Lei av forholdet mitt!!?

[Gjest *Eleni*]

Jeg er veldig usikker på om jeg fortsatt har de samme sterke følelsene for kjæresten min som jeg hadde før...! Vi er i midten av 30-årene, og har vært sammen i 5 år, så dette er ikke noe "fjortisgreier"....

Jeg har hatt kjæreste sammenhengende siden jeg var 17 år, så jeg har aldri vært helt "fri" føler jeg. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg fortelle kjæresten min at jeg ikke føler helt som før, eller skal jeg la være og håpe det går over? Jeg VET at om jeg sier noe blir kjæresten min helt "knekt"....

Øsnker meg en "timeout"/pause, men det er kanskje litt søkt når vi er i vår alder... hva syns dere?

Jeg har ikke truffet en annen, så det er ikke noe sånn som ligger bak, er bare rett og slett usikker på om jeg fortsatt elsker han........!!!!

[Gjest Madam Felle]

Jeg syns han fortjener at du er ærlig med han. Det er bedre han får vite, for da kan han eventuelt kurtisere deg litt, om det er det som skal til.

Kanskje du kan reise bort en helg eller noe sånt, for å tenke.

Men pause er slutt i mine øyne.

[Gjest *Eleni*]

Jeg syns han fortjener at du er ærlig med han. Det er bedre han får vite, for da kan han eventuelt kurtisere deg litt, om det er det som skal til.  

Jeg vil jo så gjerne være ærlig og si hvordan jeg føler det, men er redd for at om jeg først har sagt dette, så vil ting aldri bli det samme mellom oss, dersom vi bestemmer oss for å fortsette forholdet...!

Ser for meg at han "for alltid" vil være usikker på meg, hva jeg føler, om jeg elsker han etc...

[Gjest Human Being]

Hei

Sånne ting er jo alltid kjedelig. Man vet ikke hva man skal gjøre, eller hva som er best. Har vert i samme situasjonen før.

Men jeg er enig med Madam Felle at du burde være ærlig med han om følelsene dine. Det er bedre enn at han skal gå rundt å ikke skjønne noenting når han merker at ting ikke er som det skal mellom dere.

Pause behøver ikke å være så dumt. Det kommer an på hvordan man praktiserer det.

Du kan heller si til han at du vil ta deg en uke for deg selv, for å tenke over følelsene dine. Du merker fort da om du savner han som kjæreste. Du kjenner jo aldri følelsene dine for noen så godt som når de er borte fra deg.

Det trenger ikke kalles pause heller, si bare tenketid.

Alle trenger jo det innimellom.

Lykke til, håper det order seg mellom dere!

*klem*

[Gjest Tex]

Pause er slutt i mine øyne også, hadde mannen min bedt om en pause skulle han jammen fått en grundig en som varte livet ut. Litt hardt kanskje, men sånn føler jeg det.

"Nazi-Tex....."

[Gjest Anonymous]

Jeg vet hvordan det føles å være den i et forhold som får vite at den andre parten ikke føler det like sterkt som det du selv gjør. Det er på ingen måte noe greit å vite at det er slik. Under en liten krangel kommer det frem at han en stund har vært usikker på forholdet vårt, men at han elsker meg (????). Vi har fortsatt forholdet, men jeg har det langt fra bra. Jeg har fått masse å tenke på. Føler at jeg går på tå hev hele tiden, redd for å si noe som får han til å ikke ville være sammen med meg lengre. Nå vet jeg at de fleste av dere vil si at jeg bør bryte ut. Men det er ikke så lett. Jeg har en sønn fra tidligere som forguder samboeren min. Jeg har ingen familie på denne kanten av landet. Jeg har ikke lyst til å leve på fattiggrensa igjen. Osv. osv.....

Sist men ikke minst, jeg elsker samboeren min og vil gjerne ha det til å funke. Når vi er sammmen så tenker jeg ikke så mye på det som kom frem under den krangelen, men når jeg er alene så kommer det frem.

Det verste synes jeg er at jeg ville gifte meg med han, noe jeg også hadde sagt til han. Og nå føler jeg meg bare dum som lot han få vite det så lenge han faktisk gikk og tenkte på å bryte ut.....

Tenk deg nøye om før du sier noe eller gjør noe.

[*Lene*]

Jeg ville ikke sagt noe til mannen min før jeg var 10000% sikker på at disse følelsene var riktige. Din mann vil alltid være usikker på deg, hvis du sier du tviler, men likevel blir i forholdet!

Ergo: Ikke si noe før du vil ut av forholdet for godt. Pause er det samme som slutt i mine øyne!

Lykke til uansett! Dette er et tøft valg!

[Gjest Anonymous]

Enig med de andre her, ikke si noe før du er helt sikker. Min mann har ved flere anledninger sagt lignende ting i fylla når han har vært sint på meg. Og det har tatt langt tid med overbevisning til for at jeg skulle være sammen med han og stole på han etter dette.

Pauser er slutt i mine øyne også.

[Gjest *Eleni*]

Tusen takk for mange fine svar!

Vi har fortsatt forholdet, men jeg har det langt fra bra. Jeg har fått masse å tenke på. Føler at jeg går på tå hev hele tiden, redd for å si noe som får han til å ikke ville være sammen med meg lengre. Nå vet jeg at de fleste av dere vil si at jeg bør bryte ut. Når vi er sammmen så tenker jeg ikke så mye på det som kom frem under den krangelen, men når jeg er alene så kommer det frem.

Tenk deg nøye om før du sier noe eller gjør noe.

Det er nettopp noe sånn som dette jeg er redd for skal skje dersom jeg sier noe! At han skal bli veldig lei seg, usikker og gå på tå og hev og lure på hva jeg egentlig føler hele tiden...! :-? Forholdet vårt blir kanskje aldri det samme igjen...

Samtidig tror jeg han merker på meg at alt ikke er som det skal være, selv om jeg prøver å være som vanlig. Hva sier jeg da, dersom han spør hva som er galt??!! "Ingenting" tror jeg ikke er et svar han vil falle til ro med...

Dette er vanskelig! :cry:

[Dina]

Vanskelig situasjon! Jeg tror også du bør finne ut hva du egentlig vil før du sier noe... Ellers kan det nok skape stor usikkerhet hos kjærsten din, og ødelegge et forhold du kanskje egentlig ikke vil ut av....

Lykke til!

[Gjest Steinar]

Mye tyder på at du er in en situasjon som svært mange har vært før deg. Jeg vil påstå at 9 av 19 slike forhold før eller siden avsluttes.

Pass på og gjør det nå, ikke den dagen du blir stormforelsket i en annen, det kompliserer ganske mye.

Det er nok veldig mange som blir "knekt" av å få en slik beskjed fra sin partner, men man kan jo ikke suse videre i et falsk forhold? Ingen er tjent med det.

Lykke til!

[Gjest Steinar]

Det skulle selvfølgelig være 9 av 10. 9-tallet er litt for nære 0-en. :oops:

[Gjest *Eleni*]

Jeg merker at stemningen er litt anspent når vi snakker sammen, og jeg føler på meg at dette blir et tema snart! :-? Samtidig vet jeg jo også at om jeg er ærlig og sier det som det er, så er sannsynligvis løpet kjørt, og det vet jeg ikke om jeg vil...

Kjære snille dere, er det ingen som har forslag til hvordan jeg kan si dette på en litt forsiktig, men ikke usann måte, så det ikke blir helt krise!!?? Hvordan kan jeg vinkle det? Kom med noen råd til meg, please......

[Gjest Meg]

Vet ingen gode råd. Men ha i bakhodet at alle forhold har "ups and downs". Har denne følelsen vedvart lenge? Kanskje du skal gi deg selv mer tid?

Det er en stor avgjørelse å ta.

Hvis det bygger seg opp litt nå, kanskje du bare skal avfeie en eventuell diskusjon med å si du er sliten. Ihvertfall inntill du er sikker i din sak.

Lykke til

[Gjest *Eleni*]

Ingen andre som har noen kloke ord til meg, hvordan jeg skal fortelle hva jeg føler uten å ødelegge hele forholdet mitt??!! Kanskje det ikke er mulig..............

[Gjest *Eleni*]

Vet ingen gode råd. Men ha i bakhodet at alle forhold har "ups and downs". Har denne følelsen vedvart lenge? Kanskje du skal gi deg selv mer tid?

Det er en stor avgjørelse å ta.

Hvis det bygger seg opp litt nå, kanskje du bare skal avfeie en eventuell diskusjon med  å si du er sliten. Ihvertfall inntill du er sikker i din sak.

Lykke til

Tusen takk for råd *Meg*! :-) Mulig at jeg rett og slett bare får prøve og si at jeg er sliten, men jeg tviler litt på om han tror meg, dessverre! :-?

[Gjest Anonymous]

Tror ikke jeg ville sagt noe før jeg var sikker på hva jeg følte - kan lett ødelegge veldig mye uten at det edr nødvendig.

Tror det er lett å ta hverandre for gitt etter et visst antall år og dermed bli usikker på om dette er kjærlighet eller "gammel vane".

Ta deg en uke eller to ferie for deg selv! Og du trenger ikke si annet til han enn at du har lyst å være litt for deg selv. Si du er sliten og trenger litt tid for deg selv.

Massevis av temareiser i ulike former hvis du finner noe som apellerer til deg og ikke til han er det jo enda enklere å ta en uke for seg selv uten han. SPA-uke, kurbad eller no sånt står ofte ikke høyest på ønskelisten til menn Fins også hesteferier, fjellturer og så videre som ikke koster fletta. Eller bare å gå fra hytte til hytte på turistforeningens hytter. Eller å besøke ei vennine, tante, bestemor, søster.

Ved å gjøre noe slikt er det enklere å "kjenne etter" hva du føler. Lykke til!

[Gjest Pia Cecilie]

Jeg er ei jente på 22 som har vært sammen med kjæresten min i 3 år og bodd sammen i 1 år.

Jeg har det på samme måte som trådstater bare at denne følelsen har kommet og gått i sikkert to år... det har flere ganger ført til at jeg har slått opp og gjort dumme ting for å komme meg ut av forholdet... nå er jeg inne i en slik periode igjen. Sannheten er at forholdet vårt hadde en vanskelig start og helt fra førsten har jeg hatt perioder hvor jeg er usikker.

Jeg vet ikke om jeg elsker ham eller om jeg bare er veldig glad i ham. Har følelsen av at vi vil det skal gå bra og at vi vil elske hverandre, men vet ikke om noen av oss egentlig gjør det. Vet ikke om dette er ekte og om det er noe vi egentlig bør satse på. Jeg er ennå ung og vil ikke bruke mange år på et forhold som er halvveis. Dessuten har jeg over en to-årsperiode blitt stadig bedre venn med en gutt. Liker han veldig godt og har drømmer hvor vi "endelig får klemme eller kysse hverandre og være sammen". Han er singel og jeg er ganske trygg på at han føler noe for meg også.

Akkuratt nå føles det som at jeg vil ut av forhodlet fordi jeg føler at jeg aldri vil bli sikker, at usikkerheten vil vende tilbake igjen og igjen.

Er det noen som har råd til meg? Erfaring?

[Gjest Anonymous]

Vel ikke lett det der. Det går jo an å spørre forsiktig etter et par glass med vin, da. Dere er tross alt 35 og har ikke barn eller giftet dere, likvel vært sammen i fem år?

Mange ville syntes det var rart, og det kan jo gå an å vikle det slikt at du har fått mange kommentarer på det i det siste. Hva mener han? Hvorfor har dere ikke tatt steget videre? Da får du ihvertfall høre hans menigner og tanker på om det virkelig er deg for ham... Er det ikke det, er det jo bae å gjøre det slutt?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes en del her er VELDIG sikre i sin sak når de mener at pause betyr kroken på døra osv. Kjenner flere som har stilt spørsmålstegn ved forholdet de er i, særlig hvis de har vært sammen lenge og kanskje ble sammen i en periode hvor de ikke tenkte seg så nøye om. Har ikke inntrykk av at pause er en dum ting - de fleste jeg vet om er blitt sammen igjen etter noe slikt, og forholdet har klatret ett steg opp på voksen-stigen. Og BLIR det slutt er vel DET det riktige. Dere er jo, i hvert fall i alder, voksne nok til å kunne snakke skikkelig om dette, og kanskje ha "regler" for hva som skal til om forholdet skal kunne fungere igjen.

Men det er DU som føler at du trenger time out, så det er DU som må tenke på hvordan det skal ordnes praktisk, feks. Du bør ha en plan for hvor du skal bo, om dere skal omgåes i "pausen" osv før du legger dette fram for han. Det dummeste du kan gjøre er å SI det uten å gjøre noe mer - tomme trusler er sårende og vanskelige å forholde seg til.

Når det gjelder hvordan du skal legge det fram er det jo du som kjenner han best. Foreslår at begge er edru og at dere ikke har kranglet på forhånd. Vær saklig og forklar hva du tenker (dette bør du kanskje ha skrevet ned for deg selv på forhånd - ikke legg skyld på han, men fortell han det som det er).