Klarer ikke å holde en samtale i gang

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt med å finne på ting å snakke om med andre. Da jeg var liten var jeg veldig sjenert. Turte såvidt å si hei til foreldrene til vennnene mine. Etter hvert så har jeg blitt mye mindre sjenert, og er ikke det nå, men jeg klarer ikke å finne på ting å snakke om med folk. Det går i det vanlige som hva de jobber med/studerer og slike ting. Det kan gå greit i noen minutter, men så stopper det. De kan fortelle meg ting om seg selv eller ting de har opplevd og som regel er det eneste jeg klarer å komme på å si er "åja", "hehe", "så du har vært på ferie der, ja". Sånne kjedelige ting som ikke fører samtalen videre. Har lest om smalltalk, men det hjelper meg ikke. Jeg lurer sånn på hvordan i alle dager folk klarer å holde en samtale i gang? Skjønner det virkelig ikke.

På grunn av dette så har jeg veldig sjeldent turt å møte nye mennesker alene. Har hatt sjansen, men det har som regel ikke blitt noe av. 

På skolen sleit jeg alltid med å skrive eventyr, noveller og andre fiktive tekster. Jeg var den som tenkte lengst, selv på småtrinnet der det ikke akkurat er høye krav til teksten, men gjerne 10 små linjer med tekst. Ofte skrev jeg ikke noe i det hele tatt. I syvende klasse eller noe ble jeg kalt inn til rektor fordi jeg hadde "boikottet" en nasjonal prøve (eller noe slikt?). Der skulle vi skrive en fiktiv tekst, men jeg fant ikke på noe, så jeg hoppet over oppgaven. Jeg ble tvunget til å skrive teksten senere sammen med de som var borte den dagen. Fikk ikke akkurat gode tilbakemeldinger på den teksten, spesielt siden jeg ikke klarte å avslutte historien. 

Samme med tegninger. Å tegne på tavla f.eks. var jo supergøy, men mens alle andre fant på morsomme ting å skrive og tegne, så ble jeg stående der med tusjen i hånda. 

Matematikk og norsk og engelsk grammatikk var jeg god på. Fikk ofte 5 eller 6 i dette.

Er snart i midten av 20-årene nå.

Hva FEILER det meg? 

Anonymkode: 7ef10...8c7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid slitt med å finne på ting å snakke om med andre. Da jeg var liten var jeg veldig sjenert. Turte såvidt å si hei til foreldrene til vennnene mine. Etter hvert så har jeg blitt mye mindre sjenert, og er ikke det nå, men jeg klarer ikke å finne på ting å snakke om med folk. Det går i det vanlige som hva de jobber med/studerer og slike ting. Det kan gå greit i noen minutter, men så stopper det. De kan fortelle meg ting om seg selv eller ting de har opplevd og som regel er det eneste jeg klarer å komme på å si er "åja", "hehe", "så du har vært på ferie der, ja". Sånne kjedelige ting som ikke fører samtalen videre. Har lest om smalltalk, men det hjelper meg ikke. Jeg lurer sånn på hvordan i alle dager folk klarer å holde en samtale i gang? Skjønner det virkelig ikke.

På grunn av dette så har jeg veldig sjeldent turt å møte nye mennesker alene. Har hatt sjansen, men det har som regel ikke blitt noe av. 

På skolen sleit jeg alltid med å skrive eventyr, noveller og andre fiktive tekster. Jeg var den som tenkte lengst, selv på småtrinnet der det ikke akkurat er høye krav til teksten, men gjerne 10 små linjer med tekst. Ofte skrev jeg ikke noe i det hele tatt. I syvende klasse eller noe ble jeg kalt inn til rektor fordi jeg hadde "boikottet" en nasjonal prøve (eller noe slikt?). Der skulle vi skrive en fiktiv tekst, men jeg fant ikke på noe, så jeg hoppet over oppgaven. Jeg ble tvunget til å skrive teksten senere sammen med de som var borte den dagen. Fikk ikke akkurat gode tilbakemeldinger på den teksten, spesielt siden jeg ikke klarte å avslutte historien. 

Samme med tegninger. Å tegne på tavla f.eks. var jo supergøy, men mens alle andre fant på morsomme ting å skrive og tegne, så ble jeg stående der med tusjen i hånda. 

Matematikk og norsk og engelsk grammatikk var jeg god på. Fikk ofte 5 eller 6 i dette.

Er snart i midten av 20-årene nå.

Hva FEILER det meg? 

Anonymkode: 7ef10...8c7

Forresten så har jeg på ungdomsskolen skrevet én fiktiv tekst (den handlet om et dataspill, så kunne bare ta handlingen derfra selv om dataspillet ikke fortalte en historie hvis dere skjønner). Ellers fikk jeg skrive faktatekster i stedet slik at jeg faktisk kunne bli vurdert. Har ikke skrevet en eneste fiktiv tekst på videregående. Det ble jo etterhvert ekstremt vanskelig å forklare dette til nye lærere, så jeg måtte bare droppe oppgavene og håpe på det beste..

Anonymkode: 7ef10...8c7

[AnonymBruker]

Ikke sikkert det feiler deg noe, du bare er sånn og det er greit. 

Anonymkode: 4d91f...fcc

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ikke sikkert det feiler deg noe, du bare er sånn og det er greit. 

Anonymkode: 4d91f...fcc

Det er ikke spesielt greit når det fører til at man ikke har noen venner.

Anonymkode: 7ef10...8c7

[gangnedsol i elg]

Kanskje du bare må akseptere situasjonen. Hvis det ikke er naturlig for deg å være pratsom. Hvis andre mennesker ikke pirrer din nysgjerrighet i den grad at du har noe særlig å spørre dem om. Hvis du selv ikke syns at ditt liv er noe særlig underholdende for andre. Naturlig sjenert, født sånn, hvem vet.

Men hvis dette gjør deg ensom, bør du nok prøve å utfordre deg mere sosialt. Kanskje treffer du noen som trenger en som lytter.  Og noe har du sikkert opplevd som du kan prate om.

Når samtalen stopper opp, hvordan reagerer du? Blir du nervøs, får du prestasjonsangst? Kanskje det hjelper å slappe av og ikke stresse?

 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke spesielt greit når det fører til at man ikke har noen venner.

Anonymkode: 7ef10...8c7

Det er ikke alle som krever at du prater i vei. Mange liker best å prate om seg selv. Så lenge det ikke virker som du kjeder deg av det andre sier, går det greit. 

Du bør ihvertfall slutte å nedvurdere deg selv. Ikke fokuser på at noe er "galt" med deg, men på dine styrker. Din rolle i sosiale sammenhenger er kanskje å være en lytter, som oh bogger skrev. Og sånne folk er like verdifulle som andre.

Kanskje du må akseptere mer at du er sånn du er.

Vi prøver bare å hjelpe deg her, vi er ikke eksperter. Hvis du trenger en diagnose, må du oppsøke eksperter.

Du kan også øve deg på høflige fraser, og vise takknemlighet til andre, det krever ikke så mye energi og fantasi. Da blir du en mye triveligere person å være rundt.

Anonymkode: 4d91f...fcc

[gangnedsol i elg]

Fikk lyst til å legge til. Du er slett ikke aleine om å ha problemer med å skrive oppgaver basert på fri diktning. Der kjenner jeg meg veldig igjen både fra studietiden og nå. Jeg har alltid forundret meg over andres evne til å skrive lange utredninger. Selv har jeg måttet vri hjernen for å klare minstemålet av sider.

kanskje er vi skapt sånn, at vi liker å si ting med få ord? Man kan få sagt ganske mye med få ord også da. Det må du ikke glemme. Så om du ikke er av de som prater i vildens sky, betyr ikke det at du ikke eier sunn fornuft og forstand. :-)

[AnonymBruker]

39 minutter siden, oh bogger skrev:

Så om du ikke er av de som prater i vildens sky, betyr ikke det at du ikke eier sunn fornuft og forstand. :-)

Så han og klappet henne på hodet. 

Det er nok endel som er slik, mer lyttende som mennesker. Det betyr uansett ikke at det ikke foregår ting under topplokket. Noen ganger kan en person være skravlete, andre ganger stille. Man er ikke en ting hele tiden. Men klart, går man lenge uten å uttrykke seg skikkelig må man trene seg litt opp igjen. 

Så det å være lyttende vil si det samme som å ikke inneha fantasi? Hva begrunner du utsagnet ditt i? 

Anonymkode: 90eba...899

[gangnedsol i elg]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så han og klappet henne på hodet. 

Det er nok endel som er slik, mer lyttende som mennesker. Det betyr uansett ikke at det ikke foregår ting under topplokket. Noen ganger kan en person være skravlete, andre ganger stille. Man er ikke en ting hele tiden. Men klart, går man lenge uten å uttrykke seg skikkelig må man trene seg litt opp igjen. 

Så det å være lyttende vil si det samme som å ikke inneha fantasi? Hva begrunner du utsagnet ditt i? 

Anonymkode: 90eba...899

det sa jeg ikke

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, oh bogger skrev:

det sa jeg ikke

 

Så hva sa du da?

Anonymkode: 90eba...899

[gangnedsol i elg]

og hvem er du?

[AnonymBruker]

Slik er jeg også, TS! Jeg har tidligere som deg sett på det som et problem, men nå prøver jeg heller å akseptere at det er slik jeg er. Når det kommer til samtaler synes jeg likevel det er viktig å utfolde mine kommunikative ferdigheter, så jeg prøver å være en litt mer aktiv part og gjerne få small talken til å gå over til ordentlige samtaleemner. Jeg er nok uansett en mer lyttende part, men dette er jo faktisk en kjempegod egenskap.  I stedet for å se på det som et problem bør du heller se hva som er positivt med det. Dersom du blir mer aksepterende overfor dette vil du også virke mer trygg og rolig, og dermed bli en mer behagelig samtalepartner. Noe som er litt av problemet mitt er nok at jeg synes at small talk med de fleste fremmede mennesker er relativt kjedelig og derfor er vanskelig å bygge videre på. Også er det jo også noen mennesker som ikke interesserer meg i det hele tatt. 

Hvor god man er til å skrive fiktive historier ser jeg ikke på som et problem i det hele tatt. Kreative og fantasifulle er også områder jeg er mindre god på, men så briljerer jeg på andre områder som gjerne går på logikk og forståelse. Slik er det bare, og det ene er ikke bedre enn det andre. Det er synd at skolesystemet er slik at man føler seg utilstrekkelig om en ikke får til alt. Det skjer nok den andre veien også for de som eksempelvis ikke får til matematikk. Det er ikke noe galt i noen av delene, og i stedet for å henge seg opp i områder man ikke har anlegg for bør man heller fokusere på de områdene man klarer. 

Anonymkode: 3ae85...7f3

[AnonymBruker]

Synes dette var en rar tråd. Selv er jeg veldig kreativ visuelt men ikke så flink til å finne opp historier, så skjønner ikke helt hvorfor det å være lyttende er det samme som å være lite fantasifull. 

Anonymkode: 90eba...899

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke spesielt greit når det fører til at man ikke har noen venner.

Anonymkode: 7ef10...8c7

Det forstår jeg godt. Jeg foreslår at du prøver å komme i kontakt med noen når dere holder på med noe spesifikt. Da er det litt lettere å bevege seg forbi small talken og over på litt mer interessante samtaletemaer. Da er det også lettere for deg å vise personligheten din og legge grunnlaget for et bekjentskap. Jeg ville nok også ha sett litt an og beveget meg mot personer som jeg tror er likedan. God kjemi er det viktigste for slike personer som oss for å ha en god samtale med mennesker man ikke kjenner. 

Selv innrømmer jeg gjerne at jeg synes at bli kjent-fasen er litt uinteressant, og jeg trives langt bedre i en tilværelse der jeg allerede kjenner og er trygg på disse menneskene. Det er likevel et nødvendig onde. 

Du er hvertfall ikke alene om å ha det slik.  

Anonymkode: 3ae85...7f3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes dette var en rar tråd. Selv er jeg veldig kreativ visuelt men ikke så flink til å finne opp historier, så skjønner ikke helt hvorfor det å være lyttende er det samme som å være lite fantasifull. 

Anonymkode: 90eba...899

Det er da ingen som har hevdet dette. 

Anonymkode: 3ae85...7f3

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er da ingen som har hevdet dette. 

Anonymkode: 3ae85...7f3

Jo det ble insinuert

Anonymkode: 90eba...899

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo det ble insinuert

Anonymkode: 90eba...899

Nei. Det ble det ikke. Er du klar over at TS trekker frem to forskjellige problemstillinger? Selv om TS påpeker at hun både er lite fantasifull og en mer passiv part i samtaler vil det da ikke si at det er en klar sammenheng mellom disse egenskapene. Du leser det du selv vil lese... 

Anonymkode: 3ae85...7f3

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen. Det kan kanskje hjelpe å tenke på at jeg er en god lytter når jeg møter noen som setter pris på det.

Jeg driver med en form for design, men der får ingen se noe før det ferdige produktet er ferdig, så jeg tror ikke at jeg ikke er kreativ. Det er bare det at ingen andre i klassen gjennom 10 år virker å ha hatt det samme problemet. Alle fant på noe. 

Fantasien min har nok bare visse begrensninger  

Anonymkode: 7ef10...8c7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, alle sammen. Det kan kanskje hjelpe å tenke på at jeg er en god lytter når jeg møter noen som setter pris på det.

Jeg driver med en form for design, men der får ingen se noe før det ferdige produktet er ferdig, så jeg tror ikke at jeg ikke er kreativ. Det er bare det at ingen andre i klassen gjennom 10 år virker å ha hatt det samme problemet. Alle fant på noe. 

Fantasien min har nok bare visse begrensninger  

Anonymkode: 7ef10...8c7

Det skyldes vel i hovedsak at de fleste som har hatt dette problemet ikke faller innen den retningen senere i livet, og de som er gode på sånt gjerne gjør det. Du er slettes ikke unormal, og det er klart at du kan være dyktig i ditt kreative arbeid selv om fantasien ikke løper løpsk.  Det er ulike måter å være kreativ på. 

Anonymkode: 3ae85...7f3

[frk91]

Du må nok bare tvinge deg selv til å bedrive smalltalk, det er jo dessverre slik man bygger relasjoner. Jeg liker heller ikke smalltalk, og sliter med å finne samtaleemner om den andre personen ikke gjør det. Det handler mye om at jeg ikke er spesielt interessert i å bli kjent med alle og enhver, og at jeg helst liker å lytte til den andre. Har aldri behov for å prate utdypende om meg selv til andre. Om noen spør hvordan jeg har det, svarer jeg som regel med en setning. 

Man må bare godta at man er som man er. Neivel så er du ikke flink på småprating, men det er jo helt sikkert noe du er flink på. Og om du MÅ småprate, så lag deg en huskeregel over ting som kan være greie samtaleemner.