Er det virkelig noen som får kjæreste via nettdating?

[AnonymBruker]

Jeg har vært medlem på diverse nettdatingssider i to år nå, inkludert Tinder. Men merker at det er veldig vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av den som man snakker med og det er ikke alltid det stemmer med virkeligheten. Så jeg lurer egentlig på om det virkelig er så mange som treffer hverandre via nettdating?? Jeg kjenner to par av veldig, veldig mange. Det vil si at statistikken i min bekjentskapskrets er ganske lav...

Anonymkode: 674b3...513

[AnonymBruker]

Jeg møtte samboeren min på møteplassen. Vært sammen over 5 år nå

Anonymkode: 41766...2fc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møtte samboeren min på møteplassen. Vært sammen over 5 år nå

Anonymkode: 41766...2fc

Hvor lenge var du medlem før du møtte han? Jeg har bare sett EN jeg liker på sukker, kjenner han litt fra før av. Nå har han ikke vært pålogget på tre dager så jeg har mistanke om at han har truffet noen. Jeg så han på Tinder for noen dager siden også, men ville vente et par dager før jeg svipet høyre for jeg ville være helt sikker på at jeg ønsket match med han i tilfelle. Men nå er han ikke der lenger heller  Så jeg har offisielt gitt helt opp. 

Anonymkode: 674b3...513

[AnonymBruker]

Fant ingenting på Sukker og finner bare masse ONS på Tinder, kameraten min traff flott drømmedama på Tinder, så det går an hvis man er heldig.

Anonymkode: d641a...f92

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Fant ingenting på Sukker og finner bare masse ONS på Tinder, kameraten min traff flott drømmedama på Tinder, så det går an hvis man er heldig.

Anonymkode: d641a...f92

Det går an, men det er som nåla i høystakken. Jeg synes 95% av de som er på disse nettstedene er uinteressante. Det skal mye til for å treffe den ene som man virkelig har lyst å være med. 

Anonymkode: 674b3...513

[Gjest kaninen]

Møtte kjæresten på Tinder. Vært sammen i over 1 år nå, og er samboere nå. Så det er fult mulig.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går an, men det er som nåla i høystakken. Jeg synes 95% av de som er på disse nettstedene er uinteressante. Det skal mye til for å treffe den ene som man virkelig har lyst å være med. 

Anonymkode: 674b3...513

Hva gjør 95% uinteressante og 5% interessante? Hvilken by/sted?

Anonymkode: d641a...f92

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør 95% uinteressante og 5% interessante? Hvilken by/sted?

Anonymkode: d641a...f92

Bergen. La oss si at 50 % er helt utelukket. Og så er 25% sånne som man tenker at de er grei, men ikke helt min type i fht interesser, mål og litt på verdier. Så er det 20 % som er bra som man snakker med, men oppdager kanskje under samtalen at det ikke er det store. Eller møter noen av de og ikke har den kjemien man trodde. Og så er det resterende 5% som en ytterst sjelden gang dukker opp. Rette verdier, interesser og fremtidsplaner. Men som enten blir vettaskremt av sukker eller som har mange damer som vil ha kontakt så jeg drukner i mengden. Jeg har vært og sneket på bildene av damene for å sjekke ut konkurransen og det er mange pene damer. Det kan godt hende de ikke har så mye å komme med når alt kommer til alt, men en del av de er nok full pakke. Så jeg tror at man nesten må stole på skjebnen og tilfeldigheter og håpe at man møter en i en annen setting. For nettdating er tøft. Det er mange som sier at man må være tålmodig, men det er tungt å håpe på at noe skal skje dag ut og dag inn. 

Anonymkode: 674b3...513

[Gjest O.G.]

Jeg vet om flere som ble kjent via nettdating og som idag er ilag. Gift og unger også. Blitt like vanlig som ordinær sjekking det.

[AnonymBruker]

Jeg har tre venninner som er gift/samboer og har barn med flotte menn de traff på nettet. De var ikke lenge på nett (1-4 mnd) før de traff den rette.

Jeg har en annen venninne som har hatt to langvarige forhold med bra menn som hun møtte på nett. Hun er samboer og har barn med den siste.

Også har jeg en siste venninne som var en ivrig nett-dater (inkl Tinder) i tre år før hun endelig fant den rette på nett hun også. 

Selv har jeg vært på Sukker i 1,5 mnd.... Og skal på date nr to med en sjarmerende og oppegående mann til helgen. Vet ikke om det kommer til å bli noe, men mulighetene er til stede. De fleste nære vennene mine har funnet den rette på nett. En av disse er helt nydelig, de andre ser helt gjennomsnittlige ut. 

 

Anonymkode: 23021...91e

[AnonymBruker]

Jeg møtte min eks på møteplassen, vi var sammen en god stund  Har også møtt mange hyggelige gutter jeg har datet en stund, men hvor jeg selv har sabotert dessverre. Så jeg tror absolutt det er mulig, men de ålreite gutta henger ikke på trær liksom...

Anonymkode: 30aac...14b

[Simmis]

Møtte mannen min på møteplassen for 13 år siden. Da hadde jeg vel vært medlem i 6 mnd tid. 

[AnonymBruker]

traff min kjære for over 2 år siden,han er fra Amerika, er nå stasjonert i Afganistan. Hadde vært på den siden i 2 dager da jeg traff han,

Anonymkode: 2e591...af6

[AnonymBruker]

Det virker jo som om flere har lyktes. Tror jeg bare er litt lei av å date og bli kjent med nye hele tiden uten at det fører noe sted. Er blitt flinkere til å si nei hvis jeg virkelig ikke vil gå ut med noen eller fortsette etter første daten. Det var jeg ikke før, lot mennene styre hele løpet. Så jeg vet mer hva jeg er ute etter nå og på den måten er det lettere å se hvem som kan være aktuell. Men fortsatt synes jeg det er energikrevende med håp, skuffelser, tanker og alt annet rundt det å date. 

Anonymkode: 674b3...513

[hopsydaisy]

Møtte kjæresten min på nettet for 3 og et halvt år siden, men begynte å snakke med han uten å tenke at han så pen ut eller noen som helst form for "shit, han der må jo være innertier"  Det fant jeg ut først etter et par mnd med snakking. (lurte bare på hvor han var fra, for han var fra samme fylke som meg)(han mener selvfølgelig dette er tull, og at jeg "såklart hadde intensjoner", haha ). Siden han bodde i utlandet akkurat da møttes vi ikke før det hadde gått 2-3 mnd, og nå har vi kjøpt vår første bolig ilag, og feiret 3 år sammen rett før jul. Møtte også eksen min på nettet for 9 år siden. Shouldn't have done that. 

Så det er fullt mulig, men tror det er langt mellom knappehullene.  

[AnonymBruker]

Traff mannen min på nett. (Spraydate den gangen)

Det er 15 år siden nå i januar. Har vært gift i 9år og har 2 barn. Vet flere som har brukt nettsteder og funnet den rette.

Anonymkode: ba137...27e

[AnonymBruker]

Møtte kjæresten min på nettdating. Da hadde jeg vært på sånne sider i 3 år, men jeg byttet på hvor jeg var, og hadde pauser. Den nettdatingsiden vi møttes på, var det bare ren flaks. Vi var begge bare innom for å sjekke hvem som var der, etter lang tid borte. Startet å prate med en gang, og ble kjærester. Og jeg er sær, faller sjelden for en mann.

Anonymkode: d99c0...7f0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bergen. La oss si at 50 % er helt utelukket. Og så er 25% sånne som man tenker at de er grei, men ikke helt min type i fht interesser, mål og litt på verdier. Så er det 20 % som er bra som man snakker med, men oppdager kanskje under samtalen at det ikke er det store. Eller møter noen av de og ikke har den kjemien man trodde. Og så er det resterende 5% som en ytterst sjelden gang dukker opp. Rette verdier, interesser og fremtidsplaner. Men som enten blir vettaskremt av sukker eller som har mange damer som vil ha kontakt så jeg drukner i mengden. Jeg har vært og sneket på bildene av damene for å sjekke ut konkurransen og det er mange pene damer. Det kan godt hende de ikke har så mye å komme med når alt kommer til alt, men en del av de er nok full pakke. Så jeg tror at man nesten må stole på skjebnen og tilfeldigheter og håpe at man møter en i en annen setting. For nettdating er tøft. Det er mange som sier at man må være tålmodig, men det er tungt å håpe på at noe skal skjpakke  ut og dag inn. 

Anonymkode: 674b3...513

Skjønner. 

Ser ikke etter kjæreste men nivået på den fulle pakken er vanskelig å finne på Tinder her og, Oslo. Finner man en pen, søt, smart og sporty jente der inne så er hun ikke aktiv, svarer ikke, uinteressert og forsvinner. Det som går mye igjen er bikinibilder, kløft, brunkrem og trutmunn, så hvis man har disse kravene og finner drømmepartner på Tinder så har man flaks.

Anonymkode: d641a...f92

[Summers]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men fortsatt synes jeg det er energikrevende med håp, skuffelser, tanker og alt annet rundt det å date. 

Anonymkode: 674b3...513

Forstår jeg, men det gjelder å holde psyken oppe. Er jo rimelig mye i livet man må jobbe for å få og en bra kjæreste er vel verdt å jobbe for?

[Gjest Tapet]

I en stor by har jeg liten tro på tinder for å finne kjærligheten.

Flere grunner

1) Veldig mange er utelukkende på datingsider for å få pumpet egoet sitt. Det betyr at du vil komme til å kaste bort mye tid på gifte menn som vil sjekke om de fortsatt har draget, damer som synes det er gøy når folk sender dem masse meldinger de ikke får svar på, og menn som kun skal se hvor drøye de kan være med damer og fortsatt slippe unna med det. Det er til å bli mørkredd av.

2) Jenter som overøses med oppmerksomhet fra menn (som er ute etter sex) får urealistiske forventninger til hva slags mann de klarer å få som kjæreste. Menn har to vidt forskjellige kriterier på hva slags jenter de kan ha ONS med/date og hva de ønsker å være sammen med. Ikke alle vet dette, og ender opp med å hele tiden holde pusten og vente på den neste (som kanskje er bedre).

3) Menn blir opphengt i å få flest mulig matcher, gå på mest mulig dates og ligge med flest mulig damer. Tinder legger opp til at man skal sjonglere.

4) Med veldig mange andre "potensielle" partnere, er det ikke noe attraktivt å slå seg til ro med noen. Kan alltid komme noe bedre rundt neste sving. Kvinner og menn minst like ille her.

5) Med en ONS kun få tastetrykk unna (uten å gå på byen, eller ut av døren) kan fort nærhetsbehovet dekkes av ONS/pulevenner, slik at man ikke ønsker å slå seg ned før det er for sent og alt det beste er tatt.