"Jeg kjenner mine barn best".

[AnonymBruker]

Jeg undrer meg litt over dette utsagnet. Jeg føler ofte det brukes som forklaring /rettferdiggjøring av egne handlinger og meninger.  

Ja så klart. Akkurat NÅ som mor eller far for ditt barn kjenner du det best,og hvertfall tror du vet hva som passer ditt barn best. Men det tar da ikke lange tiden og lære et barn og kjenne? Eller? 

Et eksempel er foreldre som introduserer fast føde til barna sine før det er anbefalt. Da kan grunnen være at barnet virker interessert i det den voksne spiser for eks. Ikke at barnet går lite opp i vekt. Da brukes unnskyldningen "jeg vet hva som er best for mitt barn". Altså,mener du at du vet hva som skjer inni kroppen til din baby og dermed kan konkludere med at barnet kan ta imot fast føde? Da tenker jeg at kanskje forskning trumfer dette utsagnet? ( Selvom det ofte går bra om baby får mat før "tiden")

Jo,hvert barn er unike og har forskjellige behov, men ditt barn er også et menneske som fungerer ca på samme måte som andre mennesker.  Følelser,tanker og behov er unike, men samtidig har nok de fleste kjent på samme følelser osv. 

Jeg ønsker gjerne andre meninger her,og jeg håper ikke det oppfattes frekt,for det er ikke meningen.  Jeg er åpen for at jeg tenker veldig ensidig nå,og det er derfor jeg oppretter denne tråden.  

Anonymkode: 94c37...f7b

[Gjest Badebuksa]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg undrer meg litt over dette utsagnet. Jeg føler ofte det brukes som forklaring /rettferdiggjøring av egne handlinger og meninger.  

Ja så klart. Akkurat NÅ som mor eller far for ditt barn kjenner du det best,og hvertfall tror du vet hva som passer ditt barn best. Men det tar da ikke lange tiden og lære et barn og kjenne? Eller? 

Et eksempel er foreldre som introduserer fast føde til barna sine før det er anbefalt. Da kan grunnen være at barnet virker interessert i det den voksne spiser for eks. Ikke at barnet går lite opp i vekt. Da brukes unnskyldningen "jeg vet hva som er best for mitt barn". Altså,mener du at du vet hva som skjer inni kroppen til din baby og dermed kan konkludere med at barnet kan ta imot fast føde? Da tenker jeg at kanskje forskning trumfer dette utsagnet? ( Selvom det ofte går bra om baby får mat før "tiden")

Jo,hvert barn er unike og har forskjellige behov, men ditt barn er også et menneske som fungerer ca på samme måte som andre mennesker.  Følelser,tanker og behov er unike, men samtidig har nok de fleste kjent på samme følelser osv. 

Jeg ønsker gjerne andre meninger her,og jeg håper ikke det oppfattes frekt,for det er ikke meningen.  Jeg er åpen for at jeg tenker veldig ensidig nå,og det er derfor jeg oppretter denne tråden.  

Anonymkode: 94c37...f7b

Jeg skjønner argumentene dine og er enig i mange av dem. Jepp, leger kan mer om kroppen til ditt barn enn du, anatomisk sett (antakeligvis). Men det er så mange forskjellige situasjoner; det er gode leger og dårlige foreldre, og dårlige leger og gode foreldre, syke barn, friske barn, syke foreldre, det er så ufattelig mye som kan skje og spille inn så noen ganger på noen måter kjenner foreldrene barnet best, f.eks de kjenner barnets personlighet best. De vet hva barnet er redd for, hva det liker å gjøre, hva det ikke liker å gjøre, når barnet blir sint eller glad. Men de kan ikke bruke "jeg kjenner mitt eget barn best" som et argument (eller, de kan, men det er et idiotisk forsøk) for hvorfor de velger å, fra en leges ståsted, feilernære barnet. Vi har jo forskning som viser hva som skjer med kroppen når den får tilført noe som er giftig eller noe individets kropp reagerer negativt på og må forholde oss til det, foreldre burde ikke overprøve slikt. 

Følelsesmessig og når man snakker om det mentale tror jeg alle gode foreldre kjenner sitt eget barn best, man trenger ikke vre så veldig oppegående for å klare og forstå sitt barn sånn sett, men når det er sagt så vet ingen hvordan andre har det, for alle er unike med sine unike følelser. Hvis jeg sier "jeg er trist", kan ingen andre vite hvordan jeg føler det eller identifisere seg 100% med mine følelser, for følelser kan ikke forklares i detalj slik at man på en vitenskapelig måte/eller noe kan forstå og kjenne på de samme følelsene selv. Følelser er sammensatt og komplekse; trist er ikke trist, glad er ikke glad, det er millioner av måter å være trist eller glad på. Men det gjelder alle. Foreldre vet fortsatt (forutsatt at vi snakker om gode og normale foreldre) mye om hva som er best for barnet ift å ivareta barnets lykke og trygghet. Rett og slett fordi de bor sammen (foreldre som ikke bor med barna vet naturligvis relativt lite om barnet sitt, og antakeligvis vet de langt ifra best)