At folk tør

[Gjest :-) anna (ikke pålogga)]

Jeg er sosialt oppegående, har cand mag, en god jobb, et godt nettverk, og synes bygda er et godt sted å bo.

Jeg sier ikke alle bygder, men en god del bygder.

Jeg tror det handler mer om folka som bor der enn noe annet. Der jeg kommer fra viser folk omsorg for hverandre. De stiller opp, baker kaker, hjelper til i begravelser, jobber dugnad for skole/idrettslag o.s.v Og ikke bare fordi de vil vite mest mulig om alle andre slik at de kan sladre om det.

Jeg tror at et kjennetegn på de fleste bygder er at folk jobber mer for lokalsamfunnet sitt og for at det skal være et godt sted å bo. Man vet at man må investere om man skal få det bostedet man ønsker. På større steder blir man ofte "gratispassasjer" Bare deltar.

[Gjest gjest1]

Hvor mange prosent av en storbys innbyggere begår selvmord årlig? Hvor mange prosent av nevnte bygds innbyggere var det som begikk selvmord?

Dophuer blir sett ned på og stigmatisert uansett hvor de bor, ikke bare på bygda.

Den var litt tynn den der ja...

[Aida]

Er dette kanskje en parodi på de bygdefolk som er livredd i storbyene?

[Gjest Anonymous]

Det oppfattes nok litt annerledes når et helt nærmiljø vet om "dop-problemene" til en person!

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det handler mer om folka som bor der enn noe annet. Der jeg kommer fra viser folk omsorg for hverandre. De stiller opp, baker kaker, hjelper til i begravelser, jobber dugnad for skole/idrettslag o.s.v Og ikke bare fordi de vil vite mest mulig om alle andre slik at de kan sladre om det.

Jeg tror at et kjennetegn på de fleste bygder er at folk jobber mer for lokalsamfunnet sitt og for at det skal være et godt sted å bo. Man vet at man må investere om man skal få det bostedet man ønsker. På større steder blir man ofte "gratispassasjer" Bare deltar.

Jeg oppfatter det slik at man blir gratispassasjer på bygda. Ingen tør å si imot. I lokalaviser står det støtt at alle i bygda er enige. Når det er snakk om kvalitet på tjenester snakker man mest om reiseavstand....og man frykter for sitt utdanningstilbudet om man ikke lenger får ta inn de med de dårligste karakterene.

[Monstermagnet]

Klart selvmord kan relateres til bosted og miljø..å tro noe annet vil jo bli ignorant.

Klart man kan releatere dette, men du er allikevel på bæårtur. Oslo er stedet med flest selvmord- og psykiatriske pasienter. Iallefall i en undersøkelse jeg så for ikke så lenge siden.. (sorry, har ikke noen lenke til denne undersøkelsen...)

[Gjest Anonymous]

Klart man kan releatere dette, men du er allikevel på bæårtur. Oslo er stedet med flest selvmord- og psykiatriske pasienter. Iallefall i en undersøkelse jeg så for ikke så lenge siden.. (sorry, har ikke noen lenke til denne undersøkelsen...)

Men betyr det at de har vokst opp i Oslo?

Jeg har inntrykk av at de fleste som bor i ei bygd også har vokst opp der. Noen har kanskje kommet tilbake, men de har som regel sine røtter og "sosiale tilknytning" der. Med dette så mener jeg at de som tar selvmord på bygda har et annet forankringspunkt enn de som bor i byen.

Og siden Oslo vel er den byen med flest behandlingstilbud så er jo de fleste pasientene der.

[Gjest Anonymous]

Er ikke på bæårtur, hehe. Sier ikke at det er flest selvmord på bygdene kontro byene prosentvis. Men at det i enkelte bygder er slik at mennesker kan bli drevet til selvmord bl.a. pga. folkesnakk!

[Gjest ny i bygda]

Jeg er vokst opp i en av Oslos drabantbyer, men har etter studier både i by og bygd flyttet til kjærestens hjemsted, en relativt stor bygd nær en av de største byene.

Etter å ha bodd på små plasser forskjellige steder i landet har jeg inntrykk av at de enkelte bygdene er mer forskjellige seg i mellom når det gjelder faktorer som trivsel, sladder og økonomi, enn byene (jeg har bodd i store/middelsstore byer i inn- og utland) er det.

Bygdas næringsgrunnlag vil alltid være basert på færre næringsveier enn byens, så det er nok noe riktig i det noen sier - at det bare er plass til èn type mennesker, i hvert fall vil både folk og miljø i bygda være preget av om det er en tungindustribygd - eller om fabrikken er lagt ned-, landbruksbygd eller et handelssted.

Dessuten er det færre ulike sosiale grupper i bygda, så som ung er det kanskje vanskelig å finne noen å identifisere seg med, det er lett å falle utenfor. Men på den annen side - da jeg var liten i Oslo hadde jeg ikke de store mulighetene for å oppsøke andre og mer passende miljøer. Ikke før jeg var gammel nok til å farte rundt aleine. Og det er ikke bare lett å oppsøke nye og helt ukjente miljøer, heller.

Som sagt, det er lett å falle utenfor i en "ensartet" bygd. Men det er også en trygghet i at folk kjenner deg og bakgrunnen din bedre enn de ville gjort om du bodde i en by. Jeg tror det finnes flere ekstremt ensomme mennesker i byene - mange av disse er kanskje folk som ikke fant seg til rette på bygda heller, og i byene forsvinner de helt. Inntil de enten blir funnet døde i leiligheten sin, eller det sprekker for dem og det blir synlig for alle at de skulle vært innom psykiatrien for lenge siden.

Som nyinnflytter i en "urban landbruksbygd" kjenner jeg både på fordelene og ulempene ved å bo her:

- levekostnadene er MYE lavere enn i byen - vi trenger ikke ha to fulle inntekter og kan prioritere andre ting enn jobbing

- det er stille og relativt reint her

- det er tross alt lettere for en ok fungerende, sympatisk( men ikke ultrahipp og ryggsleikende) ung kvinne, evt mann å bygge nettverk her enn i byen. Leie av hus, skaffing av arbeid o.l går gjennom "kjentfolk" og er basert på tillit. Dette har selvsagt ulemper også - men hvem tror at det ikke er slik det fungerer i byen også?

- de kulturelle tilbudene er FÅ. Heldigvis bor vi nær nok byen til ikke å lide for stor overlast. Og på den annen side er det lettere å DRIVE med feks kultur pga lavere levekostnader og mer arbeidsro.

- jeg synes det er fint å leve med naturen nær seg, uten at den bør bli for "altoverskyggende". Har bodd steder hvor hele humøret mitt har vært preget av været - rett og slett fordi det ikke skjedde noe annet av betydning der...

- venner har jeg ikke her, og jeg vil tro at de fleste jeg har mye til felles med fakitsk bor i by...

Foreløpig har vi ikke planer om barn, men jeg tror jeg ønsker at de skal få sine første leveår her på bygda. Uten at jeg tror de er forskånet fra noe av den grunn - jeg ser jo at det er like mye narkotika, og enda mer fyll og fyllekjøring her som i byen, feks...

[Emma3]

Er ikke på bæårtur' date=' hehe. Sier ikke at det er flest selvmord på bygdene kontro byene prosentvis. Men at det i enkelte bygder er slik at mennesker kan bli drevet til selvmord bl.a. pga. folkesnakk![/quote']

Er ikkje dette ein litt dryg påstand?!? Er det din oppfatning, eller?

Ny i bygda: Kjempe bra innlegg, kan seie meg heilt enig med deg! :enig_animasjon:

Uansett om man bur i by eller bygd, er det ting man må forsake, og ting man får, slik er det berre. Det er vel like "farlig" å bu i ein by som i ei bygd. Kanskje det er slik at det er fleire som tar sjølvmord i bygda, men i byar er det andre ting. Ein veit kanskje litt for lite om naboane sine. Kven veit om det er ein voldtektsdømt i ditt nabolag?!

[Gjest Gjestnr. 100]

En psykiater med praksis i et typisk landdistrikt på indre Østlandet, ga nylig en rystende beskrivelse av forholdene. Hun konstaterte at myten om den påstått bedre mentale helsen på bygda ikke bare slår alvorlige sprekker. Muligens er den direkte usann. 15 prosent av den voksne befolkningen i dette området var i kontakt med den psykiatriske helsetjenesten, til tross for at terskelen anses for høy. Vedkommende psykiater opplevde mange pasienter ute av stand til å snakke om følelser. De var redde for å bli «kaffemat» for sambygdingene, i visshet om at feiltrinn eller særtrekk ved en person kan brennemerke slekten i både 2., 3. og 4. ledd. Psykiateren hadde sett hvordan den ensomme grublingen, frykten for å skille seg ut, angsten for ikke å bli tilgitt, angeren over å ha kommet i bøddelrollen og skammen over å ha brutt de strenge reglene hadde forårsaket alvorlige psykiske problem.  

Sakset dette fra Aftenposten.. Tror dette dessverre alt for ofte er en realitet.

Og dette har ikke noe med hvor opplyste folk er? Om tabuer? Bygd og by er forskjellig, med ulike fordeler og ulemper.

Det finnes sikkert en rystende forskningsrapport om folk med astma og allergier i byene også...

[Gjest LoisLane]

Det kunne jo vært interessant å vite utdanningnivå og sosialt nettverk på de som syntes bygda var et bra sted å bo.

Jeg er adjunkt med flere års tillegssutdanning, om det har noe å si. Hadde lite nettverk de første årene jeg bodde her, men trives naturligvis bedre ettersom jeg blir mer "forankret". Elsker å bo her jeg bor - bare omgitt av trær, natur og himmel.

Må få nevne en episode som for meg illustrerte hvorfor jeg trives i små forhold. En ung familifar her døde, det var triste greier. Jeg og ungene kjørte tilfeldigvis rett etter følges som kjørte båren til kirken, og det var en rørende opplevelse. Alle bilene vi møtte stoppet opp og ble stående til følget hadde kjørt forbi.

Er ofte i en ånkli storby i Norge, og en av tingene jeg ikke liker er den stadige sireneulinga. For meg betyr det at noen jeg vet hvem er / bryr meg om, har det vondt, mens den konstante ulinga i byen vedkommer ingen.

[Gjest Gjestnr. 101]

Det finnes sikkert en rystende forskningsrapport om folk med astma og allergier i byene også...

"Også"..?Hehe, finnes det rystende forskningsrapporter om folk med astma og allergier i bygdene?

[Gjest ny i bygda]

angående utdanning: Jeg har fem og et halvt års høgkole/universitetsutdanning, med bachelor i et fag som IKKE er spesielt bygdetilpasset.

Når det gjelder hvor bra det er å bo på bygda, tror jeg det er BEST å bo der når man har gjort et bevisst valg, sånn som meg - jeg har bodd mange andre steder, og jeg vet at jeg kan flytte når jeg vil dersom jeg IKKE skulle trives etter hvert.

Det er alltid kjipt å vokse opp - mange ting man ikke får lov til eller har anledning til å gjøre, og man er avhengig av foreldrenes godkjenning og - særlig på bygda - transport. Forskjellen mellom å være tenåring på bygda og i byen er helt sikkert reell, for eksempel har jeg hørt mange bygdeungdommer si at de føler at "alt" er ensrettet og at de ikke har noe å gjøre på fritida (så lenge de ikke driver med sport, friluftsliv, hester, data, ungdomsklubb...?). Og ungdom som har flyttet til byen har helt klart opplevd det som lettere å skille seg ut der, selv om de heller ikke har noe å gjøre (...). Men ærlig talt - hvor fritt sosialt spillerom har en femtenårig vestkantgutt, eller èn på samme alder med pillemisbrukende og trygdet alenemor?

Selv føler jeg meg heldig fordi jeg åpenbart har en viss sosial mobilitet og tilpasningsevne. Dessuten er jeg i en alder hvor andres mening ikke betyr alt for mye.

For voksne folk tror jeg det er viktig at man i hvert fall prøver å komme seg vekk fra hjemstedet for en periode, enten man vokser opp i byen eller bygda, og har man ikke mulighet for dette håper jeg i det minste man reflekerer seriøst over hvorfor, og hvordan det ville vært å leve et annet sted. Det er viktig å sette ting i perspektiv, og ikke bare tro at en selv vet best om alt.

Man blir selvsagt preget og bundet av hvor man vokser opp, ikke først og fremst av stedet geografisk sett, men av hva slags folk en omgis av og hvilke muligheter en gis. Selvmordstatistikker og antall innbyggere med psykiske lidelser er selvsagt resultater av slike forhold. Jeg er ganske sikker på at du kan finne områder i alle de større byene (dvs ikke så mange i Norge) hvor disse statistikkene er mye mørkere enn på en hvilken som helst bygd. Dette skyldes at slike statistikker følger sosial klasse (og dermed individets potensielle muligheter og syn på sine egne muligheter) mer enn geografi og "bygdenes iboende trangsynthet", og i byene er disse klassene enda mer adskilt og tydelige enn på bygdene.

[Gjest Anonymous]

Jeg orker rett og slett ikke den holdningen at her er alle enige om alt.....Her ba lokalsjukehuset barnehagen om å stille opp for å støtte en sak, uten at det ble gitt informasjon til foreldrene. Er det lov?? Tror neppe det hadde skjedd i en by!

[Gjest Gjesta]

Det er jo fordeler og ulemper uansett hvor man bor - noen vektlegger det å bo litt mer avsideliggende og trives med det, mens andre trenger "full pakke" og bor i byene.

Å si at det er så forferdelig på bygda er bare tull - og jeg blir skremt over at det faktisk sitter folk rundt omkring og har dette snevre synet.

OK - om man har opplevd vonde ting på bygda, så forstår jeg at man kan ønske å skylde på bygda som sådan av den grunn - men hva med alle de tragediene som skjer i byene? Er det mindre tragisk for dem det gjelder? Tror dere ikke at de skylder på byen for det samme?

Jeg er av de som ikke kunne tenke meg å bo i en by - mye pga uoversiktlige forhold, tung kriminalitet m.m. Bygda er mer enn nok for meg, og jeg trives godt. Jeg har alle tilbud jeg trenger, og føler meg overhode ikke redd!

Sladder trekkes fram som et typisk trekk fra bygda, og det kan jeg til dels være enig i - men det er jo faktisk ikke bare bygdefolk som sladrer - se bare hvordan folk her på Kg grafser etter nytt om ditt og nytt om datt, og hvordan media boltrer seg i kjente personers privatliv! Å tro at bygdefolk er mer opptatt av sladder enn byfolk er utrolig naivt! Det som er forskjellig fra by til bygd, er at det i bygdene er større sjanse for at du kjenner til den/det det snakkes om.

At "alle er enige" på bygdene er jo også et uholdbart utsagn! Politikken fungerer på samme måte her som andre steder, med mange politiske partier og tilogmed politiske VALG, for den som måtte lure på det!

Nei, det å dra bygdene over en, stor, negativ kam blir som å gjøre det samme med byene. Det blir bare så meningsløst.

K

[Gjest Anonymous]

Å si at det er så forferdelig på bygda er bare tull - og jeg blir skremt over at det faktisk sitter folk rundt omkring og har dette snevre synet.

Ja, jeg sitter midt oppi det, og dette er MIN mening.  

Jeg får da til stadighet høre hvor grusomt det er i byen, av folk som ikke engang bor der, og som vel heller aldri har gjort det....

OK - om man har opplevd vonde ting på bygda, så forstår jeg at man kan ønske å skylde på bygda som sådan av den grunn - men hva med alle de tragediene som skjer i byene? Er det mindre tragisk for dem det gjelder? Tror dere ikke at de skylder på byen for det samme?

Og det er det noen som nekter dem å si??

Jeg er av de som ikke kunne tenke meg å bo i en by - mye pga uoversiktlige forhold, tung kriminalitet m.m. Bygda er mer enn nok for meg, og jeg trives godt. Jeg har alle tilbud jeg trenger, og føler meg overhode ikke redd!

Men VET du om alt som foregår da...Vet du hvilken kompetanse de som sitter og styrer har? Vet du at de avgjørelsene som blir tatt er riktig? At de begrunnelsene man bruker er tilstrekkekelig utredet. Det betyr kanskje ikke så mye om man ikke opplever noe negativt, men den dagen du ber om å få dette opplyst, tror du at du da får det, og at de begrunnelsene de bruker er riktig? Det kan sikkert vært dårlig kompetanse i byen også, men det finnes som regel flere folk å spørre, flere ulike etater m.m.  

Sladder trekkes fram som et typisk trekk fra bygda, og det kan jeg til dels være enig i - men det er jo faktisk ikke bare bygdefolk som sladrer - se bare hvordan folk her på Kg grafser etter nytt om ditt og nytt om datt, og hvordan media boltrer seg i kjente personers privatliv! Å tro at bygdefolk er mer opptatt av sladder enn byfolk er utrolig naivt! Det som er forskjellig fra by til bygd, er at det i bygdene er større sjanse for at du kjenner til den/det det snakkes om.

Ja, nettopp..og da er man ikke selvvalgt kjendis.

At "alle er enige" på bygdene er jo også et uholdbart utsagn! Politikken fungerer på samme måte her som andre steder, med mange politiske partier og tilogmed politiske VALG, for den som måtte lure på det!    

Jeg snakker ikke politisk, og ihvertfall ikke partipolitisk. Selv om meningene kan hende har en politisk betydning.

Nei, det å dra bygdene over en, stor, negativ kam blir som å gjøre det samme med byene. Det blir bare så meningsløst.

En egne personlige meninger er da vel ikke meningsløse..typisk "diktatoriske" holdninger. Det er faktisk ytringsfrihet.

K

[Gjest Gjesta]

Selvfølgelig er det ytringsfrihet - det er jo det jeg driver med! Jeg syns bare ikke det er bra å generalisere så mye, verken den ene eller den andre veien.

Og jeg tror at folk er folk, uansett om de bor i byene - har ikke tro på at kompetansen er større i byene enn på bygdene.

Men det er min generelle mening- og ikke rettet som et personlig angre på deg "gjest"!

K

[Gjest Anonymous]

Men det er min generelle mening- og ikke rettet som et personlig angre på deg "gjest"!

K

Jeg oppfattet det ikke som et personlig angrep, men som et "angrep" på ytringsfriheten. Alt må vel ikke være så generelt, og "politisk korrekt".