Å komme i kontakt med en man er avstandsbetatt av

[Gjest Gjest]

Er en fyr jeg har møtt litt gjennom sammenfallende fritidsaktiviteter, traff han første gang for halvannet år siden.

Møter han sånn ganske jevnlig i sesongen, og har snakket med han et par ganger, men kanskje ikke nok til at vi er på hils (litt usikker der, derfor kjører jeg "overse han alt jeg greier"-taktikken, noe jeg mistenker at kan være mindre lurt)...

Aner ingenting om han, bortsett fra at jeg liker det jeg ser, han er morsom og han har kjekke venner... Vet ikke om han har dame eller noe sånt. Vet han bor i Oslo, dvs. 20 minutter unna meg, går en sjelden gang ut her på hjemstedet vårt.

Så er spørsmålet; hvordan kommer jeg i kontakt med han? Jeg er sjenert når det kommer til sånt (ulikt ellers hvor jeg kan være i overkant guttete og brautende, med alt det fører med seg), så råd jeg gir til venninner (gå bort til han og snakk med han om noe/smiiiiil), er egentlig ikke noe jeg følger selv i praksis...

Hva kan jeg gjøre? Skjønner jo at jeg MÅ krysse "sjenert-grensen" min, men kan det gjøres mest mulig smertefritt? Hater å drite meg ut/tape ansikt...

Når folk sier "det verste han kan si er nei", så er det akkurat DET for meg - det er det grusomste jeg kan oppleve, så det vil jeg gjerne unngå...

Hehe, ender som ei gammal røy på gamlehjemmet jeg, jeg vet det - men hvis noen har noen fantastiske råd tar jeg de gjerne imot - med STOOOR takk!

[Usikker]

Skjønner godt hva du sier - og føler mye av det samme som deg.

Men vil bare kommentere èn ting du sa: Du er redd for å drite deg ut/miste ansikt.

Skal jeg si deg noe?

Skal jeg??

Kanskje du driter deg ut mer ved ikke å gjøre noe - enn ved å foreta deg noe

Som mange sier til meg - og som jeg er enig i, MEN - som ikke er like enkelt allikevel: Det er bedre å angre på noe man gjorde - enn noe man ikke gjorde.

[Gjest seriøs jente]

Jeg ble overrasket da jeg leste innlegget ditt, det er som om du beskriver meg.

Jeg er også livredd for å drite meg ut, men vet ikke hvordan jeg skal få kontakt med ham jeg liker. :-?

Noen ganger tenker jeg at eneste veien er å bare hoppe i det, men er ikke så enkelt for oss som er sjenerte. Vi må bare stå sammen og lsøe problemet

Vet ikke om du leste det innlegget jeg skrev for en stund siden, tidligere i kveld. Letet etter det nå nettopp, men fant det ikke. Må kanskje skrive det på nytt.

Er også veldig forelska, men er rådvill. Han er The One And Only, men jeg får ikke kontakt, og da blir jeg frustrert. :s Men jeg tror også jeg blir ei enslig gammel... som sitter på gamlehjemmet når jeg blir gammel. Ser det for meg..