Lei meg etter venninnekveld

[hjertesukka]

Syns du er flink, jeg! All ære til deg. Ikke lett for alle å forstå hvordan noen greier å få hverdagen til å gå rundt, har prøvd det sjøl.

Skjønner du ble lei deg, men prøv å tenke på at de greier ikke å sette seg inn i din situasjon og at det var et forsøk på å trøste, som nevnt her. Kanskje du kan se deg rundt etter nye venner som er i samme situasjon og at dere kan bytte tjenester, klær etc- bare en tanke som slo meg. Stå på, du gjør en kjempeinnsats!

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som TS tar offerrollen sin fullt ut her.

Ikke et ord nevnt om hva barna må gjennomgå pga. TS.

Barn som vokser opp i fattig er de som lider mest. Det er ikke venninne til TS sin feil, men ene og alene TS sitt ansvar.

Anonymkode: 75f56...787

Jeg er oppvokst i en fattig familie, og kjenner meg ikke igjen i at barn med foreldre uten god økonomi lider såå fryktelig.

Jeg fikk klær gjennom arv(nei, ikke de fresheste, men fine nok), vi hadde billige middager, og en del ganger kun brødskiver/ostings til middag, men jeg ble god og mett. Vi hadde ikke et så fint og stort hus, men bodde noen år i en hyttelignende sak med utedo, men jeg led ikke.. Når vi fikk råd, leide vi en leilighet på 50 kvm. Ikke det største, men plass nok. Jeg fatter ikke hvorfor folk skal si at barn i fattige hjem lider så fryktelig mye, når de får klær, mat og et tak over hodet. Det er tross alt ikke en menneskerett å dra til syden, selv om jeg skjønner TS veldig godt. Det er langt fra morro, men at barna dine har det vondt TS.

Jeg synes ikke at du hopper rett inn i en offerrolle her jeg, TS, selv om det jo en første konklusjon mange drar. Jeg sorstår at du synes det er vanskelig når dine venner drar frem slike ting, når de selv spør hvordan du har det. Som om de øsnker å rettferdiggjøre at de selv har det bra. Det er jo selvfølgelig kjipt. 

Det jeg kanskje ikke forstår er hvorfor du tidvis ikke har noen jobb? For det er jo selvfølgelig førsteprio når du har 3 barn og i tillegg er alene. 

Anonymkode: 610f6...05d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo du som har valgt å få tre barn, og selv om du ikke planla å bli alene, så har du jo helt tydelig ikke hatt noen som helst plan for hvordan du skal forsørge deg selv og ungene dersom du ikke kunne leve på en annen. Jeg syns også du tar offerrollen i stor stil her. At du ikke jobber er ene og alene ditt problem, og kun du som kan gjøre noe med. Hva vil du venninnene dine skal si da? Jeg syns bare det høres ut som de er støttende, og påpeker selv at de har sløsevaner fordi de har mulighet til det. 

Anonymkode: 74982...fa8

Jeg har høyere utdannelse, men da jeg ble alene (mot min vilje), måtte jeg si opp jobben fordi jeg i rollen som alenemor kun kunne arbeide dagtid. Deretter har jeg slitt med å kun få ulike vikariater, selv med gode referanser fra samtlige jobber. Det er faktisk ikke alt i livet man rår over selv.

Anonymkode: 194cc...2a7

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være de forsøkte å trøste deg. At kommentarer som at du ikke trenger å pusse opp var ment som trøst for at du ikke skulle tenke på den oppussingen du burde gjort. 

Anonymkode: 93cf4...7fa

Det kan godt hende at det var ment slik, men det er ganske usympatisk å bagatellisere situasjonen og feie det under teppet i stedet for å vise forståelse for at det er en tøff økonomisk situasjon. Det er tøft, og i slike situasjoner trenger man vel heller noen som viser forståelse i stedet for å "prøve å være optimistisk", som noen andre også påpeker. Det er viktig å være støttende, men det gjør man vel faktisk i høyest grad når de erkjenner og forteller at de forstår det TS forteller. Spesielt viktig er det når hun velger å åpne seg opp om den økonomiske situasjonen. 

Jeg forstår at det er mange som ikke vet helt hva de skal si, men uansett hva problemet gjelder synes jeg slike kommentarer er ganske provoserende. Det er nok en fordel å tenke litt mer gjennom hvordan det er for en person som er i en slik situasjon å få slike kommentarer. I tillegg bør en vel også tenke litt mer gjennom hva personen faktisk trenger å høre. 

 

Anonymkode: 15058...303

[Gjest O.G.]

Har selv noen venninner som glemte hvordan det var å være blakk da de ble samboere og plutselig var det to fulle inntekter i huset...

[Gjest Keiserensnyeklær]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har høyere utdannelse, men da jeg ble alene (mot min vilje), måtte jeg si opp jobben fordi jeg i rollen som alenemor kun kunne arbeide dagtid. Deretter har jeg slitt med å kun få ulike vikariater, selv med gode referanser fra samtlige jobber. Det er faktisk ikke alt i livet man rår over selv.

Anonymkode: 194cc...2a7

Jeg synes ikke du skulle være nødt til å forsvare deg selv på denne måten.

[AnonymBruker]

De tingene du nevner er jo å anse som luksus for mange. Ferie, opppussing, byturer, tannlege (hvite freshe tenner!) osv.
Jeg har ikke vært på ferie på 14 år, ikke vært hos tannlegen på mer enn ti år (selvom jeg har hull), opp pussing er bare å glemme for da har jeg ikke råd til mat, ja jeg unner meg en bytur og alkohol i ny og ne og trekker det på mastercard, men desverre har den gjelda vokst og vokst så nå har jeg heller ikke vært ute mer enn 4 ganger de to siste årene! Jepp sånn er det å gå på NAV! Du skal prise deg lykkelig for at du "bare" er alenemor og faktisk har helsa og arbeidsevnen din i behold, og ikke hige så kraftig etter å ha det luksus rundt deg med hvite freshe tenner!

Anonymkode: 4a2d1...a66

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De tingene du nevner er jo å anse som luksus for mange. Ferie, opppussing, byturer, tannlege (hvite freshe tenner!) osv.
Jeg har ikke vært på ferie på 14 år, ikke vært hos tannlegen på mer enn ti år (selvom jeg har hull), opp pussing er bare å glemme for da har jeg ikke råd til mat, ja jeg unner meg en bytur og alkohol i ny og ne og trekker det på mastercard, men desverre har den gjelda vokst og vokst så nå har jeg heller ikke vært ute mer enn 4 ganger de to siste årene! Jepp sånn er det å gå på NAV! Du skal prise deg lykkelig for at du "bare" er alenemor og faktisk har helsa og arbeidsevnen din i behold, og ikke hige så kraftig etter å ha det luksus rundt deg med hvite freshe tenner!

Anonymkode: 4a2d1...a66

Jeg ser ikke helt denne konkurransen om å ha det verst. Det finnes selvsagt mennesker som lever trangere økonomisk enn TS, men det gjør da ikke at situasjonen til TS stiller seg noe bedre. 

Når det gjelder ferieturer er dette så vanlig blant nordmenn at jeg ikke vil anse det som luksus. Det har blitt en del av kulturen vår og noe de aller fleste har råd til. Det er luksus for de som må snu på hver krone, men så er jo de i en dårlig økonomisk situasjon i utgangspunktet. Å ikke ha råd til helsetjenester som tannlege er faktisk et reellt problem. Tannproblemer er et voksende problem, og det er fryktelig mange som ikke ivaretar tannhelsen sin. Å dra regelmessig til tannlegen er noe de aller fleste bør gjøre. Å ordne opp i tannproblemer er noe alle bør gjøre. 

Jeg vil uansett tro at denne tråden dreier seg om kommentarene fra venninnene i stedet for den faktiske økonomiske situasjonen. 

Anonymkode: 15058...303

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst i en fattig familie, og kjenner meg ikke igjen i at barn med foreldre uten god økonomi lider såå fryktelig.

Jeg fikk klær gjennom arv(nei, ikke de fresheste, men fine nok), vi hadde billige middager, og en del ganger kun brødskiver/ostings til middag, men jeg ble god og mett. Vi hadde ikke et så fint og stort hus, men bodde noen år i en hyttelignende sak med utedo, men jeg led ikke.. Når vi fikk råd, leide vi en leilighet på 50 kvm. Ikke det største, men plass nok. Jeg fatter ikke hvorfor folk skal si at barn i fattige hjem lider så fryktelig mye, når de får klær, mat og et tak over hodet. Anonymkode: 610f6...05d

Du har ikke vært fattig med den beskrivelsen. Fattigdom i barndommen er å ikke ha noen valg uansett. Ikke ha varme på rommene (du fryser), ikke få bade i varmt vann, ikke få se på tv (ikke råd til tv når den gamle s/h går i stykker), ikke kjøre kollektiv, bare gå osv. Det er fattigdommen enkelte barn opplever i Norge (inkl. meg selv i Oslo for mange år siden). Da lider barna.

Anonymkode: 75f56...787

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke vært fattig med den beskrivelsen. Fattigdom i barndommen er å ikke ha noen valg uansett. Ikke ha varme på rommene (du fryser), ikke få bade i varmt vann, ikke få se på tv (ikke råd til tv når den gamle s/h går i stykker), ikke kjøre kollektiv, bare gå osv. Det er fattigdommen enkelte barn opplever i Norge (inkl. meg selv i Oslo for mange år siden). Da lider barna.

Anonymkode: 75f56...787

Men det er ikke den fattigdommen TS beskriver, er det vel?

Kan bare legge til at nei, det var IKKE innlagt varme i hytta.. Vi fyrte med ved vi fant i skogen, ettersom det var en gammel vedom i hytten. Da ble det jo varmt, men det er vel ikke fattig nok? For vi fikk jo varme selv uten strø,.. Når vi fikk leilighet, fikk vi en varmeovn gjennom Finn - det var luksus. I tillegg fikk vi en dusj, men varmt vann, ikke bare en balje med oppkokt vann. Vi hadde ikke TV, det prioriterte vi ikke ettersom vi ikke hadde råd(hvor fikk du det fra at vi hadde dette i mitt innlegg, ettersom du trekker frem dette som et tegn på fattigdom?). Ikke var det strøm i hytta uansett.. Ikke kom og fortell meg hvordan jeg levde, for det vet du ingen ting om. Det jeg mener er at ungen ikke lider med mindre man bor på gata der det absolutt ikke er varme. Man kam ha en god og trygg oppvekst, selv uten bil og være avhengig av å ta beina fatt. Spesielt ettersom du sier at du bodde i Oslo. Verre med de som bor utpå landet da, er det ikke? Og hvordan hadde dere råd til å bo i Oslo i det hele tatt, det er jo svindyrt der. Men mindre dette er lenge siden

Det jeg skrev var at jeg hadde klær, mat, tak over hode og kjærlighet. Noe mer vet du ikke om meg for mer skrev jeg ikke, og du kan holde deg for god til å belære meg om det. Jeg vet alt om fattigdom. Om å ikke kunne betale strømregning, ikke ha TV eller data, ikke ha råd til busskort så jeg måtte be foreldre til venner om å få sitte på eller ta beina fatt, ikke ha råd til å delta på aktiviteter etter skoletid. Ikke få være med på kinotur med venner eller få kveldsmat hver kveld fordi vi ikke hadde mer brød og måtte vente noen dager til lønning kom. Men du vet jo alt om meg, så det er jo griet Jeg var jo absolutt ikke fattig, for stakkars deg hadde det jo enda verre..Makan. 

Det jeg sier er at barna til TS, i den fattigdommen HUN beskriver ikke lider. Men jeg led heller ikke, tatt i betraktning at jeg ikke hadde en barndom hvor jeg svevde på en rosa sky. Kommentaren var myntet på den kommentaren hvor det sto at barna til TS led, men at de lider kan jeg ikke forstå, utifra det TS skriver, selv om de sikkert har det langt fra morro. 

Men du evner vel ikke å se at det finnes mer enn en type fattigdom? Og at den type fattigdommen TS beskriver ikke nødvendigvis vil si at barna lider.. 

 

Anonymkode: 610f6...05d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er ikke den fattigdommen TS beskriver, er det vel?

Kan bare legge til at nei, det var IKKE innlagt varme i hytta.. Vi fyrte med ved vi fant i skogen, ettersom det var en gammel vedom i hytten. Da ble det jo varmt, men det er vel ikke fattig nok? For vi fikk jo varme selv uten strø,.. Når vi fikk leilighet, fikk vi en varmeovn gjennom Finn - det var luksus. I tillegg fikk vi en dusj, men varmt vann, ikke bare en balje med oppkokt vann. Vi hadde ikke TV, det prioriterte vi ikke ettersom vi ikke hadde råd(hvor fikk du det fra at vi hadde dette i mitt innlegg, ettersom du trekker frem dette som et tegn på fattigdom?). Ikke var det strøm i hytta uansett.. Ikke kom og fortell meg hvordan jeg levde, for det vet du ingen ting om. Det jeg mener er at ungen ikke lider med mindre man bor på gata der det absolutt ikke er varme. Man kam ha en god og trygg oppvekst, selv uten bil og være avhengig av å ta beina fatt. Spesielt ettersom du sier at du bodde i Oslo. Verre med de som bor utpå landet da, er det ikke? Og hvordan hadde dere råd til å bo i Oslo i det hele tatt, det er jo svindyrt der. Men mindre dette er lenge siden

Det jeg skrev var at jeg hadde klær, mat, tak over hode og kjærlighet. Noe mer vet du ikke om meg for mer skrev jeg ikke, og du kan holde deg for god til å belære meg om det. Jeg vet alt om fattigdom. Om å ikke kunne betale strømregning, ikke ha TV eller data, ikke ha råd til busskort så jeg måtte be foreldre til venner om å få sitte på eller ta beina fatt, ikke ha råd til å delta på aktiviteter etter skoletid. Ikke få være med på kinotur med venner eller få kveldsmat hver kveld fordi vi ikke hadde mer brød og måtte vente noen dager til lønning kom. Men du vet jo alt om meg, så det er jo griet Jeg var jo absolutt ikke fattig, for stakkars deg hadde det jo enda verre..Makan. 

Det jeg sier er at barna til TS, i den fattigdommen HUN beskriver ikke lider. Men jeg led heller ikke, tatt i betraktning at jeg ikke hadde en barndom hvor jeg svevde på en rosa sky. Kommentaren var myntet på den kommentaren hvor det sto at barna til TS led, men at de lider kan jeg ikke forstå, utifra det TS skriver, selv om de sikkert har det langt fra morro. 

Men du evner vel ikke å se at det finnes mer enn en type fattigdom? Og at den type fattigdommen TS beskriver ikke nødvendigvis vil si at barna lider.. 

 

Anonymkode: 610f6...05d

Det var IKKE et forsøk på å ha det verst, men å bare forklare at man ikke skal legge ord i munnen på en person man ikke kjenner.

Som sakt: jeg forstår veldig godt at TS er lei seg, og hun har all grunn til å være det. Det er kjedelig å ikke ha penger. Å være relativt fattig er ikke morro, og hennes venner burde ha holdt seg for gode til å si slike ting. Alle opplever sin egen situasjon som verst, fordi det er den situasjonen man kjenner på sin egen kropp. Og da spiller det ingen rolle om man ikke har noe, eller bare litt, for begge deler oppleves som forferldelig, håpløst og slitsomt for den det gjelder.. 

Man skal aldri tro man vet, for det gjør man aldri - uansett!

Anonymkode: 610f6...05d

[AnonymBruker]

Den 1/13/2016 at 14.27, AnonymBruker skrev:

Det er jo du som har valgt å få tre barn, og selv om du ikke planla å bli alene, så har du jo helt tydelig ikke hatt noen som helst plan for hvordan du skal forsørge deg selv og ungene dersom du ikke kunne leve på en annen. Jeg syns også du tar offerrollen i stor stil her. At du ikke jobber er ene og alene ditt problem, og kun du som kan gjøre noe med. Hva vil du venninnene dine skal si da? Jeg syns bare det høres ut som de er støttende, og påpeker selv at de har sløsevaner fordi de har mulighet til det. 

Anonymkode: 74982...fa8

Herregud så slemme enkelte folk er her inne. 

Anonymkode: dddcd...d08

Endret 14. januar 2016 av Bond

[AnonymBruker]

Jeg forstår ts godt! Jeg har vært der, riktignok uten barn og det var mitt eget valg at jeg var fattig, jeg startet opp et eget firma og det tok mange flere år enn jeg hadde trodd, fordi markedet endret seg så mye i de årene. Jeg jobbet beinhardt og har i dag eget firma som går bra og drømmejobben.  Det var mest EN venninne som ble rett og slett irritert over at jeg ikke kunne være med på f eks Barcelona-tur. "Herregud, du må bare prioritere!" Ja, jeg prioriterte mat og husleie! "Men så ta det på Mastercard, da!" Hvor dum går det an å bli?? Senere har hun sagt at jeg er SÅ heldig fordi jeg har så spennende jobb. Nei, jeg er ikke heldig, jeg har jobbet skikkelig hardt for det og ofret mye! Når hun levde i sus og dus, så satset jeg alt på å bli flinkere og flinkere! Ok, jeg føler meg heldig, fordi jeg er født i Norge og mange andre ting, men denne jobber er virkelig alt annet enn flaks!

Jeg har faktisk dumpet henne som venninne nettopp, selv om det er mange år siden akkurat disse hendelsene. Det ble bare nok.

Anonymkode: 81203...1c3

[Gjest Mythic]

Hvis du trenger klær, så har jeg mye å gi bort, TS. Her tyter det ut av skapet med klær jeg ikke bruker  Send meg en PM, hvis du er interessert. Det er ikke sikkert størrelsene passer, eller at vi har samme smak, men kan jeg hjelpe, så gjør jeg det.

Ellers så skjønner jeg godt at du ble lei deg på den venninnekvelden. Det er sårt og vondt å føle seg mindreverdig, til tross for at man står på og gjør så godt man kan med få midler. Prøv å tenke at de sikkert ikke mente noe vondt, egentlig, men kanskje de også ble litt beklemt av å få vite hvordan du har det, og prøvde å oppmuntre deg. Samtidig vet man ikke hvordan det er å snu på hver eneste krone, hvis man ikke har vært i den situasjonen selv.

Jeg hadde det også sånn som deg da jeg var alene med to små, så jeg vet hvordan du har det. Det er utrolig slitsomt og deprimerende. Man bruker mye energi på å bekymre seg, og den minste lille forutsette utgift kan få en til å ligge søvnløs om natten.
For øvrig virker du som en kjempegod mamma, og det er det ungene dine kommer til å ta med seg videre i livet. Ikke alt de aldri fikk.

[AnonymBruker]

Faen så provosert av komentarer som at man "tar på seg offerrollen " osv..  Til ts. Jeg skjønner at det ikke er så lett for deg. Jeg håper du får det bedre økonomisk snart.  Du og ungene hadde fortjent en skikkelig fin tur et sted, i tillegg til en tannlegesjekk, litt hjelp til huset og gavekort til mat og klær. Klem 

Anonymkode: 92512...e9d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som TS tar offerrollen sin fullt ut her.

Ikke et ord nevnt om hva barna må gjennomgå pga. TS.

Barn som vokser opp i fattig er de som lider mest. Det er ikke venninne til TS sin feil, men ene og alene TS sitt ansvar.

Anonymkode: 75f56...787

 

For noe tøv.

Studier har vist at barn som vokser opp i familier med trang økonomi, derimot mer empatiske og bedre til å samarbeide enn rike barn.

Det høres dessuten ut som om TS evner å dekke barnas elementære materielle behov godt, selv om det ikke er rom for utskeielser utover det.

 

 

 

 

Anonymkode: b86cd...f5b

[Dame86]

Veldig lei situasjon, og jeg forstår at dine venninners reaksjon var noe salt i såret. 

Men jeg klarer ikke å la være å tenke på at framtiden din ikke ser noe lysere ut om du ikke selv tar grep! Har du tenkt på pensjonen din? 

Du skriver at du trives som arbeidsledig, jeg får inntrykk av at barna er i barnehage/skole og at du har høyere utdanning. Mener du da bachelor eller Master? Har du ikke mulighet å ta deg en liten ekstrajobb utenfor fagfeltet ditt for å i det minste få i gang en liten pensjonssparing? Eller ta noen fag på universitet og muligens få litt stipend samtidig som du utvikler din kompetanse? Eller mister du NAV-støtte da? du kan jo høre med NAV om du kan få noe skolegang via dem for å komme ut av en vond sirkel? 

Ikke misforstå, jeg får sympati for deg. Men klarer ikke å unngå å lete etter løsninger på din situasjon! 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Dame86 skrev:

Veldig lei situasjon, og jeg forstår at dine venninners reaksjon var noe salt i såret. 

Men jeg klarer ikke å la være å tenke på at framtiden din ikke ser noe lysere ut om du ikke selv tar grep! Har du tenkt på pensjonen din? 

Du skriver at du trives som arbeidsledig, jeg får inntrykk av at barna er i barnehage/skole og at du har høyere utdanning. Mener du da bachelor eller Master? Har du ikke mulighet å ta deg en liten ekstrajobb utenfor fagfeltet ditt for å i det minste få i gang en liten pensjonssparing? Eller ta noen fag på universitet og muligens få litt stipend samtidig som du utvikler din kompetanse? Eller mister du NAV-støtte da? du kan jo høre med NAV om du kan få noe skolegang via dem for å komme ut av en vond sirkel? 

Ikke misforstå, jeg får sympati for deg. Men klarer ikke å unngå å lete etter løsninger på din situasjon! 

Jeg klarer ikke å se at ts skriver noe sted at hun trives som arbeidsledig? Slik jeg oppfatter det prøver hun å få jobb, men får vikariater?

Sånn generelt så er det ikke alltid lett å få jobb utenfor fagfeltet sitt. Jeg har to utdanninger, og har som ts bare gode referanser fra flere jobber. Da jeg valgte å skifte karriere, og begynte på en ny utdannelse - så prøvde jeg å søke både som avisbud og renholdsarbeider gjennom vaskebyrå og butikkmedarbeider. Jeg fikk ingen av jobbene, og tilbakemeldingene var at jeg hadde for mye utdannelse. Skriver ikke dette for å "ta" deg, men veldig mange tror at en del jobber kan man få uansett. Det er ikke alltid riktig.

Ts. Jeg forstår godt at det ble en sår kveld. Det er veldig mange som ikke forstår hvordan det er å leve på mindre penger enn "de fleste". Det er faktisk dyrt å være fattig, man kan ofte ikke benytte seg av gode tilbud - man kommer ofte på etterskudd og må betale mer for basisvarer av den grunn, eller ekstra gebyr fordi man må dele opp en regning eller to.

Jeg har levd under fattigdomsgrensa selv i en lengre periode, og det er utrolig hvor idiotiske forslag til prioriteringer mange har for de som ikke har like mye å rutte med. Jeg tror det er mye lettere å tro at det er feilprioriteringer som gjør at noen ikke har råd til nye støvletter enn å innse at det ikke er alle som har muligheten til å prioritere et overskudd.

Det er godt mulig og trolig at mye er velment i mer eller mindre insiktsfulle kommentarer fra andre mennesker, men jeg tror det også er mye selvforsvar i det. Dersom andre egenglig "kan skylde seg selv", så er det ikke synd på de. Dersom man selv tror man kunne klart noe i en periode, så er det ikke synd på de som må gjøre det i åresvis.

Jeg håper du får noe mer enn vikariater, og en mulighet til å bygge opp både en buffer og etterhvert pensjonssparing. Og at noen av venninnene dine kanskje tenker litt lenger og støtter litt mer

 

Anonymkode: fde4c...a6d

[AnonymBruker]

Hvordan ble dette peilet inn på økonomi? Dvs. hva var det første kommentaren / spørsmålet i den retning?

Anonymkode: e9501...0d5

[Gjest Rose11]

Den 1/13/2016 at 14.23, AnonymBruker skrev:

Litt merkelig å bli beskylt for å innta offerrollen, når jeg for første gang på mange år faktisk har fortalt noen hvordan jeg har det. Det frister ikke til gjentagelse å betro seg, tro meg.

Anonymkode: 194cc...2a7

Ikke bry deg om anonym som må slenge med leppa  Bare overse personen og du er nok ikke er alene om å ha det sånn. Synes det er kjempe bra du ofrer mye for at barna skal få være med på en fritidsaktivitet  skjønner det er vanskelig og venninne dine kan ikke sette seg inn i din situasjon. Tror kanskje de prøvde å trøste deg,  men visste ikke helt hvordan de skulle formulere seg