppdra samboeres barn enn sine egne, særlig når samboerens barn kanskje ikke bor fast og/eller har jevnlig samvær med den andre foreldren i dennes bolig der det finnes andre regler.

Å forvente at en ni-tiåring fjerner tannkrem i vasken etter seg høres helt på viddene ut for meg. Skaff deg en hobby, jeg blir passe provosert over at du, som slik jeg ser det umulig kan ha hverken egne barn eller særlig kjennskap til barn skal sette deg på din høye hest og forvente ting av en niåring som de fleste ikke engang forventer av sine ektemenn.

[Gjest Anonymous]

Ut ifra det du skriver forstår jeg at det ikke er ditt barn, men samboerens barn. Det er alltid vanskeligere å oppdra samboeres barn enn sine egne, særlig når samboerens barn kanskje ikke bor fast og/eller har jevnlig samvær med den andre foreldren i dennes bolig der det finnes andre regler.

Å forvente at en ni-tiåring fjerner tannkrem i vasken etter seg høres helt på viddene ut for meg. Skaff deg en hobby, jeg blir passe provosert over at du, som slik jeg ser det umulig kan ha hverken egne barn eller særlig kjennskap til barn skal sette deg på din høye hest og forvente ting av en niåring som de fleste ikke engang forventer av sine ektemenn.

Jeg visste at jeg skulle få svar i fra deg.

Les listen.

1. Barnet er ikke ni år.

2. Jeg skrev at ikke alt dette hadde skjedd hos oss.

3.Jeg spurte ikke etter hva du syntes om meg, men hvordan du ville ha reagert.

Som svar på ditt innlegg, vil jeg si at du må jammen finne deg i mye fra både barn og ektemann. jeg kjenner deg ikke, men å bli så provosert av det jeg skriver, ser jeg på som et forsvar fra din side.

Antakligvis finner du deg i at barnet ditt gjør akkurat som det vil.

Om det er mitt barn eller samboeren mitt sitt barn jeg referer til, vil jeg ikke kommentere. For da hadde jeg vel sagt det i første innlegg. Ville jeg ikke???

[Gjest agurk]

1. Barnet banner

Ville sagt at det ikke er akseptert og at det er ufint.

2. Barnet fjerner ikke tannkrem i vasken etter seg.

Kunne ikke brydd meg mindre..

3. Barnet kaller deg ting når det er sint

sagt at vi kunne diskutere når han lar være og kaller meg ting, og holdt det.

4. Barnet kommer ikke hjem til avtalt tid.

Blitt bekymra og hysterisk, og det hadde nok barnet merket. Veldig sent altså. Husarest?

5. Barnet forventer at du/dere rydder etter det, fordi det er det som foregår i det andre hjemmet ( Hos den andre foreldren)

ledd!

.

[Gjest Hilde K S]

1. Barnet banner

Sagt at det ikke er akseptert å banne.

2. Barnet fjerner ikke tannkrem i vasken etter seg.

Fjernet den selv.

3. Barnet kaller deg ting når det er sint

Sagt at det ikke var akseptabelt å kalle folk ting, uansett om man er sint eller ikke.

4. Barnet kommer ikke hjem til avtalt tid.

Gitt premie for å komme hjem til avtalt tid. Jada, vet at det ikke er pedagogisk riktig, men ofte fungerer belønning fint for å kjøre inn regler.

5. Barnet forventer at du/dere rydder etter det, fordi det er det som foregår i det andre hjemmet ( Hos den andre foreldren)

Sagt at jeg forventet at det ble gjort. Latt rotet ligge.

[Gjest Tex]

Jeg visste at jeg skulle få svar i fra deg.  

Jasså....

Les listen.

Jeg har lest listen din.....

1. Barnet er ikke ni år.

Nei, og jeg skriver vel ni-ti år, og regner med at dette har pågått en stund.....

2. Jeg skrev at ikke alt dette hadde skjedd hos oss.

Det også leste jeg, men det var ikke så mye som stod på den listen, så jeg regnet med at det meste hadde skjedd allikevel

3.Jeg spurte ikke etter hva du syntes om meg, men hvordan du ville ha reagert.

Som svar på ditt innlegg, vil jeg si at du må jammen finne deg i mye fra både barn og ektemann.  

??? Hvordan kan du si det??

Antakligvis finner du deg i at barnet ditt gjør akkurat som det vil.

Ehhh.... definitivt ikke. Bare spør jentungen som i øyeblikket sitter og raser over at mor har inndratt tv-rettighetene.

Om det er mitt barn eller samboeren mitt sitt barn jeg referer til, vil jeg ikke kommentere.

Det trenger du ikke kommentere heller, det står tydelig skrevet uansett.

Dersom du skal oppdra barn må du sette deg inn i hva som er normalt for barn på den alderen "ditt" barn er i akkurat nå.

Alt du ramser opp er en naturlig del av barnets hverdag, alle tingene som står på listen din, enten det nå forekommer hjemme hos deg eller ikke, foretas av samtlige barn stort sett verden over.

Alle dine eksempler er adferd som er naturlig hos barn, og som de trenger å bli rettledet i. Alle tingene er oppførsel som ikke tolereres, altså må man veilede barnet i korrekt oppførsel.

Og i ditt tilfelle, der du ikke er biologisk mor, ville jeg bedt faren få **** si opp av sofaen og hjelpe til med å oppdra ungen sin.

[AUF]

1. Barnet banner

Jeg hadde irettesatt det. Banning er helt uakseptabelt!

2. Barnet fjerner ikke tannkrem i vasken etter seg.

Nevnt det til barnet, at hun må huske det, og forklart hvorfor.

3. Barnet kaller deg ting når det er sint

Irettesette det, sende det på rommet. Evt. prate om det som gjorde barnet sint.

4. Barnet kommer ikke hjem til avtalt tid.

Rom-arrest, eller straffes med et eller annet passende. Og selvfølgelig en preken...

5. Barnet forventer at du/dere rydder etter det, fordi det er det som foregår i det andre hjemmet ( Hos den andre foreldren)

Hadde sagt det klart at slik er det her, og slik skal det være!!! Om ikke så får heller ikke barnet noen fordeler. (som å være med på kino, hjelp til div. ting osv.) Alle må bidra mener jeg.

[Varja]

2. Barnet fjerner ikke tannkrem i vasken etter seg.

[Gjest Anonymous]

Motsier du ikke deg selv litt. I ditt første innlegg skriver du at det er helt på viddene å reagere på f.eks tannkremen i vasken, mens her skriver du at alle punktene jeg nevner er oppførsel som ikke tolereres.......

Kan ikke se av mitt innlegg at der står skrevet at barnet ikke er mitt.

Uansett, så har mange forskjellig syn på barneoppdragelse. Det er en grunn til at din datter ikke får se TV, og det har kanskje en bakgrunn i ting som har skjedd før også.

Det er en grunn til noen reagere på tannkrem i vasken, og at andre ler av at barnet kjefter på dem. Man må kjenne sitt barn. Og sette de grenser man mener er rett.

Men du har ennå ikke svart på mitt spørsmål, hvordan ville du ha reagert i de følgende situasjonene?

Og jeg lyver ikke: Alt dette har ikke skjedd hos oss.

[Gjest Anonymous]

[diddi]

Jeg synes at dette er helt ok å spørre om på dette forumet. Sliter med det samme med eget barn (tannkrem-saken er litt "søkt". Men men.) og er interressert i hva dere andre skriver.

"Dette tolerer jeg ikke" når ikke akkurat frem da! Hva følger etter et sånt svar?

[:-) anna]

Jeg synes Tex har et viktig poeng når hun sier at dette er normal oppførsel for de fleste barn.. Jeg har egne barn og stebarn, og kan skrive under på at det er normalt for barn å opponere mot sine foresatte (banne kalle) det r normalt for de fleste barn å rote og mislike å ryddee etter seg. Og det er normalt å teste ut grensene hjemme der man vet at man er elsket.

Og jeg tror de fleste foreldre trenger å bli minnet på at barna er helt normale når de oppfører seg slik, for da er det enklere å se hva som skal være foreldrenes normale oppførsel i samme situasjon... nemlig å oppdra barna.

Så til listen:

1. Barnet banner

Sagt at slik snakker man ikke her hos oss. Forklart hvorfor. Senere hadde jeg påpekt det hver gang.

2. Barnet fjerner ikke tannkrem i vasken etter seg.

Spørs helt på alderen til barnet... Jeg hadde nok ikke sagt noe som helst før barnet var gammelt nok til å få oppgaven med å vaske bad en gang i uken. Hadde ikke opplevd det som en big deal

3. Barnet kaller deg ting når det er sint

Konfrontert barnet med det i fredstid... agt at det er greit å bli sint for ting, men det er ikke greit å kalle andre for noe. Og neste gang det skjedde bedt barnet om å forlate roimmet eller gått fra rommet selv.

4. Barnet kommer ikke hjem til avtalt tid.

Forklart barnet at man blir redd. Om det fortsetter på samme måten hadde jeg nok strammet inn på friheten en periode.

5. Barnet forventer at du/dere rydder etter det, fordi det er det som foregår i det andre hjemmet ( Hos den andre foreldren)

Sagt at det ikke spiller noen rolle hvordan reglene er der. Hos oss er det slik at man rydder opp etter seg. Tatt hele "en familie er som en fabrikk" talen min og påpekt at man ikke bare kan bruke, man må yte også.

(Driver i allefall sekstenåringen i huset til vanvidd )

Og såklart... om man ikke bidrar får man ikke samme del av godene... så et spørsmål om ukelønn - penger til kino o.s.v hadde blitt møtt med "hvorfor fortjener du det da?"

[Gjest gjest1]

Anna her et godt poeng her: forklar.

Jeg mener voksne må være mye flinkere til å forklare barn hvorfor de ønsker at de skal gjøre ditt eller hint. Jeg husker selv som barn at det var mye jeg ble bedt om å gjøre eller ikke gjøre som jeg ikke forsto hvorfor det skulle være slik. Og fordi jeg ikke skjønte hvorfor, skjønte jeg heller ikke hvorfor mamma ble sint når jeg gjorde det motsatte.

Ved å forklare barn hvorfor man vil de skal gjøre det ene eller det andre, skaper man 'knagger' som gjør at de husker ting bedre. Det er lettere å huske å vaske bort tannkremen fordi ellers må mamma gjøre det og da blir mamma så trett/ikke har tid til å lese for deg, enn det er å huske å vaske bort tannkremen fordi mamma bare sier at slik er det (tross alt, hvilket banr skjønner poenget med å vaske bort tannkremen hver kveld når det bare kommer mer neste morgen?).

Men selvsagt, all verdens forklaringer hjelper ikke når man har en grense å tøye!

Og siden barnet i dette tilfellet nærmer seg puberteten er det vel ikke usannsynlig at det blir MYE mer grensetøying i den nærmeste fremtid.

[tenker]

Jeg tror det er når barnet (11 nå? Tenk å skrive så knotete, for deretter å skjelle ut folk fordi de ikke får med seg alt ) nærmer seg tenårene du virkelig vil se om du har gjort "jobben din" som forelder. Funker kommunikasjonen dere imellom? Har h*n respekt for det du/dere sier? På den måten vil hva du velger å gjøre i disse situasjonene egentlig komme mye an på barnet, spør du meg. Funker det å snakke rolig ut om tingene, så er jo det flott. Men i dette tilfellet virker det vel kanskje ikke som om kommunikasjonen og respekten/tilliten er den beste, siden 11- åringen kaller forelder/steforelder stygge ting f.eks. Synes ikke det at h*n er sint unnskylder noe. Så forutsatt at å snakke (og snakke, og...) om dette ikke funker, så ville jeg vel sanksjonert på følgende måte:

1. Barnet banner

Ville prøvd å overhøre det for en periode. H*n vet jo garantert at det ikke er lov hos dere, kan være en oppmerksomhetsgreie. Hvis h*n banner, så svarer du rett og slett ikke på det h*n spør om, evt lar være å delta mer i samtalen. Da kommer h*n garantert til å spørre hvorfor du plutselig ble stum, og så kan du forklare at h*n får snakke ordentlig hvis h*n forventer et svar.

2. Barnet fjerner ikke tannkrem i vasken etter seg.

Bryr meg midt i ryggen. Jeg ville sluttet å mase om det, hvis du maser om alt mulig er det ingenting som gjør inntrykk til slutt.

3. Barnet kaller deg ting når det er sint

Ville jeg overhodet ikke tolerert. Ville nok blitt ganske sint selv, og sendt barnet på rommet/inndratt lommepenger

4. Barnet kommer ikke hjem til avtalt tid.

Her går det an å gi husarrest/"telefonarrest" for en gitt periode framover. Forklar på forhånd hvilke følger noe sånt vil få, og prøv å ikke virke alt for hysterisk når barnet omsider kommer hjem. (Ja, det kan sikkert være vanskelig)

5. Barnet forventer at du/dere rydder etter det, fordi det er det som foregår i det andre hjemmet ( Hos den andre foreldren)

Dette går igjen på lommepenger. Lommepengene er noe h*n "jobber" for, og jobber h*n ikke, får h*n heller ikke lommepenger.

Vil gjøre oppmerksom på at ikke alt dette er skjedd her.

Vil bare være forberedt på det verste, liksom?

[alisia4]

windy sier: Hva ville du/dere ha gjort i disse situasjonene? Hva ville du ha satt som konsekvens ovenfor barnet? Husk at det har vært terpet på lenge......

1. Barnet banner

2. Barnet fjerner ikke tannkrem i vasken etter seg.

3. Barnet kaller deg ting når det er sint

4. Barnet kommer ikke hjem til avtalt tid.

5. Barnet forventer at du/dere rydder etter det, fordi det er det som foregår i det andre hjemmet ( Hos den andre foreldren)

Har noen tips om hvordan det KAN gjøres: ( Viktig at dere da sammarbeider med barnet og gjør det oppmerksom på hva som kommer til å skje om dere velger å gjøre det på denne måten.)

- Når barnet banner - ignorering eller tenkepause. ( 5-10 min. Dere fastsetter tid barnet skal ha tenkepause)

- Fjerner ikke tannkrem etter seg - Belønningssystem for de gangene barnet fjerner det. Gjør en avtale med barnet på forhån. Viktig at dere setter henne et mål og gi henne belønning for å nå målet.

- Barnet kaller dere ting når barnet er sint - tenkepause

- Barnet kommer ikke hjem til avtalt tid - Hente barnet selv, eller la det f.eks legge seg tidligere for de gangene det kommer senere. Eventuelt la henne få med klokke med alarm som piper når dere stiller den.

- Barnet forventer at dere rydder etter det - gi klar beskjed om deres regler i hjemmet. Bruk eventuelt belønnings system her også. Kan være effektivt for å fremme positiv adferd. SEtt opp en konkret liste over hva hennes oppgaver i huset ER.

- Gi henne masse konstruktiv ros i forhold til noe positivt barnet gjør.

Når det gjelder disse metodene er det viktig at dere tar en ting om gangen for at det ikke skal bli for mye å forholde seg til. Videre er det viktig at dere gir korte og konkrete beskjeder. Samt å gi henne alternativer, men ikke be henne gjøre det dere vil ved å spørre henne.

[*Lene*]

Ut ifra det du skriver forstår jeg at det ikke er ditt barn, men samboerens barn. Det er alltid vanskeligere å oppdra samboeres barn enn sine egne, særlig når samboerens barn kanskje ikke bor fast og/eller har jevnlig samvær med den andre foreldren i dennes bolig der det finnes andre regler.

Å forvente at en ni-tiåring fjerner tannkrem i vasken etter seg høres helt på viddene ut for meg. Skaff deg en hobby, jeg blir passe provosert over at du, som slik jeg ser det umulig kan ha hverken egne barn eller særlig kjennskap til barn skal sette deg på din høye hest og forvente ting av en niåring som de fleste ikke engang forventer av sine ektemenn.

Tex: Hva var provoserende med innlegget til trådstarter??

Hvorfor måå folk på død og liv svare nebbete på dette forumet? Hadde du svart trådstarter slik irl?

Av en 11-åring bør man forvente at hun/han klarer å komme hjem tidsnok, ikke banner og kaller folk stygge ting!

Å fjerne tannkrem er en annen sak (mindre viktig)

[Letti]

Har selv tre barn og et stebarn og min erfaring er at alle barn er så forskjellige at selv om man har lik oppdragelse, så oppfører ungene seg så forskjellig.

Så her i huset har vi begynt og oppdra ungene etter hvordan de oppfører seg og ut i fra alder de er i.

Men hvordan jeg ville reagert:

Punkt 1, Barnet banner:

Her i huset banner far noe forferdelig, så jeg måtte nok ha begynt med han.

Jeg prøver og fortellle gutta at så lenge jeg er tilstede tolerer jeg ikke banning. men jeg har flere ganger bare ignorert det. Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet.

Da min eldste sønn gikk i park som treåring fikk han tilsnakk for banning ved bordet i en eller annen setting. Da kom det spontant fra min sønn" Å fa.. jeg glemte meg...".

Dette er nok noe vi må igjennom, men det er jo lov og si ifra hva vi syns om det og at vi ikke tolerer det.

Punkt 2, Barnet fjerner ikke tannkrem i vasken:

Her må jeg gå litt i meg selv. Jeg bør jo være på badet og hjelpe mine små med tannpussen og når de da kommer til en alder av 11-13 år så bør de innen den tiden ha lært seg til og skylle vekk tannkremen i vasken.

Men for meg en det en bagatell. Det er verre ting de kunne ha gjort på badet eller ikke gjort.

For meg er det mere irriterende at badet er nyvasket og så kommer gubben på 45 , klipper barten og "GLEMMER" og fjerne bartehårene som ligger rundt krana...arrrggg!

Punkt 3, Barnet kaller deg stygge ting...

Noe jeg er blitt kalt mange ganger og det er jo ikke hyggelig. Og her i huset så blir slikt slått hardt ned på.

Jeg tolerer det ikke, men er også nøye på og forklare hvorfor jeg ikke tolerer det.

Punkt 4, Barnet kommer ikke hjem til avtalt tid:

Forklerer barnet hvorfor det er viktig at det kommer hjem til avtalt tid oig hvorfor det får et klokkeslett som skal holdes. Jeg har i tillegg "skremt" mine barn om hva som kan skje hvis de er ute etter at det er blitt mørkt.

Det fordi det gjentok seg så ofte at de ikke kom hjem og jeg ble redd.

I dag har de alltid mobil med seg når de er ute om kvelden. Og hvis de ikke tar den når jeg ringer, så blir den inndratt for en viss tid. En på 11 12 år burde kunne klare og være hjemme til avtalt tid.

Punkt 5, Barnet forventer at det blir ryddet....

Å nei, ikke hos meg. Hvis det er vant med det hjemmefra, så hadde jeg gitt beskjed om at oss, så må alle som roter eller bruker noe, rydde opp etter seg selv. Det gjelder for alle. Hos oss er det våre "regler" som gjelder.