At folk tør

[Gjest Anonymous]

Jeg kan ikke fatte og begripe at folk tør å bo på bygda.

Der det hersker meningsdiktatur, der meningene blir bestemt av "bøndene", der det er mangelfull rettsikkerhet(tenk på alt man kan miste retten til, og alle rettighetene man ikke får vite om), der alle vet hva alle gjør..

Der man ikke kan henvende seg til helsepersonell uten at de vet alt om deg, og der man ihvertfall ikke har noe privatliv...Der løse rykter er fasiten.

Der det skjer så mange selvmord...det skjer faktisk hele tiden.

Nei, jeg skjønner ikke at folk tør eller orker.

[Sita]

:o

[*nora*]

Jeg bor på bygda, og har ikke blitt skremt enda...

Skjønner ikke helt hva du mener. Har du bodd på bygda selv? Har du noe grunnlag for beskyldningene dine? Bor selv i ei lita bygd, og kan ikke huske det har vært noe selvmord her. Vet om en i fjern familien som tok selvmord engang, men det er iallefall 30 år siden, og han er nok den siste. I nabobygdene har det heller ikke vært noen selvmord de siste årene.

I bygda mi er det ikke bøndene som styrer, selv om det er SP som sitter med makta(har flertall i kommunestyret). Men disse er jo valgt av oss...

Vi har et profesjonellt helsepersonell, så vidt meg bekjent har det aldri sluppet ut rykter fra den kanten. Og i en liten bygd vet vi fort når noen sier de ikke burde ha sagt, så jeg er 100% sikker på at det ikke forekommer.

Mangelfull rettssikkerhet... Har aldri hatt behov for rettsvesenet, men kan ikke tenke meg at det skal være verre her enn i en stor by. Vi bor jo alle under Norges tak, så da er det jo de samme reglene som gjelder...

Løse rykter kan det nok være endel av, men er det ikke det i store byer også? Innen forskjellige vennekretser? Innen familier? I klasse/barnehagesituasjoner? Rykter vil man nok finne overalt, men kanskje det er verre med rykter i ei lita bygd.

Når alt dette er sagt, så er det klart at det er ulemper med å bo på bygda i forhold til en by/større plass, men det er fordeler også!! :-)

[Gjest Anonymous]

Hør f.eks bare hva helseministeren sier om midler som kommunene har fått til å bruke i psykiatrien og som de altså bruker til annet. Jeg tror ikke dette bare gjelder overfor psykiatrien. Og jeg tror heller ikke alltid disse midlene blir søkt om pga reelle tilfeller. Jeg tror man "bruker" folk, utnytter systemet for å få tilført økonomiske ressurser.

[Gjest Anonymous]

Jeg kommer opprinnelig fra ei lita bygd. På 3 år har det vært 9 selvmord, to drap og 2 dødsfall pga. narkotikamisbruk. Ungdom som aldri kom seg vekk fra hjembygda, som ble stigmatisert av nær sagt alle menneskene som bor der.. De regelrett dopet seg til døde. Jeg vet veldig godt hvordan "livet på landet" kan fortone seg. Så snart en familie med nogenlunde brukbar sosial status opplever noe fælt, skilsmisse eller dødsfall, så stiller riktignok lokalsamfunnet opp. Men på samme tid er det ekstremt mye plapring bak husveggene, folk kverner rundt det tragiske som skjedde og noen godter seg sikkert også, og dette går som ild gjennom tørt gress. Par som skilles, velger å flytte fra bygda pga. den sosiale belastningen det medfører å stadig vekk bli møtt med rykter om "hvorfor man gikk fra hverandre". Det går rykter om utroskap, konemishandling, tyveri, etc etc.

En annen deltager i tråden påpeker at "rykter finnes over alt", innad i vennekretser, familie osv. Men i ei bygd har man ikke mulighet til å unnslippe disse ryktene noen steds, fordi tom. kassadama på Rimi vet om disse. I byer kan man i det minste oppleve anonymitet når man går ute i gatene.

Og forøvrig..taushetsplikt ifbm. barnevern og sosialkontor og helsevesenet forøvrig, det BLIR plapret.

[Ibenholt]

Unnskyld meg, men..kun fordi du har hatt erfaringer med ekstreme tilfeller blir d litt rart å feie alle bygder under en kost. Jeg bor selv i en bygd, og alt er helt greit. Selvmord og så videre skjer jo overalt, og trenger jo ikke å ha noe med hvor de bor å gjøre?

Synest det var litt tynt

[Gjest Anonymous]

Du gjør jo det samme som du anklager meg for å gjøre. Fordi du har hatt positive erfaringer med ditt "bygdeliv", så kan du ikke konkludere med at alt er like rosenrødt andre steder. Mulig det må personlige erfaringer til for å vite hvordan ting kan utarte seg mht. sladder. Jeg har ikke opplevd noe lignende selv, kun en rekke eksempler på hva andre har måttet gjennomgå.

Klart selvmord kan relateres til bosted og miljø..å tro noe annet vil jo bli ignorant.

Du bør smøre på litt tykkere selv..

[Gjest Gjesta]

Bygda jeg kommer fra har ikke bøndene noe makt, de blir heller sett ned på, faktisk,...

Av det du skriver så kjenner jeg kun igjen sladder som er veldig utberedt hvor jeg er fra,...

[CheapChampagne]

:o

noen som ikke har vært nord for Sinsenkrysset her eller..?

[Gjest Anonymous]

Husker disse Oslofolka som var her og bare så etter elgen.......

[Emma3]

:o

Tru du som er trådstartar, ikkje heilt veit kva du snakka om!!

Korleis kan du vite at det er fleire sjølvmord i ei bygd enn i ein by? Dette er vel berre noko du innbillar deg, eller har du ei kilde for å påstå slikt?!?

For å vri det heile litt: Korleis tørr ein bu i ein by? Veit du om de er ein voldtektsdømt i nabohuset?!

Det er vel fordelar og bakdela med begge delar. Bur sjølv i sorby, og vurdera å flytte til ei bygd. Ser at eg må gje avkall på noko, og får ein del igjen.

[Isabella Moon]

En psykiater med praksis i et typisk landdistrikt på indre Østlandet, ga nylig en rystende beskrivelse av forholdene. Hun konstaterte at myten om den påstått bedre mentale helsen på bygda ikke bare slår alvorlige sprekker. Muligens er den direkte usann. 15 prosent av den voksne befolkningen i dette området var i kontakt med den psykiatriske helsetjenesten, til tross for at terskelen anses for høy. Vedkommende psykiater opplevde mange pasienter ute av stand til å snakke om følelser. De var redde for å bli «kaffemat» for sambygdingene, i visshet om at feiltrinn eller særtrekk ved en person kan brennemerke slekten i både 2., 3. og 4. ledd. Psykiateren hadde sett hvordan den ensomme grublingen, frykten for å skille seg ut, angsten for ikke å bli tilgitt, angeren over å ha kommet i bøddelrollen og skammen over å ha brutt de strenge reglene hadde forårsaket alvorlige psykiske problem.

Sakset dette fra Aftenposten.. Tror dette dessverre alt for ofte er en realitet.

[Gjest LoisLane]

Jeg bor på bygda og trives. Kunne ikke tenkt meg å bo i en by igjen.

Ser helt klart at samfunnet her er lite - både på godt og vondt. For meg har det hittil heldigvis vært "på godt".

Men OK - folk har helt sikkert problemer med bygdemiljøene rundt omkring. Hva kan vi gjøre med det?

[Isabella Moon]

Vet ikke om det er så mye å få gjort når det kommer til akkurat dette med bygdesladder. Det er et fenomen som har eksistert i uminnelige tider. Jeg synes det er utrolig primitivt, men på små steder har man mer innsyn i hva andre holder på med, og da blir det vel vanskeligere å holde nysgjerrigheten i sjakk. Skadefryden er vel det aller verste, når et rykte løper løpsk som følge av "onde hensikter", misunnelse og smålighet. Alt dette kommer mer til overflaten rundt om på bygdene, og konsekvensene kan bli alvorlige for de/den det gjelder. Tror det kan være nokså slitsomt for folk med en helt annen mentalitet, å finne seg til rette i den type miljø. Sladder trenger ikke være utspekulert i formen, det kan jo dreie seg om helt trivielle saker også.. Men bare det at det BLIR slarvet.. det er sikkert irriterende nok i seg selv for mange..med mindre man har vokst opp med det og blitt "herdet".

[:-) anna]

Tror ikke man kan generalisere og si at "bygda er slik eller sånn". Det er nok lokalsamfunn som er slik du beskriver. Men det er i allefall lokalsamfunn som IKKE er det. Jeg kommer fra et av dem og kjenner til mange flere.

Og man kan jo stigmatisere det å bo i by på samme måten:

- mye kriminalitet

- kjenner ikke naboen

- fattige eldre mennesker spiser kattemat og dør alene

- skoler der 80 prosent av elevene har norsk som sitt andre morsmål

- folk bor oppå hverandre fordi de ikke har råd til annet

- kan ikke sette fra deg sykkelen din noe sted uten at den blir stjålet

- elendige nedslitte skoler

- ingen bryr seg... får du et illebefinnende på gata går folk bare rett forbi

osv

[Isabella Moon]

Jeg tror ikke noen stigmatiserer her, det hele koker tross alt ned til hva slags mennesker som lever på det aktuelle stedet, være seg bygd eller by. Jeg snakker om tendenser. Sladring forekommer i de fleste bygder, som blant interne grupper i byene. At det er mekanismer i sving som fungerer suggerende i små samfunn, er naturlig. Det er slik vi mennesker er konstruert, til å følge hverandre for å skape tilhørighet og unngå å bli utstøtt og alene.

Hva vet man egentlig om hva naboene snakker om ved middagsbordet?

[:-) anna]

Jeg kan ikke fatte og begripe at folk tør å bo på bygda.

Der det hersker meningsdiktatur, der meningene blir bestemt av "bøndene", der det er mangelfull rettsikkerhet(tenk på alt man kan miste retten til, og alle rettighetene man ikke får vite om), der alle vet hva alle gjør..

Der man ikke kan henvende seg til helsepersonell uten at de vet alt om deg, og der man ihvertfall ikke har noe privatliv...Der løse rykter er fasiten.

Der det skjer så mange selvmord...det skjer faktisk hele tiden.Nei, jeg skjønner ikke at folk tør eller orker.

Dette opplever jeg som stigmatiserende.

[Gjest Isabella - ikke innlogget]

Han/hun har vel kanskje opplevd alt dette selv eller på nært hold da.. Kan ikke klandre vedkommende for å uttrykke seg stigmatiserende hvis så er tilfelle.. Noen ganger må man bare peke på de problemene som faktisk finnes, det er sikkert de som lar seg fornærme og synes dette er "unødvendig", men jeg skjønner vedkommende godt jeg.

[tenker]

Nå tror jeg faktisk det er sånn at det er prosentvis flere som begår selvmord i byer og tettbygde strøk enn i bygdene...

Men bortsett fra det kjenner jeg meg igjen i mye av det som blir skrevet. Vokste opp på en liten plass selv, og kommer aldri til å flytte tilbake. Enkelt og greit fordi det finnes èn type folk der. Og enten liker du den typen og passer inn, ellers så gjør du det ikke. Selv har jeg beholdt kontakten med noen gamle veninner derfra, men føler meg vel alltid litt utenfor når jeg snakker med dem også.

Når det gjelder f.,eks. helsepersonell og taushetsplikt, så vet jeg (as a fact) at en lege på hjemplassen min la ut om soppinfeksjoner og kjønnsykdommer på en av "babe'sene" i bygda en kveld han hadde tatt en øl for mye sammen med gutta.

Store deler av en persons karakter kunne dessuten forklares med hvordan resten av slekta var... Og slik kunne jeg fortsette.

[Gjest Anonymous]

Det kunne jo vært interessant å vite utdanningnivå og sosialt nettverk på de som syntes bygda var et bra sted å bo.